Var det noen som sa noe morsomt eller snublet i sine egne formuleringer?

Hva husker vi egentlig fra presidentdebattene? Politiske planer og programmer? Nei, det er bemerkningene som skiller seg ut og gjør debattantene til vinnere eller tapere.

De fleste medi­er har beskrevet den sen­este debat­ten mel­lom sen­a­tor Barack Oba­ma og sen­a­tor John McCain som litt kjedelig. Men var den virke­lig det? Eller ret­tere, hva var det den man­glet for ikke å være kjedelig? Kan­skje en mor­somhet eller en forsnakkelse?

Når jour­nal­is­ter og obser­vatør­er beskriv­er tidligere spen­nende og inter­es­sante debat­ter, så vis­er det seg ofte å være dem hvor en av deltak­erne gjorde en feil eller ga en mor­som kom­men­tar som vant debat­ten på knockout.

I 1976 ”tapte” Ger­ald Ford debat­ten mot Jim­my Carter, for­di han sa at Sov­je­tu­nio­nen ikke hadde noen dom­i­nans i Østeu­ropa. Det var ikke så smart, etter­som Sov­je­tu­nio­nen hadde bety­delig dom­i­nans i Østeu­ropa. I 1984 debat­terte Ronald Rea­gan mot Wal­ter Mon­dale. Rea­gan var gam­mel. Noen mente at han kan­skje var for gam­mel til å være pres­i­dent. Men da han ble spurt om han ikke var for gam­mel, svarte han med et smil:

Jeg har ikke tenkt meg å gjøre alder til en sak i denne val­gkam­p­en. For jeg vil ikke med poli­tisk for­mål utnytte min mot­standers ung­dom­me­lighet og man­gel på erfaring.

Inter­vjueren lo, motkan­di­dat­en Wal­ter Mon­dale lo, tilhør­erne lo. Og alder var ikke lengre en sak i en val­gkamp som Rea­gan vant overbevisende.

Seieren til Rea­gan kom naturligvis på grunn av mange andre forhold. Men det er enkelt for medi­ene å skrive om denne bemerknin­gen. På samme måte som det er enkelt for medi­ene å skrive om den erindringsverdi­ge gåten visepres­i­den­tkan­di­dat Sarah Palin stilte i sin tale til repub­likan­ernes kon­vent: ”What’s the dif­fer­ence between a hock­ey mom and a pit bull? Lip­stick!” Det kan man vel ikke akku­rat kalle et poli­tisk pro­gram; men det var det vi hørte mest om etter repub­likan­ernes kon­vent – inklu­siv McCains tale.

Og vi fikk høre enda mer om dette etter at Oba­ma kri­tis­erte McCains økonomiske pro­gram: ”You can put lip­stick on a pig, but it’s still a pig”. Menin­gen var at uansett hvor mye du pyn­ter på McCains økonomiske poli­tikk, så er den fremde­les den samme.

Men, det trodde repub­likan­erne ikke på – sa de. For i virke­ligheten var det et sjofelt, ned­er­drek­tig kvinnediskrim­inerende angrep på Sarah Palin. For­di Palin bruk­te ordet lip­stick og for­di Oba­ma bruk­te ordet lip­stick, har Oba­ma plut­selig kalt visepres­i­den­tkan­di­dat­en en gris. Hmmm.…

Medi­er, mot­standere, borg­ere, oppor­tunis­ter og obser­vatør­er, kreative ung­dom­mer og sinte pen­sjon­is­ter — alle er vi mest opp­tatt av det som stikker seg ut som spe­sielt: den ene avgjørende bemerknin­gen, den store feilen, kan­di­dat­en som forsnakker seg eller snubler i sine egne ord.

Selv om medi­ene og kom­men­ta­torene mente at den sen­este debat­ten mel­lom Oba­ma og McCain var kjedelig, var det likev­el én bemerkn­ing som alle avis­er og nyhet­skanaler etter­hån­den har kom­mentert. Da McCain skulle fork­lare om en uheldig – mente McCain – energilov som Oba­ma stemte for, gjorde han det slik:

By the way, my friends, I know you grow a lit­tle weary with this back-and-forth. It was an ener­gy bill on the floor of the Sen­ate loaded down with good­ies, bil­lions for the oil com­pa­nies, and it was spon­sored by Bush and Cheney. You know who vot­ed for it? You might nev­er know. That one. You know who vot­ed against it? Me.
 

 

Hvilken sub­lim forsnakkelse: ”Vet dere hvem som stemte for den? That one”, sa McCain og pek­te på ”han der”, ”den der”. Det var enten dypt ned­verdi­gende og rasis­tisk eller bare ualmin­nelig dumt. Jeg tror det siste. For McCain som har bygget hele sin kam­pan­je på sin egen ære­fulle karak­ter, kan det umulig ha vært plan­lagt. Får vi håpe.

Beretnin­gen og speku­lasjonene om ”That one” har spredt seg i alle medi­er og i et utall av hjemmesider. Ja, ”That one” har til og med fått sin egen hjemme­side. Men hva var det egentlig som stod i denne energiloven? Hva var det egentlig at Oba­ma angivelig stemte ja til og McCain nei til? Hva er deres poli­tikk på disse områder? Bare gudene – og kan­skje kan­di­datene vet det.

 

Den som har lyst til en ryt­misk utgave av ”Tha­tOne” kan gå til ”Thatone08.com” og høre en musikalsk utgave av forsnakkelsen og lese biografien til kan­di­dat­en ”That one”.

Den ryt­miske ver­sjo­nen får du også her:

TEMA

R

etorikk

104 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen