Det norske demokratiet bygger på ytringsfrihet. Men hvor går grensen mellom kritikk og sjikane?
Mandag 12. mai ba bt.no leserne sine om hjelp. Hvor mye bør sensureres i kommentarfeltene? Innspillene var mange.
- “Det bør være stor takhøyde på debattsiden, men usaklige personangrep og sjikane bør sensureres vekk. ” (kemi)
- “Det er bedre å slippe alle kommentarer til, og heller fjerne innlegg som virker støtende i ettertid. Redaktøren er selvsagt ansvarlig for at utilbørlige personangrep eller uthenging ikke blir liggende ute på nettsidene over tid… ” (Sandviksgutt)
Så hvordan praktiseres moderering og sensur av leserinnlegg og kommentarer hos nettavisene?
– Vi har fire moderatorer som jobber deltid hjemmefra. Tre ganger i døgnet modereres alle våre tjenester, som VG Diskutér, blogger og kommentarer til artiklene, sier Magne D. Antonsen, leserjournalist hos VG Nett.
Delete-knappen brukes forsiktig i nettdebattene (illustrasjonsfoto: fishyfish_arcade. Bildet er publisert under en Creative Commons-lisens).Bt.no har foreløpig ikke egne moderatorer.
– Det er desken som modererer. Med tanke på hvor mange oppgaver de har, er dette kanskje ikke den helt ideelle løsningen, men på den andre siden kan man raskt rette opp feil leserne melder om, sier utgavesjef digital hos bt.no, Jan Stian Vold.
Noen strengere enn andre
Hos både bt.no og vg.no sensureres alle innspill skrevet av uregistrerte brukere før de publiseres.
– 95–99 prosent av innleggene vi får inn, er skrevet av personer som ikke har registrert seg. Disse leser vi gjennom, før vi deretter publiserer eller eventuelt avslår dem. Noen ganger redigeres det vekk upassende ord eller setninger før publisering, sier Vold.
– De som har registrert seg, sniker i køen og kommer rett ut. Deretter driver leserne sensur, og kommer med innspill dersom noe er upassende eller feil.
Det samme systemet er det hos vg.no. Registreringen er derimot noe forskjellig i de to nettavisene. Hos bt.no holder det å registrere seg med e‑postadresse, mens vg.no er noe strengere.
– Alle som registrerer seg må oppgi et mobilnummer. Det sendes en tallkode på SMS, som man må taste inn før registreringen fullføres. Etter seks måneder får man tilsendt en ny kode, som man må ha for å kunne fortsette å bruke tjenestene våre, sier Antonsen.
– Man kan ikke opprette flere brukere på samme telefonnummer, og dersom man bryter reglene, stenges man ute fra alle VG Netts tjenester. Dette har en oppdragende effekt, sier Antonsen.
Godt skjønn er hovedregelen
— Det er vanskelig å si noe eksakt om hva som sensureres eller ikke. Vi vil la folk med ulike meninger slippe til, men åpenbare personangrep blir naturligvis luket ut etter beste evne, sier Jan Stian Vold.
Noen regler må leserne naturligvis forholde seg til. På bt.no står det blant annet at trakassering av andre debattanter ikke er lov, og personlige angrep, trusler og ærekrenkelse sensureres vekk.
– I noen tilfeller heves lista. For eksempel under og rett etter en Idol-finale, da engasjementet rundt konkurransen er stor. Da er det lett for at det kommer ufine kommentarer, sier Antonsen.
– Vi tar også ekstra vare på personer som ikke er vant til å være i mediene. Man kan ikke forvente at de takler like mye som for eksempel en politiker, sier Vold.
Men til tross for upassende innspill, er nettavisene veldig glade for lesernes engasjement.
– Vi synes lesernes innspill er uvurderlige. Dersom vi begår feil, om det er skrivefeil eller faktafeil, blir vi holdt i nakken. Det er en rekke gode sider ved nettdebatt, avslutter Vold.
Artikkelforfatteren studerer journalistikk ved Universitetet i Bergen. Artikkelen ble først publisert i nettavisen Brostein.