Mer enn mangfold

Mediestøtteutvalget bør tenke på journalistikk som en investering som kan ha høy samfunnsøkonomisk avkastning.

Pressens vak­t­somme blikk er en bære­b­jelke i et vel­fun­gerende demokrati, men i pressen blir det stadig færre øyne som ser. I 2009 mis­tet 500–600 jour­nal­is­ter jobben, og det er grunn til å tro at avisenes økonomiske prob­le­mer ikke bare er et midler­tidig tilbakeslag knyt­tet til finanskrisen.

De opp­sagte jour­nal­is­tene utgjør omkring fem pros­ent av hele yrkesgrup­pen, og den neg­a­tive tren­den vil fort­sette. Markedet for papi­ravis­er er varig foran­dret som følge av Inter­nett. Dette krev­er en ny gjen­nomtenk­ing av medi­estøt­ten, og et offentlig utvalg ble ned­satt i fjor høst. I pot­ten lig­ger 1,7 mil­liarder skattekroner.

Medi­estøt­ten kanalis­eres gjen­nom Kul­tur­de­parte­mentet. Det inviter­er poli­tikere til å betrak­te jour­nal­is­tikk som noe man kan like eller ikke like på lin­je med opera. Med all respekt for opera og annen kul­tur må det sies at jour­nal­istenes sam­funnsop­p­drag er av en helt annen karak­ter. Medi­estøt­ten bør behan­dles som kunnskapspolitikk.

Jour­nal­is­ter er kunnskap­sar­bei­dere med mye til felles med forskere

I engel­sk språk­bruk gjør jour­nal­is­ter research før de skriv­er sine artik­ler. Research betyr forskn­ing. På engel­sk skiller man alt­så ikke mel­lom den type sys­tem­a­tiske under­søkelser som jour­nal­is­ter gjør og den forskn­ing som lig­ger til grunn for viten­skapelige artik­ler. Det min­ner oss om at jour­nal­is­ter er kunnskap­sar­bei­dere med mye til felles med forskere. De skal være uavhengige, kri­tiske og kreative, de skal sys­tem­a­tis­ere eksis­terende kunnskap og frem­bringe ny, de skal utfor­dre etablerte forestill­inger og frem­for alt skal de formi­dle sin kunnskap til all­mennheten. Langt fra alle jour­nal­is­ter lever opp til dette, men det gjør heller ikke alle forskere.

Hverken begrun­nelsen for press­es­tøt­ten eller effek­ten har noensinne vært gjen­stand for sys­tem­a­tisk sam­funnsøkonomisk analyse. Medi­estøt­teut­val­get bør sette en ny stan­dard. Man bør tenke på jour­nal­is­tikk som en invester­ing som kan ha høy sam­funnsøkonomisk avkast­ning. Sam­men­hen­gen mel­lom lav kor­rup­sjon, gode poli­tiske insti­tusjon­er og økonomisk vekst er godt dokumentert.

Det off­isielle for­målet med press­es­tøt­ten er å bidra til mang­fold av avis­er over hele lan­det. Hva er mang­fold? I et mod­erne inter­nettsam­funn med blog­ger og sosiale medi­er er det vanske­lig å se for seg at menings­man­g­fold­et er truet. Meninger er bil­lig å pro­dusere og dis­tribuere. Der­i­mot kan det være mange sak­er som ikke blir tilstrekke­lig belyst gjen­nom tradis­jonell, under­søk­ende jour­nal­is­tikk. Under­søk­ende jour­nal­is­tikk krev­er mye tid og høy kompetanse.

Jour­nal­is­tikk bidrar til å kvalitetssikre tusen­er av store og små beslutninger

Hov­ed­be­grun­nelsen for å sub­si­diere kunnskap­spro­duk­sjon er at den som frem­bringer ny kunnskap sjelden får hele gevin­sten. Det er kost­bart å frem­bringe ny kunnskap, men rel­a­tivt lett å kopiere og bygge videre på andres kunnskap når den først er gjort tilgjen­gelig. I mediever­de­nen illus­tr­eres dette ved at mange net­tavis­er og grati­savis­er lever av å sakse stoff fra andre. Nyheter fall­er raskt i ver­di, men det er liten tvil om at gjen­bruk av stoff gener­erer store verdier som ikke til­fall­er opphavsredaksjonen.

En annen mekanisme er at redak­sjon­er byg­ger videre på hveran­dres sak­er. Når en redak­sjon vur­der­er om den skal gå inn i en sak tar den ikke hen­syn til at den også skaper verdier for andre redak­sjon­er som med mod­er­ate til­leg­gsin­vesteringer kan føre sak­en videre med egen vinkling.

Regler om opphavs­rett skal motvirke under­in­vester­ing i kunnskap, men er ikke van­ntette og bør heller ikke være det. Økonomisk teori forteller oss dessuten at en redak­sjon ikke vil kunne ta betalt for den fulle ver­di­en av stof­fet som pro­duseres selv om den får et per­fekt monopol. Der­for vil det finnes jour­nal­is­tiske pros­jek­ter hvor den sam­lede ver­di­en for leserne er høyere enn kost­naden ved å utar­bei­de stof­fet, uten at pros­jek­tet er lønn­somt og blir realisert.

Det er åpen­bart at mange artik­ler har svært høy ver­di. For­bruk­er­jour­nal­is­tikk veiled­er pri­vat­per­son­er før store kjøp. Næringslivet får opp­datert infor­masjon om tren­der, kun­der, konkur­renter og nye marked­er. Søk­bare avis­arkiv­er er dessuten verdi­fulle når samar­bei­dspart­nere skal sjekkes ut.

God jour­nal­is­tikk bidrar også til å kvalitetssikre tusen­er av store og små beslut­ninger som offentlig ansat­te fat­ter på veg­ne av fel­lesskapet hver dag. Norge er et land hvor 50 pros­ent av nasjon­al­pro­duk­tet for­valtes av offentlig sek­tor og hvor stat­en for­val­ter pen­sjons­fond på 2800 mil­liarder kro­ner. I til­legg kom­mer et statlig eier­skap i norske sel­skaper verd omkring 250 mil­liarder og et omfat­tende kom­munalt eier­skap. Man kan vanske­lig overvur­dere betyd­nin­gen av at disse enorme ver­di­ene overvåkes og debat­teres kon­tin­uerlig. God jour­nal­is­tikk bidrar også til insti­tusjons­byg­ging og virk­er fore­byggende i forhold til slurv, uetisk adferd og kriminalitet.

Et fritt marked under­in­vester­er i kunnskapsutvikling

Det er lett å finne eksem­pler på vik­tige beslut­ninger der pressen har spilt en rolle for kvalitetssikrin­gen og opin­ions­dan­nelsen. Til som­meren åpn­er Byba­nen i Bergen. Pros­jek­tet har så langt kostet 2,3 mil­liarder kro­ner og investerin­gen har vært sterkt omstridt. Enten beslut­nin­gen er rett eller gal har Bergens Tidende spilt en sen­tral rolle. Hevin­gen av ubåten uten­for Fed­je er en annen sak der ekspertene strides. Store penger og store miljøverdier står på spill. Pris­lap­pen lig­ger an til å bli over 1 mil­liard kro­ner — alt­så en halv bybane! Men det finnes rimeligere alter­na­tiv­er hvor risikoen for utslipp kan tenkes å være lavere. Eller?

I ekstreme til­feller kan kon­sekvensen av en svak presse bli langt større enn feilbeslut­ninger i enkelt­sak­er. Finan­skrisen på Island var ingen naturkatas­trofe. At et helt folk svin­dles og et land kjøres til ran­den av konkurs, uten at en fri presse og frie forskere i akademia avs­lør­er hva som foregår, er en like stor skan­dale som finan­skrisen i seg selv. Det skal ikke kunne skje. I etter­tid ville kan­skje også norske Ter­ra-kom­muner satt pris på litt mer kri­tisk jour­nal­is­tikk. Én kom­pe­tent jour­nal­ist i lokal­pressen kunne i prin­sip­pet hin­dret at frem­tidi­ge kom­muneb­ud­sjet­ter ble gam­blet bort på finansin­stru­menter som ingen forsto. Man kan fort­sette: Van­nverkssak­en på Romerike, innsid­e­han­del, Sløvåg-ulykken og skjulte uten­lands­for­muer. Et fellestrekk ved den siste oppram­sin­gen er at slike avs­løringer har en sterk pre­ven­tiv effekt.

I forskn­ingslit­ter­a­turen er det bred enighet om at et fritt marked under­in­vester­er i kunnskap­sutvikling. Det er på tide å inklud­ere kvalitet­sjour­nal­is­tikk i dette kunnskapsbegrepet.

Artikke­len ble først pub­lis­ert i Aften­posten 26. april 2010.

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen