Dewey defeats Truman!

Under valgkamper i Norge har partimålinger monopol på å vurdere partienes sjanser til å kapre velgere på valgdagen. Slik bør det ikke være.

En parti­må­ling er en stem­nings­rap­port som er gjort med et utvalg av poten­si­el­le vel­ge­re i befolk­nin­gen. Van­lig­vis bru­ker byrå­ene 2–3 dager på inter­vju­run­den, og resul­ta­te­ne blir gjer­ne pre­sen­tert i media et par dager der­et­ter. De inter­vjue­de repre­sen­te­rer et tverr­snitt av befolk­nin­gen, og de har blitt inter­vju­et for å gi svar på det ”alle” lurer på i uke­ne før val­get: Hvem vin­ner val­get?

Poli­ti­ke­re blir året rundt jaget av jour­na­lis­ter som vil ha dem til å kom­men­te­re par­ti­ets opp­slut­ning på den sis­te målin­gen. I uke­ne før et valg top­per det seg. Opp­til fle­re gan­ger i uken må poli­ti­ker­ne stil­le opp og for­kla­re det fers­kes­te parti­baro­me­te­ret. – Hvor­for tror du dere vin­ner opp­slut­ning blant vel­ger­ne? – Hva er det som gjør at dere fal­ler så mye i for­hold til for­ri­ge uke? – Hvor­for sti­ger dere på den ene målin­gen og syn­ker på den and­re? De erfar­ne og medie­van­te poli­ti­ker­ne er klo­ke av ska­de og har lært seg å sva­re. – Nå er jo det­te bare én enkelt måling… De vet nem­lig at ting kan end­re seg fort i poli­tik­ken.

Parti­må­lin­ger under valg­kam­per har en funk­sjon, og den er å gi poli­ti­ke­re, media og vel­ge­re en peke­pinn vel­ger­strøm­nin­ge­ne her og nå. Folk har gjen­nom parti­må­lin­ger en mulig­het for å gi uttrykk for til­freds­het eller mis­nøye med regje­rings­par­ti­enes nåvæ­ren­de poli­tikk eller oppo­si­sjo­nens utspill. Pro­ble­mer opp­står der­imot når man slut­ter å se på målin­ge­ne som en sam­ti­dig stem­nings­rap­port, og begyn­ner å bru­ke målin­ge­ne uten­for deres kom­pe­tanse­om­rå­de, nem­lig til pre­dik­sjon.

Fle­re ame­ri­kans­ke aviser fikk seg et skudd for bau­gen da de i 1948, før val­get fak­tisk had­de fun­net sted, pro­kla­mer­te Dewey som vin­ner av det ame­ri­kans­ke pre­si­dent­val­get mel­lom ham og Tru­man.

Sak­set fra Ken­ne­saw Uni­ver­sity kan vi lese at:

New York Times decla­red “Tho­mas E. Dewey’s Election as Pre­si­dent is a Fore­go­ne Con­clu­sion.” Top poll­s­ters pre­dicted a Dewey win, as did lead­ing natio­nal poli­ti­cal wri­ters. Head­li­ne after head­li­ne scream­ed Dewey as Pre­si­dent.

Da Tru­man had­de gått sei­ren­de ut av det pre­si­dent­val­get ble han avbil­det gli­sen­de fra øre til øre med et eksemp­lar av Chi­ca­go Tri­bu­ne (se bil­de), hvor topp­sa­ken var ”Dewey def­eats Tru­man”.

Truman overrasket meningsmålerne (foto: Harry S. Truman Library and Museum)

Tru­man over­ras­ket menings­må­ler­ne (foto: Har­ry S. Tru­man Libra­ry and Muse­um)

Om det var pin­lig for media var det desto mer kri­tisk for menings­må­lings­in­sti­tut­te­ne, og spe­si­elt for Geor­ge Gal­lup, som 12 år tid­li­ge­re had­de fått sitt gjen­nom­brudd med sin nye og for­bed­re­de målings­me­to­de basert på til­fel­dig utvalg. Iføl­ge hans bereg­nin­ger skul­le Dewey vin­ne med mel­lom 5 og 15 pro­sent­po­eng. Det er godt mulig at det stem­te – på det tids­punk­tet målin­ge­ne ble fore­tatt. Sis­te måling ble gjen­nom­ført tre uker før val­get.

La oss se på spørs­må­let respon­den­ter van­lig­vis må sva­re på i en under­sø­kel­se: Hvil­ket par­ti vil­le du ha stemt på der­som det var valg i mor­gen?

Legg mer­ke til den hypo­te­tis­ke for­mu­le­rin­gen. Det er ikke ofte det er valg i mor­gen, og det­te vet også vel­ger­ne. Noen bru­ker anled­nin­gen til å gi et spark til ”sitt” par­ti, som de er skuf­fet over på en del områ­der, men som de når valg­da­gen kom­mer like­vel ender opp med å stem­me på. And­re mener opp­rik­tig at de har end­ret parti­pre­fe­ran­ser, men kan hen­de har de den opp­fat­nin­gen på grunn av en hen­del­se som akku­rat da er sterkt belyst i media. På valg­da­gen kan det være and­re ting som opp­tar dem. And­re igjen sva­rer det sam­me par­ti­et som de all­tid har stemt på, og som de kom­mer til å stem­me på også ved nes­te valg. Men den­ne grup­pen blir sta­dig mind­re, og dess­uten er det ”swing voter”-gruppen som tip­per val­ge­ne i avgjø­ren­de ret­ning og der­for er mest inter­es­sant ut fra et pre­dik­sjons­per­spek­tiv.

I noen land er opp­slut­nin­gen om par­ti­er frem­de­les tem­me­lig sta­bil. Som oftest gjel­der det­te i land hvor det eksis­te­rer ster­ke kon­flikt­lin­jer av reli­giøs og/eller etnisk karak­ter. Tren­den i Nor­ge og man­ge and­re demo­kra­ti­er, der­imot, er at fær­re vel­ge­re bin­der seg til ett par­ti livet gjen­nom. Parti­må­lin­ger kan doku­men­te­re dis­se end­rin­ge­ne når de har skjedd, men er ikke i stand til å for­ut­si hva som kom­mer til å skje fram­over i tid.

Fin­nes det noen meto­der som kla­rer å for­ut­si valg med rime­lig bra pre­si­sjon? Det vil vi kom­me nær­me­re inn på i sei­ne­re inn­legg på Valg­b­log­gen.

TEMA

S

torting
svalget
2009

19 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen