Dette er konklusjonen etter å ha analysert forsøket med prediksjonsmarkeder jeg gjennomførte i forbindelse med valget i fjor høst. Sammenliknet med meningsmålinger var de gjennomgående i hele valgkampen nærmere det faktiske valgresultatet enn det meningsmålinger var.

I figurene representerer søylene meningsmålingene. Hver søyle viser til én eller flere meningsmålinger som er publisert den dagen (dersom det er flere målinger en dag har gjennomsnittet blitt regnet ut). De grønne linjene viser til de daglige prediksjonene fra de gruppene som bestod av aktive partimedlemmer (intern gruppe), mens de røde linjene er prediksjonene til de gruppene som ikke bestod av aktive partimedlemmer.

Det er oppsiktsvekkende at grupper bestående av 15-20 personer klarer å forutsi valgresultatet såpass nøyaktig som de har gjort i stortingsvalget. Vårt forsøk er likevel ikke utypisk, for om vi ser på forsøk i andre land ser vi at prediksjonsmarkeder jevnt over er mer nøyaktig enn meningsmålinger. Det som skiller det norske valget fra for eksempel amerikanske presidentvalg er at det er såpass mange partier som kjemper om velgernes gunst. Man har sett tidligere at prediksjonsmarkeder i slike kontekster gjerne blir mindre treffsikre. I vårt forsøk spilte det ingen rolle, og hovedgrunnen til det tror jeg er måten vi satte markedene opp på. Vi lot nemlig deltakerne konsentrere seg om noen få partier, og opprettet i stedet flere grupper.

De eksterne gruppene var mer aktive enn de interne gruppene, og de var også totalt sett mer treffsikre. Likevel er det verdt å merke seg at den mest nøyaktige gruppen var den interne Ap-gruppen, som hadde som oppgave å forutsi sin egen og regjeringspartienes oppslutning.

Hva er så grunnen til at prediksjonsmarkeder er mer nøyaktig enn meningsmålinger? Vel, i all rettferdighet må det sies at meningsmålinger ikke skal forutsi valgresultatet, men gjengi velgerstemningen der og da. De er rett og slett ikke konstruert for å forutsi valg. Problemet er at mange oppfatter meningsmålinger som om de kan nettopp det. Når prediksjonsmarkeder gjør en bedre jobb i å forutsi resultatet så ligger forklaringen i at de er konstruert for å ta opp i seg informasjon som er relevant for valgresultatet, og se bort fra ”støy” og døgnflue-effekter. En del av informasjonen de gjør seg nytte av er naturligvis meningsmålinger, men deltakerne vet at også andre informasjonskilder og egne vurderinger underveis i valgkampen må tas i betraktning.

Det at den interne Ap-gruppen var så treffsikker mens den interne Venstre-gruppen bommet såpass kraftig er noe overraskende. Dersom det ikke skyldes reine tilfeldigheter kan det kanskje si noe om realitetsoppfatningen i de to partiene i valgkampen, og at Venstre denne gangen ikke helt var i synk med sine potensielle velgere. Deltakerne i dette forsøket var i alle fall overoptimistiske, det kan vi slå fast med sikkerhet.

En lengre artikkel om forsøket blir i skrivende stund vurdert for publisering i et vitenskapelig tidsskrift, og der blir forsøket gjennomgått mer grundig enn det er plass til i Valgbloggen.