Da det nye konseptet for Store Norske Leksikon ble presentert i september, var finansieringen et naturlig samtaleemne. Leksikonet blir gratis for brukerne, og Kunnskapsforlaget skal selge annonser for å betale redaksjonen, de fagansvarlige og andre utgifter. Men Store Norske får et godt dytt på veien av ABM-utvikling, som bidrar med 3 millioner kroner fordelt over tre år. Nasjonalbiblioteket skal også bidra ved å guide brukerne videre til relevant fordypningsmateriale.

Kunnskapsforlaget har fått mye ros for at leksikonet nå blir tilgjengelig for alle nettbrukere. Det er vanskelig å se noe negativt i at Wikipedia og andre kunnskapskilder får konkurranse fra Store Norskes leksikonbase. Men i Wikipedia-miljøet bet man seg merke i statsstøtten. I en kronikk i Aftenposten 6. oktober konkluderte wikipedianeren Ulf Larsen og førsteamanuensis Espen Andersen ved Handelshøyskolen BI at Wikipedia bør få tilsvarende støtte. “Det er Wikipedia som faktisk blir brukt og lest,” skrev de to.

Statlig støtte til Wikipedia er en interessant tanke. For Wikipedia-miljøet vil det tilsynelatende være et brudd, en nyorientering. Det er lett å glemme, men Wikipedia på bokmål og nynorsk er bygd opp til betydelige kunnskapsbaser på bare seks år, så godt som helt uten en krone i støtte verken fra den norske stat, private miljøer eller frivillige organisasjoner (unntaket som bekrefter regelen er et stipend på 50.000 kroner utdelt av Noregs Mållag).

Wikipedia og økonomi — et kinkig tema (foto: leralle. Bildet er publisert med en Creative Commons-lisens.)

En slik modell skiller seg ut i norsk sammenheng. Det sivile samfunn står ikke sterkt her. Frivillige organisasjoner er ofte tett integrert i statlige støtteordninger og programmer. Det finnes ingen rent private universiteter, og ingen store forskningsstiftelser som for eksempel i Sverige. Til tross for dette har wikipedianerne skapt et helt uavhengig kunnskapsbasert produkt, utelukkende basert på “donasjon” av den enkeltes bidragsyters fritid.

De eneste norske donasjonene til Wikipedia har eventuelt gått direkte til den amerikanske Wikimedia Foundation som står som eier av Wikipedia (og de andre relaterte prosjektene som Wikibooks, Wikisource), men det er ikke kjent at det er kommet inn nevneverdige beløp fra Norge.

Hittil har det også vært slik at Wikipedia-miljøet i Norge heller ikke kunne ha fått støtte, selv om de skulle ha ønsket det. Årsaken er at det ikke har eksistert noen organisasjon som kunne ha mottatt og forvaltet støtten. Dette hinderet er nå ryddet av veien. Wikimedia Norge, en forening som er et såkalt “local chapter” av Wikimedia Foundation, ble registrert i Brønnøysund i september. En av de vedtektsfestede målsettingene er å “samle inn økonomiske midler gjennom gaver og støtteordninger, og å fordele disse midlene”.

Muligheten for å søke støtte fra ulike kilder har vært diskutert lenge i det norske Wikipedia-miljøet, og var en av motivasjonene bak å danne foreningen. Enkeltpersoner i miljøet har i møter med statlige organer som ABM-utvikling og Fornyings- og administrasjonsdepartementet fått høre at slik organisering er en betingelse for bevilgninger. Ulf Larsen er en av dem som har ivret for å komme i gang med foreningen.

– Artikkelproduksjonen klarer vi helt greit uten et local chapter. Hensikten er å kunne drive innsamling av lokale midler til støtte. Nå er det rundt hjørnet at man skal kunne melde seg inn der og betale medlemskontingent. Det viktigste, slik jeg ser det, og det er vel flertallet med på, er at man får et grunnlag for å komme i dialog med alt fra staten til andre større mulige bidragsytere som for eksempel Fritt Ord, sier Larsen.

Larsen viser til Wikimedia Deutschland, som var den første lokale foreningen. Den har ansatte på lønningslisten og hadde i 2007 utgifter på nærmere 1,3 millioner kroner. Eventuell støtte til Wikimedia Norge bør først og fremst gå til å lønne et par ansatte som kan reise rundt og holde kurs, mener Larsen.

– Det har lenge vært en diskusjon rundt temaet om en skal betale for at folk skal skrive artikler. Jeg er veldig imot det, jeg mener at man absolutt ikke skal gjøre det. Men det vi godt kan bruke penger på, er å kurse folk. Det er to terskler ved å skrive på Wikipedia. Det ene er det tekniske — det er ikke det helt enkleste å forstå hvordan man skal organisere teksten, osv. Det andre er det sosiale, sier Larsen.

Begge disse tersklene kan mange hjelpes over hvis ansatte i Wikimedia Norge kan jobbe bevisst med kursopplegg landet rundt, mener han. Kursene kunne tilbys alle mulige miljøer — fra pensjonistforeninger til Forsvaret, fengselsvesenet, universiteter og høyskoler.

Leksikon på gamlemåten (foto: Shishberg. Bildet er publisert med en Creative Commons-lisens).

Det prinsipielle spørsmålet er likevel om en slik profesjonalisering og “alminneliggjøring” av Wikipedia kan skade prosjektet. Kan det skape mistillit mellom bidragsyterne? Skape et inntrykk av at noen wikipedianere er likere enn andre? Stipendiat Mona K. Solvoll ved Handelshøyskolen BI, som forsker på Wikipedia, mener Wikipedia-miljøet i Norge står ved et veiskille.

– Skal de fortsette i den frivillige dugnadsånden og skrive artikler, eller skal de prøve å gjøre dette til et større prosjekt hvor en organisasjon lønner de ansattes arbeid? Det er krefter innenfor Wikipedia som vil den ene veien og andre som synes det er greit slik som ting er i dag, sier hun.

Hun peker på at det alltid har vært en forståelse blant wikipedianerne om at man skal greie seg uten ansatte. En skal ikke få penger for å være med i fellesskapet — drivkraften er å ha det moro.

Hovedmannen bak Creative Commons, jusprofessor Lawrence Lessig, beskriver i sin nye bok “Remix” forskjellene mellom en “kommersiell økonomi” og en “delingsøkonomi”. Logikken i de to sfærene er forskjellige. Kjæresten tilbyr deg ikke penger for å overnatte hos deg. Og motsatt i den kommersielle økonomien: supermarkedet ber deg ikke om å “bidra” med å feie gulvet hver gang du handler der.

“I delingsøkonomien er ikke penger bare upassende; de er en gift. Å “hjelpe til” er ikke bare sjeldent i den kommersielle økonomien. Det er direkte underlig,” skriver Lessig. Man skal altså være svært forsiktig med penger i Wikipedia-sammenheng.

Mye tyder på at Wikipedia nå har nådd et så stort bruksomfang i Norge at det er viktigere enn noensinne å fokusere på kvaliteten på artiklene. Dette var begrunnelsen for at Vox Publica i høst brakte en serie intervjuer med forskere om deres forhold til Wikipedia. Vår hensikt var å bidra til en nyansert debatt om Wikipedias samfunnsbetydning og om akademikere kan spille en større rolle i å høyne nivået på leksikonet.

Blant de intervjuede akademikerne hadde enkelte bidratt til Wikipedia. De fleste var positive til selve prosjektet, men ga uttrykk for at de ikke hadde tid til, eller ikke ville prioritere, å skrive på Wikipedia. Det er nok grunn til å anta at mange norske akademikere mangler kunnskap om Wikipedia — både om hvordan det faktisk fungerer, og om hvor viktig det er blitt som kunnskapsressurs i samfunnet.

Akkurat i spørsmålet om akademikeres bidrag blir det spennende å se hvordan konkurransen med Store Norske slår ut. Flere forskere mener det er problematisk at bidrag til Wikipedia har et anonymt preg. Selv om alle bidrag er sporbare via artikkelhistorien, er det ikke umiddelbart synlig for leseren hvem som har skrevet på en artikkel. Store Norske, derimot, tilbyr synlighet til de forskerne som blir fagansvarlige på et felt. De vil også få betalt. Kunnskapsforlaget satser på at det vil være forbundet med prestisje å kunne smykke seg med tittelen fagansvarlig.

I en oppsummering av intervjuserien i Vox Publica pekte vi på noen tiltak for å rekruttere flere forskere til Wikipedia. Et av dem er å lære av Wikimedia i Tyskland, som driver aktiv nettverksbygging mot akademikere. De siste årene har de tatt flere initiativer, blant dem Wikipedia Academy, en konferanse der forskere og wikipedianere møtes til foredrag, workshops og kurs. Et annet tiltak er å dele ut priser: i år ble to “Zedler-medaljer” inkludert premie på 2500 euro delt ut til beste Wikipedia-bidrag innen natur- og humanvitenskapene.

Et norsk Wikipedia Academy er blant tiltakene som diskuteres blant wikipedianerne her til lands. Det er konkrete planer om å arrangere en slik konferanse til neste år, og wikipedianerne håper å få over grunnleggeren Jimmy Wales til evenementet.

Wikimedia Deutschlands årsberetning for 2007(pdf) viser at de to nevnte tiltakene til sammen la beslag på snaut 100.000 kroner. Ikke mye, men likevel penger som må komme et sted fra. Den tyske foreningen tok inn 290.000 euro i 2007 — hele 80 prosent av dette var donasjoner fra privatpersoner. 13 prosent kom fra firmaer; blant annet ga Deutsche Telekom 20.000 euro.

Bevegelse i leksikonmarkedet (foto: eyesontheroad. Bildet er publisert med en Creative Commons-lisens.)

Mye tyder altså på at det norske Wikipedia-miljøet vil forsøke å etablere en organisasjon med en viss pengestrøm. Hvis det skal gå bra, må de ansvarlige i hvert fall være dyktige til å kommunisere, både internt i det etablerte miljøet og eksternt mot vanlige lesere og potensielle nye bidragsytere. Dette er en nyvinning i Wikipedia-sammenheng og vil by på utfordringer, mener Mona K. Solvoll.

– For at det ikke skal bli mye uro internt, må det spesifiseres nøye at eventuelle ansatte får lønn for å kurse og ikke for å skrive artikler. Med en gang det skulle oppfattes som at noen får penger for å skrive artikler, så begynner andre å mase: hvorfor får han lønn og ikke jeg, osv. Jeg tror de vil kunne få litt problemer med å definere arbeidsoppgavene på Wikimedia og rettferdiggjøre at noe skal være lønnet og noe ikke, sier Solvoll.

Med mange forbehold kan det argumenteres for at en viss profesjonalisering og bedre organisering kan gi Wikipedia i Norge et kvalitetsmessig løft. Rekruttering av nye bidragsytere via kursing kan være en vei å gå. Miljøet kan med fordel lære av det tyske eksemplet. Ikke minst vil det bli spennende å se om Wikimedia Norge kan utløse donasjoner fra enkeltpersoner og organisasjoner i Norge, noe det er svak tradisjon for, eller om også wikipedianere først og fremst havner på statlig “lønningsliste”.

Artikkelen ble først publisert i Bok og Bibliotek nr. 6, 2008. Denne versjonen er oppdatert på noen punkter.