' 
 
 
 
 

Forbud mot politisk reklame — nå også på nett?

Regjeringen foreslår å utvide forbudet mot politisk tv-reklame til også å gjelde visse typer internett-tv. Det er en dårlig idé.

Det norske for­bu­det mot poli­tisk reklame på tv har vært gjen­stand for hef­tig debatt siden avgjø­rel­sen fra Men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­len i Stras­bourg før jul i fjor, selv om kul­tur­mi­nis­ter Trond Giske har kun­net hen­vise til et stor­tings­fler­tall for fort­satt forbud.

Det er ikke all­tid like enkelt å holde styr på hva som er de reelle argu­men­tene for dem som utgjør dette fler­tal­let. Min kol­lega Jens E. Kjeld­sen har kalt de vik­tigste argu­men­tene mot poli­tisk tv-reklame for økonomi-, forenklings- og mak­tar­gu­men­tene. Øko­nomi­ar­gu­men­tet hand­ler om til­gang til kom­mu­ni­ka­sjons­ka­na­len: Det er dyrt å lage tv, og dyrt å kjøpe den knappe tiden kring­kas­terne har til salgs. Kon­se­kven­sen kan bli at res­surs­sterke grup­per får for­rang. For­enk­lings­ar­gu­men­tet viser til at reklame­for­men slik vi kjen­ner den fra tv invi­te­rer til kjappe mel­din­ger og slag­ords­pre­get form. Det kan føre til en for­fla­ting og popu­la­ri­se­ring av den poli­tiske debat­ten. Det siste argu­men­tet — mak­tar­gu­men­tet — er selve fun­da­men­tet. Argu­men­tet sier at tv er et sær­lig sterkt medium, med en spe­si­ell gjen­nom­slags­kraft. Det er der­for et for­bud må til for å hindre res­surs­sterke grup­per i å for­flate debatten.

Argu­men­ter etter behov

I debat­ten etter doms­av­gjø­rel­sen mobi­li­se­res disse argu­men­tene litt som det pas­ser. I mai ble Fri­ka­na­len i det digi­tale bakke­net­tet lovet noen mil­lio­ner i drifts­støtte de neste årene. Da er det øko­nomi­ar­gu­men­tet som vekt­leg­ges: Så lenge alle slip­per til på like vil­kår er det ok med inn­hold som min­ner om poli­tisk reklame. Fri­ka­na­len for­plik­tet seg nem­lig til å være en reell ytrings­ka­nal for samt­lige par­tier og lis­ter. Sær­lig de siste tre ukene før valg skal kana­len prio­ri­tere utsen­ding av poli­tiske ytrin­ger for­mid­let akku­rat så for­fla­tende og popu­lis­tisk som avsen­der­par­ti­ene øns­ker (i uka før årets stor­tings­valg domi­nerte Pen­sjo­nist­par­tiet, Demo­kra­tene og Ap).

Øko­nomi­ar­gu­men­tet ble også truk­ket fram da TvNorge midt i valg­kam­pen til­bød par­ti­ene gra­tis sende­tid på sin kanal. Giske kalte det flott, for det var nem­lig penge­ka­ru­sel­len tv-reklamen vil føre til som var problemet.

Når for­bu­det nå fore­slås over­ført til inter­nett bru­kes imid­ler­tid et annet argu­ment. For­sla­get er en del av en større revi­sjon av kring­kas­tings­lo­ven. Den kom­mer som følge av at EU har opp­da­tert sitt tv-direktiv. For å holde tritt med medie­ut­vik­lin­gen gjel­der direk­ti­vet nå tv-på-bestilling i til­legg til den tra­di­sjo­nelle kring­kas­tede vari­an­ten. De nye reg­lene skal imple­men­te­res i norsk lov, og depar­te­men­tet har sendt saken på høring.

Ikke sær­lig overbevisende

”Audio­vi­su­ell medie­tje­neste” er det krøk­kete EU-begrepet som skal omfatte alle typer pro­gram med levende bil­der som er offent­lig til­gjen­ge­lige som masse­me­dia via elek­tro­niske kom­mu­ni­ka­sjons­nett, med en til­by­der som vel­ger ut og orga­ni­se­rer pro­gram­mene. Audio­vi­su­elle medie­tje­nes­ter omfat­ter altså alt tv-kanalene — også de ikke-kommersielle — sen­der til oss i stu­ene våre. Men det inklu­de­rer også såkalte audio­vi­su­elle bestil­lings­tje­nes­ter. Dette er tv på net­tet som bru­ke­ren vel­ger og ser når som helst. Altså alt fra en bok­se­kamp på TV2 Sumo, via repri­ser av Lyd­ver­ket på NRKs nett­sted til repor­ta­sjer fra mote­uken i Oslo laget av VG Nett.

Slagkraftige levende bilder? Lars Sponheim på VGTV. (skjermbilde)

Slag­kraf­tige levende bil­der? Lars Spon­heim på VGTV. (skjermbilde)

For å begrunne utvi­del­sen av for­bu­det utvi­der depar­te­men­tet mak­tar­gu­men­tet: Også audio­vi­su­elle bestil­lings­tje­nes­ter vil fun­gere som et slag­kraf­tig og mer effek­tivt medium enn trykte medier, heter det. Det er ikke sær­lig over­be­vi­sende. For hvis nett-tv også er sterkt nok til å kreve et for­bud må det bety at det ikke er den kring­kas­tede for­men med mot­tak direkte og sam­ti­dig i de tusen hjem som gjør tra­di­sjo­nelt tv så slag­kraf­tig og effek­tivt. Da må det være de levende bil­dene. Det er rett og slett vans­ke­lig å se at et slikt argu­ment skal være vek­tig nok til å begrunne et utvi­det forbud.

Utvi­del­sen blir enda vans­ke­li­gere å for­stå siden andre medie­for­mer som bort­sett fra dis­tri­bu­sjons­form har samme kjenne­tegn som audio­vi­su­elle bestil­lings­tje­nes­ter ikke omfat­tes av for­bu­det: Poli­tisk reklame vil fort­satt være til­latt i audio­vi­su­elle medier basert på post­ordre­salg (som DVD-filmer) og på kino.

Dår­lig begrun­net, vans­ke­lig å avgrense og enkelt å omgå

Et siste vik­tig poeng gjel­der effek­ten av et utvi­det for­bud. Audio­vi­su­elle bestil­lings­tje­nes­ter pre­sen­te­res i dag hoved­sa­ke­lig i en kon­tekst som gjør det enkelt å omgå et for­bud. Nett-tv-program vises gjerne i en ”rute” på en nett­side. Inne i denne ruten skal det være for­budt med poli­tisk reklame. Men på res­ten av siden kan til­by­dere plas­sere så mange annonse­ban­nere og -bok­ser de øns­ker med poli­tisk reklame. Og disse kan gjerne inklu­dere levende bil­der uten å ram­mes av forbudet.

For­sla­get om utvi­delse av for­bu­det mot poli­tisk reklame vir­ker dår­lig begrun­net, vans­ke­lig å avgrense og enkelt å omgå. I samme slen­gen blott­stil­ler depar­te­men­tet de prin­si­pi­elle pro­ble­mene ved for­bud mot denne typen poli­tiske ytringer.

En for­kor­tet ver­sjon av denne artik­ke­len ble pub­li­sert i Dagens Nærings­liv 2. oktober.

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. Per Flåthe sier:

    Det hjel­per natur­lig­vis ikke å lukke grinda etter at hes­ten har stuk­ket av, heter et ord­språk. Mon tro om ikke det er nett­opp en slik manø­ver regje­rin­gen for­sø­ker seg på for å gi et skinn av høy­mo­ral.
    Målet med nekt av poli­tisk reklame skal visst­nok være å sørge for like kon­kur­ranse­vil­kår, enten par­tiet er lite eller stort. Snakk om vås. Hvem hus­ker ikke de bor­ger­lige par­ti­enes kamp for å få mid­ler til sin valg­kamp fra nærings­li­vet, mens sær­lig Arbei­der­par­tiet bolt­ret seg i valg­kamp­mid­ler fra fag­for­enings­hold.
    Jeg er ikke per­son­lig for poli­tisk reklame. Egent­lig er jeg mot­stan­der av mange rekla­mer, når sant skal sies. Like­vel tror jeg det er vans­ke­lig å rømme fra vir­ke­lig­he­ten. NRKs mange pro­gram­mer er et glim­rende eksem­pel. Der er stats­in­sti­tu­sjo­nen tvun­get til å i det minste ser­vere pro­fil­re­klame til seerne, der­som disse skal få sett store hen­del­ser i dum­bok­sen. Selv inter­vjuer av spil­lere og tre­nere i fot­ball, og andre idret­ter, må visst­nok foregå foran en vegg med logoer, uten at dette får høy­mo­ra­lis­tene til å flekke ten­ner.
    Det er neppe selve den poli­tiske rekla­men som er pro­ble­met, men etter­le­velse av løf­tene som rund­hån­det gis i øst og vest uten at de som ser­ve­rer løg­nene avkre­ves regn­skap i etter­tid. Nett­opp her lig­ger faren for par­ti­ene. Der­som de ville løf­tene ser­vert i reklame­sen­din­ger ikke inn­fris, er vel seerne ser­vert løg­ner. Og løg­ner er som kjent ikke lov i hen­hold til de lover og for­skrif­ter som regu­le­rer reklamevirksomheten.

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen