Wikipedia-modellen settes på prøve

Er profesjonalisering og fast ansatte en farbar vei for Wikipedia i konkurransen med "nye" Store Norske?

Da det nye kon­septet for Store Norske Lek­sikon ble pre­sen­tert i sep­tem­ber, var finan­sierin­gen et naturlig sam­taleemne. Lek­sikonet blir gratis for bruk­erne, og Kunnskaps­for­laget skal selge annonser for å betale redak­sjo­nen, de fagans­varlige og andre utgifter. Men Store Norske får et godt dytt på veien av ABM-utvikling, som bidrar med 3 mil­lion­er kro­ner fordelt over tre år. Nasjon­al­bib­lioteket skal også bidra ved å guide bruk­erne videre til rel­e­vant fordypningsmateriale.

Kunnskaps­for­laget har fått mye ros for at lek­sikonet nå blir tilgjen­gelig for alle net­tbrukere. Det er vanske­lig å se noe neg­a­tivt i at Wikipedia og andre kunnskap­skilder får konkur­ranse fra Store Norskes lek­sikon­base. Men i Wikipedia-miljøet bet man seg merke i statsstøt­ten. I en kro­nikk i Aften­posten 6. okto­ber kon­klud­erte wikipedi­aneren Ulf Larsen og førstea­manu­en­sis Espen Ander­sen ved Han­delshøyskolen BI at Wikipedia bør få tilsvarende støtte. “Det er Wikipedia som fak­tisk blir brukt og lest,” skrev de to.

Statlig støtte til Wikipedia er en inter­es­sant tanke. For Wikipedia-miljøet vil det tilsynela­tende være et brudd, en nyori­en­ter­ing. Det er lett å glemme, men Wikipedia på bok­mål og nynorsk er bygd opp til bety­delige kunnskaps­bas­er på bare seks år, så godt som helt uten en kro­ne i støtte verken fra den norske stat, pri­vate miljøer eller friv­il­lige organ­isas­jon­er (unntaket som bekrefter rege­len er et stipend på 50.000 kro­ner utdelt av Noregs Mållag).

Wikipedia og penger - illustrasjonsbilde (foto: leralle)

Wikipedia og økono­mi — et kinkig tema (foto: ler­alle. Bildet er pub­lis­ert med en Cre­ative Com­mons-lisens.)

En slik mod­ell skiller seg ut i norsk sam­men­heng. Det sivile sam­funn står ikke sterkt her. Friv­il­lige organ­isas­jon­er er ofte tett inte­gr­ert i statlige støt­te­ord­ninger og pro­gram­mer. Det finnes ingen rent pri­vate uni­ver­siteter, og ingen store forskn­ingss­tif­telser som for eksem­pel i Sverige. Til tross for dette har wikipedi­an­erne skapt et helt uavhengig kunnskaps­basert pro­dukt, utelukkende basert på “donasjon” av den enkeltes bidragsyters fritid.

De eneste norske donasjonene til Wikipedia har eventuelt gått direk­te til den amerikanske Wiki­me­dia Foun­da­tion som står som eier av Wikipedia (og de andre relaterte pros­jek­tene som Wik­i­books, Wik­isource), men det er ikke kjent at det er kom­met inn nevn­everdi­ge beløp fra Norge.

Hit­til har det også vært slik at Wikipedia-miljøet i Norge heller ikke kunne ha fått støtte, selv om de skulle ha øns­ket det. Årsak­en er at det ikke har eksis­tert noen organ­isas­jon som kunne ha mot­tatt og for­val­tet støt­ten. Dette hin­deret er nå ryd­det av veien. Wiki­me­dia Norge, en foren­ing som er et såkalt “local chap­ter” av Wiki­me­dia Foun­da­tion, ble reg­istr­ert i Brøn­nøy­sund i sep­tem­ber. En av de vedtek­ts­fest­ede målset­tin­gene er å “sam­le inn økonomiske midler gjen­nom gaver og støt­te­ord­ninger, og å fordele disse midlene”.

Muligheten for å søke støtte fra ulike kilder har vært diskutert lenge i det norske Wikipedia-miljøet, og var en av moti­vasjonene bak å danne forenin­gen. Enkelt­per­son­er i miljøet har i møter med statlige organ­er som ABM-utvikling og Forny­ings- og admin­is­trasjons­de­parte­mentet fått høre at slik organ­is­er­ing er en betingelse for bevil­gninger. Ulf Larsen er en av dem som har ivret for å komme i gang med foreningen.

– Artikkel­pro­duk­sjo­nen klar­er vi helt gre­it uten et local chap­ter. Hen­sik­ten er å kunne dri­ve innsam­ling av lokale midler til støtte. Nå er det rundt hjør­net at man skal kunne melde seg inn der og betale medlem­skontin­gent. Det vik­tig­ste, slik jeg ser det, og det er vel fler­tal­let med på, er at man får et grunnlag for å komme i dia­log med alt fra stat­en til andre større mulige bidragsytere som for eksem­pel Fritt Ord, sier Larsen.

Larsen vis­er til Wiki­me­dia Deutsch­land, som var den første lokale forenin­gen. Den har ansat­te på løn­ningslis­ten og hadde i 2007 utgifter på nærmere 1,3 mil­lion­er kro­ner. Eventuell støtte til Wiki­me­dia Norge bør først og fremst gå til å lønne et par ansat­te som kan reise rundt og holde kurs, men­er Larsen.

– Det har lenge vært en diskusjon rundt temaet om en skal betale for at folk skal skrive artik­ler. Jeg er veldig imot det, jeg men­er at man abso­lutt ikke skal gjøre det. Men det vi godt kan bruke penger på, er å kurse folk. Det er to ter­skler ved å skrive på Wikipedia. Det ene er det tekniske — det er ikke det helt enkleste å forstå hvor­dan man skal organ­is­ere tek­sten, osv. Det andre er det sosiale, sier Larsen.

Begge disse ter­sk­lene kan mange hjelpes over hvis ansat­te i Wiki­me­dia Norge kan jobbe bevisst med kur­sop­p­legg lan­det rundt, men­er han. Kursene kunne tilbys alle mulige miljøer — fra pen­sjon­ist­foreninger til Forsvaret, fengselsvesenet, uni­ver­siteter og høyskoler.

Leksikon i en bokhylle (foto: Shishberg)

Lek­sikon på gam­lemåten (foto: Shish­berg. Bildet er pub­lis­ert med en Cre­ative Com­mons-lisens).

Det prin­sip­ielle spørsmålet er likev­el om en slik pro­fesjon­alis­er­ing og “almin­nelig­gjøring” av Wikipedia kan skade pros­jek­tet. Kan det skape mist­il­lit mel­lom bidragsyterne? Skape et inntrykk av at noen wikipedi­anere er likere enn andre? Stipen­di­at Mona K. Solvoll ved Han­delshøyskolen BI, som forsker på Wikipedia, men­er Wikipedia-miljøet i Norge står ved et veiskille.

– Skal de fort­sette i den friv­il­lige dug­nad­sån­den og skrive artik­ler, eller skal de prøve å gjøre dette til et større pros­jekt hvor en organ­isas­jon løn­ner de ansattes arbeid? Det er krefter innen­for Wikipedia som vil den ene veien og andre som synes det er gre­it slik som ting er i dag, sier hun.

Hun peker på at det alltid har vært en forståelse blant wikipedi­an­erne om at man skal greie seg uten ansat­te. En skal ikke få penger for å være med i fel­lesskapet — dri­vkraften er å ha det moro.

Hov­ed­man­nen bak Cre­ative Com­mons, jus­pro­fes­sor Lawrence Lessig, beskriv­er i sin nye bok “Remix” forskjel­lene mel­lom en “kom­mer­siell økono­mi” og en “del­ingsøkono­mi”. Logikken i de to sfærene er forskjel­lige. Kjæresten tilbyr deg ikke penger for å over­nat­te hos deg. Og mot­satt i den kom­mer­sielle økonomien: super­markedet ber deg ikke om å “bidra” med å feie gul­vet hver gang du han­dler der.

“I del­ingsøkonomien er ikke penger bare upassende; de er en gift. Å “hjelpe til” er ikke bare sjeldent i den kom­mer­sielle økonomien. Det er direk­te under­lig,” skriv­er Lessig. Man skal alt­så være svært for­sik­tig med penger i Wikipedia-sammenheng.

Mye tyder på at Wikipedia nå har nådd et så stort bruk­som­fang i Norge at det er vik­tigere enn noensinne å fokusere på kvaliteten på artik­lene. Dette var begrun­nelsen for at Vox Pub­li­ca i høst brak­te en serie inter­vjuer med forskere om deres forhold til Wikipedia. Vår hen­sikt var å bidra til en nyansert debatt om Wikipedias sam­funns­be­tyd­ning og om akademikere kan spille en større rolle i å høyne nivået på leksikonet.

Blant de inter­vjuede akademik­erne hadde enkelte bidratt til Wikipedia. De fleste var pos­i­tive til selve pros­jek­tet, men ga uttrykk for at de ikke hadde tid til, eller ikke ville pri­or­itere, å skrive på Wikipedia. Det er nok grunn til å anta at mange norske akademikere man­gler kunnskap om Wikipedia — både om hvor­dan det fak­tisk fun­ger­er, og om hvor vik­tig det er blitt som kunnskap­sres­surs i samfunnet.

Akku­rat i spørsmålet om akademik­eres bidrag blir det spen­nende å se hvor­dan konkur­ransen med Store Norske slår ut. Flere forskere men­er det er prob­lema­tisk at bidrag til Wikipedia har et anonymt preg. Selv om alle bidrag er sporbare via artikkel­his­to­rien, er det ikke umid­del­bart syn­lig for leseren hvem som har skrevet på en artikkel. Store Norske, der­i­mot, tilbyr syn­lighet til de forskerne som blir fagans­varlige på et felt. De vil også få betalt. Kunnskaps­for­laget satser på at det vil være for­bun­det med prestis­je å kunne smykke seg med tit­te­len fagansvarlig.

I en opp­sum­mer­ing av inter­vjuse­rien i Vox Pub­li­ca pek­te vi på noen tiltak for å rekrut­tere flere forskere til Wikipedia. Et av dem er å lære av Wiki­me­dia i Tysk­land, som dri­ver aktiv nettverks­byg­ging mot akademikere. De siste årene har de tatt flere ini­tia­tiv­er, blant dem Wikipedia Acad­e­my, en kon­fer­anse der forskere og wikipedi­anere møtes til fore­drag, work­shops og kurs. Et annet tiltak er å dele ut pris­er: i år ble to “Zedler-medal­jer” inklud­ert pre­mie på 2500 euro delt ut til beste Wikipedia-bidrag innen natur- og humanvitenskapene.

Et norsk Wikipedia Acad­e­my er blant tiltak­ene som diskuteres blant wikipedi­an­erne her til lands. Det er konkrete plan­er om å arran­gere en slik kon­fer­anse til neste år, og wikipedi­an­erne håper å få over grunn­leg­geren Jim­my Wales til evenementet.

Wiki­me­dia Deutsch­lands års­beretning for 2007(pdf) vis­er at de to nevnte tiltak­ene til sam­men la beslag på snaut 100.000 kro­ner. Ikke mye, men likev­el penger som må komme et sted fra. Den tyske forenin­gen tok inn 290.000 euro i 2007 — hele 80 pros­ent av dette var donasjon­er fra pri­vat­per­son­er. 13 pros­ent kom fra fir­maer; blant annet ga Deutsche Telekom 20.000 euro.

En katt og en bokstabel (foto: eyesontheroad)

Beveg­else i lek­sikon­markedet (foto: eye­son­theroad. Bildet er pub­lis­ert med en Cre­ative Com­mons-lisens.)

Mye tyder alt­så på at det norske Wikipedia-miljøet vil forsøke å etablere en organ­isas­jon med en viss pengestrøm. Hvis det skal gå bra, må de ans­varlige i hvert fall være dyk­tige til å kom­mu­nis­ere, både internt i det etablerte miljøet og eksternt mot van­lige lesere og poten­sielle nye bidragsytere. Dette er en nyvin­ning i Wikipedia-sam­men­heng og vil by på utfor­dringer, men­er Mona K. Solvoll.

– For at det ikke skal bli mye uro internt, må det spe­si­fis­eres nøye at eventuelle ansat­te får lønn for å kurse og ikke for å skrive artik­ler. Med en gang det skulle opp­fattes som at noen får penger for å skrive artik­ler, så beg­yn­ner andre å mase: hvor­for får han lønn og ikke jeg, osv. Jeg tror de vil kunne få litt prob­le­mer med å definere arbei­d­sopp­gavene på Wiki­me­dia og ret­tfer­dig­gjøre at noe skal være løn­net og noe ikke, sier Solvoll.

Med mange for­be­hold kan det argu­menteres for at en viss pro­fesjon­alis­er­ing og bedre organ­is­er­ing kan gi Wikipedia i Norge et kvalitetsmes­sig løft. Rekrut­ter­ing av nye bidragsytere via kurs­ing kan være en vei å gå. Miljøet kan med fordel lære av det tyske eksem­plet. Ikke minst vil det bli spen­nende å se om Wiki­me­dia Norge kan utløse donasjon­er fra enkelt­per­son­er og organ­isas­jon­er i Norge, noe det er svak tradis­jon for, eller om også wikipedi­anere først og fremst havn­er på statlig “løn­ningsliste”.

Artikke­len ble først pub­lis­ert i Bok og Bib­liotek nr. 6, 2008. Denne ver­sjo­nen er opp­datert på noen punkter.

TEMA

W

ikipedi
a

31 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

5 KOMMENTARER

  1. Veldig bra artikkel. Kon­tek­st­baserte annonser på Wikipedia ville vært nyt­tig — også for brukerne.

  2. wikipedia-venn says:

    Wikipedia er best tjent med å ikke ha noe med hverken stat­en eller Fritt Ord å gjøre. Stat­en har alt­for, alt­for stor inn­fly­telse i det norske sam­fun­net som det er — og at mange stat­sansat­te får betalt for å skrive Wikipedia-artik­ler i arbei­d­sti­den får holde i lange baner.

    Organ­isas­jo­nen Fritt Ord er heller ingen god samar­bei­dspart­ner, organ­isas­jo­nen er et talerør for det etablerte og ingen gen­uin forsvar­er av ytringsfrihet.

    Det norske Wikipedia-miljøet bør ikke la seg friste og kor­rumpere av slike aktør­er, som til tross for uttalte gode inten­sjon­er, hov­ed­sak­lig søk­er kon­troll og inn­fly­telse i det offentlige rom.

    La heller den norske Wikipedia-utgaven vokse sak­te, uavhengig av de van­lige aktørene vi er vant til.

    Forøvrig er det å håpe at ini­tia­tiv for å få flere fra etablerte fag­miljøer til å bidra på Wikipedia ikke lykkes, styrken til Wikipedia er at det er laget av fag-entu­si­aster med skrive­g­lede, og de er det tem­melig få av i dagens akademia. Virke­lige kunnskapselskere fra akademia er allerede vik­tige bidragsytere på Wikipedia, og hva den restr­erede hop av fag­folk måtte mene er rett og slett lite interessant.

    Kvaliteten på Wikipedia vil for­bli bedre hvis man styr­er unna etablerte organ­isas­jon­er og fag­miljøer. For det er ikke Wikipedia som har noe å lære av de etablerte og fag­miljøene, men omvendt.

  3. Det er kjerneprin­sipp at Wikipedia er reklame­fritt. Net­tet ellers er ned­dyn­get og forsø­plet av reklame, så det er deilig at det finnes ett sted der man slip­per den drit­ten. Wikipedia trenger så abso­lutt ikke reklame. Wikipedias suk­sess er basert på at det er friv­il­lig og reklame­fritt. Man bør ikke sette folks ide­al­isme på spill.

  4. Det er rik­tig at det har vært diskutert å holde Wikipedia Acad­e­my, men en ting er kost­naden og en annen ting er man­ge­len på men­nesker til å avholde et slikt arrange­ment. Det svenske hadde et bud­sjett på 80 000 hvis jeg husker rik­tig, og dette er en rel­a­tivt stor sum penger når all aktivitet er på friv­il­lig basis og de involverte dekker alle utgifter av egen lomme. Såvidt jeg vet finnes det der­for ikke konkrete plan­er om å avholde Wikipedia Acad­e­my, selv om det vel er sannsyn­lig at et slikt vil bli avholdt noen gang i fremtiden.

    Kurs har vært luftet flere ganger, og det ble nok­så konkret vur­dert sist vin­ter, men av flere grun­ner ble pros­jek­tet drop­pet. Skal vi få til noe slikt så betyr det antake­lig at en eller annen insti­tusjon må komme på banen og støtte et slikt arrange­ment finan­sielt, med lokaler og antake­lig med en god del undervisningskrefter.

    Det har vært noen diskusjon­er om å gjøre noe i forbindelse med Jim­my Wales ordinære rei­se­virk­somhet, og det har da vært snakket om når det pass­er på året. Det er også snakket mer konkret om et arrange­ment, hvor det opp­stod et ryk­te om at dette var bestemt, men uten at noe var avgjort. Hvis det blir noen form for off­isielt arrange­ment så kom­mer nok det til å bli ettertrykke­lig annonsert.

    Ellers er det nok på nettst­ed­er ala Wikipedia en bråte men­nesker som har mange tanker og idéer om hva ret­ning ting skal ta, og hvor­dan det skal løs­es. Det gjør at vi ofte får mange løse tråder og tilsvarende prob­le­mer med å fokusere innsat­sen på bestemte områder. I noen til­feller har det gjort at vi har for­mulert ret­ningslin­jer som går på tvers av andre søster­pros­jek­ter. Vi har for eksem­pel klart å si nei til betalte bidrag mens tilsvarende er akseptert på andre prosjekter.

  5. Bør vel legge til at etter en intern spør­re­runde blant admin­is­tra­torene er det ikke enighet om at vi fak­tisk har sagt nei til betalte bidrag. Der­i­mot er det klart at en gruppe skriben­ter har sterke meninger om dette.

til toppen