Forfatter

Sveinung Arnesen
Sveinung Arnesen

Forsker ved UNI Rokkansenteret Følg meg på Twitter: @sveinungarnesen

Les mer fra Sveinung »

Leseliste

Aktuelle serier

Grunnlovsdebatt: alle saker

Siste aktuelle lenker

Abonnere Vox Publica


Det er bare et spill
Illustrasjon: Håvard Legreid
Det er bare et spill
Av , 21. august 2009
Lisenstype: Standard

Å gjøre en innsats for demokratiet har fått en ny mening med bookmakernes inntreden i valgkampen. Men kan bookmakernes odds på valget brukes til noe annet enn underholdning?

Kommer Arbeiderpartiet over 32% i stortingsvalget? Hvem får flest stemmer av Frp og Venstre+Høyre+KrF til sammen? Blir valgdeltakelsen over eller under 76,5%? Dette er eksempler på utfall man i skrivende stund kan tippe på hos bookmakere som Nordicbet, BetonBet, Unibet og andre i forkant av stortingsvalget 2009. Når valgdagen nærmer seg vil sannsynligvis enda flere nettsider komme med odds på valget. Er slik tipping nyttig til mer enn bare rein underholdning? Etter min mening er det dessverre ikke det i særlig stor grad.

Ulike formål
Hvis vi tar utgangspunkt i forskjellene mellom et prediksjonsmarked (som jeg har skrevet om tidligere) og en bookmaker, så er ikke de veldig store teknisk sett. Begge tilbyr sine deltakere/kunder å tippe på utfallet av en hendelse, som for eksempel et politisk valg. De som deltar satser penger på et utfall, og risikerer egne penger i håp om å kunne vinne mer. En vesensforskjell mellom prediksjonsmarkeder og bookmakere er imidlertid at førstnevnte lar personer tippe på en hendelse for at man skal kunne bruke den informasjonen som produseres til noe nyttig. En bookmaker, derimot, tilbyr odds for å tjene penger på spillernes innsats. Dette gir noen utslag som medfører at det er vanskelig å bruke en bookmakers odds som en reell prediksjon.

Deltakerne i et prediksjonsmarked deltar i et null-sumsspill. Tilbakebetalingsprosenten er 100; det vil si at like mange kroner som settes inn av deltakerne blir betalt ut igjen i premier. Dersom en deltaker mener at den gjeldende prediksjonen bare er noen prosenter feil, vil hun/han like fullt kunne tjene på å korrigere prediksjonen ved å kjøpe evt. selge i markedet. Det finnes ikke noen tredjepart som skal ha en del av kaken, og derfor tjener man penger også på små korrigeringer.

Selve grunnideen til bookmaking er å tjene penger på kundene sine innsatser. Som hovedregel betaler bookmakerne om lag 90 prosent av innsatsen fra kundene sine tilbake i gevinst, og beholder 10 prosent selv. For å klare det må de sette oddsen lavere enn det som er reelt. Et dagsaktuelt eksempel er Nordicbets odds på Venstres oppslutning på landsbasis:

Spill: Hvor mange prosent av stemmene får Venstre ved Stortingsvalget 2009?

Alternativer
under 5,5% – odds: 1.85
over 5,5% – odds: 1.85

Når oddsen er 1,85 betyr det at man får tilbake 185 kroner for hver hundrelapp man satser hvis man tipper korrekt utfall. Man tjener altså 85 kroner netto med en innsats på hundre kroner.

Hvor mye er så tilbakebetalingsprosenten på dette spillet? Sett at vi satser hundre kroner på begge utfallene, altså både at Venstre får over 5,5% og at de får under 5,5%. Det sier seg da selv at vi kommer til å tape på det ene spillet, men vinne på det andre. Vi har med andre ord satset 200 kroner til sammen, og vinner tilbake 185 kroner. De resterende 15 kronene beholder bookmakeren. Nordicbet betaler tilbake 185 av 200 kroner; deres tilbakebetalingsprosent er dermed på 185/200 = 0,925, eller 92,5 prosent.

Siden begge alternativene på Venstres oppslutning er på 1,85, betyr det at bookmakeren mener det er like stor sjanse for at begge utfallene hender. Det burde vel bety at sjansene er 50/50? Nei, sjansene ifølge bookmakeren er 46/46 (!) Selv om man skulle mene at det er litt større sjanse for at Venstre får over 5,5% prosent, så vil man ikke tjene noe på å tippe på det. Ikke før sjansene i virkeligheten er 55-45 vil man tjene penger i det lange løp på å satse penger til 1,85 i odds.

Hva blir konsekvensen av dette? Jo, den blir at folk unnlater å tippe før det skjer store endringer mht Venstres oppslutning. Dermed blir det store feilmarginer på ”prediksjonen”. (På økonomispråket heter det at det ikke er et effisient marked.)

En annen ting er at oddsen kan endres underveis, mens alternativene forblir de samme hele veien. I vårt eksempel med Venstre er det altså oddsen på over/under 5,5% som kan endres – fra for eksempel 1,85 til 2,1 – , mens de to alternativene fortsatt blir værende “over eller under 5,5%”. Hadde man beholdt oddsen likt, og i stedet endret prosentoppslutningen, kunne man til enhver tid ha sett hvor bookmakerne mener det er mest sannsynlig at resultatet ender.

Ikke etterrettelig
Nok et moment som gjør bookmakernes odds mindre egnet til analyser av politiske valgkamper er at bookmakerne generelt er uvillig til å vise endringer i oddsen over tid. Det kan hende at oddssetterne i noen tilfeller har sett at de har bommet på sine estimater, eller at det har skjedd ting under valgkampen som medfører at oddsen har måtte justeres. Slike endringer blir imidlertid ikke allment tilgjengelig, angivelig av forretningsmessige årsaker. De som er interessert i å studere et partis antatte velgeroppslutning under valgkampen – for eksempel for å identifisere hendelser som påvirket resultatet – vil derfor ha store problemer med å skaffe seg det datamaterialet de trenger. I et prediksjonsmarked er slike data som regel alltid tilgjengelig for alle. Det hadde også vært gledelig dersom bookmakerne selv kunne gjøre oddshistorikken underveis i valgkampen tilgjengelig for sine kunder og andre interesserte.

For å oppsummere: ”Gebyret” som bookmakerne trenger for å få inntekter forhindrer oddsen fra å fange opp mindre korrigeringer underveis. Derfor kan man ikke stole på at oddsen gir et fullstendig riktig bilde av hva som kommer til å skje på valgdagen. Å foreta historiske studier av endringer i prediksjonen er dessuten vanskelig ettersom bookmakere ikke har interesse av å dele slik informasjon med andre.

Likevel, de som følger med på oddsen underveis i valgkampen vil kunne tilegne seg en grov oversikt over partiers sjanser på valgdagen. Og dessuten; det er artig.

Ps: Paul Chaffey har også nylig blogget om dette temaet.

Stikkord:

Kommentarer (6)

  1. Haakon sier:

    Er du sjokkert over at det ikke er over 2 i odds ved helgardering ?

    Lotto er et spill for folk som ikke kan regne.
    Mitt tips til deg er å slutte med det.

  2. Hei Haakon,

    jeg forstår ikke ut fra kommentaren din hva du kritiserer ved innlegget. Kan du utdype?

  3. Haakon sier:

    Jeg syns bare det var et rart innlegg.
    Selvfølgelig tar spillselskapene marginer slik at de tjener penger.
    Noe annet ville vært å gi bort penger og det er det få som driver med.
    Derfor syns jeg det hele var en litt underlig greie, og om det irriterer deg så er det et tips å holde seg borte.

    Det var ikke mer enn det ;)

  4. Håvard sier:

    Hei

    Forstår jeg deg rett hvis jeg sier at der en meningsmåling har en feilprosent på 1-2% vil en oddsberegning ha en feilmargin som er lik bookmakerens margin?

    Det er jo et veldig godt poeng og riktig tankevekkende. Jeg har i hvertfall aldri tenkt på det som en feilmargin før. (Det bør dog tilføyes at jeg aldri gambler, så oddsberegning er ikke et felt hvor jeg har mye trening)

    Takk for en god, informativ blogg.

  5. Ja, det er naturlig at spillselskaper tar marginer, og nei, det irriterer meg ikke.

    Mitt poeng er at ettersom de gjør det så vil det gjøre det vanskeligere å bruke oddsen til annet enn underholdning. For spillselskapene er ikke det noe problem, da de ikke har andre ambisjoner enn dette.

    Imidlertid er det noen som tenker seg at oddsen de har på valget kan brukes til noe annet, nemlig prediksjoner av resultatet. Dette er i utgangspunktet ingen dum tanke, men i mitt innlegg påpeker jeg grunner for at de ikke fungerer optimalt som prediksjoner. Og så legger jeg til hvordan det kunne ha blitt bedre *dersom* man var interessert i å bruke spillselskapenes odds til dette formålet.
    Jeg krever ikke at spillselskapene skal gjøre slike endringer, bare påpeker at jeg synes det hadde gjort det mer interessant for en statsviter.

  6. Hei Håvard,

    takk for hyggelig tilbakemelding.

    Når jeg skriver “feilmargin” på prediksjonen, så er det kanskje litt villedende siden ordet også brukes ifbm meningsmålinger. En feilmargin på en meningsmåling tilsvarer slingringsmonnet man må ta i betraktning når man tar steget fra å spørre et utvalg i befolkningen til å hevde at deres partipreferanser reflekterer partipreferansene til alle velgerene i Norge.

    Det jeg mener med feilmargin i dette innlegget, er at hvis man mener det er 53% sjanse for at Venstre kommer over 5,5 prosent, og 47% sjanse for at de kommer under, så har man ingen økonomiske incitamenter for å sette penger på noen av alternativene. Derfor blir oddsen stående likt på begge utfallene, og gir inntrykk av at det er 50/50 sjanse for at Venstre havner over.

    Selv om “alle” skulle mene at sjansen var 53/47 og ikke 50/50, så ville oddsen ha blitt stående og vist 50/50. Altså er det en risiko for at oddsen viser den faktiske oppfatningen feil med noen prosenter.

    Slik sett har du rett i at du kan si det på den måten du gjør. Men her er det på sin plass å understreke at mens en partimåling viser et partis oppslutning, så reflekterer ofte et oddsspill en sannsynlighet for en gitt oppslutning. De måler altså ikke det samme.

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.