Politiske pengespill

En av de nyeste metodene for å forutsi valg likner måten man tipper på fotballkamper eller handler aksjer.

Et pre­dik­sjons­mar­ked er et mar­ked som er opp­ret­tet med for­mål om å for­ut­si bestem­te fram­ti­di­ge hen­del­ser. Mar­ke­det lig­ner i design på et aksje­mar­ked, og per­soner invi­te­res til å del­ta i kjøp og salg av kon­trak­ter (”aksjer”), som i poli­tisk sam­men­heng er de par­ti­ene eller kan­di­da­te­ne som stil­ler til valg.

Del­ta­ker­ne i et pre­dik­sjons­mar­ked vel­ger selv å del­ta, og repre­sen­te­rer der­for ikke et tverr­snitt av vel­ger­mas­sen. I mot­set­ning til inter­vju­ob­jek­te­ne i en parti­må­ling skal del­ta­ker­ne imid­ler­tid ikke sva­re på hvil­ket par­ti de selv stem­mer på, men i ste­det for­sø­ke å for­ut­si hva alle kom­mer til å stem­me på valg­da­gen.

Bak­grunn
Meto­den byg­ger på prin­sip­per om pris­sys­tem uttrykt av Frie­drich von Hayek blant annet i artik­ke­len The Use of Know­led­ge in Socie­ty (1945). Hayek argu­men­te­rer for at øko­no­misk plan­leg­ging best kan gjø­res når indi­vi­der kon­kur­re­rer innen­for et pris­sys­tem. På grunn av begrens­nin­ger i res­sur­ser som tid, evner og til­gjen­ge­lig­het på infor­ma­sjon vil ald­ri én enkelt per­son kun­ne sam­le all nød­ven­dig infor­ma­sjon hun tren­ger for å plan­leg­ge rik­tig. Imid­ler­tid besit­ter hvert indi­vid rele­vant og del­vis unik kunn­skap som i seg selv ikke er til­strek­ke­lig, men som i inter­ak­sjon med andre indi­vi­ders kunn­skap sam­let vil kun­ne for­mid­le all rele­vant infor­ma­sjon i form av en pris i mar­ke­det (på, for eksem­pel, en bestemt vare).

I mar­ke­det vil med andre ord kunn­skap fra hver mar­keds­ak­tør absor­be­res opp i den til enhver tid gjel­den­de mar­keds­pri­sen. Mar­keds­pri­sen fun­ge­rer da som aktø­re­nes kon­sen­sus om hva den rik­ti­ge pri­sen er, basert på den infor­ma­sjo­nen de sam­let inne­har. Ingen er all­vi­ten­de, men hver enkelts begrense­de kunn­skap over­lap­per til­strek­ke­lig med andres kunn­skap slik at all rele­vant infor­ma­sjon blir tatt med når pri­sen fast­set­tes.

I en mar­keds­øko­no­mi må alt­så indi­vi­der hur­tig til­pas­se seg veks­len­de omgi­vel­ser. End­rin­ger i kost­nads­nivå, etter­spør­sel i mar­ke­det og kon­kur­ran­se fra andre aktø­rer kan beve­ge pri­sen på varer og tje­nes­ter dag­lig. Siden det har så stor påvirk­ning på folks liv ret­tes det i sam­fun­net stor opp­merk­som­het rundt pri­sen på varer og tje­nes­ter. End­rin­ger i olje­pri­sen, børs­in­dek­sen, pri­sen på mat og så videre over­vå­kes, og man for­sø­ker å fin­ne sam­men­hen­ger med hvor­for end­rin­ge­ne skjer, slik at man kan lære å for­stå meka­nis­me­ne bedre.

På sam­me måte som man har mar­ke­der for varer og tje­nes­ter, kan man også opp­ret­te mar­ke­der for hen­del­ser. Det ame­ri­kans­ke pre­si­dent­val­get i 1988 var den første poli­tis­ke hen­del­sen man opp­ret­tet et eget mar­ked for. Det ble kalt Iowa Electro­nic Mar­kets (IEM) og sprang ut fra forsk­nings­mil­jø­et ved Iowa Uni­ver­sity.

På sam­me måte som for varer og tje­nes­ter bru­ker man i poli­tis­ke mar­ke­der mar­keds­prin­sip­pet til å fin­ne den rik­ti­ge ver­di­en på den kon­trak­ten som blir omsatt. Pri­sen på en kon­trakt end­rer seg i takt med del­ta­ker­nes for­vent­nin­ger til hvor stor opp­slut­ning de poli­tis­ke aktø­re­ne får på valg­da­gen, og likt som i andre mar­ke­der kan man ana­ly­se­re beve­gel­se­ne og for­sø­ke å for­stå hvor­for end­rin­ge­ne fore­kom­mer.

Beste meto­de
Pre­dik­sjons­mar­ke­der har så langt vist seg å for­ut­si valg­ut­fall bedre enn både parti­må­lin­ger og stem­me­gi­vings­mo­del­ler. Pre­dik­sjo­ne­ne er mye mer sta­bi­le enn parti­må­lin­ge­ne i uke­ne før val­get, sam­ti­dig som de har evne til å end­re pre­dik­sjo­nen umid­del­bart der­som det opp­står nye hen­del­ser som antas å påvir­ke valg­ut­fal­let. I 2004 fikk Geor­ge W. Bush 51,2% opp­slut­ning fra de ame­ri­kans­ke vel­ger­ne som ga sin stem­me enten til ham eller John Ker­ry. Snitt­pre­dik­sjo­nen på IEM lå de sis­te syv måne­de­ne på 51,2%. De ukent­li­ge pre­dik­sjo­ne­ne duvet sta­bilt rundt 51 pro­sent, og fra og med april var Ker­ry ald­ri spådd fler­tall på valg­da­gen. På menings­må­lin­ge­ne byt­tet der­imot de to pre­si­dent­kan­di­da­te­ne jevn­lig på å behol­de favo­ritt­stem­pel­et, og det var først like før val­get at Bush kap­ret ledel­sen for sis­te gang. I 2008-val­get fulg­te IEMs pre­dik­sjo­ner og menings­må­lin­ge­ne hver­and­re rime­lig tett, og beg­ge vis­te gjen­nom­gå­en­de fler­tall for Barack Oba­ma.

IEMs prediksjon for Demokratene og Republikanernes andel av stemmene i presidentvalget 2008
Utford­rin­ger
Selv om pre­dik­sjons­mar­ke­der har vist seg som den beste meto­den for å for­ut­si valg, fin­nes det frem­de­les noen hind­rin­ger som bør over­kom­mes i fram­ti­den. En av de vik­tigs­te utford­rin­ge­ne er å for­bedre bru­ker­venn­lig­he­ten. Det å kjø­pe og sel­ge aksjer kre­ver en viss kom­pe­tan­se fra del­ta­ker­nes side, og er tid­kre­ven­de etter­som man må bru­ke tid på å føl­ge med på utvik­lin­gen i mar­ke­det. Ters­ke­len for å del­ta kan der­for vir­ke noe høy for enkelte. En løs­ning har vært å lage pro­gram­mer som for­enk­ler pro­ses­sen for del­ta­ker­ne, blant annet ved å auto­ma­tisk jus­te­re pre­dik­sjo­nen etter hver han­del. Pro­gram­met som vil bli brukt i det nors­ke for­sø­ket til høs­ten bru­ker en slik løs­ning. Spe­si­elt inter­es­ser­te kan lese mer om tema­et (pdf-doku­ment).

I de fles­te land er dess­uten spill med pen­ger regu­lert i en eller annen form. Noen land for­byr alle penge­spill, mens andre – slik som blant annet Nor­ge – til­la­ter kun stat­li­ge eller lisen­sier­te orga­ni­sa­sjo­ner. Under det nevn­te for­sø­ket i for­bin­del­se med stor­tings­val­get 2009 vil der­for del­ta­ker­ne ikke sat­se egne pen­ger.

Et pre­dik­sjons­mar­ked er som defi­ni­sjo­nen til­sier ikke et spill med under­hold­nings­for­mål slik som for eksem­pel sports­tip­ping er, men de fal­ler like fullt inn under de sam­me love­ne. Det­te er i utgangs­punk­tet ikke una­tur­lig, da pre­dik­sjons­mar­ke­der i design har mye til fel­les med tra­di­sjo­nell odds­tip­ping. Etter min mening er det like­vel god grunn til å skil­le mel­lom under­hold­nings­spill og pre­dik­sjons­mar­ked som for­sø­ker å pro­du­se­re nyt­tig infor­ma­sjon. En rek­ke aka­de­mi­ke­re og kom­mer­si­el­le aktø­rer har opp­ford­ret de ame­ri­kans­ke myn­dig­he­te­ne om å til­la­te begren­set penge­inn­sats for sam­funns­nyt­ti­ge pre­dik­sjons­mar­ke­der, og får støt­te av inn­fly­tel­ses­ri­ke tanke­smier som Ame­ri­can Enter­pri­se Insti­tu­te og Brook­ings Insti­tu­tion i Wash­ing­ton, D.C.

TEMA

S

torting
svalget
2009

19 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

3 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. […] Les blogg­inn­leg­get om pre­dik­sjons­mar­ked. […]

  2. […] for­mål Hvis vi tar utgangs­punkt i for­skjel­le­ne mel­lom et pre­dik­sjons­mar­ked (som jeg har skre­vet om tid­li­ge­re) og en book­ma­ker, så er ikke de vel­dig sto­re tek­nisk sett. Beg­ge til­byr sine deltakere/kunder å […]

  3. […] recent­ly become involved (as a par­ti­ci­pant) in an inter­e­s­ting expe­ri­ment per­for­med by PhD stu­dent Svein­ung Arne­sen at the Uni­ver­sity of Ber­gen in which we are asked to pre­dict the election result through a mar­ket model, buy­ing and sel­ling […]

til toppen