' 
 
 
 
 

Historiefortelling i kode: Programmering som journalistikk

I møtet mellom tradisjonell journalistikk og programmering er det i ferd med å etablere seg en ny form for nyhetsproduksjon.

I frem­ti­dens jour­na­lis­tikk blir det kan­skje like vik­tig å beherske pro­gram­me­ring som å kunne skrive en story. Pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk er et kon­sept hvor det gjø­res bruk av data­pro­gram­mer til å samle infor­ma­sjon fra eks­terne kil­der, og i neste omgang bear­beide og pre­sen­tere denne infor­ma­sjo­nen i en redak­sjo­nell kon­tekst. Kon­sep­tet har alle­rede vært i bruk i flere år både i USA og Stor­bri­tan­nia, og er nå også i ferd med å gjøre sin inn­tre­den i det norske medielandskapet.

– Et spen­nende feno­men og et vik­tig sup­ple­ment til den eksis­te­rende jour­na­lis­tik­ken, sier presse­his­to­ri­ker og pro­fes­sor i medie­vi­ten­skap Mar­tin Eide.

Sat­sings­om­råde på UiB

Som en del av en ny sat­sing Insti­tutt for informasjons- og medie­vi­ten­skap ved UiB plan­leg­ger på dette fag­om­rå­det ble det i januar arran­gert semi­nar med fore­drag av fore­gangs­per­soner på fel­tet i norske medier: Espen Ander­sen, utvik­le­ren bak Makt­ba­sen på NRK Brenn­punkts nett­si­der, Even Wes­tvang fra Beng­ler, som har utvik­let nett-tjenestene Under­skog og Origo, samt Anders G. Erik­sen som er utvik­lings­an­svar­lig i TV 2 Nyhe­tene. Vox Publica-redaktør Olav Anders Øvrebø intro­du­serte debat­ten (se og last ned pre­sen­ta­sjo­nene fra semi­na­ret).

Ved insti­tut­tet vil det bli utlyst en sti­pen­diat­stil­ling dedi­kert til pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk, med vekt på pro­gram­ut­vik­ling. Vox Pub­lica er tenkt som en arena for utprø­ving av nye applikasjoner.

Makt­inn­syn

Et eksem­pel på pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk i prak­sis er NRK Brenn­punkts nett-tjeneste Makt­ba­sen. Ifølge pro­gram­ut­vik­ler Espen Ander­sen kan Makt­ba­sen best beskri­ves som ”den ’ikke-lineære for­tel­lin­gen’ om lan­dets folke­valgte”. Søker man her på for eksem­pel på Venst­res stor­tings­re­pre­sen­tant Lars Spon­heim, får man infor­ma­sjon om hvilke fore­tak Spon­heim er enga­sjert i, hvor mange offi­si­elle verv han har hatt, antall stor­tings­pe­rio­der, hvor­dan han har stemt ved ulike vote­rin­ger, hvilke regje­rings­verv han har hatt, og hvilke andre stortings- og kom­mune­po­li­ti­kere han er involvert i virk­som­he­ter sam­men med. Videre gis vi visu­ell infor­ma­sjon om hvor Spon­heim bor gjen­nom Google Maps.

Søker man videre på Oslo-ordfører og kom­mune­po­li­ti­ker Fabian Stang, får man blant annet opp en liste over hvilke fore­tak han er enga­sjert i samt nett­verks­kart som indi­ke­rer hans for­bin­del­ser til fore­ta­kene og per­sonene som er knyt­tet til disse.

Visualisering av Fabian Stangs tilknytning til foretak og personer (kilde: NRK Maktbasen)Visu­ali­se­ring av Fabian Stangs til­knyt­ning til fore­tak og per­soner (kilde: NRK Makt­ba­sen)

Infor­ma­sjo­nen hen­tes inn auto­ma­tisk fra en rekke for­skjel­lige kil­der. For å kunne pre­sen­tere et mest mulig sam­men­satt bilde av nærings­in­ter­es­sene og de poli­tiske inter­es­sene til norske folke­valgte hen­tes det infor­ma­sjon fra blant annet Stor­tin­gets hjemme­si­der, Brønn­øy­sund­re­gist­rene, Skatte­lis­ten for fore­tak, råfi­ler fra Stor­tin­gets vote­rings­an­legg og Google Maps.

Ved bruk av til­sva­rende del­vis auto­ma­ti­serte innsamlings-, bearbeidelses- og pre­sen­ta­sjons­me­to­der har Anders G. Erik­sen fra TV 2 utvik­let lig­nende pro­sjekt hvor ikke-synlige makt­nett­verk blir brakt frem i lyset. I høst pre­sen­terte TV 2-nyhetenes nett­si­der blant annet over­sik­ter som viste hvilke per­soner som satt sam­men i ulike lokale fri­mu­rer­lo­sjer. I flere til­fel­ler viste det seg at både politi­menn, dom­mere, advo­ka­ter, jour­na­lis­ter og lokale nærings­top­per var med­lem­mer i en og samme lokale losje.

– Lag fer­dige data­ba­ser med kom­mu­ner, fyl­ker, politi­dis­trikt osv. Det gjør det enk­lere å koble data og lage nye pro­sjek­ter, er rådet Erik­sen gir med tanke på inn­hen­ting av infor­ma­sjon som siden kan sam­men­stil­les i nye redak­sjo­nelle kontekster.

Sam­funns­opp­drag

Ifølge Mar­tin Eide vil denne typen jour­na­lis­tikk kunne utgjøre en frem­ti­dig res­surs for kva­li­fi­sert sam­funns­del­ta­kelse. — Til­gjenge­lig­gjø­rin­gen av infor­ma­sjon inn­e­bæ­rer jo helt klart en demo­kra­tisk gevinst, sier han.

Hvor­vidt pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk i sne­ver betyd­ning kva­li­fi­se­rer til beteg­nel­sen ”jour­na­lis­tikk” eller ei mener Eide er under­ord­net poten­sia­let kon­sep­tet har i for­hold til til­gjenge­lig­gjøre og pre­sen­tere infor­ma­sjon på nye måter.

– Denne typen tek­no­logi må først og fremst betrak­tes som et verk­tøy på linje med andre tek­no­lo­gier. I lik­het med andre verk­tøy må det bru­kes med sunn for­nuft og kri­tisk sans, sier Eide og under­stre­ker at redak­tø­rens rolle også her vil være vik­tig for å sikre kva­li­te­ten på jour­na­lis­tik­ken som produseres.

Espen Ander­sen på sin side vel­ger å tone ned det tek­no­lo­giske aspek­tet ved å hel­ler kalle kon­sep­tet for ”data­støt­tet jour­na­lis­tikk”, en beteg­nelse som også har vært i bruk i det jour­na­lis­tiske mil­jøet i noen år.

Jour­na­lis­ten som tilrettelegger

Pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk har siden 2005 vært tett for­bun­det med pio­ner og front­fi­gur Adrian Holovaty. Holovaty har blant annet utvik­let nett­si­dene chicagocrime.org (nå Eve­ryBlock) som gjen­nom auto­ma­ti­sert inn­hen­ting av rådata fra en rekke for­skjel­lige kil­der pre­sen­te­rer en over­sikt over hva slags type kri­mi­na­li­tet som har blitt regist­rert, hvilke bygge­til­la­tel­ser og skjen­ke­løy­ver som har blitt gitt og hvilke res­tau­rant­in­spek­sjo­ner som har blitt utført i de for­skjel­lige nabo­la­gene i Chi­cago og flere andre ame­ri­kanske stor­byer. Ved å søke på sitt post­num­mer og adresse får bru­ke­ren ved hjelp av visu­ali­se­rings­verk­tøy pre­sen­tert detal­jert infor­ma­sjon om sitt eget nabolag.

– Bryt ned data på lokalt nivå — folk els­ker å lese om naboen og sin egen kom­mune, sier Anders G. Eriksen.

Ifølge Holovaty er pro­ses­sen hvor man bru­ker data­pro­gram til å samle, bear­beide og pre­sen­tere infor­ma­sjon fun­da­men­talt sett den samme som arbeids­pro­ses­sen som kjenne­teg­ner tra­di­sjo­nell jour­na­lis­tikk — bare at den her er auto­ma­ti­sert. Vox Pub­lica har laget en liste over norske og inter­na­sjo­nale eksemp­ler på slike jour­na­lis­tiske prosjekter.

Også Even Wes­tvang fra Beng­ler under­stre­ker at pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk byg­ger på mange av de samme idea­lene som den tra­di­sjo­nelle jour­na­lis­tik­ken base­rer seg på. — Idea­lene om objek­ti­vi­tet, veri­fi­se­ring, uav­hen­gig­het, makt­kri­tikk og kilde­kri­tikk er de samme, sier Wes­tvang og leg­ger til at bru­ken av data­pro­gram gir helt nye mulig­he­ter i for­hold til visu­ali­se­ring av infor­ma­sjon og nye sam­men­stil­lin­ger av for­skjel­lige data.

For­tel­lin­gens død?

I et blogg­inn­legg kri­ti­se­rer Holovaty det han kal­ler avi­se­nes ”story-centric world­view”. Aviser og jour­na­lis­ter sit­ter fast i en utda­tert jour­na­lis­tikk­opp­fat­ning, hvor det å pre­sen­tere infor­ma­sjon gjen­nom nar­ra­tiv og for­tel­ling blir sett på som det eneste rik­tige. Med bak­grunn i avi­se­nes ide­elle funk­sjon som infor­ma­sjons­kilde i sam­fun­net argu­men­te­rer han for at den for­tel­lende jour­na­lis­tik­ken bør sup­ple­res med jour­na­lis­tikk som pre­sen­te­rer fakta gjen­nom visu­ali­se­ring og sta­ti­stikk, og hvor det til­rette­leg­ges for en mer aktiv og bok­sta­ve­lig talt mer søkende leser.

Mar­tin Eide påpe­ker på sin side at for­tel­lin­gen fort­satt er et vik­tig ele­ment også i denne typen jour­na­lis­tikk, og bru­ker Makt­ba­sen som eksempel.

– Bare i nav­net ”Makt­ba­sen” lig­ger det en his­to­rie som ska­per ram­mer for hvor­dan bru­ke­ren for­står og for­tol­ker inn­hol­det. Nav­net anty­der en slags ”mis­tan­kens her­me­neu­tikk” hvor man ten­ker at det ikke er bra når makt­for­hold hol­des skjult og at makt­for­hol­dene der­for bør avdek­kes. En fare ved denne typen jour­na­lis­tikk er selv­føl­ge­lig at man også at her kan lage de mest dus­tete fortellinger.

– I og med at leserne får pre­sen­tert infor­ma­sjo­nen i mer rå form vil de jo også i større grad kan­skje lage sine egne for­tel­lin­ger. Jeg tror at folk i langt større grad er i stand til å tenke abs­trakt og se møns­ter i fakta enn det mye av den tra­di­sjo­nelle jour­na­lis­tik­ken for­ut­set­ter, sier Eide med klar hen­vis­ning til den mer per­son­fo­ku­serte delen av jour­na­lis­tik­ken hvor saks­for­hold ikke kan pre­sen­te­res uten å knytte an til bestemte ansikt.

Også Anders Erik­sen frem­he­ver den aktive bru­ke­ren: — Gi bru­kerne selv mulig­het til å se nye sam­men­hen­ger — det kan gi nye jour­na­lis­tiske poeng.

Pre­sen­ta­sjo­ner

Last ned fore­drags­hol­der­nes presentasjoner:

6 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. […] Les hele artik­ke­len hos Vox Publica.   […]

  2. […] I frem­ti­dens jour­na­lis­tikk blir det kan­skje like vik­tig å beherske pro­gram­me­ring som å kunne skrive en story. Pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk er et kon­sept hvor det gjø­res bruk av data­pro­gram­mer til å samle infor­ma­sjon fra eks­terne kil­der, og i neste omgang bear­beide og pre­sen­tere denne infor­ma­sjo­nen i en redak­sjo­nell kon­tekst, skri­ver Vox Publica. […]

  3. […] I frem­ti­dens jour­na­lis­tikk blir det kan­skje like vik­tig å beherske pro­gram­me­ring som å kunne skrive en story. Pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk er et kon­sept hvor det gjø­res bruk av data­pro­gram­mer til å samle infor­ma­sjon fra eks­terne kil­der, og i neste omgang bear­beide og pre­sen­tere denne infor­ma­sjo­nen i en redak­sjo­nell kon­tekst, skri­ver Vox Publica. […]

  4. […] Vox Pub­lica: His­to­rie­for­tel­ling i kode: pro­gram­me­ring som journalistikk […]

  5. […] enkelte til­fel­ler åpne dører til gode saker.  For den inter­es­serte anbe­fa­les i denne sam­men­heng His­to­rie­for­tel­ling i kode: Pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk – som gjort kjent tid­li­gere i år plan­leg­ger Insti­tutt for informasjons- og medievitenskap […]

  6. […] I frem­ti­dens jour­na­lis­tikk blir det kan­skje like vik­tig å beherske pro­gram­me­ring som å kunne skrive en story. Pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk er et kon­sept hvor det gjø­res bruk av data­pro­gram­mer til å samle infor­ma­sjon fra eks­terne kil­der, og i neste omgang bear­beide og pre­sen­tere denne infor­ma­sjo­nen i en redak­sjo­nell kon­tekst, skri­ver Vox Publica. […]

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen