Fra kringkasting til allmennmedier?

NRK er for lengst noe mer enn en kringkaster, men Kulturdepartementet viker unna for en grunnleggende debatt om hva vi skal med institusjonen, skriver Hallvard Moe.

Hvis du er en av dem som har lastet ned små film­snut­ter fra Har­ald Eias fig­ur Ruben­manns videoblogg til mobil­tele­fo­nen din, bidratt med kom­mentar­er eller blitt hans “venn” på den inter­net­tbaserte nettverk­st­jen­esten Face­book, ja så har du benyt­tet deg av en lisens­fi­nan­siert tjen­este fra NRK. Både formidling av tek­st­baserte nyheter og byg­ging av alskens diskusjons­fo­rum på nrk.no; lev­er­ing av arkiv­ma­te­ri­ale på bestill­ing via dig­i­tale kabel-tv-nettverk; tilret­te­leg­ging for pub­lis­er­ing og utvek­sling av musikk over inter­nett; og utvikling av spill til mobil­tele­fon­er kan inngå i NRKs sam­funnsop­p­drag. Men mye av dette virk­er ganske så ulikt kringkast­ing av radio- og tv-pro­gram. Kan det være all­mennkringkast­ing?

“…ment eller egnet til å mot­tas direk­te og sam­tidig av allmennheten”

Mote­ord som dig­i­talis­er­ing og kon­ver­gens beskriv­er en utvikling der skil­lene mel­lom ulike medi­er, typer av innhold, dis­tribusjon­s­måter og bruk omde­fineres eller viskes ut. Der­for finner Kul­tur- og kirkede­parte­mentet behov for å opp­datere dagens reg­u­ler­ing av NRK. Det vil oppheve skil­let mel­lom kjer­netil­budet — P1, P2, P3 på radio og NRK1, NRK2 og snart NRK3 på tv — og resten av det sel­skapet bruk­er lisen­spenger på. I dag reg­uleres kjer­netil­budet stren­gere. I fremti­den skal alt behan­dles likt. Et sen­tralt grep i departe­mentets forslag til all­mennkringkast­ingsplakat er alt­så at den skal “gjelde hele NRKs all­mennkringkast­ingstil­bud, også nye tjen­ester på nye plat­tformer”. Med den vrien står forslaget i fare for å skjule vik­tige sider av den dypt­gripende utviklin­gen NRK er midt inne i, og gjøre det vanske­ligere å se hva vi skal med insti­tusjo­nen i fremtiden.

Kringkast­ing er norsk for “broad­cast­ing”. Det bety­dde opprin­nelig rett og slett å spre noe så vidt som mulig. I enkelte over­set­telser av Det Nye Tes­ta­mentet dukker ordet opp i Jesu lignelse om såman­nen: Såko­rnene kastes utover, noen fall­er på ste­in­grunn, noen blir tram­pet ned, noen blir kvalt av ugress, men noen få vokser seg sterke og gir i sin tur mang­foldig tilbake. 

Når det han­dler om medi­er har kringkast­ing beteg­net en måte å organ­is­ere radio, og senere tv, på – spredd fra ett nasjon­alt mak­t­sen­ter, sam­tidig og direk­te inn i de tusen hjem. Eller som det het­er i Kringkast­ingsloven: “Utsend­ing av tale, musikk, bilder og lik­nende med radiobøl­ger eller over tråd, ment eller egnet til å mot­tas direk­te og sam­tidig av all­mennheten”. Særlig i vesteu­ropeiske land ble dette fra første halvdel av 1900-tal­let tenkt sam­men med et opplysning­spros­jekt og en nasjon­al­statlig iden­titets­byg­ging. Mens Jesu lignelse han­dlet om å spre det hel­lige ord, kon­sen­tr­erte poli­tik­erne seg om å dis­tribuere sam­funns­mes­sig vik­tig infor­masjon, samt kul­turelt og opplysningsret­tet stoff. Britene kalte dette “pub­lic ser­vice broad­cast­ing”, og deres BBC har vært et for­bilde også for det som ble NRK.

Først sent på 1980-tal­let, da NRK for første gang møtte konkur­ranse, beg­y­nte all­mennkringkast­ing å bli den dominerende norske beteg­nelsen på det insti­tusjo­nen drev med. Inntil da hadde også for eksem­pel all­men­nra­dio og all­men­n­f­jern­syn – og radio og tv i all­mennhetens tjen­este blitt brukt. Den siste vari­anten beholdt svenskene. 

NRK er rett og slett for lengst noe mer enn en kringkaster

Særlig siden TV 2 og P4 startet som reklame­fi­nan­sierte all­mennkringkastere tidlig på 1990-tal­let, har både poli­tikere, forskere og bran­sjen selv brukt mye tid på å diskutere hva all­mennkringkast­ing innebær­er i prak­sis — hva vi som lyt­tere og seere skal kunne for­vente. Det offentlig opp­nevnte (og nå ned­lagte) All­mennkringkast­ingsrådet kom med det hit­til mest konkrete forslaget i norsk sam­men­heng: En mengde spe­si­fis­erte kri­terier som de ulike sendernes pro­gramvirk­somhet innen tv og radio ble målt mot. Slik fun­ger­er all­mennkringkast­ing som beskrivende for et mediepoli­tisk verktøy.

Både disse kri­te­riene og diskusjonene om dem har imi­dler­tid i stor grad han­dlet om den første delen av begrepet. Det er egentlig omkring betyd­ninger av all­menn (og “pub­lic ser­vice”) stri­den har stått: Betyr det tilgjen­gelig for alle, for all­mennheten som offent­lighet, eller for all­mennheten som pub­likum? Eller kan­skje alle tre? Den andre delen — kringkast­ing — har ikke fått like stor opp­merk­somhet. Net­topp det krev­er dagens situ­asjon at vi gjør noe med. 

Det er vik­tig at NRK for­blir en vesentlig aktør i norsk mediehverdag. I til­legg til tradis­jonell radio og tv må sel­skapet få over­føre sine funksjon­er til nye plat­tformer, og kunne eksper­i­mentere med nye måter å opp­fylle opp­draget på. Men hvor grensene bør gå for NRKs virk­somhet — for eksem­pel om Ruben­mann var et vel­lykket eksper­i­ment — må diskuteres. Da er det nød­vendig å se tydelig hva som er nytt, og hva som er ren for­len­gelse av kringkastet radio og tv. Her er departe­mentets forslag lite til hjelp. Forsøket på å beskrive alt NRK bruk­er lisen­spenger på som all­mennkringkast­ing innebær­er en kraftig utvidelse av begrepets siste del. 

Et illus­tr­erende paradoks er at en rekke tjen­ester som er all­mennkringkast­ing, ikke er kringkast­ing ifølge kringkast­ingsloven.

NRK er rett og slett for lengst noe mer enn en kringkaster

. Dette bør gjen­speiles i en overord­net og prin­sip­iell defin­isjon av hva vi skal med insti­tusjo­nen. Departe­mentets forslag synes i stedet å unnvike denne grunn­leggende utfor­drin­gen. Hva skal så til?

Hadde vi gjort som svenskene, kunne vi enkelt byt­tet ut radio og tv med medi­er og sagt medi­er i all­mennhetens tjen­este. Et radikalt alter­na­tiv kan være å kalle NRKs sam­lede sam­funnsop­p­drag all­men­n­medievirk­somhet eller all­men­n­medi­etil­bud. All­mennkringkast­ing kunne da for­be­holdes delene som bruk­er tradis­jonelt kringkastet radio og tv. All­men­n­medievirk­somheten ville inklud­ere både all­mennkringkast­ing og de øvrige tjen­estene i sam­funnsop­p­draget — inklud­ert dagens internettilbud.

Dette ville være i tråd med den inter­nasjonale utviklin­gen. Begrepet “pub­lic ser­vice broad­cast­ing” viker stadig oftere for det mer omfat­tende “pub­lic ser­vice media”. Europarådet, for eksem­pel, snakker utelukkende om sist­nevnte i en fer­sk rap­port. Det danskene kaller den mediepoli­tiske avtal­en, som nå blant annet reg­ulerer NRKs søstersel­skap Dan­marks Radios (DR) virk­somhet fram til 2010, bruk­er på lig­nende vis “pub­lic ser­vice-ind­hold” og “pub­lic ser­vice-virk­somhed” for å karak­teris­ere DRs totale opp­drag. Kringkast­ings­de­lene spe­si­fis­eres som “pub­lic ser­vice-radio- og tv-kanaler”. Og BBCs ferske sende­til­la­telse nevn­er over­hodet ikke “broad­cast­ing” i beskriv­elsen av sel­skapets opp­drag eller utførelsen av dette. I stedet definer­er den hvilke medi­er BBC kan benytte for å opp­fylle sine for­mål: Radio, tv og inter­nett, med åpn­ing for å inklud­ere hit­til ukjente kommunikasjonskanaler. 

På den annen side er defin­isjo­nen av NRK som kringkaster, og sel­skapets opp­drag som all­mennkringkast­ing, godt innar­bei­det både i juridiske og poli­tiske doku­ment, og i offent­ligheten generelt. NRK står jo for Norsk Rikskringkast­ing. Det norske begrepet er også vanske­ligere å dele opp enn det engelske. All­men­n­medievirk­somhet er ikke et ideelt alter­na­tiv. Det er heller ikke et poeng i seg selv å inn­føre et nytt begrep, selv om teknolo­gi­er og sam­fun­net for øvrig foran­dres. Kan­skje duger all­mennkringkast­ing som begrep en runde til? Prob­lemet er at departe­mentets bruk tåke­leg­ger, og hin­dr­er en skikke­lig diskusjon om i hvilken grad og hvor­dan vi bør videre­føre ideene bak all­mennkringkast­ing borten­for kringkast­ing. En slik debatt bør både brukere, poli­tikere, konkur­renter og kan­skje til og med NRK selv være tjent med.

Se også:

TEMA

A

llmennk
ringkas
ting

65 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen