Korrupsjonsmåling med svakheter

Norge har et reelt korrupsjonsproblem, men den ledende internasjonale indeksen må leses med kritisk blikk.

23. sep­tem­ber pre­sen­terte Trans­paren­cy Inter­na­tion­al (TI) den årlige over­sik­ten over kor­rup­sjon i ver­den — Cor­rup­tion Per­cep­tions Index (CPI). Lis­ten tar for seg 180 land og tar sik­te på å gjen­gi hvor­dan kor­rup­sjon­snivået i det enkelte land opp­fattes av offentlige tjen­este­menn og politikere.

Deknin­gen i norske nyhetsme­di­er ble domin­ert av at Norge var et av lan­dene som falt mest på korrupsjonsindeksen.

– Denne indek­sen er et vik­tig måle­in­stru­ment på hvor­dan kor­rup­sjon i ver­dens ulike land opp­fattes i dag, og Norge støt­ter TIs arbeid med denne finan­sielt. Indek­sen har vært og er svært vik­tig for å sette kor­rup­sjon­sprob­lematikken på dag­sor­den i Norge og i ver­den for øvrig, sier kor­rup­sjon­sekspert Hen­rik Lun­den, som er senior­råd­giv­er i Norad.

Bør suppleres

Men det har også vært ret­tet kri­tikk mot indek­sens metodolo­gi. For det finnes svakheter ved å måle kor­rup­sjon basert på opp­fat­telsen av kor­rup­sjon­s­graden i de ulike land.

– En svakhet kan for eksem­pel være at om kor­rup­sjon slås ned på effek­tivt, vil nød­vendigvis antall offentlig kjente kor­rup­sjon­ssak­er i et land øke, fork­lar­er Lunden.

Det kan føre til en opp­fat­ning av at antall fak­tiske kor­rup­sjon­stil­feller øker, og et land vil da falle på indek­sen — selv om antall fak­tiske kor­rup­sjon­ssak­er er sta­bilt eller synker.

– Men antall kor­rup­sjon­ssak­er i et land kan selvføl­gelig også øke, og føre til at et land fall­er på indek­sen, pre­sis­er­er han.

Lun­den men­er man der­for må sam­men­holde indek­sen med annen type infor­masjon for å avk­lare hvorvidt antall kor­rup­sjon­ssak­er øker eller minsker i et land.

– Den notoriske vanske­ligheten med å måle kor­rup­sjon som per defin­isjon er skjult og fordekt, kom­mer da inn.

– Hvilke andre svakheter har indeksen?

– Den måler kor­rup­sjon­s­grad internt i et land, men ikke hvilken rolle et land eventuelt kan spille i å fasilitere eller bek­jempe kor­rup­sjon i andre land.

Også pros­jek­tled­er Har­ald Mathisen i antiko­r­rup­sjon­spros­jek­tet U4 er kri­tisk til kri­te­riene Trans­paren­cy bruk­er (se eget inter­vju).

Trans­paren­cy redegjør for meto­den de har brukt i et eget notat (pdf, 154 KB).

Norge i fritt fall

Måten indek­sen utformes på kan alt­så være en årsak til at Norge har tilbakegang fra i fjor til i år, etter at flere pro­fil­erte sak­er har vært i medi­enes søkelys.

Sam­men­liknet med våre nordiske naboland kom­mer Norge svært dårlig ut på årets TI-indeks. Skalaen som går fra 0 til 10, og de minst kor­rupte lan­dene får høyest poeng­sum. Norge får 7,8 poeng på skalaen, og fall­er dermed fra en 9. plass i fjor til 14. plass. Det tilsvar­er et fall på nærmere 10 pros­ent­po­eng, ifølge Trans­paren­cy Norge. Dan­mark og Sverige top­per lis­ten sam­men med New Zealand, mens fat­tige, kon­flik­t­fylte land som Soma­lia, Bur­ma, Irak, Haiti og Afghanistan inntar de fem ned­er­ste plassene.

– Stadig flere høyt pro­fil­erte skan­daler i de senere år har økt forståelsen av at Norge fak­tisk har et reelt kor­rup­sjon­sprob­lem og ikke et skin­nprob­lem, skriv­er gen­er­alsekretær Jan Bor­gen i en pressemeld­ing fra Trans­paren­cy Inter­na­tion­al Norge.

Europa: Siemens-skandale, franske politikere…

Mens kor­rup­sjon og fat­tig­dom i de lavest rangerte lan­dene utgjør et stort prob­lem, vis­er lis­ten ifølge TI at opp­merk­somheten rundt kor­rup­sjon øker også i lan­dene på øvre del av listen.

Norge er nem­lig ikke det eneste europeiske lan­det med høyt brut­to nasjon­al­pro­dukt (BNP) per innbyg­ger som gjør det dårligere enn i fjor. Også land som Fin­land, Storbri­tan­nia, Frankrike og Tysk­land har mis­tet poeng på oversikten.

Jacques Chirac er blitt etterforsket for korrupsjon. Her i et hyggeligere øyeblikk. (foto: rudenoon. CC: by-nc-nd).

Jacques Chirac er blitt etter­fors­ket for kor­rup­sjon. Her i et hyggeligere øye­b­likk. (foto: rude­noon. CC: by-nc-nd).

I disse lan­dene har den ene kor­rup­sjon­san­kla­gen etter den andre preget nyhets­bildet i året som gikk. I Tysk­land pågår rettssak­ene fremde­les etter at det i novem­ber 2006 ble avdekket at Siemens skal ha betalt rundt 1,3 mil­liarder euro i bestikkelser til sine klien­ter. Frankrike går fra 7,3 til 6,9 poeng, blant annet etter gransk­in­gen av tidligere pres­i­dent Jacques Chirac og tidligere statsmin­is­ter Dominique de Villepin.

Ingen fremgang for USA

Storbri­tan­nia befinner seg to plass­er bak Norge, på en 16. plass. Også på øyriket har bevis­s­theten rundt kor­rup­sjon økt, i så stor grad at statsmin­is­ter Gor­don Brown tok opp prob­lemet spe­si­fikt i en tale til Labour-par­ti­et 23. september.

– Alle transak­sjon­er må være gjen­nom­sik­tige og ikke skjult, sa Brown.

Heller ikke USA har fått bukt med kor­rup­sjon­sprob­lemet i lan­det. Amerikan­erne er fremde­les et av de dårligst plasserte vestlige lan­dene med en 18. plass, mye på grunn av den utstrak­te lob­byvirk­somheten og ord­nin­gen med val­gdonasjon­er, ifølge TI.

Krever handling

Den økende kor­rup­sjo­nen i de rike lan­dene med­før­er reak­sjon­er fra organisasjonen:

– Det kreves en hard­ere lin­je for å tak­le kor­rup­sjon i de mer priv­i­legerte lan­dene, hvor hånd­hevelsen av lovver­ket er urovekkende ujevn, sier Huguette Labelle, led­er i TI, i en uttalelse på grup­pens nettsted. 

Jan Bor­gen etterl­yser mer midler til poli­ti og krev­er han­dling fra politikerne.

– Vi har lovverk, etiske regelverk, ruti­n­er, tilsyn, kon­trol­lor­gan­er. Nå må våre myn­digheter for alvor ta det i bruk.

TEMA

T

ranspar
ens

5 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen