Usynlige EU

EUs organer og prosesser er stort sett i usynlige i europeiske medier. Hvordan gjøre noe med dette demokratiske problemet?

Bare ti delt­agere var inter­essert i å høre en debatt om EU og medi­er mel­lom Bergens Tiden­des tidligere Brus­sel-kor­re­spon­dent Frank Rossavik og den litauiske medieforskeren Aukse Bal­cy­tiene under den ellers så godt besøk­te kon­fer­ansen Nordiske Mediedager i Bergen nylig. Kan­skje ikke så rart — EU er for det meste usyn­lig i europeiske medi­er, ifølge de to debat­tan­tene. Men hvor­for er det slik, og hvilke kon­sekvenser har dette?

— I krisetider
De få gan­gene EU blir syn­lig i medi­ene er det gjen­nom store poli­tiske hen­delser, i krise­tider og ved poli­tiske skan­daler, og i store kul­turelle hen­delser på europeisk nivå — som sports­be­given­heter og Melo­di Grand Prix, men­er de to. Usyn­ligheten i nasjonale medi­er har ført til kri­tikk om et demokratisk under­skudd i Unio­nen. Det finnes alt­så ingen etablert felle­seu­ropeisk offent­lighet, og dermed heller ikke en felles are­na for offentlig debatt. Dette har blitt viet mye opp­merk­somhet i ulike forskn­ing­spros­jek­ter i ulike europeiske land, som i pros­jek­tet Eurosphere, som ledes fra Uni­ver­sitetet i Bergen. Europ­ub er et annet eksem­pel. Forskn­ingssen­teret Are­na ved Uni­ver­sitetet i Oslo dri­ver også rel­e­vant forskning.

– Fraværet av en felle­seu­ropeisk offent­lighet bidrar til å svekke EUs tro­verdighet i befolknin­gen, sa Bal­cy­tiene, som er førstea­manu­en­sis ved Vytau­tas Mag­nus-uni­ver­sitetet i Kau­nas, Litauen.

Rossavik men­er at dette er opp­sik­tsvekkende, og viste til tall fra 2005 som sier at 75 pros­ent av all lov­givn­ing i EUs medlem­s­land (også i Norge) er EU-lover.

Aukse Bal­cy­tiene pek­te på at det å dekke EU er en stor jour­nal­is­tisk utfor­dring. Blant annet er det vanske­lig å få EU-stoff inn i nyhetene, og oftest må stof­fet gjøres mer tilgjen­gelig for det hjem­lige pub­likum for at det skal få gjen­nom­slag. Bal­cy­tiene har ledet pros­jek­tet Ade­quate Infor­ma­tion Man­age­ment in Europe (AIM) gjen­nom tre år. Dette inter­nasjonale pros­jek­tet drei­de seg om jour­nal­is­tiske kul­tur­er innen EU-jour­nal­is­tikk i 11 land.

Bal­cy­tiene men­er pub­likum har liten kjennskap til, og man­gler kunnskap om, det som foregår på EU-nivå. Det er heller ikke noen reell europeisk offent­lighet, noe som vis­er seg gjen­nom lav deltakelse i og inter­esse for pros­ess­er på europeisk nivå blant pub­likum. Dette kom­mer blant annet fram i EU-kom­misjo­nens jevn­lige Euro­barom­e­ter-målinger — se fig­ur om EU-parlamentet:

EU-parlamentet i mediene. Eurobarometer 2008.

— Underdekning
Rossavik men­er det er for få jour­nal­is­ter som dekker EU. Ifølge BT-jour­nal­is­ten var det 992 jour­nal­is­ter som dekket unio­nen fra Brus­sel i 2005. Mange av disse skal komme fra land utenom unionen.

Mange av jour­nal­is­tene er fra Brus­sel-baserte medi­er og infor­masjons­byråer, og mange fra medi­er som må omtales som elitepub­likasjon­er, snarere enn masseme­di­er, fork­larte Rossavik. I til­legg er en stor del av de resterende jour­nal­is­ter fra britiske, tyske og franske avis­er. BT-jour­nal­is­ten men­er masseme­di­ene må ta tak i situasjonen.

– Det må en større sats­ing fra redak­sjonenes side til for at det skal bli endringer i dette bildet – det må rett og slett være flere jour­nal­is­ter som dekker Brus­sel, sa Rossavik.

Rossavik men­er dette er helt nød­vendig for å være i stand til å gjøre uavhengig journalistikk.

– EU blir ikke under­lagt under­søk­ende, kri­tisk og uavhengig jour­nal­is­tikk i den graden man skulle kunne for­vente, sa Rossavik.

– Deknin­gen av EU-stoff gjerne blir ned­pri­or­itert av redak­tørene, og tradis­jonelt har det vært svært dyrt å ha en Brus­sel-kor­re­spon­dent. Dette har gjort at de få jour­nal­is­tene som dekker EU stort sett job­ber alene, for­t­alte Rossavik.

I endring
Bal­cy­tiene og Rossavik var enige om at man nå kan se ten­denser til at dette foran­dr­er seg.

– Vi ser endringer i dette bildet, gjen­nom en fremvekst av mer felles poli­tiske kul­tur­er som går på tvers av nasjonale grenser, sa Bal?ytien?, og hevdet at utviklin­gen åpn­er for poli­tiske kommunikasjonskulturer.

– EU på sin side har innsett denne prob­lematikken og forsøk­er å kom­mu­nis­ere vik­tige temaer til jour­nal­is­tene gjen­nom nasjon­alt ori­en­terte pressekon­fer­anser og kom­mu­ni­keer; jour­nal­is­tene på sin side er mer inter­essert i å få denne infor­masjo­nen gjen­nom uformelle kanaler. Det er også endringer i medi­ene, som i større grad er marked­sori­en­terte. Man ser i til­legg en stor vekst i bruk­er­gener­ert innhold i medi­ene. Dette gir til­gang til alter­na­tive kilder, også til EU-stoff, sa Balcytiene.

Blant annet har samar­bei­det mel­lom Brus­sel-kor­re­spon­den­tene økt — noe som bidrar til en styr­ket dekn­ing av unionen.

– En unik jour­nal­is­tisk kul­tur har utviklet seg i Brus­sel, man har fått et “Brus­sels micro­cosm”, kon­klud­erte Balcytiene.

Dette mikrokos­moset har kom­petanse på de kom­plekse insti­tusjonelle struk­turene EU utgjør, og som håndter­er den over­flo­den av poli­tiske temaer og poli­tiske aktør­er som virk­er i Brus­sel. EUs insti­tusjon­er er multi­nasjonale, og det er også presseko­rpset i Brussel.

– EUs hov­ed­kvarter huser dermed både unike poli­tiske og jour­nal­is­tiske kul­tur­er, mente Balcytiene.

Vet lite
Et prob­lem i deknin­gen av EU er at jour­nal­is­tene primært hen­ter infor­masjo­nen sin fra pressekon­fer­anser — noe Rossavik men­er ikke før­er noen sted­er hen. Ifølge Rossavik får jour­nal­is­tene da egentlig ikke vite noen ting, da pressekon­fer­ansene fun­ger­er etter prin­sip­pet “pres­i­den­cy tells a lit­tle, jour­nal­ists ask a lit­tle”. Nasjonale briefin­ger er veldig fokusert på nasjonale agendaer.

Slad­der er i så måte en vik­tigere kilde, og jour­nal­is­tene ønsker seg uformelle sam­taler der diplo­mater som min­gler i mediesirkler skry­ter av seirene sine og forteller lat­terlig­gjørende his­to­ri­er om andre lands rep­re­sen­tan­ter. Dette er selvføl­gelig mye mor­som­mere å lage jour­nal­is­tikk på også, men det er langt fra en enkel opp­gave å etablere et slikt nettverk og å kunne bruke det åpent. Store medi­er har en større sjanse her. Kri­tisk under­søk­ende repor­tas­je­virk­somhet er omtrent teknisk umulig. Man får teften av svært få skan­daler, og når det skjer er det poli­tiske aktør­er fra innsi­d­en som gir informasjon.

Inter­nett endrer
Selv om det var et dys­tert bilde Aukse Bal­cy­tiene og Rossavik skisserte, er det likev­el endringer å spore. Ikke minst henger dette sam­men med muligheter som åpnes gjen­nom inter­nett, i kom­bi­nasjon med yngre og inno­v­a­tive jour­nal­is­ter. Inter­nett har uten tvil vir­ket til å gjøre EU-deknin­gen mer transnasjonal.

Bal­cy­tiene fremhevet også at alter­na­tive inter­net­tk­ilder blir mer og mer tilgjen­gelige. Eksem­pler på dette er nettsi­dene euractiv.com, EUobserver.com og europeanvoice.com. I til­legg ser man et gen­erasjon­sskifte i Brus­sel, i form av både yngre jour­nal­is­ter og et yngre pub­likum. De unge jour­nal­is­tene har kunnskaper innen­for bruk av nye medi­er og også en forståelse av den europeiske dimen­sjo­nen. Dette før­er til at EU blir dekket gjen­nom under­søk­ende jour­nal­is­tikk med en kri­tisk tilnærm­ing – dimen­sjon­er ved EU-jour­nal­is­tikken som tidligere har vært mer eller min­dre fraværende, påpek­te hun.

– Mens jour­nal­is­tikken på Europa-nivå tidligere har vært kjen­neteg­net av tørre finansny­heter, er det endringer på gang. Blant annet gjen­nom en trend mot ana­lytiske repor­tas­jer med en sto­ry — et resul­tat av at jour­nal­is­tene søk­er alter­na­tive kilder og pro­duser­er tilstrekke­lig med bak­grunnsin­for­masjon, sa Balcytiene.

Ut av dette kom­mer nye emn­er som så å si gir et innblikk i det daglige europeiske livet i nyhetene. Dette øker mulighetene for pub­likum til å inter­essere seg for og engas­jere seg i større grad i europeiske temaer, og kan på sikt bidra til en tydeligere europeisk offentlighet.

TEMA

M

edier

99 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen