' 
 
 
 
 

Nyheter på liv og død

Illegale aviser spilte en viktig rolle i den ideologiske motstandskampen under den tyske okkupasjonen. Nå er mange av dem tilgjengelig på nett i en ny database.

Etter ini­tia­tiv fra den norske krigs­kilde­por­ta­len Nor­diki, og i regi av Uni­ver­si­tets­bi­blio­te­ket i Ber­gen, er det etab­lert en data­base med mer enn 160 tit­ler. Avi­sene er fra sam­lin­gene til Hjemme­front­mu­seet, Aale­sund museum og UB Ber­gen. Ber­gen offent­lige biblio­tek vil også bidra med sitt materiale.

Et mang­fold av undergrunnsaviser

Kon­troll over mediene er det første en okku­pa­sjons­makt eller en dik­ta­tor skaf­fer seg. Slik kan offent­lig infor­ma­sjon ens­ret­tes, i den hen­sikt å forme folke­me­nin­gen i sitt bilde. Tys­kerne tok der­for umid­del­bart kon­troll over NRK, og alle­rede kvel­den 9. april kunne Quis­ling i radioen lese pro­kla­ma­sjo­nen hvor han utnev­ner seg selv til stats­mi­nis­ter. De nær 300 avi­sene var det mer kre­vende å få kon­troll over. Det var ikke i tys­ker­nes inter­esse at avi­sene stop­pet. Stra­te­gien var å bruke pres­sen til å forme en tysk­venn­lig opi­nion. Ett krav var imid­ler­tid ufra­vi­ke­lig: Avi­sene fikk ikke pub­li­sere noe som ska­det tyske inter­es­ser. Dette ville okku­pan­tene få til dels gjen­nom appell til redak­tø­re­nes for­nuft, dels gjen­nom for­hånds­sen­sur, dels gjen­nom en instruks som skulle vei­lede redaktørene.

Pro­duk­sjon av en ille­gal avis i ber­gens­om­rå­det. Avi­sens navn og bil­dets aktø­rer er ukjente. (Kilde: UB Ber­gens billedsamling)

Nazi­fi­se­rin­gen av pres­sen gikk sakte. Dess­uten kunne befolk­nin­gen lytte på BBC og slik få nyhe­ter fra den frie ver­den. Det første krigs­året var det der­for få ille­gale aviser. I sep­tem­ber 1941 ble gre­pet om infor­ma­sjo­nen stram­met og alle radio­ap­pa­ra­ter ble inn­dratt. Dette førte til en bety­de­lig økning av pub­li­ka­sjo­ner skre­vet og dis­tri­bu­ert uten­for de nazis­tiske myn­dig­he­te­nes kon­troll. Aviser ble laget i hem­me­lig­het over hele lan­det, men de fleste i Oslo-området. Noen hadde en lokal leser­krets, andre ble dis­tri­bu­ert over store områder.

Opp­lags­tall og utgi­vel­ses­hyp­pig­het varierte, fra flere tusen eksemp­lar flere gan­gen i uken over en årrekke, til noen få ark med til­fel­dig utgi­velse. Under­grunns­pres­sen var av varie­rende tek­nisk utfor­ming og kva­li­tet. Hånd­skrevne, maskin­skrevne og trykte pub­li­ka­sjo­ner fan­tes side om side. To av de største avi­sene, kom­mu­nist­par­ti­ets Fri­he­ten og Alt for Norge, var trykte og hadde begge på det meste et opp­lag på rundt 20.000. Her er stof­fet satt opp i spal­ter med tit­ler, og det fore­kom­mer foto­gra­fier. Hjemme­fron­tens sen­trale organ, Bul­le­ti­nen, hadde til sam­men­lig­ning kun et opp­lag på mel­lom 2000 og 4000, og er maskin­skre­vet og stensilert.

Døds­straff

Hans Luihn, som selv var med å utgi Avant­gar­den i Oslo, sam­let inn aviser og skrev det som ennå er stan­dard­ver­ket om dem De ille­gale avi­sene i 1960. I hans kata­log, utgitt av Nasjo­nal­bi­blio­te­ket i 1999, er det regist­rert hele 444 avis­tit­ler i perio­den 1940 til -45. Flere skif­tet imid­ler­tid navn i perio­den, ofte flere gan­ger. Luihn anslår antall involverte i dette ille­gale arbei­det til ca 20.000 per­soner. Av disse ble mel­lom 3000 og 4000 arres­tert — og om lag 200 mis­tet livet.

I okto­ber 1942 offent­lig­gjorde Terbo­ven en for­ord­ning som pro­kla­merte døds­straff for å lage, dis­tri­bu­ere og være i besit­telse av ”tysk-fiendtlige med­de­lel­ser eller pro­pa­ganda­ma­te­riale”. Noen utgi­vere lot seg skremme, men de fleste fort­satte — bare med enda større for­sik­tig­het. Så en kan med full rett si at avi­sene ble pro­du­sert, dis­tri­bu­ert og lest med livet som innsats.

Hva skrev avi­sene om?

Inn­hol­det føl­ger i noen grad kri­gens gang. De første krigs­året var det spede for­søk på å mobi­li­sere til mot­stand gjen­nom appell til nasjo­nal­fø­lelse og avslø­ring av tyske direk­ti­ver. Fra høs­ten 1941 kom en rekke trykk­sa­ker som skri­ver av nyhe­ter fra BBC-London. Disse avi­sene ble kalt London-nytt, London-radio eller Radio-nytt, og kom både i lokale, regio­nale og nasjo­nale utga­ver. Alter­na­tive rap­por­ter om kri­gens gang ute i ver­den var vesent­lig, men de for­mid­let også hen­del­ses­ny­he­ter fra Norge, brakt til Lon­don av flykt­nin­ger og agen­ter. En tredje stoff­type var paro­ler fra Hjemme­fron­ten og regje­rin­gen i London.

Fami­lie­idyll med mørke under­to­ner fra krigs­ti­dens Ber­gen,: lyt­ting til ille­gal radio kunne i ver­ste fall med­føre døds­straff for dem som del­tok (Kilde: Bil­led­sam­lin­gen UB Bergen).

Paro­lene var sær­lig vik­tige for å koor­di­nere hold­nin­ger og hand­lin­ger når NS nazi­fi­serte sam­funns­om­rå­der som fag­be­ve­gelse, kirke, skole og idrett. Men det hand­let også om hver­dags­lige saker som å holde kjeft, vise var­som­het, unngå pro­vo­ka­sjo­ner, og plik­ten til å sende ille­gale aviser videre. En fjerde kate­gori er advars­ler mot nazis­ter og angi­vere. Sær­lig i lokale aviser kan man finne sterke karak­te­ris­tik­ker av dår­lige nord­menn. Øke­navn, per­son­lige svak­he­ter og adresse ble for­mid­let. NS-folk i ledende stil­lin­ger skulle man kjenne til, men sær­lig vik­tig var infor­ma­sjon om hvem man ikke kunne stole på eller som var provokatører.

Et eksem­pel på en vik­tig sak, er mobi­li­se­rin­gen mot og mot­stan­den mot NS-regjeringens for­søk på å regist­rere års­klas­sene 1921–23 for arbeids­tje­neste. Fryk­ten for Arbeids­tje­nes­ten (AT) og mulig­he­tene for at utskrevne ung­dom­mer kunne bli satt inn i mili­tære opp­drag på Øst­fron­ten lå bak.

Den siste tiden av kri­gen var spørs­mål angå­ende avvik­lin­gen av selve kri­gen vik­tige. I 1944 ble kon­flik­ten mel­lom kom­mu­nist­par­tiet og hjemme­fron­ten til­spis­set, og en poli­tisk kamp om Norge etter kri­gen fore­gikk i avis­spal­tene. I begyn­nel­sen av 1945 begynte man for alvor å tenke på for­be­re­del­sene til et retts­opp­gjør med landssvikerne.

Mange av avi­sene holdt en rela­tivt nøk­tern tone, advarte mot selv­tekt, og hen­viste til at det var retts­ve­se­net som skulle fore­stå opp­gjø­ret. Under lå like­vel et krav om gjen­gjel­delse. I den ber­genske avi­sen Fram 25. februar 1945 het det: ”… men vi skal ha et raskt og effek­tivt retts­opp­gjør, ingen byrå­kra­tisk sen­drek­tig­het, eller sen­ti­men­tal over­bæ­ren­het – slik som lands­svi­kerne håper. Enhver svi­ker må stå til ansvar og få sin strenge vel­for­tjente straff – enten han er stor eller liten …”.

Krigs­his­to­risk kilde

De ille­gale avi­sene ble pro­du­sert under enkle for­hold og med enkle mid­ler. Trykkva­li­tet og papir vit­ner om dette. I til­legg bærer avi­sene preg av å ha vært lest av mange. De er tynn­slitte, gjerne bret­tet, og har mange trekk ved seg som tyder på at de må ha gått gjen­nom mange hen­der. Dette er med på å sette sitt preg på hvor­dan avi­sene frem­står i ori­gi­nal form. Her er avkut­tede sider, dår­lig lese­lig trykk og noe av mate­ria­let er kun del­vis bevart. På tross av at noe av mate­ria­let kan virke noe «med­tatt», er det alli­ke­vel et vik­tig sup­ple­ment til vår kunn­skap om den 2. ver­dens­krig og hvor­dan mange nord­menn så på, og for­holdt seg til, den tyske okku­pa­sjo­nen av Norge.

Avi­sene er også en vik­tig medie­his­to­risk kilde til å stu­dere opi­nions­dan­nel­sens meka­nis­mer under sen­sur. Gjen­nom spred­ning av nyhe­ter og paro­ler, spilte disse trykk­sa­kene tro­lig en vesent­lig rolle med å bygge opp og koor­di­nere ”den tause mot­stan­den”. De for­met en alter­na­tiv for­stå­else av kri­gens gang og hva som sto på spill.

Etter hvert som data­ba­sen over den ille­gale presse byg­ges ut, vil det inter­es­serte pub­li­kum, ele­ver og fors­kere få til­gang til et stort krigs­his­to­risk pri­mær­ma­te­riale som gir unik til­gang til kri­gens bru­tale alvor, dens smerte og hat, etiske dilem­maer og poli­tiske spill.

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. […] This post was men­tio­ned on Twit­ter by Mar­tin Bekkel­und, Nett­ho­der (NONA). Nett­ho­der (NONA) said: RT @MartinBekkelund: På 70 års­da­gen til inva­sjo­nen er det nyt­tig å se til­bake på en tid hvor fri­he­ten var begren­set: http://bit.ly/bTq2Dj http://bit.ly/bfGioT […]

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen