Forfatter

Sveinung Arnesen
Sveinung Arnesen

Forsker ved UNI Rokkansenteret Følg meg på Twitter: @sveinungarnesen

Les mer fra Sveinung »

Leseliste

Aktuelle serier

Grunnlovsdebatt: alle saker

Siste aktuelle lenker

Abonnere Vox Publica


Ord som teller
Av , 31. juli 2009
Lisenstype: Standard

Har partienes oppslutning hos velgerne en sammenheng med nettomtale av partier eller politiske saker?

Økonomer foreslår å bruke telling av google-søk som et frampek på kommende salgstall av, for eksempel, biler. Kan vi gjøre noe liknende med politiske partier?

Vanligvis er det slik at salgstall kommer med en måneds etterslep. Man vet derfor ikke hvor mye man har solgt av en vare i august før det nærmer seg oktober. Hal Varian – økonomiprofessor ved Berkeley-universitetet og samtidig sjefsøkonom i Google – viser i samarbeid med sin Google-kollega Hyunyoung Choi at søk på nøkkelord kan gi økonomene en pekepinn på salgstallene allerede i samme måned.

De viser at ved å inkludere en nettelling av ordet ”Ford” vil man kunne beregne salgstallene bedre enn ved å kun se på tidligere salgstall. Deres analyser (pdf-dokument) viser en positiv sammenheng mellom antall søk på Ford og dette bilmerkets salgstall. Det betyr grovt sett at salgstallene går opp når ordtellingen går opp, og ned når ordtellingen går ned.

En tellemaskin som denne virker spennende også for en statsviter. Det er mulig å ikke bare telle google-søk, men også nyhetsomtaler . Man kan stille seg mange hypoteser som man kanskje kan komme nærmere å finne svar på. For eksempel: finnes det en sammenheng mellom et partis oppslutning og omtale av partiet på nettet? Eller kanskje av partilederen? Eventuelt, er det en sammenheng mellom omtale av valgkampsaker og oppslutning av partier? I årets stortingsvalgkamp kan man tenke seg å se på ordsøk som for eksempel ”finanskrise” eller ”hijab”, og koble disse til partimålinger. Her er det nye spennende stoff for valgforskere.

Det finnes imidlertid en del spørsmål en må stille seg før en setter i gang med en slik analyse. For det første, hva er det som blir registrert i Google sin søkemotor? Hvordan er utvalget av nettsider, er det et utvalg som representerer virkeligheten? En annen artikkel i Vox Publica  av Dag Elgesem og Lars Nyre har sett med kritisk lys på Googles dominerende rolle som søkemotor, og lister opp potensielle negative konsekvenser av dette. Blant annet nevner de frykten for at Google skal fungere som en slags portvokter som filtrerer hvilken informasjon vi som brukere arbeider med. Kanskje bør man supplere med andre informasjonskilder enn Google. I alle fall bør man vite hva søketreffet inneholder.

For det andre, så vidt jeg kunne registrere var det ikke mulig å dele opp søketreffene i positive og negative kategorier. I politikken er dette avgjørende. Det trengs ikke et skarpt politisk hode for å forestille seg at både en skandale og en gladsak slår ulikt ut på et partis oppslutning, selv om begge genererer nettomtale.

Like fullt, dette temaet er etter min mening noe man bør arbeide videre med.

 

Takk til Ole Jakob Bergfjord som tipset om artikkelen i The Economist.

Kommentarer (5)

  1. Hvis dette fungerer, og blir en vanlig tilnærming til oppslutning om partier, merkevarer, produkter osv., kan du fort ende opp med en feedback loop, og muligheter for å manipulere resultatet.

  2. Petter sier:

    Nå har jeg ikke sjekket URL-ene dine og om noen av dem bruker Google Trends, men man kan bruke det verktøyet til å se potensielle sammenhenger i norsk politikk.

  3. Sveinung sier:

    Takk for interessante kommentarer. Jeg tror det er vanskelig å manipulere. Jeg tror ikke respondenter eller velgere lar seg påvirke av hvor mye omtale et ord etter sigende skal ha hatt på nett. Omtalen på nett er et symptom på interesse omkring partiet/valgkampsaken. Hvis man manipulerer symptomet tror jeg ikke det vil påvirke den faktiske interessen for partiet eller temaet.

    Dersom man klarer å manipulere et ord til å bli telt veldig ofte i Google sitt verktøy, vil man kanskje klare å gjøre det vanskeligere å finne sammenhenger mellom dette ordet og partioppslutning. Men man klarer ikke å endre partioppslutningen.

  4. Men la oss si at dette blir en utbredt måte å analysere partienes popularitet/oppmerksomhet på. F.eks. at tallene til stadighet dukker opp i aviser og nyhetssendinger, slik meningsmålinger gjør. Og hvis det er slik du sier at dette faktisk gir verdifull informasjon, så virker det ikke så usannsynlig at dette kan skje. (Verdifull informasjon om politikk er alltid interessant, spesielt når det er valg.)

    Da kan du få manipulasjon og feedback-loops.

  5. Velkommen etter, Sveinung ;-)

    Dette har jeg gjort i min tidligere jobb som rådgiver for Venstres stortingsgruppe, men da med tall på medieomtale. De viser at det er en liten effekt av synlighet i media måneden før meningsmålingene, og forskjellen mellom lavest synlighet og sterkest synlighet for Venstre utgjør ca. 0.8 prosentpoeng etter at andre forhold har blitt kontrollert for.

    Jeg vurderte også å bruke webstatistikk, men det er mindre støy i mediestatistikken enn i webstatistikken, så vi hadde større nytte av mediestatistikken.

    Mvh Stian

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.