' 
 
 
 
 

Amerikanske medier slankes og slankes

10 milliarder borte fra avisenes journalistikk-budsjetter; nyskaping på nett foreløpig for spinkel.

2010-utgaven av den årlige til­stands­rap­por­ten for ame­ri­kanske nyhets­me­dier teg­ner et rela­tivt dys­tert bilde, selv om det også er mulig å skimte noen lyspunkter.

Medie­kri­sen har ram­met har­dere i USA enn i Norge, men mange av de under­lig­gende tren­dene er de samme. Rap­por­ten har der­med vik­tige inn­spill til vår egen debatt om finan­sie­ring av jour­na­lis­tikk og reform av medie­støt­ten. Den inn­e­hol­der både dia­gnose av nå-tilstanden og for­søk på å iden­ti­fi­sere hvor jour­na­lis­tik­ken er på vei. Gjen­nom­gå­ende i rap­por­ten er per­spek­ti­vet på «report­orial jour­na­lism», altså den jour­na­lis­tik­ken som hav­ner på repor­ta­sje­plass i mediene. Det er denne som har det trangt, for kommentar- og debatt­sjang­rene ser ut til å eks­pan­dere. Det stem­mer altså ikke at nyhets­me­diene leve­rer mindre volum, hev­der rap­por­ten — det er den arbeids­kre­vende rese­arch­ba­serte jour­na­lis­tik­ken det blir mindre av.

Avi­sene har totalt sett 1,6 mil­li­ar­der dol­lar — nær 10 mil­li­ar­der kro­ner — mindre å rutte med til repor­ta­sje­virk­som­het og redi­ge­ring enn i 2007, ifølge rap­por­tens esti­ma­ter. Rundt 30 pro­sent av bud­sjet­tet er borte på tre år, og det ven­tes ytter­li­gere kutt i 2010 selv om USAs øko­nomi nå er i en viss bedring.

Lys­punk­tene er å finne på net­tet, der inno­va­tive bor­ger­jour­na­lis­tiske ini­tia­ti­ver for­me­rer seg raskt (se egen del­rap­port). Volu­met er imid­ler­tid fore­lø­pig alt­for lite til å dekke opp for tapet av jour­na­lis­tisk kapa­si­tet i de tra­di­sjo­nelle mediene, kon­klu­de­rer rapporten:

For all the inven­tion and energy, how­e­ver, the scale of these new efforts still amounts to a small frac­tion of what has been lost. While not all of the blogs and citizen efforts can be quan­ti­fied, J-Lab, a pro­ject led by Jan Schaf­fer that stu­dies new media, esti­ma­tes that roughly $141 mil­lion of non­pro­fit money has flowed into new media efforts over the last four years (not inclu­ding pub­lic broad­cas­ting). That is less than one-tenth of the los­ses in news­pa­per resources alone.

Se mer om poten­sia­let i bor­ger­jour­na­lis­tikk i vår nylig pub­li­serte artik­kel om temaet.

Rap­por­ten iden­ti­fi­se­rer seks hoved­tren­der som alle bør ha sin plass i den brede debat­ten om jour­na­lis­tik­kens fram­tid. Ta for eksem­pel punkt fem om at flere og flere aktø­rer som ikke pri­mært er medie­virk­som­he­ter begyn­ner å pro­du­sere journalistikk-lignende mate­riale. Dette kan være bedrif­ter, akti­vis­ter, tanke­smier, myn­dig­hets­or­ga­ner. Det stil­ler nye krav til kilde­kri­tikk og etikk i omgang med infor­ma­sjons­pro­du­sen­ter, men det er bare noe vi må for­holde oss til:

In an age where lin­king and aggre­ga­tion are part of jour­na­lism, news orga­niza­tions must decide how they want to inte­ract with this growing cohort of self-interested infor­ma­tion play­ers. Will they pick up this mate­rial and dis­se­mi­nate it? Can they pos­sibly police it? Can they afford to ignore it? The only cer­tainty is that these new play­ers are increas­ingly vying for the public’s and the media’s atten­tion, and their resources, in con­trast to that of tra­ditio­nal inde­pen­dent jour­na­lism, are growing.

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen