Data er fakta vi kan bruke

Tilgang til offentlig sektors data er essensielt for journalistisk nyskaping, men først må datakildene kartlegges. Du kan hjelpe oss!

I denne nye bloggen skal det rap­porteres fra en skat­te­jakt av det uvan­lige slaget. Opp­draget fra Insti­tutt for infor­masjons- og medieviten­skap på UiB er å kart­legge hva slags ulike datak­ilder offentlig sek­tor disponer­er, og hva som er til hin­der for at mer av disse dataene kan bli gjort tilgjengelig. 

Det er et vok­sende miljø av jour­nal­is­ter og andre som har spen­nende ideer til gjen- eller videre­bruk av dataene kom­muner, fylk­er og stat­sap­pa­ratet er pålagt å sam­le inn, reg­istrere og for­valte. Da jeg pre­sen­terte dette pros­jek­tet for en gruppe jour­nal­is­ter og IT-folk tidligere i høst, var en av kom­mentarene: Utviklin­gen av grave­jour­nal­is­tikk er avhengig av at datak­ildene åpnes.

Det finnes alt gode eksem­pler på nyskapende jour­nal­is­tikk der til­gang til ulike typer struk­tur­erte data er en forut­set­ning. NRKs Mak­t­basen er etter hvert godt kjent. Amerikanske Every­Block en inspi­rasjon for mange. Denne nye “jour­nal­is­tikken i kode” – datastøt­tet jour­nal­is­tikk — har Vox Pub­li­ca beskrevet i flere artik­ler. Flere gode eksem­pler skal bel­y­ses her på “Fak­ta først” framover.

Jak­ten på offentlig sek­tors data må beg­ynne med en kart­leg­ging av hvilke datak­ilder som fak­tisk finnes. I dag er det ingen enhetlig prak­sis i offentlig sek­tor når det gjelder å informere om hva slags data en virk­somhet sam­ler inn eller om den skal gjøre dataene tilgjen­gelig — for ikke å snakke om i hva slags format.

Vårt pros­jekt kan bare være en beg­yn­nelse — en full­s­tendig kart­leg­ging er en kjem­pe­jobb, og dessuten et uen­delig pros­jekt, siden nye datak­ilder vil komme til. Oba­ma-reg­jerin­gens data.gov og det danske digitaliser.dk vis­er hvor­dan det kan gjøres. 

En debatt på NRK Beta i som­mer avs­lørte et stort engas­je­ment for sak­en. Er du blant dem som har kunnskap om datak­ilder i offentlig sek­tor, er du hjertelig velkom­men til å dele infor­masjo­nen. I første omgang har vi oppret­tet et reg­n­eark der basis­in­for­masjon kan legges inn av alle som vil.

Pressens organ­isas­jon­er har lenge arbei­det for mer åpen­het i offentlig sek­tor, særlig gjen­nom doku­mentof­fent­lighet. De fleste, om ikke alle, departe­menter, etater, kom­muner har i dag en offentlig postjour­nal. Alle kan begjære innsyn i doku­mentene. Mange virk­somheter har også gjort postjour­nalen tilgjen­gelig via egne nettsider.

Kam­p­en om åpne postjour­naler er vun­net, i hvert fall bestrid­er ingen i dag prin­sip­pet om offent­lighet i for­valt­nin­gen. Det arbei­des også med at departe­mentenes elek­tro­n­iske postjour­nal skal bli tilgjen­gelig for alle (ikke bare jour­nal­is­ter, som i dag). 

Det logiske neste skrit­tet er å få innsyn i meng­dene av data det offentlige sam­ler inn og for­val­ter. Det betyr ikke abso­lutt alle data, for en god del data er med rette skjer­met av per­son­vern­hen­syn. Men det er ingen tvil om at langt flere datak­ilder enn dem som er tilgjen­gelig i dag, kan frigis for ned­last­ing og viderebruk. 

I den nye offent­lighet­sloven er det tatt inn en para­graf om rett til å kreve innsyn i sam­men­still­ing av opplysninger fra data­bas­er. Dette styrk­er muligheten til å få innsyn i dataene (selv om det også er et muli­gens uheldig for­be­hold om at sam­men­still­in­gen må kunne gjøres med “enkle framgangsmåtar”). 

Offentlig infor­masjon skal være offentlig, som Håkon Wium Lie sier:

Når man som skat­te­be­taler betaler for pro­duk­sjon av infor­masjon, er det rimelig å kreve til­gang til infor­masjo­nen i etterkant. Vi betaler eksem­pelvis stort­ingsrep­re­sen­tan­tene for å lage lover, og da er det rimelig å kreve at lovene skal gjøres gratis tilgjen­gelig. Et annet vik­tig argu­ment er verdiskap­ing. Ved å pub­lis­ere grun­n­da­ta fritt på nett kan nye virk­somheter bygge nye pro­duk­ter oppå. Mange virk­somheter vil eksem­pelvis kunne ta i bruk kart­da­ta på sine nettsider. Dette før­er til bedre tjen­ester for innbyg­gerne og med tiden økte skatteinntekter.

Tips og inn­spill blir vi svært glade for! Bruk kom­men­tar­fel­tet, eller kon­takt oss direk­te på e‑post: olav.ovrebo@infomedia.uib.no

TEMA

O

ffentli
ge data

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

3 KOMMENTARER

  1. Både New Zealand og Storbri­tan­nia har net­tjen­ester som pub­lis­er­er aktivitet fra regjering/ting på http://theyworkforyou.co.nz og http://www.theyworkforyou.com/

    Dette er kan­skje ikke den typen data som vil skape de mest tabloide over­skriftene, men som innl­y­sende kan brukes i research-sam­men­heng og gravesak­er. Det er fint å kunne sjekke om de folke­val­gte henger i. Det er klart det er svakheter i alle sys­te­mer, også disse hvor noen typer han­dlinger ikke reg­istr­eres og den folke­val­gte fram­står som min­dre flit­tig enn realiteten tilsi­er, men: det var på tide at dette dukket opp også i Norge. Og det har det gjort.
    Buskerud­benken http://buskerudbenken.dt.no er i beta, men lev­er­er i samme baner som nevnte Britiske og New Zealandske tjenester.

    Det er edda media som hold­er på med denne utviklin­gen, og det er dermed ikke utenke­lig at dette sprer seg innen Eddas avis­er, i den grad det vis­er seg å settes pris på. En liten notis om pros­jek­tet (datert 25.aug 09) finnes på http://sandkasse.eddamedia.no/2009/08/25/buskerudbenken-databasetjeneste-i-beta/

    Buskerud­benken er en type tjen­este som er 100% avhengig av til­gang på offentlig data i maskin­les­bart for­mat. Det er utrolig vanske­lig å si hvilke andre tjen­ester som kan lages, hvis vi bare hadde visst hvilke data som finnes!

  2. Takk for tipset om Buskerud­benken. Den ser virke­lig veldig lovende ut, og det er lett å se for seg at tjen­esten kan utvides. Feks. med RSS-feed og/eller nyhets­brev-varsling når det snappes opp ny aktivitet hos en rep­re­sen­tant. Forhåpentlig kan det at medi­ene beg­yn­ner å lage slike tjen­ester også føre til at Stortingets voter­ings­da­ta blir tilgjen­gelig raskere enn det som er til­felle i dag.

  3. […] Olav Anders Øvre­bø om Data er fak­ta vi kan bruke […]

til toppen