Framing på norsk — eller kampen om begrepenes betydning

Det er merkbar politisk avstand mellom "statskasse" og "felleskasse".

Hvis jeg sier til deg at du ikke skal ten­ke på en ele­fant, så vil du uunn­gåe­lig gjø­re det like­vel. Grun­nen er gans­ke enkelt at jeg har nevnt ordet og frem­kalt begre­pet hos deg — ja, du har kan­skje til og med skapt et men­talt bil­de av dyret. Omtrent slik beskri­ver den kog­ni­ti­ve ling­vis­ten Geor­ge Lakoff sine tan­ker om ”framing”.

Framing — eller inn­ram­ming — beskri­ver ords evne til å frem­kal­le en sær­lig for­stå­el­ses­ram­me som far­ger og defi­ne­rer de sake­ne vi dis­ku­te­rer. Når eksem­pel­vis repub­li­ka­ner­ne i USA snak­ker om ”tax cut” eller ”tax relief”, ska­per og under­støt­ter de sam­ti­dig en sær­lig for­stå­el­se av skatt (”tax”) som noe ska­de­lig; noe som vi bør kut­te ned eller befris fra. Utford­rin­gen for Demo­kra­ter som har et annet syn på saken, er at de i deres argu­men­ta­sjon benyt­ter dis­se orde­ne. Selv når de sier at de er imot ”tax cut” eller ”tax relief” blir de så å si innen­for den ram­me som frem­stil­ler skatt som noe neg­a­tivt og ska­de­lig.

Også i den nors­ke valg­kam­pen kjem­pes om orde­nes betyd­nin­ger. Poli­ti­ke­re for­sø­ker å bru­ke ord og begre­per på en måte som frem­kal­ler for­stå­el­ses­ram­mer deres mot­stan­der ikke kan unn­slip­pe.

Ikke all ord­bru­ken hos nors­ke poli­ti­ke­re ska­per effek­ti­ve inn­ram­min­ger helt i Lakoffs for­stand. For vir­ke­lig å lyk­kes må man nem­lig ska­pe et ord som til­syne­la­ten­de er nøy­tralt, som for eksem­pel ”skatte­kutt”, og som mot­stan­de­ren der­for bru­ker uten å ten­ke over at det­te ordet fak­tisk under­gra­ver posi­sjo­nen han eller hun taler fra.

Men som i and­re inn­ram­mings­for­søk prø­ver nors­ke poli­ti­ke­re å gi vis­se ord og begre­per en neg­a­tiv eller posi­tiv ver­di.

Stats­mi­nis­ter Jens Stol­ten­bergs ord­bruk kan illust­re­re det­te. Han og Arbei­der­par­ti­et har len­ge måt­tet kjem­pe mot for­stå­el­sen av skatt som noe neg­a­tivt, som en byr­de stats­mi­nis­te­ren av nær­mest per­son­li­ge grun­ner påleg­ger lan­dets hardt arbei­den­de bor­ge­re. Her til lands snak­ker Erna Sol­berg for eksem­pel om ”skatte­let­te”. Og Frem­skritts­par­ti­et har for­søkt å gi en beskri­vel­se av Stol­ten­berg som grå­dig. ”Grå­dig­hets­fyrs­ten” har Carl I. Hagen kalt ham, og uttrykk av arten ”Jens er gjer­rig”, ”Jens vil hel­ler stik­ke pen­ge­ne i sin egen lom­me enn å hjel­pe de gam­le”, er for­søk på å ska­pe en for­stå­el­se av Jens Stol­ten­berg og Arbei­der­par­ti­et som en form for omvendt Robin Hood: en ban­ditt som tar fra van­li­ge folk og behol­der pen­ge­ne selv. Sådan­ne beskri­vel­ser er med til å ska­pe en opp­fat­ning av skatt som en uri­me­lig belast­ning.

Det er selv­sagt at skatt er en belast­ning. Enhver som beta­ler skatt har vel tenkt at det had­de vært hyg­ge­lig å behol­de de pen­ge­ne som blir tatt fra en når man får utbe­talt lønn. Legg mer­ke til for­mu­le­rin­gen ”blir tatt fra en”. Den er en typisk inn­ram­ming, for­di den beskri­ver skatt som noe and­re tar fra oss. Men man kun­ne jo også se på skatt som noe vi vel­ger å gi, for­di det er best for sam­fun­net — og i sis­te ende for hver enkelt av oss.

Det er nett­opp en slik for­stå­el­se, en slik inn­ram­ming, Jens Stol­ten­berg prø­ver å ska­pe. Han snak­ker ikke om ”inn­kre­ving” eller ”beta­ling” av skatt. Han sier hel­ler ikke at skat­ten ”ram­mer” noen; for å ram­me er jo en form for angrep. Ord som ”skatte­sys­te­met”, er hel­ler ikke gode å bru­ke for ham, for de anty­der en form for byrå­kra­tisk, under­tryk­ken­de sys­tem styrt av tekno­kra­ter.

I ste­det bru­ker Stol­ten­berg som regel ord som er mye mer nære og kon­kre­te og som har posi­ti­ve asso­sia­sjo­ner. Han sier ikke ”stats­kas­sen”, men ”fel­les­kas­sen”. En fel­les­kas­se er det man­ge av oss som har og kjen­ner fra våre egne pri­va­te liv. Det kan være en fel­les­kas­se som fami­li­en leg­ger pen­ger i, så alle kan kom­me på en god som­mer­fe­rie. Det kan være boretts­la­gets kas­se som sik­rer at huset blir malt eller at alle får kabel-tv. Stats­mi­nis­te­rens ord­bruk for­sø­ker å få oss til å se det posi­ti­ve i det å beta­le skatt (også her er vi ofre for en inn­ram­ming, for å ”beta­le” er en utgift og utgif­ter øns­ker vi vel ikke). Et ord som han ofte bru­ker er ”spleise­lag”. Også det­te ordet kjen­ner vi fra nære og posi­ti­ve opp­le­vel­ser. Det er et ord som foku­se­rer på fel­les­ska­pet og ver­di­en av at alle gir litt slik at vi sam­men kan få mer.

En annen — og kan­skje mer sen­tral — inn­ram­ming av skatte­sys­te­met (åh ja, ”sys­te­met”) er Stol­ten­bergs omta­le av vel­ferds­mo­del­len (som jo unek­te­lig høres bed­re ut enn ”skatte­sys­te­met”) som ”den nors­ke model­len”. Norsk er som bekjent godt, ergo må en norsk modell være god — den er noe vi kan være stol­te over. Så i ste­det for å sut­re og kla­ge over at du skal beta­le skatt, bør du ten­ke på at: ”Den nors­ke model­len er et ene­stå­en­de spleise­lag, hvor fel­les­kas­sen gjør at vi sam­men kan sik­re alle god vel­ferd”.

Så er det visst ram­met godt og sosial­de­mo­kra­tisk inn.

TEMA

R

etorikk

101 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

8 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Takk for nok en god artik­kel!

  2. Og takk for inter­es­sen!

  3. Du viser oss at du har gode og ska­pen­de evner.
    Fan­tas­tisk flott artik­kel!!
    Takk!

  4. Takk for det Gezim, hyg­ge­lig å höre fra deg. Er du i NOr­ge, eller?

  5. Hei Jens! Ja, jeg er i Nor­ge og job­ber som lærer.
    Man­ge hil­se­ner, Gezim

  6. Hei,

    inter­es­sant tema det­te.

    Eit anna eksem­pel er «olje­sand» og «tjære­sand» som blir brukt om det same, der olje­sel­ska­pa bru­ker det fyrs­te og miljø­ak­ti­vis­ta­ne det and­re.

  7. Jens E. Kjeldsen says:

    Inter­es­sant eksem­pel. Når først man begyn­ner å se seg om, så opp­da­ger man at framing er over­alt. Ube­visst og bevisst. I poli­tikk og i pri­vat­liv.

  8. Takk for en vel­dig lett for­stå­el­ses­full av begre­pet framing! Det var nyt­tig :)

til toppen