Det har vært en god vår for offentlige data. Teknologirådet har overlevert Fra Altinn til alt ut? til regjeringen, og statsråd Rigmor Aasrud har kvittert ved å lansere data.norge.no. Det er bare en blogg i dag, men lunta er tent og vi gleder oss til fyrverkeriet.

Den dårlige nyheten er at Statens kartverk fortsatt stritter mot. Kartverkssjef Anne Cathrine Frøstrup er svært fornøyd med dagens situasjon hvor smaksprøver deles ut gratis, men hvor brukerbetaling er normen. Hun hevder brukerne vet å verdsette gode kartdata og er villige til å betale for dette.

Selv mener jeg vi har et betydelig underforbruk av kart i Norge grunnet dagens prisingspolitikk. De gebyrbetalende brukere er kanskje fornøyde, men vi andre får ikke den tilgangen vi som skattebetalere har betalt for. Kartdata som er finansert med offentlige midler må også publiseres offentlig. Og i 2010 betyr dette gratis, på nett, med en lisens som tillater gjenbruk.

Her er fem krav jeg mener vi som skattebetalere og nettbrukere må kunne stille Statens kartverk:

• Fortsett prøvetjenestene! Statens kartverk tilbyr i dag tjenere som sørver kartfliser til ikke-kommersielle tjenester. Veiledere viser hvordan man enkelt kan komme i gang. Bra! Fortsett!
• Tilby datasett! Prøvetjenestene har i dag en begrensning på hvor mange kartfliser som kan lastes per IP-adresse. Det kan være fornuftig å begrense antallet for å sikre at alle får noe. Men Statens kartverk bør også tilby kart som datasett slik at man slipper å laste kartfliser enkeltvis. F.eks. kan kartflisene for Hardangervidda eller Oslofjorden pakkes separat og tilbys over bittorrent.
• La andre sørve kartflisene! Tjenere kan gå varme, og antallsbegrensninger er upraktiske når man står midt i fjorden. Ved å tillate andre å sørve kartfliser (med kildehenvisning!) frigis kapasitet hos Statens kartverk, og tjenestene blir mer robuste.
• Tillat kommersielle tjenester! Det er vanskelig å skille mellom kommersielle og ikke-kommersielle tjenester på nettet. Er bloggen din kommersiell? Dersom du har sponsor-lenker på siden? Dersom du blir betalt for å skrive den? Det kan virke urettferdig at noen skal tjene penger på data vi alle har betalt for å utvikle, men gitt at kartene blir gratis tror jeg faren for urettmessig profitt er overdrevet. Og virksomhetene som bygges på kartdata vil også betale skatt.
• Legg ut rådata! Kartflisene som tilbys i dag er små bilder av kartene. De er presentasjonsvennlige og kan vises i vanlige nettlesere. De underliggende rådataene er vanskeligere å dekode, men de åpner for nye og spennende tjenester. F.eks. kan man lage et kart som uthever alle skjær i sjøen.

(I første rekke er det 50k-serien med topografiske kart og sjøkart som kreves publisert på denne måten. Statens kartverk har også ansvar for mange andre kartserier som har mindre almen interesse.)

Det er å håpe at Statens kartverk selv forstår hvor vinden blåser. Dersom en trenger litt hjelp til værvarslingen anbefales lisensen hos yr.no.