NRK bør leggjast ned. Er det nokon i norsk opinion som faktisk tør å hevda dette synet i dag? Eg har leita, men kan ikkje finna politikarar eller andre synsarar som har hevda dette synspunktet i debatten om NRK som allmennkringkastar. Framstegspartiet sin mediapolitiske talsmann Ulf Erik Knudsen har rett nok ytra eit ynskje om å dela kanalen opp i bitar og selja bit for bit, noko som kanskje må reknast for det same, men denne ståstaden er ikkje grundig tufta i Frp sitt program. Der heiter det berre at partiet vil redusera og på sikt fjerna NRK-lisensen.
Jakta på NRK-hataren
Det at det knapt finst stemmer som argumenterer for at NRK bør leggjast ned gjorde meg relativt nyfiken på dei folka som faktisk har denne oppfatninga. Eg leita på internett, og fann fram til ein del av dei, alle saman anonyme debattantar på ymse nettfora. Kva argument vert brukt for å forsvara oppfatninga om at NRK bør leggjast ned? Går det an å skjøna NRK-hataren? Lat oss sjå nærare på to av dei. Sidan dei er anonyme kan me like gjerne kalla dei Kari og Kurt.
Kari skriv: “Legg ned NRK (Norsk Reprise Kringkasting). Kvifor skal me betala for ein reklamefinansiert kanal? Det er reklame i kvar jævla sportssending. Anten får dei driva på same vilkår som dei andre kanalane eller så får dei leggja ned. NRK driv på same måten som mafiaen gjorde i gamle dagar: betal eller me tar noko frå deg”.
Dette resonnementet for å leggja ned allmennkringkastaren skil seg forbausande lite frå to av målsetjingane regjeringa har for NRK i sitt utkast til allmennkringkastingsplakat. Der heiter det blant anna at NRK sine kanalar skal halda høg kvalitet og at dei ikkje skal vera kommersielle. NRK-motstandaren eg siterer meiner at kanalen verken leverer kvalitet eller er ikkje-kommersiell, og brukar det som argument mot allmennkringkastaren.
Om NRK leverer kvalitet er vanskeleg å diskutera, smaken er som baken. Dersom kringkastaren i framtida leverer same breidd som i dag er det imidlertid grunn til å tru at at han kan levera noko for dei fleste. At NRK ikkje framstår som ikkje-kommersiell har imidlertid debattanten eit poeng i, og me kjem eit steg nærare å forstå NRK-hataren. Han har eit solid argument: Kvifor betala for noko som ein synest er dårleg, og som att på til er betalt for allereie? Det gjer omlag like mykje meining som å abonnera på ei avis ein ikkje les, og som dessutan er full av reklame.
“Levande flådd frå vugge til grav”
Kurt er hakket krassare enn Kari. Han skriv: “Eg held snart ikkje ut å bu i dette landet og bli levande flådd frå vugge til grav. Eg ser aldri på NRK sine program, kanalen er eit propagandareir for Arbeidarpartiet, som eg hatar. NRK bør skamma seg, ja, helst gøyma seg for evig og alltid. Fjern dette monopolet, det er ein parasitt på samfunnsutviklinga”.
Det er freistande å konkludera at Kurt ikkje føl med. Det er etterkvart ei god stund sidan NRK hadde eit monopol på fjernsyn og radio i dette landet. Det er også freistande å seia at det kanskje ikkje er uttrykk for ei heilt sunn haldning å direkte hata eit politisk parti ein er ueinig med. Men det er ikkje noko av dette som er kronargumentet til Kurt. Han kjenner seg flådd, truleg av skattenivået generelt, men særleg i høve lisenspengane, fordi han “aldri ser på NRK sine program”. Han vil ikkje betala for noko han ikkje brukar. Han synest ikkje noko om NRK. Allmennkringkastaren framstår som eit propagandareir for han. Og det er jo også eit solid argument: Ville du kanskje ha ynskt å betala for eit påtvunge abonnement på eit nyhetsbrev frå eit parti du verkeleg mislikte?
Det at ein synest at NRK er dårleg er eit godt argument for å lata vera å sjå på kanalen. Det at kanalen vert oppfatta som eit propagandareir er, dersom mange nok deler dette synet, eit godt argument for at NRK bør vurdera sin redaksjonelle profil. Men er nokon av argumenta eit argument for at det er ein dårleg ide å ha ein ikkje-kommersiell og offentleg eigd allmennkringkastar?
Slik eg ser det må svaret vera eit tydeleg nei. Ein offentleg driven, ikkje-kommersiell kringkastar har moglegheit til å utfylla mediamarknaden, og til å levera eit produkt som elles ikkje ville eksistera, men som det av ulike grunnar er i samfunnets interesse at finst. NRK må altså levera noko som er annleis enn det kommersielle aktørar kan eller vil levera. Dersom NRK ikkje gjer det, så finst det få gode argument for å halda på den ikkje-kommersielle allmennkringkastaren. Då kan han like gjerne leggjast ned.
Behald NRK, fjern lisensen
I Noreg i dag er det brei politisk støtte til ein ikkje-kommersiell allmennkringkastar. Med god grunn. Men tyder det at det gjev meining å finansiera NRK gjennom ein særskatt, slik det i dag i realiteten vert gjort? Er det nokon grunn til at eit samfunnsnyttig føremål, allmennkringkasting, skal handsamast som grunnleggjande annleis enn andre samfunnsnyttige føremål, anten det er barnehagar, skular, sjukehus eller trygdeordningar?
Eg har ein teori om at NRK-hatarar ofte er meir motiverte av lisensavgifta enn av innhaldet i kanalen, sjølv dei som hylar og skrik om at dei aldri ser på NRK. Nokon er jamvel sinte over at innhaldet er godt, utan at dei får det. Sjølv eg, som heller lyttar til distriktssendinga for Hordaland på P1 enn til trafikkmeldingar for Oslo på P4, har kjend ein viss irritasjon over å vera med på å betala for NRK2 utan å få høve til å sjå på kanalen. Det hender eg har lyst til å sjå smal film. Utan å måtta reisa til Bergen for å tråla snåle DVD-butikkar. Forhåpentlegvis vert det betre med digitalt nett, sjølv om eg med uro har sett kvite flekkar på digitalkartet for min kommune.
Eg vil ikkje leggja ned NRK. Det er lisensen som stundom irriterer meg. For meg er han fyrst og fremst ei ekstrarekning som kjem dinglande ned i postkassa. Sjølv om det ikkje er noko grunn til at han skulle koma dinglande, så kan eg leva med det. Men det som er verre med lisensen er at han sler ut usosialt og at han for mange — særleg studentar og andre med dårleg råd eller stort ølinntak — er svært freistande å lata vera å betala i det heile. Dermed vert det høgare pris for ærlege småbarnsforeldre og minstepensjonistar. Lisensen gjev inntrykk av å vera ein luksusskatt på noko som slett ikkje er eit luksusgode i dagens Noreg. Han er rett og slett tåpeleg.
I Noreg bør me ha ein ikkje-kommersiell allmennkringkastar. Han bør finansierast over skatteseddelen, saman med andre allmennyttige tiltak.
Øyvind Strømmen er busett i ein liten vestlandskommune. Han er lokalavisjournalist, bloggar og driv firmaet hagatekst saman med kona Marijke.
Abonner på kommentarer
Vegard Olsen sier: En av grunnene til at man holder på lisensen er så vidt jeg har forstått for å gi NRK mer stabile økonomiske rammevilkår. Ved å finansiere NRK utelukkende over statsbudsjettet så vil det bli enklere å bruke NRK som salderingspost og/eller kutte i finansieringen av politiske grunner ved skiftende politisk flertall.
Jeg er prinsipielt enig i at NRK bør finansieres over statsbudsjettet, men frykter at det vil gi NRK svært usikre rammevilkår og at det vil legge NRK lagelig til for hogg om f.eks. FrP skulle få makt i dette landet.
Jeg deler forsåvidt din uro for at NRK skal brukes som salderingspost, og for at kanalen skal stå lagelig til for hogg dersom et mer eller mindre nrk-hatende parti får innflytelse i mediapolitikken.
Samtidig synes jeg ikke det er et godt nok argument for en særskatt av denne typen.
[...] Les gjerne min artikkel i Vox Publica. Artikkelen er ein del av deira åpne netthøring om NRK si framtid, eit fabelaktig tiltak. [...]
Jeg tror det beste argumentet for å beholde NRK er at mediebildet i Norge over mange tiår har stabilisert seg relativt okay med en stor statlig aktør, og at det å fjerne denne eller splitte og privatisere den vil hive en masse baller opp i lufta. Inntil de ballene faller ned igjen vil de som liker det NRK leverer i dag få et dårligere tilbud. Jeg er ikke en av de. Jeg er prinsippielt mot hele greia, og har ikke sett TV i min egen stue på flere år. Jeg er null interessert i hva NRK leverer. Men det er det visst en del andre som er, og for dem vil det å røre for mye ved NRK være dumt, iallefall i en periode.
Det er ikke et sterkt argument, og jeg tror egentlig ikke det er sterkt nok, men det er iallefall det beste jeg kjenner til. Jeg tror ikke at statlig TV av natur er overlegent kommersiell TV, at man trenger det offentlige til å drive kvalitets-TV. (Har du først en stats-kanal som ikke styres for sterkt av politiske interesser så ender den fort opp med en del kvalitetsprogrammer – men av det følger altså ikke at de ikke ville vært der uten den kanalen.) Jeg har heller ikke sansen for kulturkvotering, altså at man skal ha en norsk statskanal for å styrke et eller annet som Kultur-departementet mener er en viktig del av den norske nasjonen: Språk, lokalnytt, bunad, osv. Ser du bort fra kulturkvotering, og gir et kommersielt mediebilde tid til å restabilisere seg, så tror jeg ikke mange kommer til å savne stats-TV. Kvalitetsprogrammene (hva nå det er) vil bli vist med reklamebrudd, og internasjonale kanaler vil dekke nisjene, (hva skal du med dokumentarer på NRK når du har Discovery?) Så mangler vi bare Norge Rundt, og for alt jeg vet får vi kanskje den også.
Så .. jeg stemmer nok mot NRK. Men jeg velger ikke parti utifra NRK-spørsmålet, og jeg forstår godt at mange andre er uenige. Det fungerer jo ålreit som det er nå, og overgangen vil være uforutsigbar og ubehagelig. For meg er dette først og fremst uviktig. Tanken på å la andre bestemme når jeg skal se på en god serie, dokumentar eller film, og attpåtil avbryte den med reklame, (alternativt avkreve tvangsbetaling), er helt bortevekk for meg. Jeg er ferdig med hele konseptet kringkasting, og det mediebildet jeg lever i, (som andre er velkomne til å besøke når/hvis de en gang går lei av kringkasting), har heldigvis fått vokse fram fra starten av uten særlig med statlig innblanding på innholdssiden. Og det er tross alt det beste.
Min vinkling er noe annerledes:
Jeg lurer på hvorfor dette innlegget kom på trykk her overhodet. Det ser ut som man slipper til overalt om man bare er idiotisk nok og skriver tåpelig nok, med støtte til den riktige makten.
Sorry, jeg kunne ikke dy meg. Øyvind har skrevet så mye tåpelig at selv det han skriver som er noenlunde fornuftig fremstår som temmelig sprøtt…
Bjørn Stærk:
Så er det kanskje det som skiller oss. Jeg er for det du kaller “kulturkvotering”. Jeg mener at allmennkringkasteren er med på å sikre en bredde av en type jeg har vanskelig for å forestille meg at ville eksistert uten denne. Du mener disse argumentene er svake. Jeg mener de er sterke.
Hadde jeg delt din analyse av mulighetene i kommersiell TV, så hadde jeg kanskje trukket samme konklusjon som deg. Men jeg deler dem ikke. Det er selvsagt fullt mulig for kommersielle aktører å lage godt tv – min tv-titting bekrefter den påstanden for meg. Men jeg kan ikke forstå hvorfor en kommersiell aktør skulle finne på å lage programmer som ikke gir dem mange seere og følgelig store inntekter gjennom reklame eller abonnement.
En allmennkringkaster har imidlertid muligheten til å også lage programmer som er så smale at de umulig kan lønne seg fra et økonomisk ståsted. Noen av dem ville nok kunne lages av private idealister; men jeg tror tilbudet ville forringes. Derfor mener jeg at det ikke er noen grunn til å la markedet ta over hele greia.
Jeg skal imidlertid gi deg et poeng. Mediamarkedet er, takket være ny teknologi, i svært rask forandring. Selv om jeg ikke tror det, kan det nok tenkes at denne debatten etterhvert vil være fullstendig avlegs. I alle tilfeller blir det enklere og rimeligere for private idealister å lage tv etterhvert.
Jeg synes forresten ikke noe om å behandle Kulturdepartementet som om det var en mystisk enhet som eksisterte utenfor det norske samfunnet. Departementet er en del av regjeringen, som velges av Stortinget og Stortinget er folkevalgt. Staten er meg, sa solkongen nede i Frankrike. I Norge i dag er staten oss.
Grenseløs:
At det er nettopp du som sier dette er faktisk ikke mindre enn en ære, men jeg skjønner jo at du fremdeles er bitter fordi jeg har kritisert konspirasjonsteoriene om 11. september og fordi jeg har angrepet primitivismen som en menneskefiendtlig ideologi. Uansett er det nesten alltid fint å få kritikk fra din side. Tusen takk skal du ha!
Øyvind Strømmen: “Jeg mener at allmennkringkasteren er med på å sikre en bredde av en type jeg har vanskelig for å forestille meg at ville eksistert uten denne.”
Vel, la oss først være enige om hva det er vi mister. Vi mister ikke smale programmer. Internasjonale kanaler har et så stort marked at de kan tjene godt på det som for en rent norsk kanal vil være en sær nisje. Discovery har vel noe sånt som fem kanaler alene. Og vi mister heller ikke programmer med norsk fokus og bred appell – politiske debatter, dokumentarer, TV-serier. Det vi derimot mister er det som både har norsk fokus og smal appell. Jeg er ikke helt oppdatert på hva som går av slike ting for tiden, men kanskje du har noen eksempler på noe du ikke ønsker å miste?
Jeg er uansett veldig klar over at det er noen som setter pris på slikt innhold, og for dem vil det å avskaffe stats-TV, selv etter en tilpasningsperiode, være et tap. Men det blir litt som med det å bygge bro til en øy med 50 innbyggere, det er veldig fint for de som får det, men er det rettferdig å prioritere deres interesser så mye høyere enn andres? F.eks. vet jeg ikke om noen kanaler du får tak i over kabel i Norge som sender anime for voksne, dette kunne altså være en typisk oppgave for NRK. Men noen har bestemt at andre nisjer er viktigere. På hvilket grunnlag? Med hvilken rett? Selvsagt kan ikke alle nisjer dekkes, det er nettop det: Man ender opp med å tilfredsstille de gruppene med mest kulturpolitisk tyngde, de nisjetilhengerne som er så heldige at de befinner seg nærmere maktsentrum enn oss andre.
Det er derfor jeg er mer opptatt av de programmene som er relativt mainstream, men som NRK allikevel er tyngst på i dag, som nyheter og familieunderholdning. Disse er ikke vanskelig å tjene penger på, men omstillingsprosessen tror jeg kan bli tung. Derfor er jeg ikke noen entusiastisk NRK-hater, jeg liker ikke destruktive reformer. Jeg tar heller den positive vinklingen: Det finnes en bedre medievirkelighet, som har alle fordelene til en statskanal, og ingen av ulempene. En virkelighet som dekker alt fra ekstremt smale amatørproduksjoner til gigantiske DVD-butikker.
“I Norge i dag er staten oss.”
Å antyde at Kulturdepartementet nærmest bare gjennomfører folkeviljen synes jeg er naivt. Er det slik at alle beslutninger myndighetene tar gjenspeiler det folket virkelig ønsker å gjøre? Eller bør du ta med spesialinteresser, maktsentre og fire års valg-lag i ligningen? Da får du et annet bilde. Jeg tror det er slik at i et demokrati begrenses myndighetenes valgfrihet mer av hva velgerne blir provosert av, enn hva de blir glade for. Å gå mot den norske kultureliten skaper støy, derfor får deres oppfatning av hva god kultur er høyere prioritet enn den fortjener utifra antallet.
Bjørn:
Hvilke programmer jeg ikke vil miste? La meg ta noen eksempler på programmer jeg ikke tror at en kommersiell aktør i Norge vil kunne levere: Arnda, Manaid, Oddasat. Alle disse er samiske programmer. Jeg tror ikke at en kommersiell kanal vil levere barne-tv på samisk selv om NRK forsvinner.
Heller ikke sendinger på kvensk eller egne nyhetssendinger for døve ser jeg for meg at vil stå høyt på listen over programmer man investerer penger i. I tillegg kommer også en del norskspråklige dokumentarer som jeg ikke tror ville vært vist, kanskje ikke en gang laget, om det ikke hadde vært for NRK. Faktisk tror jeg det er en fare for at vi måtte ha sett langt etter selv et program som Urix, tatt i betraktning av norsk utenriksjournalistikks ofte ganske begredelige tilstand.
Og jeg er faktisk glad for at disse programmene lages; jeg tror ikke det er som å bygge en bro til en liten øy. Jeg tror det er mer som å sette opp en ferje som iallfall går en dag eller to i uken, men som er avhengig av subsidier for å overleve i lengden. Til liks med den nye mediavirkeligheten du nevner her, og som jeg synes du har skrevet bra om på bloggen din gir allmennkringkasteren et bredere tilbud, og et rikere tilbud.
Du tar i bruk hele verden for å forsvare nisjeprogrammenes død i fraværet av en allmennkringkaster. Men det hjelper ikke med døvesendinger på portugisisk eller nyhetssendinger på katalansk i Norge. Og det hjelper for svært mange lite eller ingenting med et utekstet engelskspråklig program.
“Eller bør du ta med spesialinteresser, maktsentre og fire års valg-lag i ligningen? [...] Å gå mot den norske kultureliten skaper støy, derfor får deres oppfatning av hva god kultur er høyere prioritet enn den fortjener utifra antallet”.
Det er hundrevis av ting man må ta med i ligningen. Men det endrer ikke på et enkelt faktum: kulturdepartementet er en del av regjeringen. Regjeringen er indirekte folkevalgt.
Dersom man ønsker en annen kulturpolitikk, kan man altså stemme på et parti som ønsker det samme, melde seg inn i et parti for å kjempe for det der eller starte opp en interessegruppe. Personlig har jeg få innvendinger mot dagens overordnete kulturpolitikk, og jeg vil ikke akkurat påstå å identifisere meg selv med kultureliten.
Øyvind, jeg tror nok også at sendinger på samisk forsvinner uten statlig innblanding. Norske programmer på døvespråk også. Men jeg er ikke overbevist om behovet. Oppfylles ikke begge behovene bedre av andre medier? Spesielt døvespråk, hva skal man i dag med egne TV-nyheter for døve? Og hva er verdien av en halvtime samiske sendinger nå og da sammenlignet med det man kan få til på web? Men nå snakker jeg altså som en som ikke føler behovet for kringkasting i det hele tatt – for de nisjenyhetene jeg er interessert i vil jeg iallefall heller ha 50 ivrige webmagasiner enn en halvtime påtvunget TV-kvote.
Utenriksnyheter er hverken norsk eller smalt, så det tror jeg ikke forsvinner. Dvs., CNN og BBC World er ikke veldig gode kanaler, jeg får hodepine av å se på dem, signal-støy-forholdet er så lavt. Spørsmålet er om seriøs nyhetsdekning er en nisje, eller om det har mainstream-potensiale. Testet ut Al-Jazeerah English over nettet nylig, den er ganske ålreit, får iallefall ikke vondt i hodet. De forsøker å samle til seg journalister som nettop er lei av CNN-stilen, (det beste programmet deres er Witness, med lavbudsjett dokumentarer fra hele verden). Samtidig er de vel fremdeles tungt støttet av Qatar, så det beviser ikke akkurat poenget mitt. Men jeg tror altså det er mulig. Og om det ikke er det, så får vi kanskje nøye oss med god journalistikk i andre medier? For det hjelper jo ikke å dytte ut noe folk ikke vil ha.
eivind sier: orker ikke delta veldig i denne diskusjonen fordi jeg skjønner ikke hva folk klager over.
nrk leverer glimrende programmer, gir de til oss gratis på nettet, radioprogrammene er fantastiske, urørt er kult, p2 er kanon, berserk er kjempemorsomt og selv om jeg ikke ser på himmelblå så liker folk det.
skal man stille spørsmåltegn bør de stilles bak tv2, mener jeg.
lisens… er det så farlig?
[...] gjerne min artikkel i Vox Publica. Artikkelen er ein del av deira åpne netthøring om NRK si framtid, eit fabelaktig [...]
