Medieforskerlaget: NRK-plakat uklar på vesentlige punkter

Forslaget til allmennkringkastingsplakat virker uklart og lite fremtidsrettet i definisjonen av kringkasting og avgrensingen av NRKs kommersielle virksomhet, skriver Norsk Medieforskerlag i sin høringsuttalelse.

Vox Pub­li­ca gjen­gir her hørings­ut­ta­lel­sen fra Norsk Medie­fors­ker­lag til Kul­tur­de­par­te­men­tets for­slag til all­menn­kring­kas­tings­pla­kat for NRK (se hørings­bre­vet). Over­skrift og len­ker står for Vox Pub­li­cas reg­ning. Du kan også las­te ned hørings­ut­ta­lel­sen i ori­gi­nal­ver­sjon (pdf-for­mat).

Hørings­ut­ta­lel­se — Kul­tur- og kirke­de­par­te­men­tets for­slag til all­menn­kring­kas­tings­pla­kat for NRK

Viser til depar­te­men­tets brev av 18.05.07 om for­slag til all­menn­kring­kas­tings­pla­kat for NRK. Hørings­in­stan­se­ne er bedt om å kom­me med even­tu­el­le merk­na­der innen 01.09.07.

Hva mener du?Det er posi­tivt at NRKs posi­sjon som vesent­lig medie­ak­tør søkes videre­ført gjen­nom opp­da­te­ring og spe­si­fi­se­ring av insti­tu­sjo­nens funk­sjon. Imid­ler­tid er det avgjø­ren­de at en even­tu­ell all­menn­kring­kas­tings­pla­kat ikke kom­mer i kon­flikt med NRKs redak­sjo­nel­le uav­hen­gig­het. Doku­men­tets sta­tus som «over­ord­net» og «prin­si­pi­elt» (jfr. St.meld.nr.30, 9.2) kan gjer­ne under­stre­kes tyde­li­ge­re. For eksem­pel kan «upar­tisk­het» (i hoved­over­skrift 1, sis­te kule­punkt) ikke kre­ves av enkelt­stå­en­de pro­gram — de må kun­ne være sub­jek­ti­ve.

Vide­re vir­ker for­sla­get på enkel­te punkt noe uklart og lite frem­tids­ret­tet. Sær­lig gjel­der det omta­len av for­hol­det mel­lom uli­ke deler av NRKs akti­vi­te­ter. Pro­ble­me­ne kan synes å sprin­ge ut av for­sø­ket på å videre­føre begre­pet «kring­kas­ting» til å dek­ke NRKs sam­le­de sam­funns­opp­drag.

Et radi­kalt alter­na­tiv kun­ne være å gå bort fra å bru­ke «kring­kas­ting» som beskri­ven­de for NRKs sam­le­de sam­funns­opp­drag

Kring­kas­ting bru­kes gjer­ne til å beskri­ve en måte å orga­ni­se­re dis­tri­bu­sjon og mot­tak av radio og fjern­syn på: Spredt videst mulig fra ett sen­ter til et i prin­sip­pet uen­de­lig antall sam­ti­di­ge mot­ta­ke­re. Som depar­te­men­tet under­stre­ker er et av utvik­lings­trek­ke­ne som utlø­ser beho­vet for pla­ka­ten at NRK, som kring­kas­tings­ak­tø­rer ellers, i sta­dig stør­re grad også til­byr noe annet enn tra­di­sjo­nel­le kring­kas­te­de radio- og fjern­syns­pro­gram. Dis­se nye tje­nes­te­ne har gjer­ne gans­ke and­re kjenne­tegn — så som tekst­ba­ser­te nyhe­ter dis­tri­bu­ert via tele­fon­nett til mobil­te­le­fo­ner eller data­spill til­gjenge­lig­gjort via inter­nett. Sam­ti­dig for­bed­res mulig­he­te­ne for at kring­kas­tings­nett kan benyt­tes til for­mid­ling av tje­nes­ter som ikke er pro­gram i tra­di­sjo­nell for­stand — det være seg gjen­nom økte inn­slag av inter­ak­ti­vi­tet og bru­ker­ge­ne­rert inn­hold, eller enveis over­fø­ring av and­re tje­nes­ter.

For­sla­get set­ter seg fore å opp­he­ve skil­let som dagens regu­le­ring ope­re­rer med der NRKs kjerne­til­bud (dvs. NRK1, NRK2, P1, P2, P3) regu­le­res stren­ge­re og mer detal­jert enn alt annet (inklu­dert inter­nettil­bu­det). All­menn­kring­kas­tings­pla­ka­ten vil gjel­de for «hele NRKs all­menn­kring­kas­tings­til­bud, også tje­nes­ter som til­bys på nye platt­for­mer». All­menn­kring­kas­ting skal alt­så beskri­ve alt NRK bru­ker lisens­mid­ler på, slik det også gjør i sel­ska­pe­ts gjel­den­de ved­tek­ter. I til­legg fore­slås alt­så en like­be­hand­ling av dis­se tje­nes­te­ne.

En slik begreps­bruk kan ska­pe pro­ble­mer. Som depar­te­men­tet skri­ver (St.meld. nr. 30, 7.2.1) med­fø­rer det for eksem­pel at pla­ka­ten defi­ne­rer en rek­ke tje­nes­ter som all­menn­kring­kas­ting, selv om dis­se tje­nes­te­ne ikke er kring­kas­ting iføl­ge kring­kas­tings­lo­ven. Til tross for det­te drøf­tes ikke kring­kas­tings­be­gre­pet i mel­din­gen — Kun all­menn-delen av all­menn­kring­kas­tings­be­gre­pet under­leg­ges behand­ling (St.meld nr. 30, 4.1).

Et radi­kalt alter­na­tiv kun­ne være å gå bort fra å bru­ke «kring­kas­ting» som beskri­ven­de for NRKs sam­le­de sam­funns­opp­drag

, og i ste­det benev­ne det­te «all­menn­me­die­virk­som­het» eller «all­menn­me­die­til­bud». All­menn­kring­kas­ting vil­le da i den­ne sam­men­heng for­be­hol­des dele­ne av NRKs sam­funns­opp­drag som opp­fyl­les gjen­nom bruk av tra­di­sjo­nelt kring­kas­tet radio og fjern­syn. All­menn­me­die­til­bu­det vil­le inklu­de­re både all­menn­kring­kas­ting og den øvri­ge medie­virk­som­he­ten i all­menn­he­tens tje­nes­te (inklu­dert dagens inter­nettil­bud).

Det­te vil­le være i tråd med den inter­na­sjo­na­le utvik­lin­gen. Begre­pet «pub­lic ser­vice broad­cas­ting» viker sta­dig ofte­re for det mer omfat­ten­de «pub­lic ser­vice media» (for eksem­pel i Euro­pa­rå­dets Recom­men­da­tion Rec(2007)3 of the Com­mittee of Minis­ters to mem­ber sta­tes on the remit of pub­lic ser­vice media in the infor­ma­tion socie­ty). Den dans­ke medie­po­li­tis­ke afta­le for 2007–2010 ope­re­rer på lig­nen­de vis med «pub­lic ser­vice-inhold» og «pub­lic ser­vice-virk­som­hed» for å karak­te­ri­se­re DRs tota­le opp­drag, og spe­si­fi­se­rer «pub­lic ser­vice-radio- og tv-kana­ler» når den omhand­ler kring­kas­tings­tje­nes­ter.

Det er også verdt å mer­ke seg at BBCs fers­ke sende­til­la­tel­se (BBC Royal Char­ter) over­ho­det ikke nev­ner «broad­cas­ting» i beskri­vel­sen av sel­ska­pe­ts opp­drag eller utfø­rel­sen av det­te. I ste­det defi­ne­res det hvil­ke medi­er BBC kan benyt­te for å opp­fyl­le sine for­mål. Den­ne defi­ni­sjo­nen åpner også for utnyt­tel­se av hit­til ukjen­te kom­mu­ni­ka­sjons­ka­na­ler.

…avgjø­ren­de at hele sam­funns–
opp­dra­get på best mulig måte skjer­mes fra kom­mer­si­el­le hen­syn

På den annen side er defi­ni­sjo­nen av NRK som kring­kas­ter, og sel­ska­pe­ts opp­drag som all­menn­kring­kas­ting godt inn­ar­bei­det både i juri­dis­ke og poli­tis­ke doku­ment, og i offent­lig­he­ten gene­relt. Det nors­ke begre­pet lar seg også vans­ke­li­ge­re dele opp enn det engels­ke pub­lic ser­vice broad­cas­ting. All­menn­me­die­virk­som­het er hel­ler ikke et ide­elt alter­na­tiv da det ikke fan­ger opp alle aspek­te­ne ved all­menn­kring­kas­tings­be­gre­pet og NRKs funk­sjon (som ble beskre­vet og dis­ku­tert len­ge før det ble kalt all­menn­kring­kas­ting).

Der­som all­menn­kring­kas­ting fort­satt skal defi­ne­re NRKs sam­le­de sam­funns­opp­drag slik depar­te­men­tet leg­ger opp til kun­ne det være nyt­tig å under­stre­ke tyde­li­ge­re nett­opp at begre­pet skal dek­ke tje­nes­ter som ikke er kring­kas­ting i streng for­stand — at poen­get er å videre­føre ide­ene bak all­menn­kring­kas­ting til nye medie­tje­nes­ter og kom­mu­ni­ka­sjons­for­mer.

Selv om en leg­ger til grunn for­sla­gets bruk av all­menn­kring­kas­tings­be­gre­pet har pla­ka­ten enkel­te ukla­re og dår­lig «frem­tids­sik­re­de» punk­ter. Den fore­skri­ver nem­lig fort­satt en mer detal­jert regu­le­ring av radio- og fjern­syns­til­bu­det enn and­re deler av det lisens­fi­nan­sier­te til­bu­det — sær­lig i krav til til­gjen­ge­lig­het og regu­le­ring av kom­mer­si­el­le inn­slag.

Kule­punk­te­ne under hoved­over­skrift 3 («NRK skal være all­ment til­gjen­ge­lig») ser ut til å kun omhand­le til­gjen­ge­lig­het for uli­ke radio- og fjern­syns­ka­na­lers «pro­gram­til­bud». Det bur­de gjø­res kla­re­re at det også set­tes mål for til­gjen­ge­lig­he­ten til NRKs øvri­ge tje­nes­ter: For eksem­pel bør en inter­nettje­nes­te være til­gjen­ge­lig via rele­van­te pro­gram­vare­platt­for­mer, helst inklu­dert ikke-pro­prie­tæ­re, og være enk­lest mulig i bruk. I det mins­te kun­ne sis­te kule­punkt 3 for eksem­pel utfor­mes slik:

• Sel­ska­pet skal være til­ste­de på, og utvik­le nye tje­nes­ter på alle vik­ti­ge medie­platt­for­mer for å nå bre­dest mulig ut med sitt sam­le­de all­menn­kring­kas­tings­til­bud.

Hoved­over­skrift 5 («NRKs all­menn­kring­kas­tings­til­bud skal være ikke-kom­mer­si­elt») defi­ne­rer hvor NRK kan sel­ge rekla­me: Kun på inter­nett, og ikke len­ger på tekst-tv. I St.meld. nr. 30 (6.7.3–5) synes et argu­ment mot rekla­me på tekst-tv å være at bru­ker­ne opp­le­ver det som en del av NRKs tv-til­bud. Imid­ler­tid er det en utstrakt opp­fat­ning, som også depar­te­men­tet deler, at inter­nett og tv vil nær­me seg hver­and­re mer og mer. Det­te skul­le tale for like­be­hand­ling av de to platt­for­me­ne. På den annen side kan et annet av mel­din­gens argu­ment mot rekla­me på tekst-tv — at rekla­men domi­ne­rer og har en gli­den­de over­gang til redak­sjo­nelt inn­hold — også sies å gjel­de for inter­nett­si­de­ne. Vide­re kan selv­sagt mer prag­ma­tis­ke grun­ner lig­ge bak skil­let. En omfat­ten­de inter­nett­sat­sing er kost­bar. Det er like­vel grunn­leg­gen­de for­de­ler ved å la NRK frem­stå tyde­lig som et kon­se­kvent ikke-kom­mer­si­elt alter­na­tiv i utøvel­sen av sitt sam­funns­opp­drag.

Et sen­tralt poeng med å ha én stor aktør som mot­ta­ger av hele lisens­av­gif­ten må være at dens mang­fol­di­ge del­til­bud utgjør et hele. NRK må utnyt­te poten­sia­let for sam­men­kob­lin­ger mel­lom kring­kas­te­de radio- og tv-pro­gram, eks­tra, for­dy­pen­de infor­ma­sjon på tekst-tv, og direk­te, aktiv del­ta­gel­se via inter­nett og and­re frem­ti­di­ge platt­for­mer. Da er det avgjø­ren­de at hele sam­funns­opp­dra­get på best mulig måte skjer­mes fra kom­mer­si­el­le hen­syn. En måte å sik­re det på vil være å for­by rekla­me i alle dele­re av NRKs all­menn­kring­kas­tings­til­bud.

Uav­hen­gig av om rekla­me til­la­tes for deler av tje­nes­te­ne eller ikke er kule­punkt 3 lite over­ord­net eller «frem­tids­sik­ret» gjen­nom å peke ut «nett­si­der» på inter­nett som enes­te sted rekla­me kan til­la­tes. For det førs­te til­byr NRK alle­re­de tje­nes­ter via mobil­te­le­fon­nett. Dis­se fal­ler uten­for bestem­mel­sen. For det and­re til­byr NRK også tje­nes­ter på inter­nett som ikke er «nett­si­der», for eksem­pel i den vir­tu­el­le tre­di­men­sjo­na­le spill­ver­de­nen Second Life. Både alter­na­ti­ve nett­verk, og tje­nes­ter som til­bys via dis­se, vil utvik­le seg vide­re. Det vir­ker der­for lite hen­sikts­mes­sig å spe­si­fi­se­re nett- og tje­neste­type.

Det er også uklart hvor­for det kun er vik­tig for NRK å til­stre­be et tyde­ligst mulig skil­le mel­lom offent­lig finan­siert og kom­mer­si­elt til­bud på inter­nett, slik kule­punkt 3 slår fast. Et slikt krav bur­de gjel­de hele virk­som­he­ten — inklu­dert radio og fjern­syn, der NRK i utgangs­punk­tet står fritt til å etab­le­re kom­mer­si­el­le tje­nes­ter gjen­nom dat­ter­sel­skap (som for eksem­pel betal-tv-kana­ler).

Vide­re kan spe­si­fi­se­rin­gen av «ned­last­nings­tje­nes­ter» også bli pro­ble­ma­tisk. Alle­re­de i dag til­byr NRK såkalt «stre­am­ing video» som i tek­nisk for­stand ikke er ned­last­nings­tje­nes­ter (da data ikke las­tes ned og lag­res av bru­ke­ren). Kule­punkt 2 og 3 kan i lys av det­te for eksem­pel lyde:

• NRKs all­menn­kring­kas­tings­til­bud skal være reklame­fritt, og skal ikke inne­hol­de spe­si­el­le salgs­frem­men­de hen­vis­nin­ger til kon­ser­nets kom­mer­si­el­le tje­nes­ter og pro­duk­ter.
• NRK skal til­stre­be et tyde­ligst mulig skil­le mel­lom all­menn­kring­kas­tings­til­bu­det og kom­mer­si­el­le tje­nes­ter.

For Norsk medie­fors­ker­lag, Hall­vard Moe

Kris­tin Ska­re Orge­ret
Leder Norsk medie­fors­ker­lag

TEMA

A

llmennk
ringkas
ting

61 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen