Internett er en åpen og demokratisk arena, slik verden aldri tidligere har sett. Nettopp derfor har hver og en av oss ansvar for at den offentlige samtalen foregår med et minimum av anstendighet, kanskje nå mer enn noen gang. Nettet kan ikke overlates til drittsekkene. Vi trenger ikke avføring liggende på stuebordet for å forstå at den stinker. Det vet vi godt fra før.
Vilje til etisk ansvar og anstendighet er en forutsetning for at internett skal bli den demokratiske arena vi alle ser konturene av. I motsatt fall vil nettet blir det Usenet ble: en arena for bombastiske kverulanter som ødelegger ethvert forsøk på en saklig samtale. Usenet og nå nettet ble tidlig invadert av trollene; de provokativt og rabiat usaklige som ødelegger ethvert debattforum med avsporing, personkarakteristikker og andre metoder for å skremme alminnelige mennesker fra å delta aktivt i samtalene.
I den absolutte ytringsfrihetens kjølvann øker nå antallet digitale drittsekker. Det er de, som i tillegg til trollenes metode, bruker nettets åpenhet til å terrorisere, true og forfølge sine medmennesker.
Fra roping til trusler
Den digitale drittsekken stopper ikke ved debattforumets yttergrense, men forfølger deg ved å bombardere deg med ubehagelige og truende e‑poster. Drittsekken søker opp tilgjengelig og sensitiv informasjon og publiserer den på ulike fora og nettsteder. Drittsekken går heller ikke av veien for å offentliggjøre vidløftige konspirasjoner, rykter og ren løgn om deg og din person.
Drittsekkene lærer raskt hvor grensen går for det lovstridige
Mobbing, trusler og sjikane via elektroniske nettverk (sms, lynmeldinger, e‑post og web) er økende. 20 prosent av unge har opplevd elektronisk mobbing. På den andre siden frykter politiet at ofre for alvorlig kriminalitet ikke vil anmelde saker av frykt for å bli hengt ut på internett. Barnevernsansatte er kanskje den gruppen som mest systematisk og personlig utsettes for sjikane og trusler gjennom et stadig voksende nettverk av nettsteder kritiske til barnevernet.
Verdier fremfor sensur
Noe av dette vil muligens være lovstridig. Personvernnemda mener imidlertid at barnevernsansatte, i kraft av sine offentlige stillinger, må tåle harde karakteristikker og angrep på nett i ly av ytringsfriheten. Altså lovlig. Ytringsfriheten er altså et vern av de digitale drittsekkene. De handlinger som er ulovlige, er allikevel vanskelig å etterforske og straffeforfølge, og drittsekkene lærer raskt hvor grensen går for det lovstridige og vil derfor utmerket godt klare å opptre truende og sjikanerende innenfor lovens grenser.
Flere lovforbud er derfor trolig ikke veien å gå, uten å komme i vanskelige konflikter med prinsippet om den frie ytring. Det hindrer oss likevel ikke i å markere våre verdimessige standpunkter som redaktører og således tydelig markere grenser for anstendighet.
Code of conduct
Tekno-blogger og forfatter Kathy Sierra mottok for en tid tilbake drapstrusler etter å ha skrevet om hvorvidt det er akseptabelt å slette eller moderere kommentarer fra besøkende på egne blogger og nettsteder. Den svært omtalte saken ble utslagsgivende for tekno-skribenten Tim O’Reilly og Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales forslag om innføring av frivillige retningslinjer for anstendig oppførsel og redigering av blogger, personlige nettsteder og fora.
Den internasjonale bloggosfæren svarte med en storm av kritikk mot forslaget. Dermed er det i praksis dødt, og begravet under anklager om moralsk korrekthet og fascistisk sensur.
Møte med en drittsekk
For noen uker siden modererte jeg et innlegg på bloggen Ad:varsel. Innlegget var usaklig i forhold til artikkelens og bloggens tema, og også i strid med bloggens uttalte retningslinjer for kommentarer. Dette ble også forklart for kommentarens forfatter. I de påfølgende ukene ble jeg bombardert med e‑poster med personlige karakteristikker, anklager, påstander og ren, usminket galskap. Raskt begynte den provoserte forfatteren å sende kopi av alt sitt forvirrede tankegods til en rekke andre mottakere, samtidig som han sørget for at kopi av korrespondansen ble publisert på ulike nettsteder.
På mine nettsteder er det mitt skjønn og min vurderingsevne som gjelder
Først forsøkte jeg med en høflig henstilling om å stanse, men uten resultat. Når jeg så endte i et raseriutbrudd av en e‑post, ble denne naturligvis umiddelbart publisert på nett av drittsekken. I tillegg resulterte mitt rasende utbrudd i fornyet interesse og aktivitet fra drittsekken. Altså motsatt effekt av den ønskede.
Evig eies det publiserte
De siste ukene har derfor vært et pågående prosjekt i privat omdømmekontroll. I begynnelsen vurderte jeg å ikke gjøre noe. Men så gikk det en faen i meg: Hvorfor skal jeg akseptere at drittsekkene skal overta kontrollen over deler av livet mitt? Jeg valgte å ta igjen. De siste ukene har jeg derfor systematisk sporet opp innlegg om meg og bedt debattredaktører fjerne de verste innleggene. Noen har faktisk gjort det.
Dessuten har jeg oversendt teknisk dokumentasjon på sjikanen og e‑post-terroren til operatørene av de nettverkene han har operert fra. Hans daværende nettleverandør sa opp kundeforholdet med mannen, etter at jeg oversendte dokumentasjonen.
Prisen for ytringsfrihet
Men vårt samfunn er fulle av åpne nettverk, og mine handlinger har derfor ikke forhindret drittsekken i å fortsette sin vendetta mot meg. Erfaringen har i alle fall gjort det klart for meg at vi alle er potensielt vergeløse i et åpent nett. I den grad internett i framtiden skal fortsette som det fantastiske demokratiske eksperimentet som det faktisk er, så må altså hver og en av oss ta ansvar for den offentlige samtalen.
Vi kan utmerket godt forsvare et åpent og fritt ordskifte, uten å forsvare alt som flyter i dets kjølvann. Selvsagt er det et spørsmål om skjønn og vurderingsevne. Det er snakk om et redaktøransvar.
På mine nettsteder er det mitt skjønn og min vurderingsevne som gjelder
. Jo flere av oss som følger samme praksis, jo færre muligheter har drittsekkene.
[…] Min teori er at dagens informasjonssamfunn der man vokser opp med internett, tv, mobiltelefon, dyre merkeklær og alt ordner seg ved et par lette knips eller tastetrykk bidrar til å gjøre en og enhver til uspiselige drittsekker som man helst ikke vil omgås med. Merk også at 3 av 10 nordmenn sliter med psykiske problemer. Tror du det er tilfeldig? […]