Historiefortelling i kode: Programmering som journalistikk

I møtet mellom tradisjonell journalistikk og programmering er det i ferd med å etablere seg en ny form for nyhetsproduksjon.

I fremti­dens jour­nal­is­tikk blir det kan­skje like vik­tig å beherske pro­gram­mer­ing som å kunne skrive en sto­ry. Pro­gram­mer­ing som jour­nal­is­tikk er et kon­sept hvor det gjøres bruk av dat­apro­gram­mer til å sam­le infor­masjon fra eksterne kilder, og i neste omgang bear­bei­de og pre­sen­tere denne infor­masjo­nen i en redak­sjonell kon­tekst. Kon­septet har allerede vært i bruk i flere år både i USA og Storbri­tan­nia, og er nå også i ferd med å gjøre sin inntre­den i det norske medielandskapet.

– Et spen­nende fenomen og et vik­tig sup­ple­ment til den eksis­terende jour­nal­is­tikken, sier presse­his­torik­er og pro­fes­sor i medieviten­skap Mar­tin Eide.

Satsingsområde på UiB

Som en del av en ny sats­ing Insti­tutt for infor­masjons- og medieviten­skap ved UiB plan­leg­ger på dette fagom­rådet ble det i jan­u­ar arrangert sem­i­nar med fore­drag av fore­gangsper­son­er på fel­tet i norske medi­er: Espen Ander­sen, utvikleren bak Mak­t­basen på NRK Bren­npunk­ts nettsider, Even West­vang fra Ben­gler, som har utviklet nett-tjen­estene Under­skog og Ori­go, samt Anders G. Erik­sen som er utviklingsans­varlig i TV 2 Nyhetene. Vox Pub­li­ca-redak­tør Olav Anders Øvre­bø intro­duserte debat­ten (se og last ned pre­sen­tasjonene fra sem­i­naret).

Ved insti­tut­tet vil det bli utlyst en stipen­di­at­still­ing dedik­ert til pro­gram­mer­ing som jour­nal­is­tikk, med vekt på pro­gra­mutvikling. Vox Pub­li­ca er tenkt som en are­na for utprøv­ing av nye applikasjoner.

Maktinnsyn

Et eksem­pel på pro­gram­mer­ing som jour­nal­is­tikk i prak­sis er NRK Bren­npunk­ts nett-tjen­este Mak­t­basen. Ifølge pro­gra­mutvikler Espen Ander­sen kan Mak­t­basen best beskrives som ”den ’ikke-lineære fortellin­gen’ om lan­dets folke­val­gte”. Søk­er man her på for eksem­pel på Ven­stres stort­ingsrep­re­sen­tant Lars Spon­heim, får man infor­masjon om hvilke fore­tak Spon­heim er engas­jert i, hvor mange off­isielle verv han har hatt, antall stort­ingspe­ri­oder, hvor­dan han har stemt ved ulike voteringer, hvilke reg­jer­ingsverv han har hatt, og hvilke andre stort­ings- og kom­munepoli­tikere han er involvert i virk­somheter sam­men med. Videre gis vi visuell infor­masjon om hvor Spon­heim bor gjen­nom Google Maps.

Søk­er man videre på Oslo-ord­før­er og kom­munepoli­tik­er Fabi­an Stang, får man blant annet opp en liste over hvilke fore­tak han er engas­jert i samt nettverk­skart som indik­er­er hans forbindelser til fore­tak­ene og per­son­ene som er knyt­tet til disse.

Visualisering av Fabian Stangs tilknytning til foretak og personer (kilde: NRK Maktbasen)

Visu­alis­er­ing av Fabi­an Stangs tilknyt­ning til fore­tak og per­son­er (kilde: NRK Mak­t­basen)

Infor­masjo­nen hentes inn automa­tisk fra en rekke forskjel­lige kilder. For å kunne pre­sen­tere et mest mulig sam­men­satt bilde av næringsin­ter­essene og de poli­tiske inter­essene til norske folke­val­gte hentes det infor­masjon fra blant annet Stortingets hjemmesider, Brøn­nøy­sun­dreg­istrene, Skat­telis­ten for fore­tak, råfil­er fra Stortingets voter­ingsan­legg og Google Maps.

Ved bruk av tilsvarende delvis automa­tis­erte innsamlings‑, bear­bei­delses- og pre­sen­tasjon­s­me­toder har Anders G. Erik­sen fra TV 2 utviklet lig­nende pros­jekt hvor ikke-syn­lige mak­t­nettverk blir brakt frem i lyset. I høst pre­sen­terte TV 2‑nyhetenes nettsider blant annet over­sik­ter som viste hvilke per­son­er som satt sam­men i ulike lokale frimur­erlos­jer. I flere til­feller viste det seg at både politi­menn, dom­mere, advokater, jour­nal­is­ter og lokale næringstop­per var medlem­mer i en og samme lokale losje.

– Lag fer­di­ge data­bas­er med kom­muner, fylk­er, poli­tidis­trikt osv. Det gjør det enklere å koble data og lage nye pros­jek­ter, er rådet Erik­sen gir med tanke på innhent­ing av infor­masjon som siden kan sam­men­stilles i nye redak­sjonelle kontekster.

Samfunnsoppdrag

Ifølge Mar­tin Eide vil denne typen jour­nal­is­tikk kunne utgjøre en frem­tidig ressurs for kval­i­fis­ert sam­funns­deltakelse. — Tilgjen­gelig­gjørin­gen av infor­masjon innebær­er jo helt klart en demokratisk gevinst, sier han.

Hvorvidt pro­gram­mer­ing som jour­nal­is­tikk i snev­er betyd­ning kval­i­fis­er­er til beteg­nelsen ”jour­nal­is­tikk” eller ei men­er Eide er under­ord­net poten­sialet kon­septet har i forhold til tilgjen­gelig­gjøre og pre­sen­tere infor­masjon på nye måter.

– Denne typen teknolo­gi må først og fremst betrak­tes som et verk­tøy på lin­je med andre teknolo­gi­er. I likhet med andre verk­tøy må det brukes med sunn for­nuft og kri­tisk sans, sier Eide og under­strek­er at redak­tørens rolle også her vil være vik­tig for å sikre kvaliteten på jour­nal­is­tikken som produseres.

Espen Ander­sen på sin side vel­ger å tone ned det tek­nol­o­giske aspek­tet ved å heller kalle kon­septet for ”datastøt­tet jour­nal­is­tikk”, en beteg­nelse som også har vært i bruk i det jour­nal­is­tiske miljøet i noen år.

Journalisten som tilrettelegger

Pro­gram­mer­ing som jour­nal­is­tikk har siden 2005 vært tett for­bun­det med pio­ner og front­fig­ur Adri­an Holo­vaty. Holo­vaty har blant annet utviklet nettsi­dene chicagocrime.org (nå Every­Block) som gjen­nom automa­tis­ert innhent­ing av råda­ta fra en rekke forskjel­lige kilder pre­sen­ter­er en over­sikt over hva slags type krim­i­nalitet som har blitt reg­istr­ert, hvilke byggetil­la­telser og skjenkeløyver som har blitt gitt og hvilke restau­ran­tinspeksjon­er som har blitt utført i de forskjel­lige nabo­la­gene i Chica­go og flere andre amerikanske stor­by­er. Ved å søke på sitt post­num­mer og adresse får bruk­eren ved hjelp av visu­alis­er­ingsverk­tøy pre­sen­tert detal­jert infor­masjon om sitt eget nabolag.

– Bryt ned data på lokalt nivå — folk elsker å lese om naboen og sin egen kom­mune, sier Anders G. Eriksen.

Ifølge Holo­vaty er pros­essen hvor man bruk­er dat­apro­gram til å sam­le, bear­bei­de og pre­sen­tere infor­masjon fun­da­men­talt sett den samme som arbei­d­spros­essen som kjen­neteg­n­er tradis­jonell jour­nal­is­tikk — bare at den her er automa­tis­ert. Vox Pub­li­ca har laget en liste over norske og inter­nasjonale eksem­pler på slike jour­nal­is­tiske prosjekter.

Også Even West­vang fra Ben­gler under­strek­er at pro­gram­mer­ing som jour­nal­is­tikk byg­ger på mange av de samme ide­a­lene som den tradis­jonelle jour­nal­is­tikken baser­er seg på. — Ide­a­lene om objek­tivitet, ver­i­fis­er­ing, uavhengighet, mak­tkri­tikk og kildekri­tikk er de samme, sier West­vang og leg­ger til at bruken av dat­apro­gram gir helt nye muligheter i forhold til visu­alis­er­ing av infor­masjon og nye sam­men­still­inger av forskjel­lige data.

Fortellingens død?

I et blog­ginn­legg kri­tis­er­er Holo­vaty det han kaller avisenes ”sto­ry-cen­tric world­view”. Avis­er og jour­nal­is­ter sit­ter fast i en utdatert jour­nal­is­tikkopp­fat­ning, hvor det å pre­sen­tere infor­masjon gjen­nom nar­ra­tiv og fortelling blir sett på som det eneste rik­tige. Med bak­grunn i avisenes ideelle funksjon som infor­masjon­skilde i sam­fun­net argu­menter­er han for at den fortel­lende jour­nal­is­tikken bør sup­pleres med jour­nal­is­tikk som pre­sen­ter­er fak­ta gjen­nom visu­alis­er­ing og sta­tis­tikk, og hvor det tilret­te­legges for en mer aktiv og bok­stavelig talt mer søk­ende leser.

Mar­tin Eide påpeker på sin side at fortellin­gen fort­satt er et vik­tig ele­ment også i denne typen jour­nal­is­tikk, og bruk­er Mak­t­basen som eksempel.

– Bare i navnet ”Mak­t­basen” lig­ger det en his­to­rie som skaper ram­mer for hvor­dan bruk­eren forstår og for­tolk­er innhold­et. Navnet anty­der en slags ”mis­tankens hermeneu­tikk” hvor man tenker at det ikke er bra når mak­t­forhold holdes skjult og at mak­t­forhold­ene der­for bør avdekkes. En fare ved denne typen jour­nal­is­tikk er selvføl­gelig at man også at her kan lage de mest dustete fortellinger.

– I og med at leserne får pre­sen­tert infor­masjo­nen i mer rå form vil de jo også i større grad kan­skje lage sine egne fortellinger. Jeg tror at folk i langt større grad er i stand til å tenke abstrakt og se møn­ster i fak­ta enn det mye av den tradis­jonelle jour­nal­is­tikken forut­set­ter, sier Eide med klar hen­vis­ning til den mer per­son­fokuserte delen av jour­nal­is­tikken hvor saks­forhold ikke kan pre­sen­teres uten å knytte an til bestemte ansikt.

Også Anders Erik­sen fremhev­er den aktive bruk­eren: — Gi bruk­erne selv mulighet til å se nye sam­men­henger — det kan gi nye jour­nal­is­tiske poeng.

Presentasjoner

Last ned fore­dragsh­old­ernes presentasjoner:

6 KOMMENTARER

  1. […] Les hele artikke­len hos Vox Publica. […]

  2. […] I fremti­dens jour­nal­is­tikk blir det kan­skje like vik­tig å beherske pro­gram­mer­ing som å kunne skrive en sto­ry. Pro­gram­mer­ing som jour­nal­is­tikk er et kon­sept hvor det gjøres bruk av dat­apro­gram­mer til å sam­le infor­masjon fra eksterne kilder, og i neste omgang bear­bei­de og pre­sen­tere denne infor­masjo­nen i en redak­sjonell kon­tekst, skriv­er Vox Publica. […]

  3. […] I fremti­dens jour­nal­is­tikk blir det kan­skje like vik­tig å beherske pro­gram­mer­ing som å kunne skrive en sto­ry. Pro­gram­mer­ing som jour­nal­is­tikk er et kon­sept hvor det gjøres bruk av dat­apro­gram­mer til å sam­le infor­masjon fra eksterne kilder, og i neste omgang bear­bei­de og pre­sen­tere denne infor­masjo­nen i en redak­sjonell kon­tekst, skriv­er Vox Publica. […]

  4. […] Vox Pub­li­ca: His­to­riefortelling i kode: pro­gram­mer­ing som journalistikk […]

  5. […] enkelte til­feller åpne dør­er til gode sak­er.  For den inter­esserte anbe­fales i denne sam­men­heng His­to­riefortelling i kode: Pro­gram­mer­ing som jour­nal­is­tikk – som gjort kjent tidligere i år plan­leg­ger Insti­tutt for infor­masjons- og medievitenskap […]

  6. […] I fremti­dens jour­nal­is­tikk blir det kan­skje like vik­tig å beherske pro­gram­mer­ing som å kunne skrive en sto­ry. Pro­gram­mer­ing som jour­nal­is­tikk er et kon­sept hvor det gjøres bruk av dat­apro­gram­mer til å sam­le infor­masjon fra eksterne kilder, og i neste omgang bear­bei­de og pre­sen­tere denne infor­masjo­nen i en redak­sjonell kon­tekst, skriv­er Vox Publica. […]

til toppen