' 
 
 
 
 

Show me the money!

Det eksperimenteres friskt med ny finansiering av amerikansk journalistikk. Hvilke prosjekter vil overleve?

Er den akutte kri­sen i ame­ri­kanske aviser over? Eller er vi bare inne i stor­mens øye, det rolige øye­blik­ket før uvæ­ret vir­ke­lig bry­ter løs? Det store raset i antall aviser har ikke inn­truf­fet. En del aviser gikk inn i 2008 og 2009, noen av dem var vik­tige og gamle region­avi­ser som 150 år gamle Rocky Moun­tain News. Noen har gått over til online pub­li­se­ring, som Chris­tian Science Moni­tor eller redu­sert antall utgi­vel­ser som blir dis­tri­bu­ert til abon­nen­tene, som begge avi­sene i Detroit, Detroit Free Press og The Detroit News. Store aviser som Chi­cago Tribune/Tribune Group er ennå i akkord­for­hand­lin­ger, og Phi­ladel­phia Inqui­rer ble i sep­tem­ber solgt på andre gangs auk­sjon til sine kre­di­to­rer, etter at de første kjø­perne ikke klarte å reise nok kapi­tal. Men antal­let tit­ler er ikke merk­bart redu­sert, og ingen aviser av betyd­ning har gått inn så langt i 2010.

Deri­mot syn­ker antal­let avis­jour­na­lis­ter fort­satt: 11.000–12.000 jour­na­list­stil­lin­ger er for­svun­net de siste to årene, og utvik­lin­gen har fort­satt også i 2010. De sam­lete redak­sjo­nelle bud­sjet­tene i ame­ri­kanske aviser er redu­sert med 1,6 mil­li­ar­der dol­lar, eller ca 30 pro­sent siden 2000. Antal­let jour­na­list­stil­lin­ger er redu­sert like mye, ca 30 pro­sent siden 2001, ifølge rap­por­ten State of the News Media 2010, utar­bei­det av Pew Pro­ject for Excel­lence in Journalism.

De sterke bud­sjett­ned­skjæ­rin­gene har gått ut over antal­let uten­riks­kor­re­spon­den­ter, side­tal­let er redu­sert, sek­sjo­ner fjer­net, og den poli­tiske jour­na­lis­tik­ken svek­ket. Halv­par­ten av de 50 del­sta­tene har ikke aviser som dek­ker US Con­gress med egne med­ar­bei­dere. Det er store trær som går over ende for tiden.

Nye ting lyt få skje dei og

Men sam­ti­dig med uttyn­nin­gen i de tra­di­sjo­nelle avis­re­dak­sjo­nene, skjer det en bety­de­lig nyplan­ting. Nes­ten ukent­lig duk­ker det opp nye jour­na­lis­tiske til­tak på ulike nivåer, noen med store ambi­sjo­ner innen under­sø­kende jour­na­lis­tikk, andre med svært begren­set lokal hori­sont. Men det er vik­tig å ha i mente at det fore­lø­pig langt fra er noen balanse mel­lom det som går tapt og det som blir skapt. J-Lab, et sen­ter for inter­ak­tiv jour­na­lis­tikk og inno­va­sjon ved Ame­ri­can Uni­ver­sity School of Com­mu­ni­ca­tion i Wash­ing­ton DC har anslått at om lag 140 mil­lio­ner dol­lar i non-profit mid­ler er blitt styrt inn i nye jour­na­lis­tiske til­tak de siste fire årene, når kring­kas­ting er holdt uten­for. Det er mindre enn 10 pro­sent av det som er gått tapt i redak­sjo­nelle res­sur­ser bare i avisene.

Redak­tør Roy Takeno, 1943 (foto: Ansel Adams/Library of Congress)


Men som Olav Duun så pre­sist bemer­ket: Nye ting lyt få skje dei og. Det er jo ikke noe argu­ment mot det nye og svake at det er nytt og svakt. Vi er nødt til å se på de ini­tia­ti­vene som fin­nes, vel vitende at 70–90 pro­sent av all digi­tal inno­va­sjon mislykkes.

De fleste av de nye til­ta­kene som akku­rat i øye­blik­ket beri­ker ame­ri­kansk jour­na­lis­tikk på mange nivåer, kom­mer anta­ke­lig til å bukke under. Et ferskt eksempel:

13. april i år ble New­s­Tilt lan­sert som et sys­tem for å hjelpe indi­vi­du­elle, uav­hen­gige jour­na­lis­ter å bygge sin egen merke­vare under en fel­les over­byg­ning, etter samme møns­ter som blog­gerne på Huf­fing­ton Post og skri­ben­tene på Tech­Crunch, to eks­tremt vel­lyk­kete nyhets­por­ta­ler, den ene gene­rell, den andre nisje.

”I fram­ti­den vil nyhe­tene utvik­les i dia­log mel­lom den enkelte jour­na­list og hans lesere. Jour­na­lis­ten er merke­va­ren, og det sam­funn av lesere han byg­ger rundt seg selv, vil for­telle dem direkte hva de skal skrive, og om det de skri­ver fal­ler i smak,» skrev News­Tilts grunn­leg­ger Paul Big­gar i en presse­mel­ding i april.

I slut­ten av sep­tem­ber, mindre enn et halvt år senere, ble New­s­Tilt lagt ned. I presse­mel­din­gen om ned­leg­gel­sen ga Big­gar en fyl­dig begrun­nelse for hvor­for pro­sjek­tet ikke lyk­tes. Hoved­grun­nen var at pro­duk­sjo­nen kom inn i en ond sir­kel: Bidrags­yterne slut­tet å pub­li­sere artik­ler fordi New­s­Tilt ikke fikk til­strek­ke­lig med lesere, noe som skyld­tes sen utvik­ling av tek­no­lo­gien, som igjen skyld­tes for svak øko­nomi, som ikke ble bedre av at det var for få lesere.

Uan­sett hvor brud­det opp­står i den pub­li­sis­tiske næring­skje­den, fal­ler sys­te­met sam­men. Det hjel­per ikke om kva­li­te­ten på ett eller flere av nivå­ene er det aller beste, hvis ikke hele kje­den er intakt. Big­gar mener at de valgte for gode jour­na­lis­ter. En av dem var Pulitzer-vinner, en annen hadde fått en Emmy. I etter­kant mener han at de hel­ler skulle fun­net noen som var sultne på suk­sess, noen som kunne skrive fem artik­ler om dagen og var vil­lige til å jobbe 18 timer i døg­net for å lykkes.

Klas­si­fi­se­ring av de nye prosjektene

Selv om mange av de nye jour­na­lis­tiske pro­sjek­tene vil ende som New­s­Tilt, og selv om fia­sko­gra­den er så høy som 70–90 pro­sent, er det like­vel 10–30 pro­sent sjanse for å lyk­kes. En stu­die av de ulike for­mene for jour­na­lis­tisk nyska­ping i det end­rete ame­ri­kanske medie­land­ska­pet kan der­for gi visse indi­ka­sjo­ner om hvilke orga­ni­sa­sjons­for­mer som ser ut til å klare seg best.

To danske pro­sjekt gir god over­sikt over de mange ulike for­sø­kene med ulike beta­lings­mo­del­ler, orga­ni­sa­sjons­form og redak­sjo­nell pro­fil. Redak­tør i danske Jour­na­lis­ten, Jakob Elkjær, ga tid­li­gere i høst ut boken ”Sådan red­der de jour­na­lis­tik­ken” (For­la­get Ajour, 2010) og kon­su­lent­sel­ska­pet Kon­tra­bande utga i mai rap­por­ten ”Medie­mo­del­ler 2010” (pdf), hvor de pre­sen­te­rer nye for­ret­nings­mo­del­ler fra en rekke land, men med hoved­vekt på USA.

Over­ord­net går det an å rubri­sere de nye pro­sjek­tene langs tre dimen­sjo­ner, etter hvil­ken type inn­hold de pri­mært leve­rer, etter hvil­ken finan­sie­rings­form de har valgt og etter måten de er orga­ni­sert på.

Inn­holds­mes­sig for­de­ler pro­sjek­tene seg på noen hovedtyper:

1. Lokale og hyper­lo­kale nett­ste­der, som Main Street Con­nect
2. Under­sø­kende jour­na­lis­tikk, som Pro­Pub­lica
3. Tema­tiske nisjer; poli­tikk, uten­riks, nærings­liv, som Poli­tico og Glo­bal Post.
4. Gene­relle nyhets­tje­nes­ter orga­ni­sert som en kom­bi­na­sjon av blogg­por­ta­ler og nyhets­ag­gre­ga­to­rer, gjerne med noe ori­gi­nalt inn­hold, som Huf­fing­ton Post og The Daily Beast.

John T. Sco­pes, ankla­get for å ha utbredt evo­lu­sjons­te­orien, 1925 (foto: Wat­son Davies/Smithsonian Institution)

Den rikeste flo­raen av nye skudd fin­nes utvil­somt på det helt lokale plan. Michele McLel­lan ved Donald W. Rey­nolds Jour­na­lism Insti­tute ved Uni­ver­sity of Missoury har delt de nye lokale og super­lo­kale nett­ste­dene inn i sju kate­go­rier. New tra­ditio­nals, Com­mu­nity, Micro Local, Niche, Mini Sites, Local News Sys­tems, Aggre­ga­tors (se serie artik­ler om de ulike kate­go­ri­ene).

The State of the Media-rapportene fra 2009 og 2010, ope­re­rer med fem hoved­for­mer for finan­sie­ring, og deler dem inn i to som vil mis­lyk­kes: Mik­ro­be­ta­ling og non-profit eier­skap, og tre som har mulig­het for å lyk­kes: Kabel-tv-modellen, med en avgift på inter­nett­bruk som finan­sie­rer inn­hold (også fore­slått av Norsk Jour­na­list­lag over­for Slettholm-utvalget), shop­ping­sentre hvor man til­byr lokale annon­sø­rer en platt­form for inter­ak­tiv han­del og nisje­ste­der innen­for områ­der med høy betalingsvilje.

Dette er helt åpen­bart en alt­for grov inn­de­ling, og der­for ikke til sær­lig nytte. Non-profit drift, basert på grunn­lags­ka­pi­tal fra all­mennyt­tige stif­tel­ser, kop­let med noe annon­se­ring, bru­ker­be­ta­ling og syn­di­ka­li­se­ring, og i enkelte til­fel­ler kop­let opp mot uni­ver­si­te­ter er fore­lø­pig en mer rea­lis­tisk modell enn de rene kate­go­ri­ene som rap­por­ten lis­ter opp (her gjen­gitt etter Elkjær 2010).

Ni lovende pro­sjek­ter — en overvåkningsliste

Det fin­nes også fire hoved­for­mer for orga­ni­se­ring av de nye til­ta­kene: Tra­di­sjo­nelle sel­skap med ansatt stab sup­plert med fri­lan­sere (en utbredt vari­ant er de såkalte pro-am til­ta­kene hvor en liten stab pro­fe­sjo­nelle jour­na­lis­ter sup­ple­res med ama­tø­rer, eller såkalte bor­ger­jour­na­lis­ter), en fran­chis­e­mo­dell hvor et sel­skap eier merke­va­ren og knyt­ter sam­men de lokale pub­li­ka­sjo­nene i et nett­verk, og ende­lig nett­verk av uav­hen­gige sel­skap eller koope­ra­ti­ver hvor jour­na­lis­tene er medeiere.

Sel­ska­pene kan være kom­mer­si­elle aksje­sel­skap eller orga­ni­sert som non-profit fore­tak. I ame­ri­kansk sel­skaps­lov­giv­ning fin­nes det også en mulig­het for å orga­ni­sere seg som low-profit fore­tak, som gir visse skatte­for­de­ler sam­men­lik­net med van­lige aksjeselskap

Et hvil­ket som helst ini­tia­tiv kan altså rubri­se­res etter fire dimen­sjo­ner:
1. Type inn­hold
2. Finan­sie­rings­form
3. Orga­ni­sa­sjons­mo­dell
4. Kommersiell/non-profit

Det er ikke mulig å sette opp en uttøm­mende liste over nye jour­na­lis­tiske enhe­ter som har opp­stått i USA siden finans­kri­sen satte fart på ned­byg­gin­gen av de tra­di­sjo­nelle avi­sene. Det er i seg selv posi­tivt. Det gror friskt i under­sko­gen. Like­vel er det noen pro­sjekt som skil­ler seg ut, enten fordi de alle­rede er i ferd med å lyk­kes, som Huf­fing­ton Post, Pro­Pub­lica og Poli­tico, eller fordi de ser ut til enten å ha nok kapi­tal, eller en god nok idé til at de kan over­leve, og på sikt bli vik­tige inn­slag i det nye medie­land­ska­pet. Her er et for­slag til en slik overvåkingsliste:

1. Iraq Oil Report
Et godt eksem­pel på en nisje­tje­neste med høy kva­li­tet, orga­ni­sert med fri­lan­sere rundt en mini­mal kjerne fast ansatte. Høy abon­ne­ments­pris, luk­ket adgang og mulig­het til å kjøpe spe­sial­tje­nes­ter. I et sta­dig mer frag­men­tert medie­bilde er det frem­de­les vilje til å betale for unike pro­duk­ter innen­for et begren­set felt.

2. Poli­tico
Dette er selve kron­ek­semp­let på en nisje­tje­neste som etab­le­rer seg innen­for jour­na­lis­tik­kens kjerne­om­råde. Tje­nes­ten star­tet på net­tet i 2007 i Wash­ing­ton DC, hvor inter­es­sen for poli­tikk er utøm­me­lig. Etter kort tid gikk det opp for eierne, All­brit­ton Com­mu­ni­ca­tions, at det var et stort mar­ked for et print­pro­dukt hvor mek­tige sel­ska­per på annonse­plass kan hen­vende seg til den poli­tiske eli­ten i byen. Gra­tis­avi­sen Poli­tico dis­tri­bu­eres i 32.000 eksemp­la­rer i papir og et ukjent antall eksemp­la­rer som e-avis fem dager i uken når kon­gres­sen er sam­let, og mer spo­ra­disk når den har sine lange ferier. I til­legg kom­mer nett­ste­det, som har seks-sju mil­lio­ner måned­lige bru­kere. Poli­tico har en stab på rundt 100 med­ar­bei­dere, derav 75 jour­na­lis­ter, og gir The Wash­ing­ton Post og de nasjo­nale tv-selskapene skarp kon­kur­ranse om de poli­tisk inter­es­serte leserne.

3. Chi­cago News Coope­ra­tive
Stif­tet novem­ber 2009 av gruppe svært pro­fi­lerte jour­na­lis­ter, ledet av James O’Shea, tid­li­gere sjef­re­dak­tør i Los Ange­les Times og nyhets­re­dak­tør i Chi­cago Tri­bune. Han har med flere tid­li­gere redak­tø­rer og kjente jour­na­lis­ter. Ope­re­rer som non-profit-organisasjon, mot­tar støtte fra stif­tel­ser, lager Chicago-sidene i New York Times to gan­ger i uken, leve­rer stoff til den lokale pub­lic ser­vice tv-stasjonen og plan­leg­ger lan­se­ring av egen online nyhets­side i løpet av 2010.

4. The Bay Citizen
Star­tet i januar i år med 5 mil­lio­ner dol­lar i gave fra en lokal filan­trop, og er orga­ni­sert som en uav­hen­gig stif­telse. The Bay Citizen leve­rer lokal­si­dene til New York Times to gan­ger i uken og sam­ar­bei­der med jour­na­list­ut­dan­nin­gen ved Ber­ke­ley. Et eget nett­sted ble lan­sert i mai 2010 og stif­tel­sen har pla­ner om podcasts, radio og muli­gens også tv. Stif­tel­sen sam­ar­bei­der også i et nett­verk av til­sva­rende nyhets­or­ga­ni­sa­sjo­ner andre ste­der i lan­det som job­ber med lokal pub­lic service-journalistikk.

5. Examiner.com
Dette er etter sigende det ras­kest vok­sende nett­verk av lokale nyhets­tje­nes­ter i USA, og eies av et kom­mer­si­elt sel­skap. Den lokale tje­nes­ten ble lan­sert i april 2008 i 60 byer, og dek­ker nå flere hundre mar­ke­der i USA og Canada. Skri­ben­tene er uav­hen­gige kon­trak­tø­rer som hono­re­res etter hvor ofte de leve­rer, og i hen­hold inter­nett­va­ri­ab­ler som side­vis­nin­ger, antall lesere som abon­ne­rer på deres artik­ler, hvor lenge hver leser er inne på deres sider og hvor mye annon­ser de gene­re­rer. Hvert lokalt nett­sted dri­ves som en fran­chise som får tek­no­logi fra sel­ska­pet pluss til­gang til forum hvor de kan dis­ku­tere med andre leve­ran­dø­rer og sta­ben i selskapet.

6. Voice of San Diego
Denne tje­nes­ten er betrak­tet som pio­ner innen uav­hen­gig, non-profit, pub­lic ser­vice grave­jour­na­lis­tikk på nett. Tje­nes­ten, som star­tet i 2005 med filan­tro­piske mid­ler og høy jour­na­lis­tisk kom­pe­tanse, kom­bi­ne­rer dybde­bo­rende jour­na­lis­tikk med ana­ly­ser, breaking news, blog­ger og fakta­si­der. Mye av stof­fet lages av fast ansatt stab på 11 per­soner, men også av ube­talte blog­gere. Voice of San Diego har dan­net skole for til­sva­rende tje­nes­ter i Min­nea­po­lis og i Flo­rida, Loui­siana og flere andre stater.

7. Glo­bal Post
Denne tje­nes­ten ble stif­tet i juli 2009 for å kom­pen­sere for bort­fall av uten­riks­kor­re­spon­den­ter i de tra­di­sjo­nelle nyhets­me­diene. Tje­nes­ten lages av 125 fri­lan­sere, deri­blant en kjerne på 50, spredt ut over ver­den. I til­legg til å pub­li­sere på eget nett­sted, leve­rer Glo­bal Post uten­riks­ma­te­riale til større nyhets­or­ga­ni­sa­sjo­ner som CBS og The Daily News. Tje­nes­tens eget nett­sted har rundt en mil­lion måned­lige unike bru­kere fra over 200 land. Målet er å levere dybde­jour­na­lis­tikk, repor­ta­sjer, ana­ly­ser av glo­bale tren­der og hen­del­ser. Glo­bal Post sier selv at de er stolte av å være en ame­ri­kansk orga­ni­sa­sjon med en dis­tinkt ame­ri­kansk stemme.

8. I-News Network
I sep­tem­ber offent­lig­gjorde The Knight Foun­da­tion at de ville bruke 300.000 dol­lar de neste to årene på I-News, en redak­sjon med grave­jour­na­lis­ter i Colo­rado. Denne nystar­tede orga­ni­sa­sjo­nen består i hoved­sak av erfarne jour­na­lis­ter som ble arbeids­le­dige da den 150 år gamle Rocky Moun­tain News gikk inn i 2009. I-News skal pro­du­sere multi­me­dia grave­pro­sjekt på områ­der av all­menn inter­esse til papir, kring­kas­ting, nett og mobile platt­for­mer, både til eksis­te­rende og nye medier over hele Colo­rado. I-News skal pro­du­sere for andre utgi­vere, og ikke være en kon­kur­rent. Med andre ord et slags grave­byrå til dis­po­si­sjon for alle som tren­ger slikt. Sel­ska­pet har alle­rede fått pub­li­sert et halvt dusin grave­sa­ker. Sel­ska­pet kur­ser også jour­na­lis­ter i andre redak­sjo­ner, og bor­ger­jour­na­lis­ter i meto­der for under­sø­kende journalistikk.

9. Spot.us
Det best kjente eksem­pe­let på sys­te­met med crowd­fun­ding. Pri­vat­per­soner kan fore­slå saker som jour­na­lis­ter bør se nær­mere på. Spot.us leg­ger opp­drag som de god­kjen­ner ut som entre­prise til fri­lans­jour­na­lis­ter. Sam­ti­dig ber de pub­li­kum finan­siere pro­sjek­tet, enten i form av penge­ga­ver eller ved å gi tid og inn­sats, for eksem­pel i form av rese­arch­hjelp, fotos, opp­ret­telse av data­ba­ser eller lik­nende. Gjen­nom­snitt­lig dona­sjon er på 22 dol­lar, hvorav 20 dol­lar går til pro­sjek­tet og res­ten til Spot.us. Når pro­sjek­tet er finan­siert, blir det gitt til fri­lan­se­ren med det beste anbu­det. Manu­skrip­tene blir fag­fel­le­vur­dert, og for­søkt solgt til tra­di­sjo­nelle nyhets­or­ga­ni­sa­sjo­ner. Store redak­sjo­ner som NYT og LA Times har kjøpt artik­ler eller serier fra Spot.us.

Finan­sie­ring av stif­tel­ser ikke bære­kraf­tig på sikt

Spot.us er et ikke-kommersielt pro­sjekt sprun­get ut fra Cen­ter for Media Change og får, i til­legg til støtte fra pri­vat­per­soner, støtte fra stif­tel­ser som Knight Foun­da­tion. Dona­sjo­nene gir rett til skatte­fri­tak. Hvis en nyhets­or­ga­ni­sa­sjon kjø­per ret­tig­he­tene til saken, vil dona­sjo­nen bli refun­dert til bidrags­yterne eller over­ført til andre pro­sjekt. Alt inn­hold blir til­gjenge­lig­gjort under Crea­tive Commons-lisens, som gjør det enk­lere for andre enn opp­havs­per­sonen til å utvikle sakene videre. Dette skal være en arena der uav­hen­gige jour­na­lis­ter, sam­funns­bor­gere og nyhets­or­ga­ni­sa­sjo­ner kan sam­ar­beide. Kon­sep­tet er nylig eks­por­tert til Aust­ra­lia og New Zea­land.

Vik­tig nyhet på papir, 1973 (foto: David Falconer/US Natio­nal Archives)


Det er vans­ke­lig å tenke seg at all­mennyt­tige stif­tel­ser skal yte varige bidrag til finan­sie­rin­gen av pub­lic service-journalistikk. Selv om USA har en rik flora av slike stif­tel­ser, ikke minst på grunn av guns­tige skatte­reg­ler, selv om stif­tel­sen har mye pen­ger, og selv om denne typen jour­na­lis­tikk er i kjer­nen for det sam­funns­opp­drag de har tatt på seg, viser his­to­rien at stif­tel­sene også er utål­mo­dige. De går inn i en bran­sje eller et sam­funns­felt i en viss periode og beve­ger seg så videre til andre felt. Bort­sett fra stif­tel­ser som er dedi­kert til mediene, som den store og vik­tige Knight Foun­da­tion, vil de fleste av disse penge­strøm­mene etter hvert tørke inn.

I mot­satt ende er de mange små dona­sjo­nene fra enga­sjerte lesere, en finan­sie­rings­form som har langt ster­kere tra­di­sjon i USA enn i andre land, og som i dag er en vik­tig inn­tekts­kilde for all­menn­kring­kas­ting. En kom­bi­na­sjon av med­lem­skap med premium-fordeler og jevn­lige dona­sjo­ner kan anta­ke­lig erstatte noe av den tra­di­sjo­nelle inn­tekts­strøm­men fra abon­ne­men­ter, men det gjen­står å se om erstat­nin­gen er robust nok til varig drift av annet enn svært nisje­pre­gete eller svært begrensete publikasjoner.

Håpet er føl­ge­lig ster­kest blant dem som etab­le­rer super­lo­kale nett­sted med noe nyhe­ter, mye lokal nytte­in­for­ma­sjon og noe debatt. Disse blir van­lig­vis opp­ret­tet, eid og dre­vet av en eller to pro­fe­sjo­nelle jour­na­lis­ter, med til­fang fra ube­talte bor­ger­jour­na­lis­ter, og har langt mer beskjedne krav til inn­tje­ning enn store all­menn­re­dak­sjo­ner som tar på seg langt mer kost­bar journalistikk.

Til­ta­kende debatt om sta­tens rolle

Flere av de nye suk­ses­sene, som Huf­fing­ton Post og nisje­ste­det Tech­Crunch (som nylig ble solgt til AOL), base­rer seg i stor utstrek­ning på gra­tis­ar­beid fra kom­pe­tente blog­gere. Driv­kraf­ten for de pro­fe­sjo­nelle fri­lan­serne ser ut til å være til­gang til tek­no­logi og kom­pe­tanse, men først og fremst mulig­he­ten for eks­po­ne­ring og deri­gjen­nom bygge opp sin egen merke­vare, som de så kan kapi­ta­li­sere på i andre sam­men­hen­ger – ved at de får bedre betalte opp­drag, bok­kon­trak­ter og lig­nende. En slik modell fun­ge­rer i et mar­ked med over­skudd på arbeids­kraft, men vil grad­vis svek­kes i et stram­mere arbeidsmarked.

I til­legg er det tren­der som jeg ikke har hatt tid til å gå inn på her, som de mange sent­rene for under­sø­kende jour­na­lis­tikk som duk­ker opp, enten dre­vet av uni­ver­si­te­te­nes jour­na­list­ut­dan­nin­ger, eller i sam­ar­beid mel­lom uni­ver­si­te­tene og eks­terne pro­fe­sjo­nelle presse­mil­jøer. Det er en trend som abso­lutt bør stu­de­res nær­mere, ikke minst fordi over­fø­rings­ver­dien til Norge anta­ke­lig er større her enn for de fleste av de andre modellene.

Ende­lig er det grunn til å rette opp­merk­som­he­ten mot den til­ta­kende debat­ten også i USA om hvil­ken rolle sta­ten skal spille i finan­sie­ring av sam­funns­nyt­tig jour­na­lis­tikk i en situa­sjon med ”mar­ket fai­lure”. Både The Federal Trade Com­mis­sion og The Federal Com­mu­ni­ca­tion Com­mis­sion har gjen­nom­ført omfat­tende hørings­pro­ses­ser, og kom­mer til å legge fram sine anbe­fa­lin­ger i høst, sann­syn­lig­vis i novem­ber. Vin­te­ren kom­mer til å bli pre­get av en sam­men­satt og kom­pli­sert debatt om hvil­ken jour­na­lis­tikk USA tren­ger, og hvor­dan den skal finansieres.

Red.anm.: De presse­his­to­riske foto­gra­fi­ene i artik­ke­len er alle hen­tet fra Flickr Commons-prosjektet.

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. […] This post was men­tio­ned on Twit­ter by Thor Bjarne Bore, Vox Pub­lica. Vox Pub­lica said: Ny artik­kel: Show me the money! http://bit.ly/8YnU6v […]

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen