Nyheter på liv og død

Illegale aviser spilte en viktig rolle i den ideologiske motstandskampen under den tyske okkupasjonen. Nå er mange av dem tilgjengelig på nett i en ny database.

Etter ini­tia­tiv fra den nors­ke krigs­kilde­por­ta­len Nor­di­ki, og i regi av Uni­ver­si­tets­bi­blio­te­ket i Ber­gen, er det etab­lert en data­ba­se med mer enn 160 tit­ler. Avi­se­ne er fra sam­lin­ge­ne til Hjem­me­front­mu­se­et, Aale­sund muse­um og UB Ber­gen. Ber­gen offent­li­ge biblio­tek vil også bidra med sitt mate­ria­le.

Et mangfold av undergrunnsaviser

Kon­troll over medie­ne er det første en okku­pa­sjons­makt eller en dik­ta­tor skaf­fer seg. Slik kan offent­lig infor­ma­sjon ens­ret­tes, i den hen­sikt å for­me folke­me­nin­gen i sitt bil­de. Tys­ker­ne tok der­for umid­del­bart kon­troll over NRK, og alle­re­de kvel­den 9. april kun­ne Quis­ling i radio­en lese pro­kla­ma­sjo­nen hvor han utnev­ner seg selv til stats­mi­nis­ter. De nær 300 avi­se­ne var det mer kre­ven­de å få kon­troll over. Det var ikke i tys­ker­nes inter­es­se at avi­se­ne stop­pet. Stra­te­gi­en var å bru­ke pres­sen til å for­me en tysk­venn­lig opi­nion. Ett krav var imid­ler­tid ufra­vi­ke­lig: Avi­se­ne fikk ikke pub­li­se­re noe som ska­det tys­ke inter­es­ser. Det­te vil­le okku­pan­te­ne få til dels gjen­nom appell til redak­tø­re­nes for­nuft, dels gjen­nom for­hånds­sen­sur, dels gjen­nom en instruks som skul­le vei­le­de redak­tø­re­ne.

Pro­duk­sjon av en ille­gal avis i ber­gens­om­rå­det. Avi­sens navn og bil­dets aktø­rer er ukjen­te. (Kil­de: UB Ber­gens bil­led­sam­ling)

Nazi­fi­se­rin­gen av pres­sen gikk sak­te. Dess­uten kun­ne befolk­nin­gen lyt­te på BBC og slik få nyhe­ter fra den frie ver­den. Det første krigs­året var det der­for få ille­ga­le aviser. I sep­tem­ber 1941 ble gre­pet om infor­ma­sjo­nen stram­met og alle radio­ap­pa­ra­ter ble inn­dratt. Det­te før­te til en bety­de­lig økning av pub­li­ka­sjo­ner skre­vet og dis­tri­bu­ert uten­for de nazis­tis­ke myn­dig­he­te­nes kon­troll. Aviser ble laget i hem­me­lig­het over hele lan­det, men de fles­te i Oslo-områ­det. Noen had­de en lokal leser­krets, andre ble dis­tri­bu­ert over sto­re områ­der.

Opp­lags­tall og utgi­vel­ses­hyp­pig­het varier­te, fra fle­re tusen eksemp­lar fle­re gan­gen i uken over en årrek­ke, til noen få ark med til­fel­dig utgi­vel­se. Under­grunns­pres­sen var av varie­ren­de tek­nisk utfor­ming og kva­li­tet. Hånd­skrev­ne, maskin­skrev­ne og tryk­te pub­li­ka­sjo­ner fan­tes side om side. To av de største avi­se­ne, kom­mu­nist­par­ti­ets Fri­he­ten og Alt for Nor­ge, var tryk­te og had­de beg­ge på det mes­te et opp­lag på rundt 20.000. Her er stof­fet satt opp i spal­ter med tit­ler, og det fore­kom­mer foto­gra­fi­er. Hjem­me­fron­tens sen­tra­le organ, Bul­le­ti­nen, had­de til sam­men­lig­ning kun et opp­lag på mel­lom 2000 og 4000, og er maskin­skre­vet og sten­si­lert.

Dødsstraff

Hans Luihn, som selv var med å utgi Avant­gar­den i Oslo, sam­let inn aviser og skrev det som ennå er stan­dard­ver­ket om dem De ille­ga­le avi­se­ne i 1960. I hans kata­log, utgitt av Nasjo­nal­bi­blio­te­ket i 1999, er det regist­rert hele 444 avis­tit­ler i peri­oden 1940 til –45. Fle­re skif­tet imid­ler­tid navn i peri­oden, ofte fle­re gan­ger. Luihn anslår antall involver­te i det­te ille­ga­le arbei­det til ca 20.000 per­soner. Av dis­se ble mel­lom 3000 og 4000 arres­tert — og om lag 200 mis­tet livet. 

I okto­ber 1942 offent­lig­gjor­de Terbo­ven en for­ord­ning som pro­kla­mer­te døds­straff for å lage, dis­tri­bu­e­re og være i besit­tel­se av ”tysk-fiendt­li­ge med­de­lel­ser eller pro­pa­ganda­ma­te­ria­le”. Noen utgi­ve­re lot seg skrem­me, men de fles­te fort­sat­te – bare med enda stør­re for­sik­tig­het. Så en kan med full rett si at avi­se­ne ble pro­du­sert, dis­tri­bu­ert og lest med livet som inn­sats.

Hva skrev avisene om?

Inn­hol­det føl­ger i noen grad kri­gens gang. De første krigs­året var det spe­de for­søk på å mobi­li­se­re til mot­stand gjen­nom appell til nasjo­nal­fø­lel­se og avslø­ring av tys­ke direk­ti­ver. Fra høs­ten 1941 kom en rek­ke trykk­sa­ker som skri­ver av nyhe­ter fra BBC-Lon­don. Dis­se avi­se­ne ble kalt Lon­don-nytt, Lon­don-radio eller Radio-nytt, og kom både i loka­le, regio­na­le og nasjo­na­le utga­ver. Alter­na­ti­ve rap­por­ter om kri­gens gang ute i ver­den var vesent­lig, men de for­mid­let også hen­del­ses­ny­he­ter fra Nor­ge, brakt til Lon­don av flykt­nin­ger og agen­ter. En tredje stoff­ty­pe var paro­ler fra Hjem­me­fron­ten og regje­rin­gen i Lon­don.

Fami­lie­idyll med mør­ke under­to­ner fra krigs­ti­dens Ber­gen,: lyt­ting til ille­gal radio kun­ne i ver­ste fall med­fø­re døds­straff for dem som del­tok (Kil­de: Bil­led­sam­lin­gen UB Ber­gen).

Paro­le­ne var sær­lig vik­ti­ge for å koor­di­ne­re hold­nin­ger og hand­lin­ger når NS nazi­fi­ser­te sam­funns­om­rå­der som fag­be­ve­gel­se, kirke, sko­le og idrett. Men det hand­let også om hver­dags­li­ge saker som å hol­de kjeft, vise var­som­het, unn­gå pro­vo­ka­sjo­ner, og plik­ten til å sen­de ille­ga­le aviser videre. En fjer­de kate­go­ri er advars­ler mot nazis­ter og angi­ve­re. Sær­lig i loka­le aviser kan man fin­ne ster­ke karak­te­ris­tik­ker av dår­li­ge nord­menn. Øke­navn, per­son­li­ge svak­he­ter og adres­se ble for­mid­let. NS-folk i leden­de stil­lin­ger skul­le man kjen­ne til, men sær­lig vik­tig var infor­ma­sjon om hvem man ikke kun­ne sto­le på eller som var pro­vo­ka­tø­rer.

Et eksem­pel på en vik­tig sak, er mobi­li­se­rin­gen mot og mot­stan­den mot NS-regje­rin­gens for­søk på å regist­re­re års­klas­se­ne 1921–23 for arbeids­tje­nes­te. Fryk­ten for Arbeids­tje­nes­ten (AT) og mulig­he­te­ne for at utskrev­ne ung­dom­mer kun­ne bli satt inn i mili­tæ­re opp­drag på Øst­fron­ten lå bak. 

Den sis­te tiden av kri­gen var spørs­mål angå­en­de avvik­lin­gen av selve kri­gen vik­ti­ge. I 1944 ble kon­flik­ten mel­lom kom­mu­nist­par­ti­et og hjem­me­fron­ten til­spis­set, og en poli­tisk kamp om Nor­ge etter kri­gen fore­gikk i avis­spal­te­ne. I begyn­nel­sen av 1945 begyn­te man for alvor å ten­ke på for­be­re­del­se­ne til et retts­opp­gjør med lands­svi­ker­ne.

Man­ge av avi­se­ne holdt en rela­tivt nøk­tern tone, advar­te mot selv­tekt, og hen­vis­te til at det var retts­ve­se­net som skul­le fore­stå opp­gjø­ret. Under lå like­vel et krav om gjen­gjel­del­se. I den ber­gens­ke avi­sen Fram 25. februar 1945 het det: ”… men vi skal ha et raskt og effek­tivt retts­opp­gjør, ingen byrå­kra­tisk sen­drek­tig­het, eller sen­ti­men­tal over­bæ­ren­het – slik som lands­svi­ker­ne håper. Enhver svi­ker må stå til ansvar og få sin stren­ge vel­for­tjen­te straff – enten han er stor eller liten …”.

Krigshistorisk kilde

De ille­ga­le avi­se­ne ble pro­du­sert under enk­le for­hold og med enk­le mid­ler. Trykkva­li­tet og papir vit­ner om det­te. I til­legg bærer avi­se­ne preg av å ha vært lest av man­ge. De er tynn­slit­te, gjer­ne bret­tet, og har man­ge trekk ved seg som tyder på at de må ha gått gjen­nom man­ge hen­der. Det­te er med på å set­te sitt preg på hvor­dan avi­se­ne frem­står i ori­gi­nal form. Her er avkut­te­de sider, dår­lig lese­lig trykk og noe av mate­ria­let er kun del­vis bevart. På tross av at noe av mate­ria­let kan vir­ke noe «med­tatt», er det alli­ke­vel et vik­tig sup­ple­ment til vår kunn­skap om den 2. ver­dens­krig og hvor­dan man­ge nord­menn så på, og for­holdt seg til, den tys­ke okku­pa­sjo­nen av Nor­ge.

Avi­se­ne er også en vik­tig medie­his­to­risk kil­de til å stu­de­re opi­nions­dan­nel­sens meka­nis­mer under sen­sur. Gjen­nom spred­ning av nyhe­ter og paro­ler, spil­te dis­se trykk­sa­ke­ne tro­lig en vesent­lig rol­le med å byg­ge opp og koor­di­ne­re ”den tau­se mot­stan­den”. De for­met en alter­na­tiv for­stå­el­se av kri­gens gang og hva som sto på spill. 

Etter hvert som data­ba­sen over den ille­ga­le pres­se byg­ges ut, vil det inter­es­ser­te pub­li­kum, ele­ver og fors­ke­re få til­gang til et stort krigs­his­to­risk pri­mær­ma­te­ria­le som gir unik til­gang til kri­gens bru­ta­le alvor, dens smer­te og hat, etis­ke dilem­ma­er og poli­tis­ke spill. 

TEMA

H

istorie

12 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. […] This post was men­tio­ned on Twit­ter by Mar­tin Bekkel­und, Nett­ho­der (NONA). Nett­ho­der (NONA) said: RT @MartinBekkelund: På 70 års­da­gen til inva­sjo­nen er det nyt­tig å se til­bake på en tid hvor fri­he­ten var begren­set: http://bit.ly/bTq2Dj http://bit.ly/bfGioT […]

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen