Historiefortelling i kode: Programmering som journalistikk

I møtet mellom tradisjonell journalistikk og programmering er det i ferd med å etablere seg en ny form for nyhetsproduksjon.

I frem­ti­dens jour­na­lis­tikk blir det kan­skje like vik­tig å behers­ke pro­gram­me­ring som å kun­ne skri­ve en story. Pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk er et kon­sept hvor det gjø­res bruk av data­pro­gram­mer til å sam­le infor­ma­sjon fra eks­ter­ne kil­der, og i nes­te omgang bear­bei­de og pre­sen­te­re den­ne infor­ma­sjo­nen i en redak­sjo­nell kon­tekst. Kon­sep­tet har alle­re­de vært i bruk i fle­re år både i USA og Stor­bri­tan­nia, og er nå også i ferd med å gjø­re sin inn­tre­den i det nors­ke medie­land­ska­pet.

— Et spen­nen­de feno­men og et vik­tig sup­ple­ment til den eksis­te­ren­de jour­na­lis­tik­ken, sier presse­his­to­ri­ker og pro­fes­sor i medie­vi­ten­skap Mar­tin Eide.

Satsingsområde på UiB

Som en del av en ny sat­sing Insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap ved UiB plan­leg­ger på det­te fag­om­rå­det ble det i januar arran­gert semi­nar med fore­drag av fore­gangs­per­soner på fel­tet i nors­ke medi­er: Espen Ander­sen, utvik­le­ren bak Makt­ba­sen på NRK Brenn­punkts nett­si­der, Even Wes­tvang fra Ben­g­ler, som har utvik­let nett-tje­nes­te­ne Under­skog og Ori­go, samt Anders G. Erik­sen som er utvik­lings­an­svar­lig i TV 2 Nyhe­te­ne. Vox Pub­li­ca-redak­tør Olav Anders Øvre­bø intro­du­ser­te debat­ten (se og last ned pre­sen­ta­sjo­ne­ne fra semi­na­ret).

Ved insti­tut­tet vil det bli utlyst en sti­pen­diat­stil­ling dedi­kert til pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk, med vekt på pro­gram­ut­vik­ling. Vox Pub­li­ca er tenkt som en are­na for utprø­ving av nye appli­ka­sjo­ner.

Maktinnsyn

Et eksem­pel på pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk i prak­sis er NRK Brenn­punkts nett-tje­nes­te Makt­ba­sen. Iføl­ge pro­gram­ut­vik­ler Espen Ander­sen kan Makt­ba­sen best beskri­ves som ”den ’ikke-line­ære for­tel­lin­gen’ om lan­dets folke­valg­te”. Søker man her på for eksem­pel på Venstres stor­tings­re­pre­sen­tant Lars Spon­heim, får man infor­ma­sjon om hvil­ke fore­tak Spon­heim er enga­sjert i, hvor man­ge offi­si­el­le verv han har hatt, antall stor­tings­pe­rioder, hvor­dan han har stemt ved uli­ke vote­rin­ger, hvil­ke regje­rings­verv han har hatt, og hvil­ke andre stor­tings- og kom­mune­po­li­ti­ke­re han er involvert i virk­som­he­ter sam­men med. Videre gis vi visu­ell infor­ma­sjon om hvor Spon­heim bor gjen­nom Goog­le Maps.

Søker man videre på Oslo-ord­fø­rer og kom­mune­po­li­ti­ker Fabian Stang, får man blant annet opp en lis­te over hvil­ke fore­tak han er enga­sjert i samt nett­verks­kart som indi­ke­rer hans for­bin­del­ser til fore­ta­ke­ne og per­sone­ne som er knyt­tet til dis­se.

Visualisering av Fabian Stangs tilknytning til foretak og personer (kilde: NRK Maktbasen)Visu­ali­se­ring av Fabian Stangs til­knyt­ning til fore­tak og per­soner (kil­de: NRK Makt­ba­sen)

Infor­ma­sjo­nen hen­tes inn auto­ma­tisk fra en rek­ke for­skjel­li­ge kil­der. For å kun­ne pre­sen­te­re et mest mulig sam­men­satt bil­de av nærings­in­ter­es­se­ne og de poli­tis­ke inter­es­se­ne til nors­ke folke­valg­te hen­tes det infor­ma­sjon fra blant annet Stor­tin­gets hjem­me­si­der, Brønn­øy­sund­re­gist­re­ne, Skatte­lis­ten for fore­tak, råfi­ler fra Stor­tin­gets vote­rings­an­legg og Goog­le Maps.

Ved bruk av til­sva­ren­de del­vis auto­ma­ti­ser­te inn­sam­lings-, bear­bei­del­ses- og pre­sen­ta­sjons­me­to­der har Anders G. Erik­sen fra TV 2 utvik­let lig­nen­de pro­sjekt hvor ikke-syn­li­ge makt­nett­verk blir brakt frem i lyset. I høst pre­sen­ter­te TV 2-nyhe­te­nes nett­si­der blant annet over­sik­ter som vis­te hvil­ke per­soner som satt sam­men i uli­ke loka­le fri­mu­rer­lo­sjer. I fle­re til­fel­ler vis­te det seg at både politi­menn, dom­me­re, advo­ka­ter, jour­na­lis­ter og loka­le nærings­top­per var med­lem­mer i en og sam­me loka­le losje.

— Lag fer­di­ge data­ba­ser med kom­mu­ner, fyl­ker, politi­dis­trikt osv. Det gjør det enk­le­re å kob­le data og lage nye pro­sjek­ter, er rådet Erik­sen gir med tan­ke på inn­hen­ting av infor­ma­sjon som siden kan sam­men­stil­les i nye redak­sjo­nel­le kon­teks­ter.

Samfunnsoppdrag

Iføl­ge Mar­tin Eide vil den­ne typen jour­na­lis­tikk kun­ne utgjø­re en frem­ti­dig res­surs for kva­li­fi­sert sam­funns­del­ta­kel­se. — Til­gjenge­lig­gjø­rin­gen av infor­ma­sjon inne­bæ­rer jo helt klart en demo­kra­tisk gevinst, sier han.

Hvor­vidt pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk i sne­ver betyd­ning kva­li­fi­se­rer til beteg­nel­sen ”jour­na­lis­tikk” eller ei mener Eide er under­ord­net poten­sia­let kon­sep­tet har i for­hold til til­gjenge­lig­gjø­re og pre­sen­te­re infor­ma­sjon på nye måter.

— Den­ne typen tek­no­lo­gi må først og frem­st betrak­tes som et verk­tøy på lin­je med andre tek­no­lo­gi­er. I lik­het med andre verk­tøy må det bru­kes med sunn for­nuft og kri­tisk sans, sier Eide og under­stre­ker at redak­tø­rens rol­le også her vil være vik­tig for å sik­re kva­li­te­ten på jour­na­lis­tik­ken som pro­du­se­res.

Espen Ander­sen på sin side vel­ger å tone ned det tek­no­lo­gis­ke aspek­tet ved å hel­ler kal­le kon­sep­tet for ”data­støt­tet jour­na­lis­tikk”, en beteg­nel­se som også har vært i bruk i det jour­na­lis­tis­ke mil­jø­et i noen år.

Journalisten som tilrettelegger

Pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk har siden 2005 vært tett for­bun­det med pio­ner og front­fi­gur Adri­an Holova­ty. Holova­ty har blant annet utvik­let nett­si­de­ne chicagocrime.org (nå Eve­ryBlock) som gjen­nom auto­ma­ti­sert inn­hen­ting av rådata fra en rek­ke for­skjel­li­ge kil­der pre­sen­te­rer en over­sikt over hva slags type kri­mi­na­li­tet som har blitt regist­rert, hvil­ke bygge­til­la­tel­ser og skjen­ke­løy­ver som har blitt gitt og hvil­ke res­tau­rant­in­spek­sjo­ner som har blitt utført i de for­skjel­li­ge nabo­la­ge­ne i Chi­ca­go og fle­re andre ame­ri­kans­ke stor­byer. Ved å søke på sitt post­num­mer og adres­se får bru­ke­ren ved hjelp av visu­ali­se­rings­verk­tøy pre­sen­tert detal­jert infor­ma­sjon om sitt eget nabo­lag.

— Bryt ned data på lokalt nivå — folk els­ker å lese om nabo­en og sin egen kom­mu­ne, sier Anders G. Erik­sen.

Iføl­ge Holova­ty er pro­ses­sen hvor man bru­ker data­pro­gram til å sam­le, bear­bei­de og pre­sen­te­re infor­ma­sjon fun­da­men­talt sett den sam­me som arbeids­pro­ses­sen som kjenne­teg­ner tra­di­sjo­nell jour­na­lis­tikk — bare at den her er auto­ma­ti­sert. Vox Pub­li­ca har laget en lis­te over nors­ke og inter­na­sjo­na­le eksemp­ler på sli­ke jour­na­lis­tis­ke pro­sjek­ter.

Også Even Wes­tvang fra Ben­g­ler under­stre­ker at pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk byg­ger på man­ge av de sam­me idea­le­ne som den tra­di­sjo­nel­le jour­na­lis­tik­ken base­rer seg på. — Idea­le­ne om objek­ti­vi­tet, veri­fi­se­ring, uav­hen­gig­het, makt­kri­tikk og kilde­kri­tikk er de sam­me, sier Wes­tvang og leg­ger til at bru­ken av data­pro­gram gir helt nye mulig­he­ter i for­hold til visu­ali­se­ring av infor­ma­sjon og nye sam­men­stil­lin­ger av for­skjel­li­ge data.

Fortellingens død?

I et blogg­inn­legg kri­ti­se­rer Holova­ty det han kal­ler avi­se­nes ”story-cent­ric world­view”. Aviser og jour­na­lis­ter sit­ter fast i en utda­tert jour­na­lis­tikk­opp­fat­ning, hvor det å pre­sen­te­re infor­ma­sjon gjen­nom nar­ra­tiv og for­tel­ling blir sett på som det enes­te rik­ti­ge. Med bak­grunn i avi­se­nes ide­el­le funk­sjon som infor­ma­sjons­kil­de i sam­fun­net argu­men­te­rer han for at den for­tel­len­de jour­na­lis­tik­ken bør sup­ple­res med jour­na­lis­tikk som pre­sen­te­rer fak­ta gjen­nom visu­ali­se­ring og sta­ti­stikk, og hvor det til­rette­leg­ges for en mer aktiv og bok­sta­ve­lig talt mer søken­de leser.

Mar­tin Eide påpe­ker på sin side at for­tel­lin­gen fort­satt er et vik­tig ele­ment også i den­ne typen jour­na­lis­tikk, og bru­ker Makt­ba­sen som eksem­pel.

— Bare i nav­net ”Makt­ba­sen” lig­ger det en his­to­rie som ska­per ram­mer for hvor­dan bru­ke­ren for­står og for­tol­ker inn­hol­det. Nav­net anty­der en slags ”mis­tan­kens her­me­neu­tikk” hvor man ten­ker at det ikke er bra når makt­for­hold hol­des skjult og at makt­for­hol­de­ne der­for bør avdek­kes. En fare ved den­ne typen jour­na­lis­tikk er selv­føl­ge­lig at man også at her kan lage de mest dus­te­te for­tel­lin­ger.

— I og med at leser­ne får pre­sen­tert infor­ma­sjo­nen i mer rå form vil de jo også i stør­re grad kan­skje lage sine egne for­tel­lin­ger. Jeg tror at folk i langt stør­re grad er i stand til å ten­ke abs­trakt og se møns­ter i fak­ta enn det mye av den tra­di­sjo­nel­le jour­na­lis­tik­ken for­ut­set­ter, sier Eide med klar hen­vis­ning til den mer per­son­fo­ku­ser­te delen av jour­na­lis­tik­ken hvor saks­for­hold ikke kan pre­sen­te­res uten å knyt­te an til bestem­te ansikt.

Også Anders Erik­sen frem­he­ver den akti­ve bru­ke­ren: — Gi bru­ker­ne selv mulig­het til å se nye sam­men­hen­ger — det kan gi nye jour­na­lis­tis­ke poeng.

Presentasjoner

Last ned fore­drags­hol­der­nes pre­sen­ta­sjo­ner:

6 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. […] Les hele artik­ke­len hos Vox Pub­li­ca.   […]

  2. […] I frem­ti­dens jour­na­lis­tikk blir det kan­skje like vik­tig å behers­ke pro­gram­me­ring som å kun­ne skri­ve en story. Pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk er et kon­sept hvor det gjø­res bruk av data­pro­gram­mer til å sam­le infor­ma­sjon fra eks­ter­ne kil­der, og i nes­te omgang bear­bei­de og pre­sen­te­re den­ne infor­ma­sjo­nen i en redak­sjo­nell kon­tekst, skri­ver Vox Pub­li­ca. […]

  3. […] I frem­ti­dens jour­na­lis­tikk blir det kan­skje like vik­tig å behers­ke pro­gram­me­ring som å kun­ne skri­ve en story. Pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk er et kon­sept hvor det gjø­res bruk av data­pro­gram­mer til å sam­le infor­ma­sjon fra eks­ter­ne kil­der, og i nes­te omgang bear­bei­de og pre­sen­te­re den­ne infor­ma­sjo­nen i en redak­sjo­nell kon­tekst, skri­ver Vox Pub­li­ca. […]

  4. […] Vox Pub­li­ca: His­to­rie­for­tel­ling i kode: pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk […]

  5. […] enkelte til­fel­ler åpne dører til gode saker.  For den inter­es­ser­te anbe­fa­les i den­ne sam­men­heng His­to­rie­for­tel­ling i kode: Pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk – som gjort kjent tid­li­ge­re i år plan­leg­ger Insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap […]

  6. […] I frem­ti­dens jour­na­lis­tikk blir det kan­skje like vik­tig å behers­ke pro­gram­me­ring som å kun­ne skri­ve en story. Pro­gram­me­ring som jour­na­lis­tikk er et kon­sept hvor det gjø­res bruk av data­pro­gram­mer til å sam­le infor­ma­sjon fra eks­ter­ne kil­der, og i nes­te omgang bear­bei­de og pre­sen­te­re den­ne infor­ma­sjo­nen i en redak­sjo­nell kon­tekst, skri­ver Vox Pub­li­ca. […]

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen