Wikipedia-modellen settes på prøve

Er profesjonalisering og fast ansatte en farbar vei for Wikipedia i konkurransen med "nye" Store Norske?

Da det nye kon­sep­tet for Sto­re Nors­ke Lek­si­kon ble pre­sen­tert i sep­tem­ber, var finan­sie­rin­gen et natur­lig sam­tale­em­ne. Lek­si­ko­net blir gra­tis for bru­ker­ne, og Kunn­skaps­for­la­get skal sel­ge annon­ser for å beta­le redak­sjo­nen, de fag­an­svar­li­ge og andre utgif­ter. Men Sto­re Nors­ke får et godt dytt på vei­en av ABM-utvik­ling, som bidrar med 3 mil­lio­ner kro­ner for­delt over tre år. Nasjo­nal­bi­blio­te­ket skal også bidra ved å guide bru­ker­ne videre til rele­vant for­dyp­nings­ma­te­ria­le.

Kunn­skaps­for­la­get har fått mye ros for at lek­si­ko­net nå blir til­gjen­ge­lig for alle nett­bru­ke­re. Det er vans­ke­lig å se noe neg­a­tivt i at Wiki­pe­dia og andre kunn­skaps­kil­der får kon­kur­ran­se fra Sto­re Norskes lek­si­kon­base. Men i Wiki­pe­dia-mil­jø­et bet man seg mer­ke i stats­støt­ten. I en kro­nikk i Aften­pos­ten 6. okto­ber kon­klu­der­te wiki­pe­dia­ne­ren Ulf Lar­sen og første­ama­nu­en­sis Espen Ander­sen ved Han­dels­høy­sko­len BI at Wiki­pe­dia bør få til­sva­ren­de støt­te. «Det er Wiki­pe­dia som fak­tisk blir brukt og lest,» skrev de to.

Stat­lig støt­te til Wiki­pe­dia er en inter­es­sant tan­ke. For Wiki­pe­dia-mil­jø­et vil det til­syne­la­ten­de være et brudd, en nyori­en­te­ring. Det er lett å glem­me, men Wiki­pe­dia på bok­mål og nynorsk er bygd opp til bety­de­li­ge kunn­skaps­ba­ser på bare seks år, så godt som helt uten en kro­ne i støt­te ver­ken fra den nors­ke stat, pri­va­te mil­jø­er eller fri­vil­li­ge orga­ni­sa­sjo­ner (unn­ta­ket som bekref­ter regelen er et sti­pend på 50.000 kro­ner utdelt av Noregs Mål­lag).

Wikipedia og penger - illustrasjonsbilde (foto: leralle)Wiki­pe­dia og øko­no­mi — et kin­kig tema (foto: leral­le. Bil­det er pub­li­sert med en Crea­ti­ve Com­mons-lisens.)

En slik modell skil­ler seg ut i norsk sam­men­heng. Det sivi­le sam­funn står ikke sterkt her. Fri­vil­li­ge orga­ni­sa­sjo­ner er ofte tett inte­grert i stat­li­ge støtte­ord­nin­ger og pro­gram­mer. Det fin­nes ingen rent pri­va­te uni­ver­si­te­ter, og ingen sto­re forsk­nings­stif­tel­ser som for eksem­pel i Sve­ri­ge. Til tross for det­te har wiki­pe­dia­ner­ne skapt et helt uav­hen­gig kunn­skaps­ba­sert pro­dukt, ute­luk­ken­de basert på «dona­sjon» av den enkeltes bidrags­yters fri­tid.

De enes­te nors­ke dona­sjo­ne­ne til Wiki­pe­dia har even­tu­elt gått direk­te til den ame­ri­kans­ke Wiki­me­dia Foun­da­tion som står som eier av Wiki­pe­dia (og de andre rela­ter­te pro­sjek­te­ne som Wiki­books, Wikisource), men det er ikke kjent at det er kom­met inn nevne­ver­di­ge beløp fra Nor­ge.

Hit­til har det også vært slik at Wiki­pe­dia-mil­jø­et i Nor­ge hel­ler ikke kun­ne ha fått støt­te, selv om de skul­le ha øns­ket det. Årsa­ken er at det ikke har eksis­tert noen orga­ni­sa­sjon som kun­ne ha mot­tatt og for­val­tet støt­ten. Det­te hin­de­ret er nå ryd­det av vei­en. Wiki­me­dia Nor­ge, en for­ening som er et såkalt «local chap­ter» av Wiki­me­dia Foun­da­tion, ble regist­rert i Brønn­øy­sund i sep­tem­ber. En av de ved­tekts­fes­te­de mål­set­tin­ge­ne er å «sam­le inn øko­no­mis­ke mid­ler gjen­nom gaver og støtte­ord­nin­ger, og å for­de­le dis­se mid­le­ne».

Mulig­he­ten for å søke støt­te fra uli­ke kil­der har vært dis­ku­tert len­ge i det nors­ke Wiki­pe­dia-mil­jø­et, og var en av moti­va­sjo­ne­ne bak å dan­ne for­enin­gen. Enkelt­per­soner i mil­jø­et har i møter med stat­li­ge orga­ner som ABM-utvik­ling og For­ny­ings- og admi­ni­stra­sjons­de­par­te­men­tet fått høre at slik orga­ni­se­ring er en betin­gel­se for bevilg­nin­ger. Ulf Lar­sen er en av dem som har ivret for å kom­me i gang med for­enin­gen.

– Artik­kel­pro­duk­sjo­nen kla­rer vi helt greit uten et local chap­ter. Hen­sik­ten er å kun­ne dri­ve inn­sam­ling av loka­le mid­ler til støt­te. Nå er det rundt hjør­net at man skal kun­ne mel­de seg inn der og beta­le med­lems­kon­tin­gent. Det vik­tigs­te, slik jeg ser det, og det er vel fler­tal­let med på, er at man får et grunn­lag for å kom­me i dia­log med alt fra sta­ten til andre stør­re muli­ge bidrags­yte­re som for eksem­pel Fritt Ord, sier Lar­sen.

Lar­sen viser til Wiki­me­dia Deut­schland, som var den første loka­le for­enin­gen. Den har ansat­te på løn­nings­lis­ten og had­de i 2007 utgif­ter på nær­me­re 1,3 mil­lio­ner kro­ner. Even­tu­ell støt­te til Wiki­me­dia Nor­ge bør først og frem­st gå til å løn­ne et par ansat­te som kan reise rundt og hol­de kurs, mener Lar­sen.

– Det har len­ge vært en dis­ku­sjon rundt tema­et om en skal beta­le for at folk skal skri­ve artik­ler. Jeg er vel­dig imot det, jeg mener at man abso­lutt ikke skal gjø­re det. Men det vi godt kan bru­ke pen­ger på, er å kur­se folk. Det er to tersk­ler ved å skri­ve på Wiki­pe­dia. Det ene er det tek­nis­ke — det er ikke det helt enk­les­te å for­stå hvor­dan man skal orga­ni­se­re teks­ten, osv. Det andre er det sosia­le, sier Lar­sen.

Beg­ge dis­se tersk­le­ne kan man­ge hjelpes over hvis ansat­te i Wiki­me­dia Nor­ge kan job­be bevis­st med kurs­opp­legg lan­det rundt, mener han. Kur­se­ne kun­ne til­bys alle muli­ge mil­jø­er — fra pen­sjo­nist­for­enin­ger til For­sva­ret, feng­sels­ve­se­net, uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler.

Leksikon i en bokhylle (foto: Shishberg)Lek­si­kon på gam­le­må­ten (foto: Shish­berg. Bil­det er pub­li­sert med en Crea­ti­ve Com­mons-lisens).

Det prin­si­pi­el­le spørs­må­let er like­vel om en slik pro­fe­sjo­na­li­se­ring og «almin­ne­lig­gjø­ring» av Wiki­pe­dia kan ska­de pro­sjek­tet. Kan det ska­pe mis­til­lit mel­lom bidrags­yter­ne? Ska­pe et inn­trykk av at noen wiki­pe­dia­ne­re er like­re enn andre? Sti­pen­diat Mona K. Sol­voll ved Han­dels­høy­sko­len BI, som fors­ker på Wiki­pe­dia, mener Wiki­pe­dia-mil­jø­et i Nor­ge står ved et vei­skil­le.

– Skal de fort­set­te i den fri­vil­li­ge dug­nads­ån­den og skri­ve artik­ler, eller skal de prøve å gjø­re det­te til et stør­re pro­sjekt hvor en orga­ni­sa­sjon løn­ner de ansat­tes arbeid? Det er kref­ter innen­for Wiki­pe­dia som vil den ene vei­en og andre som synes det er greit slik som ting er i dag, sier hun.

Hun peker på at det all­tid har vært en for­stå­el­se blant wiki­pe­dia­ner­ne om at man skal greie seg uten ansat­te. En skal ikke få pen­ger for å være med i fel­les­ska­pet — driv­kraf­ten er å ha det moro.

Hoved­man­nen bak Crea­ti­ve Com­mons, jus­pro­fes­sor Lawren­ce Les­sig, beskri­ver i sin nye bok «Remix» for­skjel­le­ne mel­lom en «kom­mer­si­ell øko­no­mi» og en «delings­øko­no­mi». Logik­ken i de to sfæ­re­ne er for­skjel­li­ge. Kjæ­res­ten til­byr deg ikke pen­ger for å over­nat­te hos deg. Og mot­satt i den kom­mer­si­el­le øko­no­mi­en: super­mar­ke­det ber deg ikke om å «bidra» med å feie gulvet hver gang du hand­ler der.

«I delings­øko­no­mi­en er ikke pen­ger bare upas­sen­de; de er en gift. Å «hjel­pe til» er ikke bare sjel­dent i den kom­mer­si­el­le øko­no­mi­en. Det er direk­te under­lig,» skri­ver Les­sig. Man skal alt­så være svært for­sik­tig med pen­ger i Wiki­pe­dia-sam­men­heng.

Mye tyder på at Wiki­pe­dia nå har nådd et så stort bruks­om­fang i Nor­ge at det er vik­ti­ge­re enn noen­sin­ne å foku­se­re på kva­li­te­ten på artik­le­ne. Det­te var begrun­nel­sen for at Vox Pub­li­ca i høst brak­te en serie inter­vju­er med fors­ke­re om deres for­hold til Wiki­pe­dia. Vår hen­sikt var å bidra til en nyan­sert debatt om Wiki­pe­dias sam­funns­be­tyd­ning og om aka­de­mi­ke­re kan spil­le en stør­re rol­le i å høy­ne nivå­et på lek­si­ko­net.

Blant de inter­vjue­de aka­de­mi­ker­ne had­de enkelte bidratt til Wiki­pe­dia. De fles­te var posi­ti­ve til selve pro­sjek­tet, men ga uttrykk for at de ikke had­de tid til, eller ikke vil­le prio­ri­te­re, å skri­ve på Wiki­pe­dia. Det er nok grunn til å anta at man­ge nors­ke aka­de­mi­ke­re mang­ler kunn­skap om Wiki­pe­dia — både om hvor­dan det fak­tisk fun­ge­rer, og om hvor vik­tig det er blitt som kunn­skaps­res­surs i sam­fun­net.

Akku­rat i spørs­må­let om aka­de­mi­ke­res bidrag blir det spen­nen­de å se hvor­dan kon­kur­ran­sen med Sto­re Nors­ke slår ut. Fle­re fors­ke­re mener det er pro­ble­ma­tisk at bidrag til Wiki­pe­dia har et ano­nymt preg. Selv om alle bidrag er spor­ba­re via artik­kel­his­to­ri­en, er det ikke umid­del­bart syn­lig for lese­ren hvem som har skre­vet på en artik­kel. Sto­re Nors­ke, der­imot, til­byr syn­lig­het til de fors­ker­ne som blir fag­an­svar­li­ge på et felt. De vil også få betalt. Kunn­skaps­for­la­get sat­ser på at det vil være for­bun­det med pre­sti­sje å kun­ne smyk­ke seg med tit­te­len fag­an­svar­lig.

I en opp­sum­me­ring av inter­vju­se­ri­en i Vox Pub­li­ca pek­te vi på noen til­tak for å rekrut­te­re fle­re fors­ke­re til Wiki­pe­dia. Et av dem er å lære av Wiki­me­dia i Tysk­land, som dri­ver aktiv nett­verks­byg­ging mot aka­de­mi­ke­re. De sis­te åre­ne har de tatt fle­re ini­tia­ti­ver, blant dem Wiki­pe­dia Aca­de­my, en kon­fe­ran­se der fors­ke­re og wiki­pe­dia­ne­re møtes til fore­drag, work­shops og kurs. Et annet til­tak er å dele ut pri­ser: i år ble to «Zed­ler-medal­jer» inklu­dert pre­mie på 2500 euro delt ut til beste Wiki­pe­dia-bidrag innen natur- og human­vi­ten­ska­pe­ne.

Et norsk Wiki­pe­dia Aca­de­my er blant til­ta­ke­ne som dis­ku­te­res blant wiki­pe­dia­ner­ne her til lands. Det er kon­kre­te pla­ner om å arran­ge­re en slik kon­fe­ran­se til nes­te år, og wiki­pe­dia­ner­ne håper å få over grunn­leg­ge­ren Jim­my Wales til eve­ne­men­tet.

Wiki­me­dia Deut­schlands års­be­ret­ning for 2007(pdf) viser at de to nevn­te til­ta­ke­ne til sam­men la beslag på snaut 100.000 kro­ner. Ikke mye, men like­vel pen­ger som må kom­me et sted fra. Den tys­ke for­enin­gen tok inn 290.000 euro i 2007 — hele 80 pro­sent av det­te var dona­sjo­ner fra pri­vat­per­soner. 13 pro­sent kom fra fir­ma­er; blant annet ga Deut­sche Tele­kom 20.000 euro.

En katt og en bokstabel (foto: eyesontheroad)Beve­gel­se i lek­si­kon­mar­ke­det (foto: eye­sont­he­ro­ad. Bil­det er pub­li­sert med en Crea­ti­ve Com­mons-lisens.)

Mye tyder alt­så på at det nors­ke Wiki­pe­dia-mil­jø­et vil for­sø­ke å etab­le­re en orga­ni­sa­sjon med en viss penge­strøm. Hvis det skal gå bra, må de ansvar­li­ge i hvert fall være dyk­ti­ge til å kom­mu­ni­se­re, både internt i det etab­ler­te mil­jø­et og eks­ternt mot van­li­ge lese­re og poten­si­el­le nye bidrags­yte­re. Det­te er en nyvin­ning i Wiki­pe­dia-sam­men­heng og vil by på utford­rin­ger, mener Mona K. Sol­voll.

– For at det ikke skal bli mye uro internt, må det spe­si­fi­se­res nøye at even­tu­el­le ansat­te får lønn for å kur­se og ikke for å skri­ve artik­ler. Med en gang det skul­le opp­fat­tes som at noen får pen­ger for å skri­ve artik­ler, så begyn­ner andre å mase: hvor­for får han lønn og ikke jeg, osv. Jeg tror de vil kun­ne få litt pro­ble­mer med å defi­ne­re arbeids­opp­ga­ve­ne på Wiki­me­dia og rett­fer­dig­gjø­re at noe skal være løn­net og noe ikke, sier Sol­voll.

Med man­ge for­be­hold kan det argu­men­te­res for at en viss pro­fe­sjo­na­li­se­ring og bedre orga­ni­se­ring kan gi Wiki­pe­dia i Nor­ge et kva­li­tets­mes­sig løft. Rekrut­te­ring av nye bidrags­yte­re via kur­sing kan være en vei å gå. Mil­jø­et kan med for­del lære av det tys­ke eksemp­let. Ikke minst vil det bli spen­nen­de å se om Wiki­me­dia Nor­ge kan utlø­se dona­sjo­ner fra enkelt­per­soner og orga­ni­sa­sjo­ner i Nor­ge, noe det er svak tra­di­sjon for, eller om også wiki­pe­dia­ne­re først og frem­st hav­ner på stat­lig «løn­nings­lis­te».

Artik­ke­len ble først pub­li­sert i Bok og Biblio­tek nr. 6, 2008. Den­ne ver­sjo­nen er opp­da­tert på noen punk­ter.

TEMA

W

ikipedi
a

30 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

5 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Vel­dig bra artik­kel. Kon­tekst­ba­ser­te annon­ser på Wiki­pe­dia vil­le vært nyt­tig — også for bru­ker­ne.

  2. wikipedia-venn says:

    Wiki­pe­dia er best tjent med å ikke ha noe med hver­ken sta­ten eller Fritt Ord å gjø­re. Sta­ten har alt­for, alt­for stor inn­fly­tel­se i det nors­ke sam­fun­net som det er — og at man­ge stats­an­sat­te får betalt for å skri­ve Wiki­pe­dia-artik­ler i arbeids­ti­den får hol­de i lan­ge baner.

    Orga­ni­sa­sjo­nen Fritt Ord er hel­ler ingen god sam­ar­beids­part­ner, orga­ni­sa­sjo­nen er et tale­rør for det etab­ler­te og ingen genuin for­sva­rer av ytrings­fri­het.

    Det nors­ke Wiki­pe­dia-mil­jø­et bør ikke la seg fris­te og kor­rum­pe­re av sli­ke aktø­rer, som til tross for uttal­te gode inten­sjo­ner, hoved­sak­lig søker kon­troll og inn­fly­tel­se i det offent­li­ge rom.

    La hel­ler den nors­ke Wiki­pe­dia-utga­ven vokse sak­te, uav­hen­gig av de van­li­ge aktø­re­ne vi er vant til.

    For­øv­rig er det å håpe at ini­tia­tiv for å få fle­re fra etab­ler­te fag­mil­jø­er til å bidra på Wiki­pe­dia ikke lyk­kes, styr­ken til Wiki­pe­dia er at det er laget av fag-entu­si­as­ter med skrive­gle­de, og de er det tem­me­lig få av i dagens aka­de­mia. Vir­ke­li­ge kunn­skaps­els­ke­re fra aka­de­mia er alle­re­de vik­ti­ge bidrags­yte­re på Wiki­pe­dia, og hva den rest­re­re­de hop av fag­folk måt­te mene er rett og slett lite inter­es­sant.

    Kva­li­te­ten på Wiki­pe­dia vil for­bli bedre hvis man sty­rer unna etab­ler­te orga­ni­sa­sjo­ner og fag­mil­jø­er. For det er ikke Wiki­pe­dia som har noe å lære av de etab­ler­te og fag­mil­jø­ene, men omvendt.

  3. Det er kjerne­prin­sipp at Wiki­pe­dia er reklame­fritt. Net­tet ellers er ned­dyn­get og for­søp­let av rekla­me, så det er dei­lig at det fin­nes ett sted der man slip­per den drit­ten. Wiki­pe­dia tren­ger så abso­lutt ikke rekla­me. Wiki­pe­dias suk­sess er basert på at det er fri­vil­lig og reklame­fritt. Man bør ikke set­te folks idea­lis­me på spill.

  4. Det er rik­tig at det har vært dis­ku­tert å hol­de Wiki­pe­dia Aca­de­my, men en ting er kost­na­den og en annen ting er man­ge­len på men­nesker til å avhol­de et slikt arran­ge­ment. Det svens­ke had­de et bud­sjett på 80 000 hvis jeg hus­ker rik­tig, og det­te er en rela­tivt stor sum pen­ger når all akti­vi­tet er på fri­vil­lig basis og de involver­te dek­ker alle utgif­ter av egen lom­me. Såvidt jeg vet fin­nes det der­for ikke kon­kre­te pla­ner om å avhol­de Wiki­pe­dia Aca­de­my, selv om det vel er sann­syn­lig at et slikt vil bli avholdt noen gang i frem­ti­den.

    Kurs har vært luf­tet fle­re gan­ger, og det ble nokså kon­kret vur­dert sist vin­ter, men av fle­re grun­ner ble pro­sjek­tet drop­pet. Skal vi få til noe slikt så betyr det anta­ke­lig at en eller annen insti­tu­sjon må kom­me på banen og støt­te et slikt arran­ge­ment finan­si­elt, med loka­ler og anta­ke­lig med en god del under­vis­nings­kref­ter.

    Det har vært noen dis­ku­sjo­ner om å gjø­re noe i for­bin­del­se med Jim­my Wales ordi­næ­re reise­virk­som­het, og det har da vært snak­ket om når det pas­ser på året. Det er også snak­ket mer kon­kret om et arran­ge­ment, hvor det opp­stod et ryk­te om at det­te var bestemt, men uten at noe var avgjort. Hvis det blir noen form for offi­si­elt arran­ge­ment så kom­mer nok det til å bli etter­tryk­ke­lig annon­sert.

    Ellers er det nok på nett­ste­der ala Wiki­pe­dia en brå­te men­nesker som har man­ge tan­ker og idé­er om hva ret­ning ting skal ta, og hvor­dan det skal løses. Det gjør at vi ofte får man­ge løse trå­der og til­sva­ren­de pro­ble­mer med å foku­se­re inn­sat­sen på bestem­te områ­der. I noen til­fel­ler har det gjort at vi har for­mu­lert ret­nings­lin­jer som går på tvers av andre søs­ter­pro­sjek­ter. Vi har for eksem­pel klart å si nei til betal­te bidrag mens til­sva­ren­de er aksep­tert på andre pro­sjek­ter.

  5. Bør vel leg­ge til at etter en intern spørre­run­de blant admi­ni­stra­to­re­ne er det ikke enig­het om at vi fak­tisk har sagt nei til betal­te bidrag. Der­imot er det klart at en grup­pe skri­ben­ter har ster­ke menin­ger om det­te.

til toppen