Mediestøttemilliardene

Hvert år bruker staten flere milliarder kroner på støtte til mediene. Hvem er det som mottar disse pengene, og hvor mye er det egentlig snakk om?

5,8 mil­li­ar­der kro­ner — det er sum­men sta­ten bruk­te på uli­ke for­mer for støt­te til pres­se og kring­kas­ting i 2009, viser Vox Pub­li­cas gjen­nom­gang.

Tv-lisen­sen er med drøyt 4 mil­li­ar­der kro­ner den største enkelt-«posten» i medie­støtte­regn­ska­pet. Ver­di­en av moms­fri­ta­ket for aviser og tids­skrif­ter er esti­mert til nær­me­re 1,4 mil­li­ar­der kro­ner. En drøy kvart mil­li­ard bru­kes på pro­duk­sjons­til­skud­det, det som van­lig­vis beteg­nes som den ”direk­te presse­støt­ten”.

Figu­ren viser sum­men for de for­skjel­li­ge støtte­ord­nin­ge­ne og stør­rel­ses­for­hol­det mel­lom dem:

Illust­ra­sjon: Håvard Legreid

Total­sum­men bør nytes med for­sik­tig­het. Noen støtte­ord­nin­ger kan være over­lap­pen­de. Vi har for­søkt å få til en kom­plett over­sikt over alle direk­te og indi­rek­te støtte­ord­nin­ger, men kan ha over­sett noen. Total­sum­men bør like­vel gi en god peke­pinn på hvor mye pen­ger som er i omløp.

Hva er pressestøtte?

Et søk på ”presse­støt­te” i Goog­le gir over 113 000 treff. Sam­me søk i Atekst gir 2452 treff, og et søk avgren­set til bare det sis­te året gir ca 300 treff. Det betyr at Nor­ges største aviser skri­ver en sak som på en eller annen måte omhand­ler presse­støt­te gjen­nom­snitt­lig seks av syv uke­da­ger. I 2008 ble det til sam­men­lig­ning skre­vet 174 artik­ler hvor ordet ”presse­støt­te” inn­gikk. Det­te viser for det første at inter­es­sen rundt presse­støt­ten er stor, og for det andre at den har tatt seg betrak­te­lig opp det sis­te året.

Men hva er presse­støt­ten? Hva snak­ker man egent­lig om?

Produksjonstilskudd

Når man hører om støtte­ord­nin­ger for medi­er, ten­ker man gjer­ne på den direk­te pro­duk­sjons­støt­ten en del nors­ke aviser kan nyte godt av. For­lø­pe­ren til pro­duk­sjons­støt­ten ble inn­ført i 1969 for å for­hindre at aviser skul­le buk­ke under i vans­ke­li­ge tider. Sve­ri­ge og Dan­mark had­de på den tiden i noen år vært gjen­nom omfat­ten­de ned­leg­gel­ser av aviser, og ide­en med presse­støt­te kom opp­rin­ne­lig fra Sve­ri­ge. Nors­ke myn­dig­he­ter øns­ket å kom­me avis­dø­den i for­kjø­pet, og inn­før­te presse­støt­ten som et mid­del for å for­hindre det.

I dag for­de­les støt­ten etter et sett kri­te­ri­er; de vik­tigs­te er at avi­sen må ha en ansvar­lig redak­tør, ha et inn­hold av dags­presse­ka­rak­ter, ta beta­ling av leser­ne, sel­ge halv­par­ten av opp­la­get gjen­nom abon­ne­ment og ikke la annon­ser utgjø­re over 50 pro­sent av det tota­le volum i løpet av et kalen­der­år. I til­legg avgjør utgi­vel­ses­fre­kven­sen og kon­kur­ranse­si­tua­sjo­nen avi­sen er i hvor­vidt den skal få støt­te eller ikke.

Hoved­sa­ke­lig er det aviser som er karak­te­ri­sert som nr. 2-avis på sitt utgi­vel­ses­sted som får støt­te. Fem aviser er i til­legg også karak­te­ri­sert som såkalt menings­bæ­ren­de riks­avi­ser, og dis­se får et eks­tra til­skudd. Noen nr. 1- og alene­avi­ser som er i en sær­lig utsatt posi­sjon mot­tar også støt­te. Aviser som mot­tar støt­te kan ikke beta­le ut utbyt­te til sine eie­re.

Hvem får?

I 2009 var det Dags­avi­sen som mot­tok mest pro­duk­sjons­til­skudd, 38,7 mil­lio­ner kro­ner. Figu­ren under viser en over­sikt over avi­se­ne som mot­tok over en mil­lion kro­ner hver i 2009, samt hvor mye de mot­tok.

Illust­ra­sjon: Håvard Legreid

Av i alt 138 støtte­be­ret­ti­ge­de aviser mot­tok fjor­ten over en mil­lion kro­ner hver i pro­duk­sjons­støt­te. Blant dis­se fin­ner vi de fem menings­bæ­ren­de avi­se­ne, åtte nr. 2-aviser og en alene­avis. Som vi kan se mot­tok dis­se avi­se­ne alt­så største­de­len av pro­duk­sjons­støt­ten, med en sam­let støt­te på snaut 205 mil­lio­ner av en pott på i alt 264,5 mil­lio­ner kro­ner.

Samis­ke aviser har sin egen post på stats­bud­sjet­tet, og i 2009 besto den­ne pot­ten av 21,6 mil­lio­ner kro­ner. I 2009 var det avisa Avvir som mot­tok mest støt­te med et til­skudd på 12,2 mil­lio­ner. Num­mer to på lista var Ságat med 8,99 mil­lio­ner.

Andre poster

I til­legg til pro­duk­sjons­til­skud­det og til­skud­det til samis­ke aviser fin­nes også tre andre pos­ter på stas­bud­sjet­tet som hører til under presse­støt­ten:

  • Støtte­ord­ning for mino­ri­tets­språk­li­ge pub­li­ka­sjo­ner: Utgjor­de 987000 kro­ner i 2009.
  • Dis­tri­bu­sjons­til­skudd til aviser i Finn­mark: 1,7 mil­lio­ner kro­ner i 2009.
  • Anvendt medie­forsk­ning og etter­ut­dan­ning: 13,1 mil­lio­ner kro­ner ble bevil­get til det­te for­må­let i fjor. Av dis­se mid­le­ne mot­tok Rådet for anvendt medie­forsk­ning (RAM) 2,9 mil­lio­ner og Insti­tutt for jour­na­lis­tikk (IJ) 8,2 mil­lio­ner. I til­legg gikk noen av dis­se mid­le­ne til etter­ut­dan­nings­til­tak i regi av Medie­be­drif­te­nes Lands­for­ening (MBL) og til Lands­la­get for Lokal­avi­ser sitt ”Ung og Enga­sjert-pro­sjekt”, et pro­sjekt som skal bidra til å gjø­re unge mer akti­ve i sam­funns­de­bat­ten.

Regje­rin­gen deler også hvert år ut presse­sti­pen­der til jour­na­lis­ter som for eksem­pel øns­ker å føl­ge stats­rå­der på reiser rundt i ver­den. Hen­sik­ten med å utly­se dis­se sti­pen­de­ne er hoved­sa­ke­lig å ska­pe opp­merk­som­het og debatt rundt tema­et for rei­sen. I 2009 ble det blant annet utlyst tre sti­pend for å reise med Erik Sol­heim på en kon­fe­ran­se om miljø­te­k­no­lo­gi i New Del­hi, og det ble lyst ut et sti­pend for å bli med Sol­heim til Guya­na på et møte om beva­ring av lan­dets regn­sko­ger. I 2009 ble det lyst ut sli­ke presse­sti­pen­der for minst 360 000 kro­ner.

Det er også vik­tig å ha i bak­ho­det at jour­na­lis­tis­ke pub­li­ka­sjo­ner som Vox Pub­li­ca (finan­siert av Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen), forskning.no (eies av en rek­ke uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler) og lig­nen­de også indi­rek­te blir stat­lig finan­siert. Det er vans­ke­lig å få over­sikt over omfan­get av sli­ke pub­li­ka­sjo­ner, men det er verdt å hus­ke på at det­te også kan ses som en slags indi­rek­te stat­lig støtte­ord­ning.

Momsfritaket

I til­legg til pro­duk­sjons­støt­ten er moms­fri­ta­ket en vik­tig del av presse­støt­ten. Alle aviser i Nor­ge kan nyte godt av null­moms­be­stem­mel­se, som betyr at de ikke behø­ver å kre­ve inn mer­verdi­av­gift på avi­se­ne de sel­ger. Spe­si­elt kom­mer det­te løs­salgs­avi­se­ne til gode. Iføl­ge Dagens Nærings­liv utgjor­de moms­fri­ta­ket hele 309 mil­lio­ner kro­ner for VG i 2009.

Pro­ble­met med null­mom­sen er at det er vans­ke­lig å fast­set­te et eksakt tall på hvor mye den fak­tisk er verdt. Iføl­ge et esti­mat gjort av pro­fes­sor i medie­vi­ten­skap Hel­ge Øst­bye er fri­ta­ket verdt mel­lom 1 og 2 mil­li­ar­der kro­ner for avi­se­ne. Finans­de­par­te­men­tet anslår i nasjo­nal­bud­sjet­tet for 2010 null­mom­sen til å utgjø­re 1,25 mil­li­ar­der kro­ner i 2009. Medie­til­sy­net har i egen bereg­ning kom­met fram til en ver­di på 1,54 mil­li­ar­der. I vår over­sikt har vi lagt Finans­de­par­te­men­tets tall til grunn.

Grun­nen til usik­ker­he­ten rundt ver­di­en av null­mom­sen er at hvis den for­svin­ner vil avi­se­ne bli dyre­re, og der­med vil opp­la­get mest sann­syn­lig gå ned. Siden ver­di­en av mom­sen bereg­nes ut fra eksis­te­ren­de opp­lags­tall, og det er vans­ke­lig å si hvor mye opp­la­get vil syn­ke hvis moms­fri­ta­ket blir borte, er det der­for også vans­ke­lig å fast­slå den reel­le ver­di­en av fri­ta­ket. La oss bare slå fast at null­mom­sen er en vik­tig, men vans­ke­lig stør­rel­se å for­hol­de seg til.

Tilskudd fra Kulturrådet

Også Kul­tur­rå­det har en støtte­ord­ning som kan reg­nes som en del av presse­støt­ten. Den­ne støt­ten går hoved­sa­ke­lig til det som kal­les ”peri­odis­ke pub­li­ka­sjo­ner”, og omfat­ter både uke- og måneds­avi­ser og tids­skrift. Aviser som Kor­sets Sei­er, Dag og Tid, Ny Tid, Mor­gen­bla­det, Utrop, Rui­jan Kai­ku og Le Mon­de Diplo­ma­ti­que, samt en rek­ke tids­skrift får støt­te gjen­nom den­ne ord­nin­gen.

Støt­ten til dis­se avi­se­ne blir for­delt over kul­tur­bud­sjet­tet for­di de anses som vik­ti­ge­re orga­ner for kul­tur enn som nyhets­or­ga­ner. For­må­let med støt­ten er å sik­re pub­li­ka­sjo­ner som tar opp tema­er av ulik kul­tu­rell og sam­funns­mes­sig ver­di, og i 2009 ble det bevil­get 22,7 mil­lio­ner kro­ner til det­te for­må­let. I til­egg er seriø­se tids­skrift også unn­tatt å beta­le moms, og Finans­de­par­te­men­tet anslår det­te til å være verdt 110 mil­lio­ner kro­ner.

Tv-lisensen

Til nå har vi vært inn­om de støtte­ord­nin­ge­ne som van­lig­vis går til tryk­te medi­er. Men hva hvis man også inklu­de­rer kring­kas­ting?

En finan­sie­rings­ord­ning som da åpen­bart må tas med i betrakt­nin­gen er tv-lisen­sen. I 2008 utgjor­de lisens­inn­tek­te­ne 4,08 mil­li­ar­der kro­ner. Det gjør NRK til det medie­hu­set som mot­tar mest støt­te. Hvor­vidt lisen­sen kan karak­te­ri­se­res som en del av den offent­li­ge medie­støt­ten, kan imid­ler­tid dis­ku­te­res. Lisen­sen blir ikke bevil­get over stats­bud­sjet­tet, og er der­med ingen direk­te støtte­ord­ning, men det er Stor­tin­get som hvert år fast­set­ter stør­rel­sen på lisen­sen, og alle som har et tv-appa­rat er i prin­sip­pet plik­tig til å beta­le. Også EU reg­ner lisen­sen som stats­støt­te.

For 2010 er lisen­sen fast­satt til å være 2434,32 kro­ner per beta­ler, inklu­dert en mer­verdi­av­gift på 8 pro­sent.

Frikanalen og lokalkringkasting

Også Fri­ka­na­len og lokalk­ring­kas­ting kan nyte godt av offent­lig støt­te. Fri­ka­na­len, som er en fjern­syns­ka­nal for fri­vil­li­ge orga­ni­sa­sjo­ner, mot­tok i 2009 3,5 mil­lio­ner kro­ner i støt­te over stats­bud­sjet­tet. Kana­len har også inn­gått en avta­le med Kul­tur­de­par­te­men­tet som inne­bæ­rer en til­sva­ren­de støt­te også i 2010, to mil­lio­ner i 2011, samt 1 mil­lion kro­ner i perm­a­nent årlig drifts­støt­te.

Det bevil­ges også hvert år mid­ler til lokalk­ring­kas­tings­for­mål. Målet med støt­ten er å styr­ke lokalk­ring­kas­tin­gen, og det er Medie­til­sy­net som for­val­ter dis­se mid­le­ne. I 2009 del­te til­sy­net ut 3,7 mil­lio­ner kro­ner til lokal­ra­dio­virk­som­het og 5,9 mil­lio­ner kro­ner til drift av lokal­fjern­syn.

Annen mediestøtte

Hvis en i medie­støtte­be­gre­pet skal inklu­de­re all støt­te til medie­for­mål, må man også se på støt­te til film­for­mål og støt­te til bok­bran­sjen.

I 2009 ble det bevil­get 603 mil­lio­ner kro­ner til såkalt film- og medie­for­mål. I den­ne pot­ten lå blant annet 327 mil­lio­ner kro­ner til Norsk Film­fond, og de tid­li­ge­re omtal­te 9,6 mil­lio­ne­ne i til­skudd til lokalk­ring­kas­tings­for­mål. Fond for lyd og bil­de del­te ut 10,1 mil­lio­ner kro­ner i støt­te til pro­duk­sjon og mar­keds­fø­ring av nye nors­ke fil­mer, og i til­legg ble samisk film­pro­duk­sjon støt­tet med 1,5 mil­lio­ner kro­ner i 2009.

Bok­bran­sjen kan på sin side nyte godt av det sam­me moms­fri­ta­ket som aviser kan. Også for bok­bran­sjens del er det vans­ke­lig å esti­me­re hvor mye det­te er verdt, men Finans­de­par­te­men­tet anslår at moms­fri­ta­ket utgjør rundt 1,2 mil­li­ar­der kro­ner. I 2009 ble det også bevil­get 125 mil­lio­ner kro­ner til lit­te­rære pro­sjek­ter. I den­ne støt­ten inn­gikk blant annet sta­tens inn­kjøps­ord­ning for lit­te­ra­tur, som i kort­het går ut på at Norsk kul­tur­råd kjø­per inn nye bøker og dis­tri­bu­erer dem til blant annet biblio­te­ker over hele lan­det, og støt­te til Det Nors­ke Sam­la­get som skal frem­me lit­te­ra­tur på nynorsk. I til­legg kom­mer også bok­bran­sje­av­ta­len, som blant annet regu­le­rer omset­nin­gen av bøker, for eksem­pel gjen­nom fast­pris på nye bøker.

Hvis en hol­der NRK-lisen­sen og den tra­di­sjo­nel­le presse­støt­ten uten­for, ser tabel­len over andre stat­li­ge medie­støtte­ord­nin­ger slik ut:

Illust­ra­sjon: Håvard Legreid

Også her må det tas for­be­hold om at støtte­ord­nin­ge­ne kan være over­lap­pen­de.

Hvis både presse­støt­ten, tv-lisen­sen, moms­fri­ta­ket, støt­te til film­pro­duk­sjon, støt­te til bok­pro­sjek­ter og alle andre mindre støtte­ord­nin­ger skal tas med i betrakt­nin­gen, sit­ter en alt­så igjen med et tall på ca 7,7 mil­li­ar­der kro­ner i årlig stat­lig medie­støt­te. Like­vel er det verdt å set­te spørs­måls­tegn ved hvil­ke støtte­ord­nin­ger som skal kom­me inn under begre­pet ”medie­støt­te”. Den dans­ke medie­støtte­kom­mi­sjo­nen har valgt å snev­re det inn til å gjel­de kun peri­odis­ke pub­li­ka­sjo­ner, men har i den­ne inn­snev­rin­gen også tatt med lisens­fi­nan­sie­rin­gen av kring­kas­tin­gen. Hvis man da alt­så tar bort støt­te til bok­bran­sjen og film­pro­duk­sjon, sit­ter en igjen med ca. 5,8 mil­li­ar­der kro­ner.

Hvor­dan dis­se pen­ge­ne best kan for­de­les, skal medie­støtte­ut­val­get for­sø­ke å kom­me frem til i løpet av det kom­men­de året. Utval­get kan også vur­de­re om total­støt­ten bør økes. Det inn­går ikke i man­da­tet til det nors­ke medie­støtte­ut­val­get å vur­de­re tv-lisen­sen, men det kan like­vel være verdt å ha i bak­ho­det at det er rime­lig å defi­ne­re den som en stats­støt­te. Spørs­mål kom­mi­sjo­nen kan kom­me til å måt­te ta hen­syn til er blant annet hvor­vidt NRK skal til­lates å ha rekla­me på nett­si­den, om medie­støt­te bør bli platt­form­nøy­tral og om det skal inn­føres en lav mer­verdi­av­gift på aviser. Kom­mi­sjo­nen skal ha sin inn­stil­ling fer­dig innen 1. januar 2011, og i løpet av året vil vi nok se man­ge dis­ku­sjo­ner som tar for seg det­te tema­et.

Kilder: Her fant vi mediestøttemilliardene

Her er en over­sikt over kil­de­ne vi har brukt i arbei­det med artik­ke­len.

Pro­duk­sjons­til­skudd: Stats­bud­sjet­tet 2009
Anvendt medie­forsk­ning og utdan­ning: Stats­bud­sjet­tet 2009
Til­skudd til samis­ke aviser: Stats­bud­sjet­tet 2009
Til­skudd til mino­ri­tets­språk­li­ge pub­li­ka­sjo­ner: Stats­bud­sjet­tet 2009
Dis­tri­bu­sjons­til­skudd til avi­se­ne i Finn­mark: Stats­bud­sjet­tet 2009

Peri­odis­ke pub­li­ka­sjo­ner: Tal­let er hen­tet fra post 55 Norsk Kul­tur­fond, kap. 326 Språk, lit­te­ra­tur og biblio­tek­for­mål, Stats­bud­sjet­tet 2009. Belø­pet for peri­odis­ke pub­li­ka­sjo­ner er hen­tet fra Kul­tur­de­par­te­men­tets St. Prp nr 1 (2009–2010), s. 126 (pdf).

Presse­sti­pend: Tall reg­net sam­men av Vox Pub­li­ca ut fra søk på begre­pet «presse­sti­pend» for året 2009 på regjeringen.no.

Moms­fri­tak aviser, tids­skrift og bøker: Tal­le­ne her er hen­tet fra Finans­de­par­te­men­tets Meld. St 1 (2009 – 2010), kapit­tel 4 Hoved­trek­ke­ne i skatte- og avgifts­opp­leg­get for 2010, under tabell 4.10 Anslag på skatte­ut­gif­ter knyt­tet til null­sats for mer­verdi­av­gif­ten 2009.

NRK-lisens: Resul­tat­regn­skap NRK 2008.

Fri­ka­na­len: Stats­bud­sjet­tet 2009. Mid­ler til fri­ka­na­len er bevil­get under post 79 Ymse fri­vil­lig­hets­for­mål, kap 315 under Kul­tur­dep. Se også Fri­ka­na­lens egne nett­si­der og Kul­tur­de­par­te­men­tets presse­mel­ding.

Til­skudd til lokalk­ring­kas­tings­for­mål: Stats­bud­sjet­tet 2009. Mid­ler til det­te for­må­let er bevil­get under post 71 Film­til­tak med mer, kap 334 Film- og medie­for­mål, under Kul­tur­de­par­te­men­tet. Medie­til­sy­net som for­val­ter dis­se mid­le­ne, og belø­pe­ne er sum­mert av Vox Pub­li­ca basert på til­sy­nets opp­lys­nin­ger.

Fond for lyd og bil­de: Stats­bud­sjet­tet 2009. Vi har sum­mert til­de­lin­ge­ne for 2009 ut fra over­sik­ten på hjem­me­si­den til Fond for lyd og bil­de. Vi har tatt med alt som har med film å gjø­re, og hop­pet over tekst­pro­duk­sjon, lyd­pro­duk­sjon, scene­pro­duk­sjon etc. Mar­keds­fø­ring av film, utar­bei­ding av film­ma­nus og pro­duk­sjon av film/video er tatt med. Tal­le­ne fin­ner du her: Til­de­lin­ger for FLB run­de 1 og run­de 2.

Støt­te til lit­te­ra­tur fra Norsk kul­tur­fond og Sam­la­get: Det­te er res­ten av det som deles ut under post 55 Norsk kul­tur­fond, kap. 326 Språk, lit­te­ra­tur og biblio­tek­for­mål, Stats­bud­sjet­tet 2009. Det kon­kre­te tal­let for peri­odis­ke pub­li­ka­sjo­ner er hen­tet fra Kul­tur­de­par­te­men­tets St. Prp nr 1 (2009–2010), s. 126 (pdf). (Alt­så sam­let bevilg­ning til Norsk kul­tur­fond minus støt­te til peri­odis­ke pub­li­ka­sjo­ner og andre til­tak.)

Film- og medie­for­mål: Kap 334 på stats­bud­sjet­tet 2009. Vi har tatt med hele kapit­te­let, men truk­ket fra det som er gitt til lokalk­ring­kas­tings­for­mål som er reg­net med tid­li­ge­re.

Tallmateriale

Her kan du se og las­te ned tall­ma­te­ria­let bak figu­re­ne i artik­ke­len:

TEMA

A

llmennk
ringkas
ting

61 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

5 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Samis­ke aviser: Avvir mot­tok kr 12,2 mill i 2009 med 173 utgi­vel­ser. Støt­te per utgi­vel­se er kr 70 569. Sagat mot­tok kr 8,99 mill med 202 utgi­vel­ser. Støt­te per utgi­vel­se er kr 44 504.

    ”13,1 mil­lio­ner kro­ner ble bevil­get til det­te for­må­let i fjor. Dis­se pen­ge­ne går hoved­sa­ke­lig til Rådet for anvendt medie­forsk­ning (RAM) og til Insti­tutt for jour­na­lis­tikk.” Den­ne set­nin­gen kan tol­kes dit hen at IJ og RAM får omtrent like mye. Et kor­rekt bil­de er at RAM mot­tok kr 2,9 mill.

  2. Takk for nyt­tig til­bake­mel­ding. Vi har nå opp­da­tert artik­ke­len med 2009-tall for de samis­ke avi­se­ne, og har pre­si­sert hvor mye RAM og IJ mot­tok hver.

  3. […] trues. For en nær­me­re gjen­nom­gang av hva medie­støt­ten i Nor­ge går til, anbe­fa­les artik­ke­len ”Medie­støtte­mil­li­ar­de­ne” på Vox […]

  4. […] er også her en het potet, etter­som de mot­tar mest presse­støt­te av alle avi­se­ne (se Vox Pub­li­cas ”Medie­støtte­mil­li­ar­de­ne”) – rundt 40 mil­lio­ner årlig. Kul­tur­de­par­te­men­tet har satt ned et Medie­støtte­ut­valg som skal […]

  5. […] gjekk like­vel over ein fem­te­del av den indi­rekte presse­støtta i lom­ma på nynorsk­dis­kri­mi­ne­rande VG, som har […]

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen