Kommer Arbeiderpartiet over 32% i stortingsvalget? Hvem får flest stemmer av Frp og Venstre+Høyre+KrF til sammen? Blir valgdeltakelsen over eller under 76,5%? Dette er eksempler på utfall man i skrivende stund kan tippe på hos bookmakere som Nordicbet, BetonBet, Unibet og andre i forkant av stortingsvalget 2009. Når valgdagen nærmer seg vil sannsynligvis enda flere nettsider komme med odds på valget. Er slik tipping nyttig til mer enn bare rein underholdning? Etter min mening er det dessverre ikke det i særlig stor grad.

Ulike formål
Hvis vi tar utgangspunkt i forskjellene mellom et prediksjonsmarked (som jeg har skrevet om tidligere) og en bookmaker, så er ikke de veldig store teknisk sett. Begge tilbyr sine deltakere/kunder å tippe på utfallet av en hendelse, som for eksempel et politisk valg. De som deltar satser penger på et utfall, og risikerer egne penger i håp om å kunne vinne mer. En vesensforskjell mellom prediksjonsmarkeder og bookmakere er imidlertid at førstnevnte lar personer tippe på en hendelse for at man skal kunne bruke den informasjonen som produseres til noe nyttig. En bookmaker, derimot, tilbyr odds for å tjene penger på spillernes innsats. Dette gir noen utslag som medfører at det er vanskelig å bruke en bookmakers odds som en reell prediksjon.

Deltakerne i et prediksjonsmarked deltar i et null-sumsspill. Tilbakebetalingsprosenten er 100; det vil si at like mange kroner som settes inn av deltakerne blir betalt ut igjen i premier. Dersom en deltaker mener at den gjeldende prediksjonen bare er noen prosenter feil, vil hun/han like fullt kunne tjene på å korrigere prediksjonen ved å kjøpe evt. selge i markedet. Det finnes ikke noen tredjepart som skal ha en del av kaken, og derfor tjener man penger også på små korrigeringer.

Selve grunnideen til bookmaking er å tjene penger på kundene sine innsatser. Som hovedregel betaler bookmakerne om lag 90 prosent av innsatsen fra kundene sine tilbake i gevinst, og beholder 10 prosent selv. For å klare det må de sette oddsen lavere enn det som er reelt. Et dagsaktuelt eksempel er Nordicbets odds på Venstres oppslutning på landsbasis:

Spill: Hvor mange prosent av stemmene får Venstre ved Stortingsvalget 2009?

Alternativer
under 5,5% – odds: 1.85
over 5,5% – odds: 1.85

Når oddsen er 1,85 betyr det at man får tilbake 185 kroner for hver hundrelapp man satser hvis man tipper korrekt utfall. Man tjener altså 85 kroner netto med en innsats på hundre kroner.

Hvor mye er så tilbakebetalingsprosenten på dette spillet? Sett at vi satser hundre kroner på begge utfallene, altså både at Venstre får over 5,5% og at de får under 5,5%. Det sier seg da selv at vi kommer til å tape på det ene spillet, men vinne på det andre. Vi har med andre ord satset 200 kroner til sammen, og vinner tilbake 185 kroner. De resterende 15 kronene beholder bookmakeren. Nordicbet betaler tilbake 185 av 200 kroner; deres tilbakebetalingsprosent er dermed på 185/200 = 0,925, eller 92,5 prosent.

Siden begge alternativene på Venstres oppslutning er på 1,85, betyr det at bookmakeren mener det er like stor sjanse for at begge utfallene hender. Det burde vel bety at sjansene er 50/50? Nei, sjansene ifølge bookmakeren er 46/46 (!) Selv om man skulle mene at det er litt større sjanse for at Venstre får over 5,5% prosent, så vil man ikke tjene noe på å tippe på det. Ikke før sjansene i virkeligheten er 55-45 vil man tjene penger i det lange løp på å satse penger til 1,85 i odds.

Hva blir konsekvensen av dette? Jo, den blir at folk unnlater å tippe før det skjer store endringer mht Venstres oppslutning. Dermed blir det store feilmarginer på ”prediksjonen”. (På økonomispråket heter det at det ikke er et effisient marked.)

En annen ting er at oddsen kan endres underveis, mens alternativene forblir de samme hele veien. I vårt eksempel med Venstre er det altså oddsen på over/under 5,5% som kan endres – fra for eksempel 1,85 til 2,1 – , mens de to alternativene fortsatt blir værende “over eller under 5,5%”. Hadde man beholdt oddsen likt, og i stedet endret prosentoppslutningen, kunne man til enhver tid ha sett hvor bookmakerne mener det er mest sannsynlig at resultatet ender.

Ikke etterrettelig
Nok et moment som gjør bookmakernes odds mindre egnet til analyser av politiske valgkamper er at bookmakerne generelt er uvillig til å vise endringer i oddsen over tid. Det kan hende at oddssetterne i noen tilfeller har sett at de har bommet på sine estimater, eller at det har skjedd ting under valgkampen som medfører at oddsen har måtte justeres. Slike endringer blir imidlertid ikke allment tilgjengelig, angivelig av forretningsmessige årsaker. De som er interessert i å studere et partis antatte velgeroppslutning under valgkampen – for eksempel for å identifisere hendelser som påvirket resultatet – vil derfor ha store problemer med å skaffe seg det datamaterialet de trenger. I et prediksjonsmarked er slike data som regel alltid tilgjengelig for alle. Det hadde også vært gledelig dersom bookmakerne selv kunne gjøre oddshistorikken underveis i valgkampen tilgjengelig for sine kunder og andre interesserte.

For å oppsummere: ”Gebyret” som bookmakerne trenger for å få inntekter forhindrer oddsen fra å fange opp mindre korrigeringer underveis. Derfor kan man ikke stole på at oddsen gir et fullstendig riktig bilde av hva som kommer til å skje på valgdagen. Å foreta historiske studier av endringer i prediksjonen er dessuten vanskelig ettersom bookmakere ikke har interesse av å dele slik informasjon med andre.

Likevel, de som følger med på oddsen underveis i valgkampen vil kunne tilegne seg en grov oversikt over partiers sjanser på valgdagen. Og dessuten; det er artig.

Ps: Paul Chaffey har også nylig blogget om dette temaet.