Jeg vil bare få understreke at min intensjon med blogginnlegget verken var å forsvare den ene eller annen side eller å hevde at den ene siden ble manipulert eller urettferdig behandlet av NRK og programlederen. Jeg søkte å si noe om hvilke type argumentasjon som de forskjellige deltakere fremkommer med i programmet og hvordan det fremstår retorisk.

Mitt enkel poeng var at når de fleste seere (antagelig) forlater programmet med den oppfatningen at arv naturligvis har betydning, så var det især fordi det ikke kom noen gode argumenter som støtter antagelsen om at arv ikke har – eller har minimal – betydning. Om det er fordi disse argumenter ikke finnes eller fordi de ble forhindret i å kommer frem var ikke så viktig i min sammenheng i dette innlegget. Jeg ville vise hvordan to typer argumentasjon og karakterfremstilling påvirker troverdigheten og overbevisningskraften.

Jeg savnet også at Eia skulle spørre biologene mer kritiske og interessante spørsmål, men der nøyer han seg med å nikke, smile og bygge opp under kredibiliteten deres med små kommentarer.

Har ikke en del av betydningen for at forskerene virker dumme, med å gjøre at Harald Eia virker smartere enn noen sinne? Når programmet startet var hans innledende ethos (i hvertfall hos majoriteten av seerne) ikke særlig preget av å holde troverdighet på området som omhandler forskning. Dette er jo en humorist av rang og jeg tror mange kan oppfatte forskere som “dumme”, ettersom Eia ikke først og fremst er kjent for utdannelsen sin, dermed ser vi Eia sette forskerne på plass.

Jeg synes forøvrig Eia er den som klarer å sette ord på hva som blir sagt, med sin hyppige bruk av metaforer når han konverserer med forskerene. Det virker heller ikke i forskerenes favør når de for eksempel driver med annslag på hva som er påvirkning fra miljø og hva som er genetisk. Da utrykker bare alle forskerene at de alle er uenige og at vi dermed ikke kan tro på hva de sier.