Forbud mot politisk reklame — nå også på nett?

Regjeringen foreslår å utvide forbudet mot politisk tv-reklame til også å gjelde visse typer internett-tv. Det er en dårlig idé.

Det nors­ke for­bu­det mot poli­tisk rekla­me på tv har vært gjen­stand for hef­tig debatt siden avgjø­rel­sen fra Men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­len i Stras­bourg før jul i fjor, selv om kul­tur­mi­nis­ter Trond Gis­ke har kun­net hen­vi­se til et stor­tings­fler­tall for fort­satt for­bud.

Det er ikke all­tid like enkelt å hol­de styr på hva som er de reel­le argu­men­te­ne for dem som utgjør det­te fler­tal­let. Min kol­le­ga Jens E. Kjeld­sen har kalt de vik­tigs­te argu­men­te­ne mot poli­tisk tv-rekla­me for øko­no­mi-, for­enk­lings- og mak­tar­gu­men­te­ne. Øko­nomi­ar­gu­men­tet hand­ler om til­gang til kom­mu­ni­ka­sjons­ka­na­len: Det er dyrt å lage tv, og dyrt å kjø­pe den kna­ppe tiden kring­kas­ter­ne har til salgs. Kon­se­kven­sen kan bli at res­surs­ster­ke grup­per får for­rang. For­enk­lings­ar­gu­men­tet viser til at reklame­for­men slik vi kjen­ner den fra tv invi­te­rer til kjap­pe mel­din­ger og slag­ords­pre­get form. Det kan føre til en for­fla­ting og popu­la­ri­se­ring av den poli­tis­ke debat­ten. Det sis­te argu­men­tet — mak­tar­gu­men­tet — er selve fun­da­men­tet. Argu­men­tet sier at tv er et sær­lig sterkt medi­um, med en spe­si­ell gjen­nom­slags­kraft. Det er der­for et for­bud må til for å hindre res­surs­ster­ke grup­per i å for­fla­te debat­ten.

Argumenter etter behov

I debat­ten etter doms­av­gjø­rel­sen mobi­li­se­res dis­se argu­men­te­ne litt som det pas­ser. I mai ble Fri­ka­na­len i det digi­ta­le bakke­net­tet lovet noen mil­lio­ner i drifts­støt­te de nes­te åre­ne. Da er det øko­nomi­ar­gu­men­tet som vekt­leg­ges: Så len­ge alle slip­per til på like vil­kår er det ok med inn­hold som min­ner om poli­tisk rekla­me. Fri­ka­na­len for­plik­tet seg nem­lig til å være en reell ytrings­ka­nal for samt­li­ge par­ti­er og lis­ter. Sær­lig de sis­te tre uke­ne før valg skal kana­len prio­ri­te­re utsen­ding av poli­tis­ke ytrin­ger for­mid­let akku­rat så for­fla­ten­de og popu­lis­tisk som avsen­der­par­ti­ene øns­ker (i uka før årets stor­tings­valg domi­ner­te Pen­sjo­nist­par­ti­et, Demo­kra­te­ne og Ap). 

Øko­nomi­ar­gu­men­tet ble også truk­ket fram da TvNor­ge midt i valg­kam­pen til­bød par­ti­ene gra­tis sende­tid på sin kanal. Gis­ke kal­te det flott, for det var nem­lig penge­ka­ru­sel­len tv-rekla­men vil føre til som var pro­ble­met.

Når for­bu­det nå fore­slås over­ført til inter­nett bru­kes imid­ler­tid et annet argu­ment. For­sla­get er en del av en stør­re revi­sjon av kring­kas­tings­lo­ven. Den kom­mer som føl­ge av at EU har opp­da­tert sitt tv-direk­tiv. For å hol­de tritt med medie­ut­vik­lin­gen gjel­der direk­ti­vet nå tv-på-bestil­ling i til­legg til den tra­di­sjo­nel­le kring­kas­te­de vari­an­ten. De nye reg­le­ne skal imple­men­te­res i norsk lov, og depar­te­men­tet har sendt saken på høring.

Ikke særlig overbevisende

”Audio­vi­su­ell medie­tje­nes­te” er det krøk­ke­te EU-begre­pet som skal omfat­te alle typer pro­gram med leven­de bil­der som er offent­lig til­gjen­ge­li­ge som masse­me­dia via elekt­ro­nis­ke kom­mu­ni­ka­sjons­nett, med en til­by­der som vel­ger ut og orga­ni­se­rer pro­gram­me­ne. Audio­vi­su­el­le medie­tje­nes­ter omfat­ter alt­så alt tv-kana­le­ne — også de ikke-kom­mer­si­el­le — sen­der til oss i stu­ene våre. Men det inklu­de­rer også såkal­te audio­vi­su­el­le bestil­lings­tje­nes­ter. Det­te er tv på net­tet som bru­ke­ren vel­ger og ser når som helst. Alt­så alt fra en bok­se­kamp på TV2 Sumo, via repri­ser av Lyd­ver­ket på NRKs nett­sted til repor­ta­sjer fra mote­uken i Oslo laget av VG Nett.

Slagkraftige levende bilder? Lars Sponheim på VGTV. (skjermbilde)

Slag­kraf­ti­ge leven­de bil­der? Lars Spon­heim på VGTV. (skjerm­bil­de)

For å begrun­ne utvi­del­sen av for­bu­det utvi­der depar­te­men­tet mak­tar­gu­men­tet: Også audio­vi­su­el­le bestil­lings­tje­nes­ter vil fun­ge­re som et slag­kraf­tig og mer effek­tivt medi­um enn tryk­te medi­er, heter det. Det er ikke sær­lig over­be­vi­sen­de. For hvis nett-tv også er sterkt nok til å kre­ve et for­bud må det bety at det ikke er den kring­kas­te­de for­men med mot­tak direk­te og sam­ti­dig i de tusen hjem som gjør tra­di­sjo­nelt tv så slag­kraf­tig og effek­tivt. Da må det være de leven­de bil­de­ne. Det er rett og slett vans­ke­lig å se at et slikt argu­ment skal være vek­tig nok til å begrun­ne et utvi­det for­bud.

Utvi­del­sen blir enda vans­ke­li­ge­re å for­stå siden andre medie­for­mer som bort­sett fra dis­tri­bu­sjons­form har sam­me kjenne­tegn som audio­vi­su­el­le bestil­lings­tje­nes­ter ikke omfat­tes av for­bu­det: Poli­tisk rekla­me vil fort­satt være til­latt i audio­vi­su­el­le medi­er basert på post­ordre­salg (som DVD-fil­mer) og på kino. 

Dårlig begrunnet, vanskelig å avgrense og enkelt å omgå

Et sis­te vik­tig poeng gjel­der effek­ten av et utvi­det for­bud. Audio­vi­su­el­le bestil­lings­tje­nes­ter pre­sen­te­res i dag hoved­sa­ke­lig i en kon­tekst som gjør det enkelt å omgå et for­bud. Nett-tv-pro­gram vises gjer­ne i en ”rute” på en nett­si­de. Inne i den­ne ruten skal det være for­budt med poli­tisk rekla­me. Men på res­ten av siden kan til­by­de­re plas­se­re så man­ge annonse­ban­ne­re og –bok­ser de øns­ker med poli­tisk rekla­me. Og dis­se kan gjer­ne inklu­de­re leven­de bil­der uten å ram­mes av for­bu­det.

For­sla­get om utvi­del­se av for­bu­det mot poli­tisk rekla­me vir­ker dår­lig begrun­net, vans­ke­lig å avgren­se og enkelt å omgå. I sam­me slen­gen blott­stil­ler depar­te­men­tet de prin­si­pi­el­le pro­ble­me­ne ved for­bud mot den­ne typen poli­tis­ke ytrin­ger.

En for­kor­tet ver­sjon av den­ne artik­ke­len ble pub­li­sert i Dagens Nærings­liv 2. okto­ber.

TEMA

A

llmennk
ringkas
ting

61 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. Per Flåthe sier:

    Det hjel­per natur­lig­vis ikke å luk­ke grin­da etter at hes­ten har stuk­ket av, heter et ord­språk. Mon tro om ikke det er nett­opp en slik manø­ver regje­rin­gen for­sø­ker seg på for å gi et skinn av høy­mo­ral.
    Målet med nekt av poli­tisk rekla­me skal visst­nok være å sør­ge for like kon­kur­ranse­vil­kår, enten par­ti­et er lite eller stort. Snakk om vås. Hvem hus­ker ikke de bor­ger­li­ge par­ti­enes kamp for å få mid­ler til sin valg­kamp fra nærings­li­vet, mens sær­lig Arbei­der­par­ti­et bolt­ret seg i valg­kamp­mid­ler fra fag­for­enings­hold.
    Jeg er ikke per­son­lig for poli­tisk rekla­me. Egent­lig er jeg mot­stan­der av man­ge rekla­mer, når sant skal sies. Like­vel tror jeg det er vans­ke­lig å røm­me fra vir­ke­lig­he­ten. NRKs man­ge pro­gram­mer er et glim­ren­de eksem­pel. Der er stats­in­sti­tu­sjo­nen tvun­get til å i det minste ser­ve­re pro­fil­re­kla­me til seer­ne, der­som dis­se skal få sett sto­re hen­del­ser i dum­bok­sen. Selv inter­vju­er av spil­le­re og tre­ne­re i fot­ball, og andre idret­ter, må visst­nok fore­gå for­an en vegg med logo­er, uten at det­te får høy­mo­ra­lis­te­ne til å flek­ke ten­ner.
    Det er nep­pe selve den poli­tis­ke rekla­men som er pro­ble­met, men etter­le­vel­se av løf­te­ne som rund­hån­det gis i øst og vest uten at de som ser­ve­rer løg­ne­ne avkre­ves regn­skap i etter­tid. Nett­opp her lig­ger faren for par­ti­ene. Der­som de vil­le løf­te­ne ser­vert i reklame­sen­din­ger ikke inn­fris, er vel seer­ne ser­vert løg­ner. Og løg­ner er som kjent ikke lov i hen­hold til de lover og for­skrif­ter som regu­le­rer reklame­virk­som­he­ten.

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen