Det er etter hvert kjent at alle forsøk på å skape kommersielle gratisleksikon feiler. Det er ikke unikt at Store Norske Leksikon sliter, alle leksikonforlag sliter fordi det rett og slett er for tøft å konkurrere med Wikipedia. Det er imidlertid ikke slik at Wikipedia er eneste årsak, det er den radikalt enkle informasjonstilgangen på nettet som har gjort at ordinære trykte leksikon er blitt overflødige.

En tragedie å miste Store Norske

For et lite språk som norsk er det imidlertid en veritabel tragedie å miste en så sentral ressurs som Store Norske. Samtidig er det klart at det vil bli svært vanskelig for Kunnskapsforlaget å opprettholde leksikonet på egen hånd. De har da også søkt om nokså store statlige bevilgninger for å opprettholde driften, men det er vanskelig for staten å gi store ensidige driftstilskudd til en aktør. I Norge er det ikke bare Store Norske som er et aktuelt produkt. J.W. Cappelens Forlag har produktet Caplex og bør også tas med i diskusjoner om en fremtidig løsning.

Hvis en ser på det en funksjonelt ønsker å oppnå — en fullverdig kunnskapsbase på norsk — og ikke bare det en ønsker organisatorisk — å opprettholde Kunnskapsforlagets produksjon av leksikon –, så er en løsning å inkludere stoffet fra Store Norske i Wikipedia. Det vil være en nokså stor oppgave som vil ta flere år om den må gjøres på frivillig basis. Før arbeidet er ferdig, kan imidlertid stoffet enten ligge på det eksisterende nettstedet eller på Wikisource, et annet av paraplyorganisasjonens Wikimedia Foundations prosjekter.

Wikipedia ønsker ikke monopol

Her ønsker vi i foreningen Wikimedia Norge å påpeke at vi absolutt ikke ønsker at Kunnskapsforlaget skal brekke ryggen på grunn av Store Norske, vi ønsker å redde leksikonets innhold og vi ønsker at Kunnskapsforlaget skal bestå med produksjon av de fantastiske oppslagsbøkene de har. Vi vil ikke at Kunnskapsforlaget skal få et rødt øre i nødhjelp, vi vil at de skal få en reell kompensasjon for de verdiene som ligger i leksikonet.

Det arbeides med å lage ordbøker etter samme modellen som Wikipedia, prosjektet Wiktionary, men dette vokser meget langsomt og det ser ikke ut som at formen som er valgt er helt heldig. Flere iterasjoner må nok gjennomføres før Wiktionary på bokmål kan bli en konkurrent til Kunnskapsforlagets blå ordbøker. Uten et levedyktig Kunnskapsforlag vil den digitale kunnskapsallmenningen i Norge bli fattigere.

Vi mener ikke at ett tidligere leksikonmonopol skal erstattes med et nytt, vi ønsker at informasjon skal gjøres fritt tilgjengelig. Det mener vi skjer hvis stoffet på Store Norske blir gjort fritt tilgjengelig med en veletablert åpen lisens. Dette vil antakelig medføre kostnader, og vi tror at statlige bevilgninger best nyttes ved å sikre reell frihet til å gjenbruke stoffet, ikke bare at stoffet er gratis. Når stoffet er fritt tilgjengelig under en åpen lisens, vil gjenbruk av stoffet på Wikisource og Wikipedia komme som en naturlig konsekvens, men samtidig vil også andre kunne gjenbruke stoffet.

Wikipedias rutiner kan endres

Uavhengig av diskusjoner om kvalitetssikring ved navngivelse av forfattere slik Store Norske gjør det, eller kvalitetssikring gjennom referanser slik Wikipedia gjør det, så har Store Norske en eksepsjonelt høy kvalitet. For å beholde kvaliteten på det eksisterende innholdet, og også forbedre det, så trenger vi en åpen diskusjon om hvilke løsninger vi trenger i Wikipedia. Vi kan ikke erstatte våre metoder for kvalitetssikring, men vi kan utvide med nye effektive metoder for å opprettholde og øke kvaliteten. Vi kan heller ikke skifte fra å tillate anonyme bidrag til kun å tillate bidrag fra verifiserte fagredaktører, men vi kan lage løsninger som krediterer hovedforfattere der det er naturlig og nødvendig.

Endringene vi må gjøre vil nødvendigvis medføre en del utgifter; kode må skrives, datastrukturer oversettes, rettigheter klareres og så videre. Dette tror vi imidlertid vil bli moderate utgifter om vi ser på totale levetidskostnader. Samtidig er vi nokså sikre på at de samfunnsmessige gjenbrukseffektene er betydelige; det vil bli tilgjengelig et meget stort og omfattende leksikonverk på norsk. Forsiktige anslag tyder på et omfang på oppunder 400 000 artikler om vi holder noen tillegg i Store Norske utenfor.

Hvis vi går enda et skritt videre og sier at vi legger til metoder for å inkludere eksterne fagleksikon, så begynner det å bli virkelig interessant. Dette har jeg skrevet mer om i en egen artikkel om fagleksikon og Wikipedia.

Artikkelen ble først publisert i Wikimedia Norges Origo-sone.