Fra kringkasting til allmennmedier?

NRK er for lengst noe mer enn en kringkaster, men Kulturdepartementet viker unna for en grunnleggende debatt om hva vi skal med institusjonen, skriver Hallvard Moe.

Hvis du er en av dem som har las­tet ned små film­snut­ter fra Harald Eias figur Ruben­manns video­blogg til mobil­te­le­fo­nen din, bidratt med kom­men­ta­rer eller blitt hans «venn» på den inter­nett­ba­ser­te nett­verks­tje­nes­ten Face­bo­ok, ja så har du benyt­tet deg av en lisens­fi­nan­siert tje­nes­te fra NRK. Både for­mid­ling av tekst­ba­ser­te nyhe­ter og byg­ging av als­kens dis­ku­sjons­fo­rum på nrk.no; leve­ring av arkiv­ma­te­ria­le på bestil­ling via digi­ta­le kabel-tv-nett­verk; til­rette­leg­ging for pub­li­se­ring og utveks­ling av musikk over inter­nett; og utvik­ling av spill til mobil­te­le­fo­ner kan inn­gå i NRKs sam­funns­opp­drag. Men mye av det­te vir­ker gans­ke så ulikt kring­kas­ting av radio- og tv-pro­gram. Kan det være all­menn­kring­kas­ting?

«…ment eller egnet til å mot­tas direk­te og sam­ti­dig av all­menn­he­ten»

Mote­ord som digi­ta­li­se­ring og kon­ver­gens beskri­ver en utvik­ling der skil­le­ne mel­lom uli­ke medi­er, typer av inn­hold, dis­tri­bu­sjons­må­ter og bruk omde­fi­ne­res eller vis­kes ut. Der­for fin­ner Kul­tur- og kirke­de­par­te­men­tet behov for å opp­da­te­re dagens regu­le­ring av NRK. Det vil opp­he­ve skil­let mel­lom kjerne­til­bu­det — P1, P2, P3 på radio og NRK1, NRK2 og snart NRK3 på tv — og res­ten av det sel­ska­pet bru­ker lisens­pen­ger på. I dag regu­le­res kjerne­til­bu­det stren­ge­re. I frem­ti­den skal alt behand­les likt. Et sen­tralt grep i depar­te­men­tets for­slag til all­menn­kring­kas­tings­pla­kat er alt­så at den skal «gjel­de hele NRKs all­menn­kring­kas­tings­til­bud, også nye tje­nes­ter på nye platt­for­mer». Med den vri­en står for­sla­get i fare for å skju­le vik­ti­ge sider av den dypt­gri­pen­de utvik­lin­gen NRK er midt inne i, og gjø­re det vans­ke­li­ge­re å se hva vi skal med insti­tu­sjo­nen i frem­ti­den.

Kring­kas­ting er norsk for «broad­cas­ting». Det betyd­de opp­rin­ne­lig rett og slett å spre noe så vidt som mulig. I enkel­te over­set­tel­ser av Det Nye Tes­ta­men­tet duk­ker ordet opp i Jesu lig­nel­se om såman­nen: Såkor­ne­ne kas­tes utover, noen fal­ler på stein­grunn, noen blir tram­pet ned, noen blir kvalt av ugress, men noen få vokser seg ster­ke og gir i sin tur mang­fol­dig til­ba­ke.

Når det hand­ler om medi­er har kring­kas­ting beteg­net en måte å orga­ni­se­re radio, og sene­re tv, på – spredd fra ett nasjo­nalt makt­sen­ter, sam­ti­dig og direk­te inn i de tusen hjem. Eller som det heter i Kring­kas­tings­lo­ven: «Utsen­ding av tale, musikk, bil­der og lik­nen­de med radio­bøl­ger eller over tråd, ment eller egnet til å mot­tas direk­te og sam­ti­dig av all­menn­he­ten». Sær­lig i vest­euro­pe­is­ke land ble det­te fra førs­te halv­del av 1900-tal­let tenkt sam­men med et opp­lys­nings­pro­sjekt og en nasjo­nal­stat­lig iden­ti­tets­byg­ging. Mens Jesu lig­nel­se hand­let om å spre det hel­li­ge ord, kon­sen­trer­te poli­ti­ker­ne seg om å dis­tri­bu­ere sam­funns­mes­sig vik­tig infor­ma­sjon, samt kul­tu­relt og opp­lys­nings­ret­tet stoff. Bri­te­ne kal­te det­te «pub­lic ser­vice broad­cas­ting», og deres BBC har vært et for­bil­de også for det som ble NRK.

Først sent på 1980-tal­let, da NRK for førs­te gang møt­te kon­kur­ran­se, begyn­te all­menn­kring­kas­ting å bli den domi­ne­ren­de nors­ke beteg­nel­sen på det insti­tu­sjo­nen drev med. Inn­til da had­de også for eksem­pel all­menn­ra­dio og all­menn­fjern­syn – og radio og tv i all­menn­he­tens tje­nes­te blitt brukt. Den sis­te vari­an­ten beholdt svens­ke­ne.

NRK er rett og slett for lengst noe mer enn en kring­kas­ter

Sær­lig siden TV 2 og P4 star­tet som reklame­fi­nan­sier­te all­menn­kring­kas­te­re tid­lig på 1990-tal­let, har både poli­ti­ke­re, fors­ke­re og bran­sjen selv brukt mye tid på å dis­ku­te­re hva all­menn­kring­kas­ting inne­bæ­rer i prak­sis — hva vi som lyt­te­re og seere skal kun­ne for­ven­te. Det offent­lig opp­nevn­te (og nå ned­lag­te) All­menn­kring­kas­tings­rå­det kom med det hit­til mest kon­kre­te for­sla­get i norsk sam­men­heng: En meng­de spe­si­fi­ser­te kri­te­ri­er som de uli­ke sen­der­nes pro­gram­virk­som­het innen tv og radio ble målt mot. Slik fun­ge­rer all­menn­kring­kas­ting som beskri­ven­de for et medie­po­li­tisk verk­tøy.

Både dis­se kri­te­ri­ene og dis­ku­sjo­ne­ne om dem har imid­ler­tid i stor grad hand­let om den førs­te delen av begre­pet. Det er egent­lig omkring betyd­nin­ger av all­menn (og «pub­lic ser­vice») stri­den har stått: Betyr det til­gjen­ge­lig for alle, for all­menn­he­ten som offent­lig­het, eller for all­menn­he­ten som pub­li­kum? Eller kan­skje alle tre? Den and­re delen — kring­kas­ting — har ikke fått like stor opp­merk­som­het. Nett­opp det kre­ver dagens situa­sjon at vi gjør noe med. 

Det er vik­tig at NRK for­blir en vesent­lig aktør i norsk medie­hver­dag. I til­legg til tra­di­sjo­nell radio og tv må sel­ska­pet få over­fø­re sine funk­sjo­ner til nye platt­for­mer, og kun­ne eks­pe­ri­men­te­re med nye måter å opp­fyl­le opp­dra­get på. Men hvor gren­se­ne bør gå for NRKs virk­som­het — for eksem­pel om Ruben­mann var et vel­lyk­ket eks­pe­ri­ment — må dis­ku­te­res. Da er det nød­ven­dig å se tyde­lig hva som er nytt, og hva som er ren for­len­gel­se av kring­kas­tet radio og tv. Her er depar­te­men­tets for­slag lite til hjelp. For­sø­ket på å beskri­ve alt NRK bru­ker lisens­pen­ger på som all­menn­kring­kas­ting inne­bæ­rer en kraf­tig utvi­del­se av begre­pe­ts sis­te del. 

Et illust­re­ren­de para­doks er at en rek­ke tje­nes­ter som er all­mennkring­kas­ting, ikke er kring­kas­ting iføl­ge kring­kas­tings­lo­ven.

NRK er rett og slett for lengst noe mer enn en kring­kas­ter

. Det­te bør gjen­spei­les i en over­ord­net og prin­si­pi­ell defi­ni­sjon av hva vi skal med insti­tu­sjo­nen. Depar­te­men­tets for­slag synes i ste­det å unn­vi­ke den­ne grunn­leg­gen­de utford­rin­gen. Hva skal så til?

Had­de vi gjort som svens­ke­ne, kun­ne vi enkelt byt­tet ut radio og tv med medi­er og sagt medi­er i all­menn­he­tens tje­nes­te. Et radi­kalt alter­na­tiv kan være å kal­le NRKs sam­le­de sam­funns­opp­drag all­menn­me­die­virk­som­het eller all­menn­me­die­til­bud. All­menn­kring­kas­ting kun­ne da for­be­hol­des dele­ne som bru­ker tra­di­sjo­nelt kring­kas­tet radio og tv. All­menn­me­die­virk­som­he­ten vil­le inklu­de­re både all­menn­kring­kas­ting og de øvri­ge tje­nes­te­ne i sam­funns­opp­dra­get — inklu­dert dagens inter­nettil­bud.

Det­te vil­le være i tråd med den inter­na­sjo­na­le utvik­lin­gen. Begre­pet «pub­lic ser­vice broad­cas­ting» viker sta­dig ofte­re for det mer omfat­ten­de «pub­lic ser­vice media». Euro­pa­rå­det, for eksem­pel, snak­ker ute­luk­ken­de om sist­nevn­te i en fersk rap­port. Det dans­ke­ne kal­ler den medie­po­li­tis­ke avta­len, som nå blant annet regu­le­rer NRKs søs­ter­sel­skap Dan­marks Radios (DR) virk­som­het fram til 2010, bru­ker på lig­nen­de vis «pub­lic ser­vice-ind­hold» og «pub­lic ser­vice-virk­som­hed» for å karak­te­ri­se­re DRs tota­le opp­drag. Kring­kas­tings­de­le­ne spe­si­fi­se­res som «pub­lic ser­vice-radio- og tv-kana­ler». Og BBCs fers­ke sende­til­la­tel­se nev­ner over­ho­det ikke «broad­cas­ting» i beskri­vel­sen av sel­ska­pe­ts opp­drag eller utfø­rel­sen av det­te. I ste­det defi­ne­rer den hvil­ke medi­er BBC kan benyt­te for å opp­fyl­le sine for­mål: Radio, tv og inter­nett, med åpning for å inklu­de­re hit­til ukjen­te kom­mu­ni­ka­sjons­ka­na­ler.

På den annen side er defi­ni­sjo­nen av NRK som kring­kas­ter, og sel­ska­pe­ts opp­drag som all­menn­kring­kas­ting, godt inn­ar­bei­det både i juri­dis­ke og poli­tis­ke doku­ment, og i offent­lig­he­ten gene­relt. NRK står jo for Norsk Rikskring­kas­ting. Det nors­ke begre­pet er også vans­ke­li­ge­re å dele opp enn det engels­ke. All­menn­me­die­virk­som­het er ikke et ide­elt alter­na­tiv. Det er hel­ler ikke et poeng i seg selv å inn­føre et nytt begrep, selv om tek­no­lo­gi­er og sam­fun­net for øvrig for­and­res. Kan­skje duger all­menn­kring­kas­ting som begrep en run­de til? Pro­ble­met er at depar­te­men­tets bruk tåke­leg­ger, og hind­rer en skik­ke­lig dis­ku­sjon om i hvil­ken grad og hvor­dan vi bør videre­føre ide­ene bak all­menn­kring­kas­ting borten­for kring­kas­ting. En slik debatt bør både bru­ke­re, poli­ti­ke­re, kon­kur­ren­ter og kan­skje til og med NRK selv være tjent med.

Se også:

TEMA

A

llmennk
ringkas
ting

61 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen