Vil bruke handelsavtaler mot nettsensur

Nederlandsk politiker vil bruke EUs økonomiske muskler til å tvinge Kina og andre til å fjerne nettsensur.

EU må behan­dle inter­nettsen­sur fra nasjonale myn­digheter som en han­delshin­dring. Det men­er et stort fler­tall i EU-par­la­mentet, som nylig ved­tok et forslag om dette med 571 mot 38 stemmer.

Forslaget ble satt frem av par­la­mentsmedlem­met Jules Maat­en, som rep­re­sen­ter­er det ned­er­landske kon­ser­v­a­tive par­ti­et VVD. Forslaget inngår i en omfat­tende res­o­lusjon om marked­sadgang for europeiske bedrifter. I punkt 30 het­er det at EU-kom­misjo­nen må “håndtere alle restrik­sjon­er på inter­nett-tjen­ester fra europeiske sel­skaper i tred­je­land som en del av EUs han­del­spoli­tikk og se på alle unød­vendi­ge hin­dringer mot slike tjen­ester som en handelshindring.”

Forslaget vil nå gå videre til Rådet for EU, Kom­misjo­nen og medlem­s­lan­dene. Det er ikke bindende ennå, men kan betrak­tes som en anbe­fal­ing fra EU-par­la­mentet. Hvis det blir ved­tatt som EU-lov, vil dette ha inn­fly­telse på frem­tidi­ge han­del­sav­taler mel­lom EU og myn­digheter som utøver inter­nettsen­sur. “Fremde­les er dette bare et ønske fra par­la­mentets side og ikke en egen lov. Vi vil uansett presse på for at Kom­misjo­nen og Rådet formelt tar dette inn i EUs lovverk,” sier Jethro van Hard­e­veld, poli­tisk råd­giv­er for Jules Maaten.

Glob­al lov om ytrings­fri­het på nettet
7. novem­ber i fjor ble en offentlig høring om sen­sur og nettdis­si­den­ter organ­is­ert av Maat­en og to andre par­la­men­tarikere fra Alliansen for lib­erale og demokrater i Europa (ALDE-grup­pen) i Brus­sel. På hørin­gen del­tok nettdis­si­den­ter fra Tunisia og Kina, organ­isas­jo­nen Reportere uten grenser og det ned­er­landske nettsel­skapet XS4all. Tema var “den økende kon­trollen under­trykkende stater har fått over innhold­et på nettet.”

Hørin­gen gikk også inn for en europeisk ver­sjon av lov­forslaget om en glob­al lov om ytrings­fri­het på net­tet (Glob­al Online Free­dom Act) som er blitt frem­met i den amerikanske Kon­gressen: “EU må nå pri­or­itere støtte til jour­nal­is­ter og nettdis­si­den­ter. Ytrings­fri­het må for­bli basis for inter­nett. Europa bør følge det amerikanske eksem­plet hvor lov­gi­vere job­ber for en glob­al ytrings­fri­het­slov. Vi ber inns­tendig om at EU-kom­misjo­nen føl­ger dette eksem­plet og leg­ger frem en europeisk ver­sjon,” sa Jules Maaten.

I EU-par­la­mentets spør­re­time 21. feb­ru­ar i år spurte Maat­en EU-kom­misjone­nen om den er “vil­lig til å investere 20 mil­lion­er euro (ca. 160 mil­lion­er kro­ner) i teknolo­gi som gjør det mulig å utvikle og dis­tribuere anti-sen­sur-hjelpemi­dler som kan hjelpe net­tbrukere å bryte gjen­nom elek­tro­n­iske hin­dringer satt opp av Kina, Iran og lig­nende lukkede samfunn”.

Bare opp­tatt av Kina?
Glob­al Voic­es Advo­ca­cy sendte noen spørsmål til Jules Maat­en, og disse ble besvart av hans råd­giv­er Jethro van Hardeveld:

Sami: Kan du gi oss en kort bak­grunn for dette forslaget om ikke-sen­sur på nettet?

van Hard­e­veld: Vårt kon­tor har helt siden 2006 job­bet aktivt med temaet inter­nettsen­sur. Vi startet arbei­det med nettsen­sur med ved­tak og debatt i EU-par­la­mentet i Stras­bourg i 2006 over temaet “ytrings­fri­het på net­tet”. Moti­vasjo­nen for å arbei­de med online-sen­sur er at ytrings­fri­het må være grunn­leggende på inter­nett og at men­neskerettigheter også må beskyttes online.

Sami: Hvor­for er dere så opp­tatt av den “kine­siske bran­n­mur”? Er Kinas sen­sur hov­ed­målet for dette ini­tia­tivet, eller inklud­er­er dere andre land som bedriv­er onli­ne­sen­sur, slik som lan­dene som beskrives av EU som “mod­er­ate ara­biske regimer”, Marokko, Tunisia, Sau­di-Ara­bia og De forente ara­biske emirater?

van Hard­e­veld: Forslaget er ikke ret­tet mot et enkelt land. Forslaget vil få EU-kom­misjo­nen til å forholde seg til sen­sur i tred­je­land gjen­nom sin han­del­spoli­tikk. Det er på ingen måte ret­tet ene og alene mot Kina. I en pressemeld­ing fra Jules Maat­en nevnte vi den “kine­siske bran­n­mur” som et konkret eksem­pel på en av de mest kjente sak­ene med nettsensur.

Sami: EUs assosi­asjon­sav­taler med land som Tunisia påleg­ger disse spe­si­fikt å påse at men­neske- og poli­tiske ret­tigheter blir over­holdt. Men EU har ikke etablert et vel­fun­gerende sys­tem for å ta opp fort­sat­te brudd på disse ret­tighetene i de respek­tive lan­dene. Hvor­dan vil dere gå frem når det gjelder nettsen­sur? Kom­mer vi til å oppleve at EU boikot­ter pro­duk­ter eller inn­før­er ulike sanksjoner?

van Hard­e­veld: Vi ønsker at EU skal ved­ta en europeisk ver­sjon av forslaget om en amerikanske glob­al lov om ytrings­fri­het på net­tet (glob­al online free­dom act). Da vil EUs lov­givn­ing dekke og ta for seg nettsen­sur fra europeiske inter­nettsel­skaper som oper­erer i tred­je­land. Lov­givnin­gen bør også inneholde til­legg som binder europeiske nettsel­skaper til å plassere sine ser­vere i ikke-autoritære vestlige stater for å garan­tere at vi ikke får noen ny Shi Tao-sak. EU-kom­misjo­nen medga mer eller min­dre i et svar på skriftlige spørsmål fra Jules Maat­en at selvreg­u­lerin­gen i den europeiske inter­net­tbran­sjen har slått feil. Slik svarte kom­misjo­nen: …“kom­misjo­nen ønsker denne klare og utvety­di­ge prokla­masjo­nen velkom­men og opp­for­dr­er net­tin­dus­trien til å jobbe og samar­bei­de tett med friv­il­lige organ­isas­jon­er (NGOs) for å få han­dlingsre­gler som forhin­dr­er og motar­bei­der under­trykkelse på net­tet. Kom­misjo­nen beklager at det så langt ikke har blitt gjort frem­skritt på dette området.”…

Om Glob­al Voices
Artikke­len ble først pub­lis­ert på engel­sk av Glob­al Voic­es, en nett-tjen­este som plukker ut og over­set­ter blog­ginn­legg fra hele ver­den. Artikke­len er pub­lis­ert under en Cre­ative Com­mons-lisens. Over­satt fra engel­sk og redi­gert av Olav Anders Øvre­bø. Enkelte av lenkene i artikke­len er lagt til av Vox Publica.

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen