' 
 
 
 
 

Religion i Kina: statens «beskyttelse»

Religionene holdes under strengt statlig oppsyn i Kina og myndighetene er særlig redd for kombinasjonen av etnisk nasjonalisme og buddhisme i Tibet, sier Koen Wellens.

Reli­gions­ut­øvel­sen blomst­ret opp i Kina på 1980-tallet, i strid med kom­mu­nist­par­ti­ets for­vent­ning om at moder­ni­se­ring av sam­fun­net og libe­ra­li­se­ring ville få inter­es­sen for reli­gion til å visne. Etter hvert har sta­ten igjen blitt mer skep­tisk til reli­gio­nene og sty­rer reli­gions­sam­fun­nene strengt, ifølge fors­ker Koen Wel­lens ved Norsk sen­ter for men­neske­ret­tig­he­ter. Under sen­te­rets Kina-seminar i Oslo 27. mars tok Wel­lens for seg situa­sjo­nen for reli­gio­ner og mino­ri­te­ter i det kine­siske samfunnet.

Lytt til hele fore­dra­get (varig­het 41 min):

Audio clip: Adobe Flash Player (ver­sion 9 or above) is requi­red to play this audio clip. Down­load the latest ver­sion here. You also need to have Java­Script enab­led in your browser.

Last ned lyd­opp­tak (mp3, 38 MB) | Last ned lys­bil­der (pdf, 2 MB)

Tibet-trusselen
«Har vi en total man­gel på reli­gions­fri­het i Kina? Saken er selv­føl­ge­lig ikke helt så enkel,» sa Wel­lens. Den kine­siske parti­sta­tens hold­ning til reli­gion er tve­ty­dig. Reli­gions­fri­he­ten er skre­vet inn i grunn­lo­ven, Kina er det lan­det der det tryk­kes flest bib­ler, og ifølge en under­sø­kelse utført i 2007 er 300 mil­lio­ner men­nes­ker tro­ende. Ifølge stat­lige myn­dig­he­ter er det 85.000 god­kjente reli­giøse ste­der og 300.000 god­kjente geist­lige. Hvert år drar 10.000 mus­li­mer på pile­grims­reise til Mekka. Og lede­ren for den stat­lige admi­ni­stra­sjo­nen for reli­gion, en over­be­vist kom­mu­nist, uttalte i 2006 at Kina øns­ker å være et sterkt buddhistland.

Wel­lens teg­net like­vel et ganske mørkt bilde. I loven heter det også at sta­ten «beskyt­ter nor­mal reli­giøs akti­vi­tet». Fem reli­gio­ner er til­latt — bud­dhisme, islam, taoisme, kato­li­sisme, pro­tes­tan­tisme. De har hver sin orga­ni­sa­sjon som er under­lagt det stat­lige kon­to­ret for reli­gions­spørs­mål. Begrens­nin­gene på reli­gions­ut­øvelse er mange: ingen kan bruke reli­gion til å for­styrre den offent­lige orden, og uav­hen­gig reli­gions­un­der­vis­ning er for­budt. De reli­giøse orga­ni­sa­sjo­nene skal være fri for uten­landsk dominans.

Koen Wellens (foto: Christian Boe Astrup)
Koen Wel­lens under semi­na­ret i Oslo (foto: Chris­tian Boe Astrup).

Kom­bi­na­sjo­nen av etnisk nasjo­na­lisme og bud­dhisme i Tibet er myn­dig­he­tene sær­lig redd for. Dalai Lama aksep­te­res ikke som reli­giøs leder­skik­kelse. Det dri­ves kam­pan­jer i klostre i Tibet der mun­ker skal ta avstand fra Dalai Lama som reli­giøs figur. «Patrio­tisk utdan­ning» skal sikre tibe­ta­ner­nes lydig­het. Etter opp­tøy­ene nylig har myn­dig­he­tene vars­let ytter­li­gere inn­stram­ming. Med en hard­li­ner som parti­le­der i Tibet er det grunn til å frykte det ver­ste, mener Wellens.

Ånde­lige beve­gel­ser eller reli­gio­ner utenom de fem aner­kjente, som Falun Gong, under­tryk­kes nåde­løst. Her er det ingen tegn på opp­myk­ning, sna­rere tvert imot, fram­holdt Wellens.

Bry­ter kon­ven­sjo­ner
Sta­tens kon­troll med reli­gions­sam­fun­nene går svært langt. Reli­giøse ste­der og akti­vi­te­ter og utnev­nel­ser av geist­lige skal god­kjen­nes. Under­vis­ning kan bare skje i reli­giøse insti­tu­sjo­ner, med kom­mu­nis­tisk indok­tri­ne­ring som del av pensum.

Reli­gion kan ikke prak­ti­se­res fritt — i tråd med men­neske­ret­tig­he­tene — når sta­ten blan­der seg inn på disse måtene, kon­klu­derte Wel­lens. Med sin prak­sis bry­ter Kina flere inter­na­sjo­nale konvensjoner.

Hjemme­la­get kolo­nia­lisme
Offi­si­elt er det 56 aner­kjente etniske grup­per i Kina — 55 mino­ri­te­ter ved siden av de domi­ne­rende han-kineserne. I 2005 utgjorde mino­ri­te­tene i under­kant av 10 pro­sent av befolk­nin­gen eller 110 mil­lio­ner men­nes­ker. Av disse er 5,4 mil­lio­ner tibe­ta­nere og 8,4 mil­lio­ner uigurer.

Kina er under sær­lig hardt vær nå på grunn av situa­sjo­nen i Tibet. Kom­mu­nist­par­tiet fram­he­ver gjerne at Kina his­to­risk sett har vært offer for kolo­nia­lisme, men man kan si at Kinas mino­ri­tets­po­li­tikk også er et uttrykk for kolo­nia­lisme, sa Wel­lens. Folke­grup­per inte­gre­res med mili­tær­makt, og utnyt­tel­sen av natur­res­sur­ser i mino­ri­tets­om­rå­der fore­går uten at lokal­be­folk­nin­gen får ta del i gevins­tene. Han-kinesere flyt­tes for å kon­so­li­dere mino­ri­tets­om­rå­der, noe som ble godt eks­po­nert under Tibet-opptøyene nylig. De sosiale og øko­no­miske for­skjel­lene mel­lom mino­ri­te­tene og han-kineserne er økende.

På spørs­mål om hvor­dan uten­ver­de­nen kan handle i for­hold til over­grep mot mino­ri­te­ter, fram­holdt Wel­lens rolle­for­de­lin­gen mel­lom akti­vis­ter og fors­kere. «Vi har for­skjel­lige måter å jobbe på. Selv­føl­ge­lig er det noen som uav­la­te­lig må presse Kina på men­neske­ret­tig­hets­brudd. Som fors­ker kan man for eksem­pel beskjef­tige seg med å prøve å finne ut hva som fore­går og gi en frem­stil­ling som andre kan bruke og jobbe videre med,» sa Wellens.

(Artik­ke­len er noe utvi­det 9. april. Red.anm.)

2 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. […] Reli­gion i Kina: sta­tens “beskyt­telse” – Vox Pub­lica, 07.04.2008 […]

  2. anonym sier:

    Ende­lig en per­son som skri­ver om kren­kelse av reli­gions­fri­he­ten i Kina. Det hadde vært vel­dig fint om artik­ke­len ble fulgt opp med hvor­dan den kine­siske sta­ten sank­sjo­ne­rer mot reli­giøse som ikke pas­ser inn i sta­tens normer.

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen