Afghanistan: Islam-veto i grunnloven en tikkende bombe

Én setning i Afghanistans grunnlov slår i hjel all høystemt retorikk om ytringsfrihet og demokrati i landet, skriver Jean MacKenzie.

Afgha­ni­stan er sta­dig i søke­ly­set. Nylig var USAs uten­riks­mi­nis­ter Con­do­le­ez­za Rice i Lon­don og Kabul for å pres­se på for økt støt­te til kri­gen fra euro­pe­is­ke allierte.

Ved siden av dis­ku­sjo­ner om fle­re sol­da­ter og stra­te­gi­er er det vik­tig at vi inn­ser hva slags stat det er vi hjel­per til med å ska­pe. Det afghans­ke para­dok­set er tyde­lig illust­rert med Say­ed Par­wez Kam­bakhsh, den 23 år gam­le jour­na­list­stu­den­ten i Nord-Afgha­ni­stan som er dømt til døden for blasfemi.

«Rett­fer­dig­he­ten vil sei­re,» for­sik­ret pre­si­dent Hamid Karzai USAs uten­riks­mi­nis­ter da hun trakk frem saken under et møte i Kabul 7. febru­ar. Det­te ble tol­ket som et still­tien­de løf­te om å løs­late Par­wez. Men for de av oss som har til­brakt litt tid i Afgha­ni­stan, var ord­bru­ken ille­vars­len­de. Basert på all erfa­ring har vi ingen garan­ti for at det afghans­ke begre­pet om rett­fer­dig­het er noe vi kan aksep­te­re eller leve med.

Det som står på spill her er mer enn skjeb­nen til en ung mann

Detal­je­ne rundt den­ne saken er både intri­ka­te og banalt enk­le. Par­wez er beskyldt for å ha las­tet ned og dis­tri­bu­ert en artik­kel fra inter­nett som inne­holdt kri­tikk av islamsk syn på kvin­ners ret­tig­he­ter. Hans bror Say­ed Yaqub Ibra­hi­mi står fast på sitt syn om at dis­se reli­giø­se ankla­ge­ne fram­set­tes for å skju­le en poli­tisk for­føl­gel­se av ham selv. Han har len­ge rap­por­tert om «krigs­her­re­nes» over­grep nord i Afgha­ni­stan, og det­te er hevnen.

Den gode nyhe­ten er at det er lite sann­syn­lig at Par­wez blir hen­ret­tet. All opp­merk­som­he­ten rundt retts­sa­ken og dom­men har lagt så stort press på myn­dig­he­te­ne at alle for­søk på å full­byr­de dom­men gans­ke sik­kert vil bli stoppet.

Den dår­li­ge nyhe­ten: det er også lite sann­syn­lig at han vil bli fri­fun­net. Ankla­ge­ne mot ham er for alvor­li­ge og det afghans­ke aggre­sjons­ni­vå­et så høyt at man ikke kan til­la­te at saken bare forsvinner.

Det som står på spill her er mer enn skjeb­nen til en ung mann. Ver­den må ikke igno­re­re det fak­tum at arresta­sjo­nen og fengs­lin­gen av Par­wez ikke er et unn­tak eller en vill­fa­rel­se. Saken er et sym­bol på de sen­tra­le selv­mot­si­gel­ser som fin­nes i hjer­tet av det afghans­ke retts­ve­se­net. Den er en advar­sel om hvil­ken vei utvik­lin­gen i lan­det er i ferd med å ta.

Bonn-avta­len fra 2001 skap­te et løst ram­me­verk for å omfor­me et til­bake­stå­en­de og krigs­her­jet land. I løpet av fire år, med lite pen­ger og inn­sats, skul­le Afgha­ni­stan bli et vel­fun­ge­ren­de demo­kra­ti. Når den­ne demo­kra­ti­se­rings­pro­ses­sen var i gang kun­ne USA med lett­het ret­te opp­merk­som­he­ten and­re ste­der, for eksem­pel Irak.

Seks år sene­re er det tyde­lig at man gjor­de en stor feil­vur­de­ring. Grunn­lo­ven som skul­le bli en mile­pæl på vei­en mot en demo­kra­tisk stat inne­hol­der en tids­inn­stilt bom­be. Den­ne vil kun­ne føre til at saker som den til Par­wez Kam­bakhsh vil bli fare­tru­en­de vanlige.

Artik­kel tre i den afghans­ke grunn­lo­ven sier: «I Afgha­ni­stan kan ingen lov stri­de mot de tros­be­stem­mel­ser som lig­ger til grunn i den hel­li­ge reli­gion islam».

Den­ne ene set­nin­gen opp­he­ver all den påføl­gen­de og høy­stem­te reto­rik­ken som garan­te­rer reli­gions­fri­het, ytrings­fri­het og en fri pres­se. Hvis ule­ma­en eller rådet av reli­giø­se skrift­lær­de får lov til å tol­ke islam etter eget for­godt­be­fin­nen­de, kan nes­ten enhver hand­ling, utta­lel­se eller artik­kel bli ansett som et lovbrudd.

Bare spør Gha­ws Zal­mai, en kjent jour­na­list som prøv­de å pub­li­se­re Kora­nen i en ny over­set­tel­se på det loka­le språ­ket. Noen set­nin­ger for­nær­met ule­ma­en, og de kon­klu­der­te at ver­ket var resul­tat av et sio­nis­tisk kom­plott. Gha­ws Zal­mai sit­ter nå i feng­sel og ven­ter på retts­sak og dom.

Afgha­ni­stans grunn­lov til­la­ter sli­ke ankla­ger og sli­ke dommer

Et annet lysen­de eksem­pel er Abdul Rahman. Han kon­ver­ter­te til kris­ten­dom­men, og for to år siden mot­tok han døds­dom­men for «fra­fall fra islam». Han ble smug­let ut av lan­det i et diplo­ma­tisk red­nings­tokt som ikke gjor­de noe for å blid­gjø­re ver­ken de loka­le reli­giø­se fun­da­men­ta­lis­te­ne eller de inter­na­sjo­na­le men­neske­retts­ak­ti­vis­te­ne som for­lang­te av pre­si­den­ten at han opp­rett­hol­der en reli­gions­fri­het garan­tert av loven.

Løs­nin­gen når det gjaldt Abdul Rahman var mer prak­tisk enn prin­si­pi­ell. Det sam­me vil anta­ke­lig­vis skje den­ne gan­gen også.

USA gjør helt rik­tig når de kre­ver at pre­si­dent Hamid Karzai viser nåde i saken mot Par­wez Kam­bakhsh. Men krav om at han skal føl­ge loven eller inter­na­sjo­nal stan­dard glem­mer eller helt over­ser hovedproblemet.

Der har fore­kom­met alvor­li­ge feil under rett­sa­ken til Par­wez, slik som mang­len­de for­sva­rer, luk­ket retts­sak og tvun­gen til­stå­el­se, men det er ingen­ting ulov­lig ved dom­men han har fått.

Afgha­ni­stans grunn­lov til­la­ter sli­ke ankla­ger og sli­ke dommer

.

Det er saken som må kom­me frem og bli behandlet.

Når det gjel­der Par­wez Kam­bakhsh, må Afgha­ni­stan vel­ge om de vil bli et full­ver­dig med­lem av det inter­na­sjo­na­le sam­funn eller for­bli hen­gen­de i fortiden.

Det er lære­rikt å mer­ke seg at de to insti­tu­sjo­ne­ne som har ropt høy­est på Par­wez’ hen­ret­tel­se er rådet av reli­giø­se skrift­lær­de og Taliban.

Hvert år bru­ker USA og deres NATO-part­ne­re sto­re beløp og ofrer man­ge sol­da­ters liv for å bekjem­pe nett­opp Tali­ban og deres opp­stand i Afghanistan.

Men hvis saker som den­ne ikke blir tatt et opp­gjør med, vil resul­ta­tet bli en stat som ikke skil­ler seg vesent­lig fra den Tali­ban-sta­ten man kjem­per mot. Så hva er da egent­lig vitsen?

Om for­fat­te­ren og Insti­tute for War & Peace Reporting
Jean MacK­en­zie er leder for Afgha­ni­stan-pro­gram­met til Insti­tute for War & Peace Repor­ting (IWPR). Artik­ke­len ble opp­rin­ne­lig pub­li­sert som del av IWPRs Afghan Recovery Report. Artik­ke­len er pub­li­sert her med god­kjen­nel­se fra IWPR. Over­satt fra engelsk av Olav Anders Øvrebø.

IWPR er en fri­vil­lig orga­ni­sa­sjon med hoved­kon­tor i Lon­don. Blant IWPRs pro­sjek­ter er opp­læ­ring av jour­na­lis­ter og redak­sjo­nell virk­som­het med base i land og regio­ner som Irak, Afgha­ni­stan, Zim­bab­we, Sen­tral-Asia og Bal­kan. Orga­ni­sa­sjo­nen finan­sie­res av sti­pen­der og donasjoner.

TEMA

A

fghanis
tan

3 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen