' 
 
 
 
 

Mediestøttemilliardene

Hvert år bruker staten flere milliarder kroner på støtte til mediene. Hvem er det som mottar disse pengene, og hvor mye er det egentlig snakk om?

5,8 mil­li­ar­der kro­ner — det er sum­men sta­ten brukte på ulike for­mer for støtte til presse og kring­kas­ting i 2009, viser Vox Pub­li­cas gjennomgang.

Tv-lisensen er med drøyt 4 mil­li­ar­der kro­ner den største enkelt-«posten» i medie­støtte­regn­ska­pet. Ver­dien av moms­fri­ta­ket for aviser og tids­skrif­ter er esti­mert til nær­mere 1,4 mil­li­ar­der kro­ner. En drøy kvart mil­li­ard bru­kes på pro­duk­sjons­til­skud­det, det som van­lig­vis beteg­nes som den ”direkte pressestøtten”.

Figu­ren viser sum­men for de for­skjel­lige støtte­ord­nin­gene og stør­rel­ses­for­hol­det mel­lom dem:

Illust­ra­sjon: Håvard Legreid

Total­sum­men bør nytes med for­sik­tig­het. Noen støtte­ord­nin­ger kan være over­lap­pende. Vi har for­søkt å få til en kom­plett over­sikt over alle direkte og indi­rekte støtte­ord­nin­ger, men kan ha over­sett noen. Total­sum­men bør like­vel gi en god peke­pinn på hvor mye pen­ger som er i omløp.

Hva er pressestøtte?

Et søk på ”presse­støtte” i Google gir over 113 000 treff. Samme søk i Atekst gir 2452 treff, og et søk avgren­set til bare det siste året gir ca 300 treff. Det betyr at Nor­ges største aviser skri­ver en sak som på en eller annen måte omhand­ler presse­støtte gjen­nom­snitt­lig seks av syv uke­da­ger. I 2008 ble det til sam­men­lig­ning skre­vet 174 artik­ler hvor ordet ”presse­støtte” inn­gikk. Dette viser for det første at inter­es­sen rundt presse­støt­ten er stor, og for det andre at den har tatt seg betrak­te­lig opp det siste året.

Men hva er presse­støt­ten? Hva snak­ker man egent­lig om?

Pro­duk­sjons­til­skudd

Når man hører om støtte­ord­nin­ger for medier, ten­ker man gjerne på den direkte pro­duk­sjons­støt­ten en del norske aviser kan nyte godt av. For­lø­pe­ren til pro­duk­sjons­støt­ten ble inn­ført i 1969 for å for­hindre at aviser skulle bukke under i vans­ke­lige tider. Sve­rige og Dan­mark hadde på den tiden i noen år vært gjen­nom omfat­tende ned­leg­gel­ser av aviser, og ideen med presse­støtte kom opp­rin­ne­lig fra Sve­rige. Norske myn­dig­he­ter øns­ket å komme avis­dø­den i for­kjø­pet, og inn­førte presse­støt­ten som et mid­del for å for­hindre det.

I dag for­de­les støt­ten etter et sett kri­te­rier; de vik­tigste er at avi­sen må ha en ansvar­lig redak­tør, ha et inn­hold av dags­presse­ka­rak­ter, ta beta­ling av leserne, selge halv­par­ten av opp­la­get gjen­nom abon­ne­ment og ikke la annon­ser utgjøre over 50 pro­sent av det totale volum i løpet av et kalen­derår. I til­legg avgjør utgi­vel­ses­fre­kven­sen og kon­kur­ranse­si­tua­sjo­nen avi­sen er i hvor­vidt den skal få støtte eller ikke.

Hoved­sa­ke­lig er det aviser som er karak­te­ri­sert som nr. 2-avis på sitt utgi­vel­ses­sted som får støtte. Fem aviser er i til­legg også karak­te­ri­sert som såkalt menings­bæ­rende riks­avi­ser, og disse får et eks­tra til­skudd. Noen nr. 1- og alene­avi­ser som er i en sær­lig utsatt posi­sjon mot­tar også støtte. Aviser som mot­tar støtte kan ikke betale ut utbytte til sine eiere.

Hvem får?

I 2009 var det Dags­avi­sen som mot­tok mest pro­duk­sjons­til­skudd, 38,7 mil­lio­ner kro­ner. Figu­ren under viser en over­sikt over avi­sene som mot­tok over en mil­lion kro­ner hver i 2009, samt hvor mye de mottok.

Illust­ra­sjon: Håvard Legreid

Av i alt 138 støtte­be­ret­ti­gede aviser mot­tok fjor­ten over en mil­lion kro­ner hver i pro­duk­sjons­støtte. Blant disse fin­ner vi de fem menings­bæ­rende avi­sene, åtte nr. 2-aviser og en alene­avis. Som vi kan se mot­tok disse avi­sene altså største­de­len av pro­duk­sjons­støt­ten, med en sam­let støtte på snaut 205 mil­lio­ner av en pott på i alt 264,5 mil­lio­ner kroner.

Samiske aviser har sin egen post på stats­bud­sjet­tet, og i 2009 besto denne pot­ten av 21,6 mil­lio­ner kro­ner. I 2009 var det avisa Avvir som mot­tok mest støtte med et til­skudd på 12,2 mil­lio­ner. Num­mer to på lista var Ságat med 8,99 millioner.

Andre pos­ter

I til­legg til pro­duk­sjons­til­skud­det og til­skud­det til samiske aviser fin­nes også tre andre pos­ter på stas­bud­sjet­tet som hører til under pressestøtten:

  • Støtte­ord­ning for mino­ri­tets­språk­lige pub­li­ka­sjo­ner: Utgjorde 987000 kro­ner i 2009.
  • Dis­tri­bu­sjons­til­skudd til aviser i Finn­mark: 1,7 mil­lio­ner kro­ner i 2009.
  • Anvendt medie­forsk­ning og etter­ut­dan­ning: 13,1 mil­lio­ner kro­ner ble bevil­get til dette for­må­let i fjor. Av disse mid­lene mot­tok Rådet for anvendt medie­forsk­ning (RAM) 2,9 mil­lio­ner og Insti­tutt for jour­na­lis­tikk (IJ) 8,2 mil­lio­ner. I til­legg gikk noen av disse mid­lene til etter­ut­dan­nings­til­tak i regi av Medie­be­drif­te­nes Lands­for­ening (MBL) og til Lands­la­get for Lokal­avi­ser sitt ”Ung og Engasjert-prosjekt”, et pro­sjekt som skal bidra til å gjøre unge mer aktive i samfunnsdebatten.

Regje­rin­gen deler også hvert år ut presse­sti­pen­der til jour­na­lis­ter som for eksem­pel øns­ker å følge stats­rå­der på rei­ser rundt i ver­den. Hen­sik­ten med å utlyse disse sti­pen­dene er hoved­sa­ke­lig å skape opp­merk­som­het og debatt rundt temaet for rei­sen. I 2009 ble det blant annet utlyst tre sti­pend for å reise med Erik Sol­heim på en kon­fe­ranse om miljø­tek­no­logi i New Delhi, og det ble lyst ut et sti­pend for å bli med Sol­heim til Guyana på et møte om beva­ring av lan­dets regn­sko­ger. I 2009 ble det lyst ut slike presse­sti­pen­der for minst 360 000 kroner.

Det er også vik­tig å ha i bak­ho­det at jour­na­lis­tiske pub­li­ka­sjo­ner som Vox Pub­lica (finan­siert av Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen), forskning.no (eies av en rekke uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler) og lig­nende også indi­rekte blir stat­lig finan­siert. Det er vans­ke­lig å få over­sikt over omfan­get av slike pub­li­ka­sjo­ner, men det er verdt å huske på at dette også kan ses som en slags indi­rekte stat­lig støtteordning.

Moms­fri­ta­ket

I til­legg til pro­duk­sjons­støt­ten er moms­fri­ta­ket en vik­tig del av presse­støt­ten. Alle aviser i Norge kan nyte godt av null­moms­be­stem­melse, som betyr at de ikke behø­ver å kreve inn mer­verdi­av­gift på avi­sene de sel­ger. Spe­si­elt kom­mer dette løs­salgs­avi­sene til gode. Ifølge Dagens Nærings­liv utgjorde moms­fri­ta­ket hele 309 mil­lio­ner kro­ner for VG i 2009.

Pro­ble­met med null­mom­sen er at det er vans­ke­lig å fast­sette et eksakt tall på hvor mye den fak­tisk er verdt. Ifølge et esti­mat gjort av pro­fes­sor i medie­vi­ten­skap Helge Øst­bye er fri­ta­ket verdt mel­lom 1 og 2 mil­li­ar­der kro­ner for avi­sene. Finans­de­par­te­men­tet anslår i nasjo­nal­bud­sjet­tet for 2010 null­mom­sen til å utgjøre 1,25 mil­li­ar­der kro­ner i 2009. Medie­til­sy­net har i egen bereg­ning kom­met fram til en verdi på 1,54 mil­li­ar­der. I vår over­sikt har vi lagt Finans­de­par­te­men­tets tall til grunn.

Grun­nen til usik­ker­he­ten rundt ver­dien av null­mom­sen er at hvis den for­svin­ner vil avi­sene bli dyrere, og der­med vil opp­la­get mest sann­syn­lig gå ned. Siden ver­dien av mom­sen bereg­nes ut fra eksis­te­rende opp­lags­tall, og det er vans­ke­lig å si hvor mye opp­la­get vil synke hvis moms­fri­ta­ket blir borte, er det der­for også vans­ke­lig å fast­slå den reelle ver­dien av fri­ta­ket. La oss bare slå fast at null­mom­sen er en vik­tig, men vans­ke­lig stør­relse å for­holde seg til.

Til­skudd fra Kulturrådet

Også Kul­tur­rå­det har en støtte­ord­ning som kan reg­nes som en del av presse­støt­ten. Denne støt­ten går hoved­sa­ke­lig til det som kal­les ”perio­diske pub­li­ka­sjo­ner”, og omfat­ter både uke- og måneds­avi­ser og tids­skrift. Aviser som Kor­sets Seier, Dag og Tid, Ny Tid, Mor­gen­bla­det, Utrop, Rui­jan Kaiku og Le Monde Diplo­ma­ti­que, samt en rekke tids­skrift får støtte gjen­nom denne ordningen.

Støt­ten til disse avi­sene blir for­delt over kul­tur­bud­sjet­tet fordi de anses som vik­ti­gere orga­ner for kul­tur enn som nyhets­or­ga­ner. For­må­let med støt­ten er å sikre pub­li­ka­sjo­ner som tar opp temaer av ulik kul­tu­rell og sam­funns­mes­sig verdi, og i 2009 ble det bevil­get 22,7 mil­lio­ner kro­ner til dette for­må­let. I til­egg er seriøse tids­skrift også unn­tatt å betale moms, og Finans­de­par­te­men­tet anslår dette til å være verdt 110 mil­lio­ner kroner.

Tv-lisensen

Til nå har vi vært innom de støtte­ord­nin­gene som van­lig­vis går til trykte medier. Men hva hvis man også inklu­de­rer kringkasting?

En finan­sie­rings­ord­ning som da åpen­bart må tas med i betrakt­nin­gen er tv-lisensen. I 2008 utgjorde lisens­inn­tek­tene 4,08 mil­li­ar­der kro­ner. Det gjør NRK til det medie­hu­set som mot­tar mest støtte. Hvor­vidt lisen­sen kan karak­te­ri­se­res som en del av den offent­lige medie­støt­ten, kan imid­ler­tid dis­ku­te­res. Lisen­sen blir ikke bevil­get over stats­bud­sjet­tet, og er der­med ingen direkte støtte­ord­ning, men det er Stor­tin­get som hvert år fast­set­ter stør­rel­sen på lisen­sen, og alle som har et tv-apparat er i prin­sip­pet plik­tig til å betale. Også EU reg­ner lisen­sen som statsstøtte.

For 2010 er lisen­sen fast­satt til å være 2434,32 kro­ner per beta­ler, inklu­dert en mer­verdi­av­gift på 8 prosent.

Fri­ka­na­len og lokalkringkasting

Også Fri­ka­na­len og lokal­kring­kas­ting kan nyte godt av offent­lig støtte. Fri­ka­na­len, som er en fjern­syns­ka­nal for fri­vil­lige orga­ni­sa­sjo­ner, mot­tok i 2009 3,5 mil­lio­ner kro­ner i støtte over stats­bud­sjet­tet. Kana­len har også inn­gått en avtale med Kul­tur­de­par­te­men­tet som inn­e­bæ­rer en til­sva­rende støtte også i 2010, to mil­lio­ner i 2011, samt 1 mil­lion kro­ner i per­ma­nent årlig driftsstøtte.

Det bevil­ges også hvert år mid­ler til lokal­kring­kas­tings­for­mål. Målet med støt­ten er å styrke lokal­kring­kas­tin­gen, og det er Medie­til­sy­net som for­val­ter disse mid­lene. I 2009 delte til­sy­net ut 3,7 mil­lio­ner kro­ner til lokal­ra­dio­virk­som­het og 5,9 mil­lio­ner kro­ner til drift av lokalfjernsyn.

Annen medie­støtte

Hvis en i medie­støtte­be­gre­pet skal inklu­dere all støtte til medie­for­mål, må man også se på støtte til film­for­mål og støtte til bokbransjen.

I 2009 ble det bevil­get 603 mil­lio­ner kro­ner til såkalt film- og medie­for­mål. I denne pot­ten lå blant annet 327 mil­lio­ner kro­ner til Norsk Film­fond, og de tid­li­gere omtalte 9,6 mil­lio­nene i til­skudd til lokal­kring­kas­tings­for­mål. Fond for lyd og bilde delte ut 10,1 mil­lio­ner kro­ner i støtte til pro­duk­sjon og mar­keds­fø­ring av nye norske fil­mer, og i til­legg ble samisk film­pro­duk­sjon støt­tet med 1,5 mil­lio­ner kro­ner i 2009.

Bok­bran­sjen kan på sin side nyte godt av det samme moms­fri­ta­ket som aviser kan. Også for bok­bran­sjens del er det vans­ke­lig å esti­mere hvor mye dette er verdt, men Finans­de­par­te­men­tet anslår at moms­fri­ta­ket utgjør rundt 1,2 mil­li­ar­der kro­ner. I 2009 ble det også bevil­get 125 mil­lio­ner kro­ner til lit­te­rære pro­sjek­ter. I denne støt­ten inn­gikk blant annet sta­tens inn­kjøps­ord­ning for lit­te­ra­tur, som i kort­het går ut på at Norsk kul­tur­råd kjø­per inn nye bøker og dis­tri­bu­erer dem til blant annet biblio­te­ker over hele lan­det, og støtte til Det Norske Sam­la­get som skal fremme lit­te­ra­tur på nynorsk. I til­legg kom­mer også bok­bran­sje­av­ta­len, som blant annet regu­le­rer omset­nin­gen av bøker, for eksem­pel gjen­nom fast­pris på nye bøker.

Hvis en hol­der NRK-lisensen og den tra­di­sjo­nelle presse­støt­ten uten­for, ser tabel­len over andre stat­lige medie­støtte­ord­nin­ger slik ut:

Illust­ra­sjon: Håvard Legreid

Også her må det tas for­be­hold om at støtte­ord­nin­gene kan være overlappende.

Hvis både presse­støt­ten, tv-lisensen, moms­fri­ta­ket, støtte til film­pro­duk­sjon, støtte til bok­pro­sjek­ter og alle andre mindre støtte­ord­nin­ger skal tas med i betrakt­nin­gen, sit­ter en altså igjen med et tall på ca 7,7 mil­li­ar­der kro­ner i årlig stat­lig medie­støtte. Like­vel er det verdt å sette spørs­måls­tegn ved hvilke støtte­ord­nin­ger som skal komme inn under begre­pet ”medie­støtte”. Den danske medie­støtte­kom­mi­sjo­nen har valgt å snevre det inn til å gjelde kun perio­diske pub­li­ka­sjo­ner, men har i denne inn­snev­rin­gen også tatt med lisens­fi­nan­sie­rin­gen av kring­kas­tin­gen. Hvis man da altså tar bort støtte til bok­bran­sjen og film­pro­duk­sjon, sit­ter en igjen med ca. 5,8 mil­li­ar­der kroner.

Hvor­dan disse pen­gene best kan for­de­les, skal medie­støtte­ut­val­get for­søke å komme frem til i løpet av det kom­mende året. Utval­get kan også vur­dere om total­støt­ten bør økes. Det inn­går ikke i man­da­tet til det norske medie­støtte­ut­val­get å vur­dere tv-lisensen, men det kan like­vel være verdt å ha i bak­ho­det at det er rime­lig å defi­nere den som en stats­støtte. Spørs­mål kom­mi­sjo­nen kan komme til å måtte ta hen­syn til er blant annet hvor­vidt NRK skal til­la­tes å ha reklame på nett­si­den, om medie­støtte bør bli platt­form­nøy­tral og om det skal inn­fø­res en lav mer­verdi­av­gift på aviser. Kom­mi­sjo­nen skal ha sin inn­stil­ling fer­dig innen 1. januar 2011, og i løpet av året vil vi nok se mange dis­ku­sjo­ner som tar for seg dette temaet.

Kil­der: Her fant vi mediestøttemilliardene

Her er en over­sikt over kil­dene vi har brukt i arbei­det med artikkelen.

Pro­duk­sjons­til­skudd: Stats­bud­sjet­tet 2009
Anvendt medie­forsk­ning og utdan­ning: Stats­bud­sjet­tet 2009
Til­skudd til samiske aviser: Stats­bud­sjet­tet 2009
Til­skudd til mino­ri­tets­språk­lige pub­li­ka­sjo­ner: Stats­bud­sjet­tet 2009
Dis­tri­bu­sjons­til­skudd til avi­sene i Finn­mark: Stats­bud­sjet­tet 2009

Perio­diske pub­li­ka­sjo­ner: Tal­let er hen­tet fra post 55 Norsk Kul­tur­fond, kap. 326 Språk, lit­te­ra­tur og biblio­tek­for­mål, Stats­bud­sjet­tet 2009. Belø­pet for perio­diske pub­li­ka­sjo­ner er hen­tet fra Kul­tur­de­par­te­men­tets St. Prp nr 1 (2009–2010), s. 126 (pdf).

Presse­sti­pend: Tall reg­net sam­men av Vox Pub­lica ut fra søk på begre­pet «presse­sti­pend» for året 2009 på regjeringen.no.

Moms­fri­tak aviser, tids­skrift og bøker: Tal­lene her er hen­tet fra Finans­de­par­te­men­tets Meld. St 1 (2009 – 2010), kapit­tel 4 Hoved­trek­kene i skatte- og avgifts­opp­leg­get for 2010, under tabell 4.10 Anslag på skatte­ut­gif­ter knyt­tet til null­sats for mer­verdi­av­gif­ten 2009.

NRK-lisens: Resul­tat­regn­skap NRK 2008.

Fri­ka­na­len: Stats­bud­sjet­tet 2009. Mid­ler til fri­ka­na­len er bevil­get under post 79 Ymse fri­vil­lig­hets­for­mål, kap 315 under Kul­tur­dep. Se også Fri­ka­na­lens egne nett­si­der og Kul­tur­de­par­te­men­tets presse­mel­ding.

Til­skudd til lokal­kring­kas­tings­for­mål: Stats­bud­sjet­tet 2009. Mid­ler til dette for­må­let er bevil­get under post 71 Film­til­tak med mer, kap 334 Film- og medie­for­mål, under Kul­tur­de­par­te­men­tet. Medie­til­sy­net som for­val­ter disse mid­lene, og belø­pene er sum­mert av Vox Pub­lica basert på til­sy­nets opplysninger.

Fond for lyd og bilde: Stats­bud­sjet­tet 2009. Vi har sum­mert til­de­lin­gene for 2009 ut fra over­sik­ten på hjemme­si­den til Fond for lyd og bilde. Vi har tatt med alt som har med film å gjøre, og hop­pet over tekst­pro­duk­sjon, lyd­pro­duk­sjon, scene­pro­duk­sjon etc. Mar­keds­fø­ring av film, utar­bei­ding av film­ma­nus og pro­duk­sjon av film/video er tatt med. Tal­lene fin­ner du her: Til­de­lin­ger for FLB runde 1 og runde 2.

Støtte til lit­te­ra­tur fra Norsk kul­tur­fond og Sam­la­get: Dette er res­ten av det som deles ut under post 55 Norsk kul­tur­fond, kap. 326 Språk, lit­te­ra­tur og biblio­tek­for­mål, Stats­bud­sjet­tet 2009. Det kon­krete tal­let for perio­diske pub­li­ka­sjo­ner er hen­tet fra Kul­tur­de­par­te­men­tets St. Prp nr 1 (2009–2010), s. 126 (pdf). (Altså sam­let bevilg­ning til Norsk kul­tur­fond minus støtte til perio­diske pub­li­ka­sjo­ner og andre tiltak.)

Film- og medie­for­mål: Kap 334 på stats­bud­sjet­tet 2009. Vi har tatt med hele kapit­te­let, men truk­ket fra det som er gitt til lokal­kring­kas­tings­for­mål som er reg­net med tidligere.

Tall­ma­te­riale

Her kan du se og laste ned tall­ma­te­ria­let bak figu­rene i artikkelen:

4 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Samiske aviser: Avvir mot­tok kr 12,2 mill i 2009 med 173 utgi­vel­ser. Støtte per utgi­velse er kr 70 569. Sagat mot­tok kr 8,99 mill med 202 utgi­vel­ser. Støtte per utgi­velse er kr 44 504.

    ”13,1 mil­lio­ner kro­ner ble bevil­get til dette for­må­let i fjor. Disse pen­gene går hoved­sa­ke­lig til Rådet for anvendt medie­forsk­ning (RAM) og til Insti­tutt for jour­na­lis­tikk.” Denne set­nin­gen kan tol­kes dit hen at IJ og RAM får omtrent like mye. Et kor­rekt bilde er at RAM mot­tok kr 2,9 mill.

  2. Takk for nyt­tig til­bake­mel­ding. Vi har nå opp­da­tert artik­ke­len med 2009-tall for de samiske avi­sene, og har pre­si­sert hvor mye RAM og IJ mot­tok hver.

  3. […] trues. For en nær­mere gjen­nom­gang av hva medie­støt­ten i Norge går til, anbe­fa­les artik­ke­len ”Medie­støtte­mil­li­ar­dene” på Vox […]

  4. […] er også her en het potet, etter­som de mot­tar mest presse­støtte av alle avi­sene (se Vox Pub­li­cas ”Medie­støtte­mil­li­ar­dene”) – rundt 40 mil­lio­ner årlig. Kul­tur­de­par­te­men­tet har satt ned et Medie­støtte­ut­valg som skal […]

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen