Show me the money!

Det eksperimenteres friskt med ny finansiering av amerikansk journalistikk. Hvilke prosjekter vil overleve?

Er den akutte kri­sen i ame­ri­kans­ke aviser over? Eller er vi bare inne i stor­mens øye, det roli­ge øye­blik­ket før uvæ­ret vir­ke­lig bry­ter løs? Det sto­re raset i antall aviser har ikke inn­truf­fet. En del aviser gikk inn i 2008 og 2009, noen av dem var vik­ti­ge og gam­le region­avi­ser som 150 år gam­le Rocky Moun­tain News. Noen har gått over til onli­ne pub­li­se­ring, som Chris­tian Scien­ce Moni­tor eller redu­sert antall utgi­vel­ser som blir dis­tri­bu­ert til abon­nen­te­ne, som beg­ge avi­se­ne i Detroit, Detroit Free Press og The Detroit News. Sto­re aviser som Chi­ca­go Tribune/Tribune Group er ennå i akkord­for­hand­lin­ger, og Phi­ladel­phia Inqui­rer ble i sep­tem­ber solgt på andre gangs auk­sjon til sine kredi­to­rer, etter at de første kjø­per­ne ikke klar­te å reise nok kapi­tal. Men antal­let tit­ler er ikke merk­bart redu­sert, og ingen aviser av betyd­ning har gått inn så langt i 2010.

Der­imot syn­ker antal­let avis­jour­na­lis­ter fort­satt: 11.000–12.000 jour­na­list­stil­lin­ger er for­svun­net de sis­te to åre­ne, og utvik­lin­gen har fort­satt også i 2010. De sam­le­te redak­sjo­nel­le bud­sjet­te­ne i ame­ri­kans­ke aviser er redu­sert med 1,6 mil­li­ar­der dol­lar, eller ca 30 pro­sent siden 2000. Antal­let jour­na­list­stil­lin­ger er redu­sert like mye, ca 30 pro­sent siden 2001, iføl­ge rap­por­ten Sta­te of the News Media 2010, utar­bei­det av Pew Pro­ject for Excel­len­ce in Jour­na­lism.

De ster­ke bud­sjett­ned­skjæ­rin­ge­ne har gått ut over antal­let uten­riks­kor­re­spon­den­ter, side­tal­let er redu­sert, sek­sjo­ner fjer­net, og den poli­tis­ke jour­na­lis­tik­ken svek­ket. Halv­par­ten av de 50 del­sta­te­ne har ikke aviser som dek­ker US Con­gress med egne med­ar­bei­de­re. Det er sto­re trær som går over ende for tiden.

Nye ting lyt få skje dei og

Men sam­ti­dig med uttyn­nin­gen i de tra­di­sjo­nel­le avis­re­dak­sjo­ne­ne, skjer det en bety­de­lig nyplan­ting. Nes­ten ukent­lig duk­ker det opp nye jour­na­lis­tis­ke til­tak på uli­ke nivå­er, noen med sto­re ambi­sjo­ner innen under­sø­ken­de jour­na­lis­tikk, andre med svært begren­set lokal hori­sont. Men det er vik­tig å ha i men­te at det fore­lø­pig langt fra er noen balan­se mel­lom det som går tapt og det som blir skapt. J-Lab, et sen­ter for inter­ak­tiv jour­na­lis­tikk og inno­va­sjon ved Ame­ri­can Uni­ver­sity School of Com­mu­ni­ca­tion i Wash­ing­ton DC har anslått at om lag 140 mil­lio­ner dol­lar i non-pro­fit mid­ler er blitt styrt inn i nye jour­na­lis­tis­ke til­tak de sis­te fire åre­ne, når kring­kas­ting er holdt uten­for. Det er mindre enn 10 pro­sent av det som er gått tapt i redak­sjo­nel­le res­sur­ser bare i avi­se­ne.

Redak­tør Roy Take­no, 1943 (foto: Ansel Adams/Library of Con­gress)


Men som Olav Duun så pre­si­st bemer­ket: Nye ting lyt få skje dei og. Det er jo ikke noe argu­ment mot det nye og sva­ke at det er nytt og svakt. Vi er nødt til å se på de ini­tia­ti­ve­ne som fin­nes, vel viten­de at 70–90 pro­sent av all digi­tal inno­va­sjon mis­lyk­kes.

De fles­te av de nye til­ta­ke­ne som akku­rat i øye­blik­ket beri­ker ame­ri­kansk jour­na­lis­tikk på man­ge nivå­er, kom­mer anta­ke­lig til å buk­ke under. Et ferskt eksem­pel:

13. april i år ble New­sTilt lan­sert som et sys­tem for å hjel­pe indi­vi­du­el­le, uav­hen­gi­ge jour­na­lis­ter å byg­ge sin egen merke­va­re under en fel­les over­byg­ning, etter sam­me møns­ter som blog­ger­ne på Huf­fing­ton Post og skri­ben­te­ne på Tech­Crun­ch, to eks­tremt vel­lykke­te nyhets­por­ta­ler, den ene gene­rell, den andre nisje.

”I fram­ti­den vil nyhe­te­ne utvik­les i dia­log mel­lom den enkelte jour­na­list og hans lese­re. Jour­na­lis­ten er merke­va­ren, og det sam­funn av lese­re han byg­ger rundt seg selv, vil for­tel­le dem direk­te hva de skal skri­ve, og om det de skri­ver fal­ler i smak,» skrev New­sTilts grunn­leg­ger Paul Big­gar i en presse­mel­ding i april.

I slut­ten av sep­tem­ber, mindre enn et halvt år sene­re, ble New­sTilt lagt ned. I presse­mel­din­gen om ned­leg­gel­sen ga Big­gar en fyl­dig begrun­nel­se for hvor­for pro­sjek­tet ikke lyk­tes. Hoved­grun­nen var at pro­duk­sjo­nen kom inn i en ond sir­kel: Bidrags­yter­ne slut­tet å pub­li­se­re artik­ler for­di New­sTilt ikke fikk til­strek­ke­lig med lese­re, noe som skyld­tes sen utvik­ling av tek­no­lo­gi­en, som igjen skyld­tes for svak øko­no­mi, som ikke ble bedre av at det var for få lese­re.

Uan­sett hvor brud­det opp­står i den pub­li­sis­tis­ke næring­skje­den, fal­ler sys­te­met sam­men. Det hjel­per ikke om kva­li­te­ten på ett eller fle­re av nivå­ene er det aller beste, hvis ikke hele kje­den er intakt. Big­gar mener at de valg­te for gode jour­na­lis­ter. En av dem var Pulit­zer-vin­ner, en annen had­de fått en Emmy. I etter­kant mener han at de hel­ler skul­le fun­net noen som var sult­ne på suk­sess, noen som kun­ne skri­ve fem artik­ler om dagen og var vil­li­ge til å job­be 18 timer i døg­net for å lyk­kes.

Klassifisering av de nye prosjektene

Selv om man­ge av de nye jour­na­lis­tis­ke pro­sjek­te­ne vil ende som New­sTilt, og selv om fia­sko­gra­den er så høy som 70–90 pro­sent, er det like­vel 10–30 pro­sent sjan­se for å lyk­kes. En stu­die av de uli­ke for­me­ne for jour­na­lis­tisk nyska­ping i det end­re­te ame­ri­kans­ke medie­land­ska­pet kan der­for gi vis­se indi­ka­sjo­ner om hvil­ke orga­ni­sa­sjons­for­mer som ser ut til å kla­re seg best.

To dans­ke pro­sjekt gir god over­sikt over de man­ge uli­ke for­sø­ke­ne med uli­ke beta­lings­mo­del­ler, orga­ni­sa­sjons­form og redak­sjo­nell pro­fil. Redak­tør i dans­ke Jour­na­lis­ten, Jakob Elkjær, ga tid­li­ge­re i høst ut boken ”Sådan red­der de jour­na­lis­tik­ken” (For­la­get Ajour, 2010) og kon­su­lent­sel­ska­pet Kon­tra­ban­de utga i mai rap­por­ten ”Medie­mo­del­ler 2010” (pdf), hvor de pre­sen­te­rer nye for­ret­nings­mo­del­ler fra en rek­ke land, men med hoved­vekt på USA.

Over­ord­net går det an å rubri­se­re de nye pro­sjek­te­ne langs tre dimen­sjo­ner, etter hvil­ken type inn­hold de pri­mært leve­rer, etter hvil­ken finan­sie­rings­form de har valgt og etter måten de er orga­ni­sert på.

Inn­holds­mes­sig for­de­ler pro­sjek­te­ne seg på noen hoved­ty­per:

1. Loka­le og hyper­lo­ka­le nett­ste­der, som Main Stre­et Con­nect
2. Under­sø­ken­de jour­na­lis­tikk, som Pro­Pub­li­ca
3. Tema­tis­ke nisjer; poli­tikk, uten­riks, nærings­liv, som Poli­ti­co og Glo­bal Post.
4. Gene­rel­le nyhets­tje­nes­ter orga­ni­sert som en kom­bi­na­sjon av blogg­por­ta­ler og nyhets­ag­gre­ga­to­rer, gjer­ne med noe ori­gi­nalt inn­hold, som Huf­fing­ton Post og The Dai­ly Beast.

John T. Scopes, ankla­get for å ha utbredt evo­lu­sjons­teori­en, 1925 (foto: Wat­son Davies/Smithsonian Insti­tu­tion)

Den rike­ste flo­ra­en av nye skudd fin­nes utvil­somt på det helt loka­le plan. Michele McLel­lan ved Donald W. Rey­nolds Jour­na­lism Insti­tu­te ved Uni­ver­sity of Missoury har delt de nye loka­le og super­lo­ka­le nett­ste­de­ne inn i sju kate­go­ri­er. New tra­ditio­nals, Com­mu­ni­ty, Micro Local, Niche, Mini Sites, Local News Sys­tems, Aggre­ga­tors (se serie artik­ler om de uli­ke kate­go­ri­ene).

The Sta­te of the Media-rap­por­te­ne fra 2009 og 2010, ope­re­rer med fem hoved­for­mer for finan­sie­ring, og deler dem inn i to som vil mis­lyk­kes: Mik­ro­be­ta­ling og non-pro­fit eier­skap, og tre som har mulig­het for å lyk­kes: Kabel-tv-model­len, med en avgift på inter­nett­bruk som finan­sie­rer inn­hold (også fore­slått av Norsk Jour­na­list­lag over­for Slett­holm-utval­get), shop­ping­sentre hvor man til­byr loka­le annon­sø­rer en platt­form for inter­ak­tiv han­del og nisje­ste­der innen­for områ­der med høy beta­lings­vil­je.

Det­te er helt åpen­bart en alt­for grov inn­de­ling, og der­for ikke til sær­lig nyt­te. Non-pro­fit drift, basert på grunn­lags­ka­pi­tal fra all­mennyt­ti­ge stif­tel­ser, kop­let med noe annon­se­ring, bru­ker­be­ta­ling og syn­di­ka­li­se­ring, og i enkelte til­fel­ler kop­let opp mot uni­ver­si­te­ter er fore­lø­pig en mer rea­lis­tisk modell enn de rene kate­go­ri­ene som rap­por­ten lis­ter opp (her gjen­gitt etter Elkjær 2010).

Ni lovende prosjekter — en overvåkningsliste

Det fin­nes også fire hoved­for­mer for orga­ni­se­ring av de nye til­ta­ke­ne: Tra­di­sjo­nel­le sel­skap med ansatt stab sup­plert med fri­lan­se­re (en utbredt vari­ant er de såkal­te pro-am til­ta­ke­ne hvor en liten stab pro­fe­sjo­nel­le jour­na­lis­ter sup­ple­res med ama­tø­rer, eller såkal­te bor­ger­jour­na­lis­ter), en fran­chis­e­mo­dell hvor et sel­skap eier merke­va­ren og knyt­ter sam­men de loka­le pub­li­ka­sjo­ne­ne i et nett­verk, og ende­lig nett­verk av uav­hen­gi­ge sel­skap eller koope­ra­ti­ver hvor jour­na­lis­te­ne er med­ei­e­re.

Sel­ska­pe­ne kan være kom­mer­si­el­le aksje­sel­skap eller orga­ni­sert som non-pro­fit fore­tak. I ame­ri­kansk sel­skaps­lov­giv­ning fin­nes det også en mulig­het for å orga­ni­se­re seg som low-pro­fit fore­tak, som gir vis­se skatte­for­de­ler sam­men­lik­net med van­li­ge aksje­sel­skap

Et hvil­ket som helst ini­tia­tiv kan alt­så rubri­se­res etter fire dimen­sjo­ner:
1. Type inn­hold
2. Finan­sie­rings­form
3. Orga­ni­sa­sjons­mo­dell
4. Kommersiell/non-profit

Det er ikke mulig å set­te opp en uttøm­men­de lis­te over nye jour­na­lis­tis­ke enhe­ter som har opp­stått i USA siden finans­kri­sen sat­te fart på ned­byg­gin­gen av de tra­di­sjo­nel­le avi­se­ne. Det er i seg selv posi­tivt. Det gror friskt i under­sko­gen. Like­vel er det noen pro­sjekt som skil­ler seg ut, enten for­di de alle­re­de er i ferd med å lyk­kes, som Huf­fing­ton Post, Pro­Pub­li­ca og Poli­ti­co, eller for­di de ser ut til enten å ha nok kapi­tal, eller en god nok idé til at de kan over­le­ve, og på sikt bli vik­ti­ge inn­slag i det nye medie­land­ska­pet. Her er et for­slag til en slik over­vå­kings­lis­te:

1. Iraq Oil Report
Et godt eksem­pel på en nisje­tje­nes­te med høy kva­li­tet, orga­ni­sert med fri­lan­se­re rundt en mini­mal kjer­ne fast ansat­te. Høy abon­ne­ments­pris, luk­ket adgang og mulig­het til å kjø­pe spe­sial­tje­nes­ter. I et sta­dig mer frag­men­tert medie­bil­de er det frem­de­les vil­je til å beta­le for uni­ke pro­duk­ter innen­for et begren­set felt.

2. Poli­ti­co
Det­te er selve kron­ek­semp­let på en nisje­tje­nes­te som etab­le­rer seg innen­for jour­na­lis­tik­kens kjerne­om­rå­de. Tje­nes­ten star­tet på net­tet i 2007 i Wash­ing­ton DC, hvor inter­es­sen for poli­tikk er utøm­me­lig. Etter kort tid gikk det opp for eier­ne, All­brit­ton Com­mu­ni­ca­tions, at det var et stort mar­ked for et print­pro­dukt hvor mek­ti­ge sel­ska­per på annonse­plass kan hen­ven­de seg til den poli­tis­ke eli­ten i byen. Gra­tis­avi­sen Poli­ti­co dis­tri­bu­eres i 32.000 eksemp­la­rer i papir og et ukjent antall eksemp­la­rer som e-avis fem dager i uken når kon­gres­sen er sam­let, og mer spo­ra­disk når den har sine lan­ge ferier. I til­legg kom­mer nett­ste­det, som har seks-sju mil­lio­ner måned­li­ge bru­ke­re. Poli­ti­co har en stab på rundt 100 med­ar­bei­de­re, der­av 75 jour­na­lis­ter, og gir The Wash­ing­ton Post og de nasjo­na­le tv-sel­ska­pe­ne skarp kon­kur­ran­se om de poli­tisk inter­es­ser­te leser­ne.

3. Chi­ca­go News Coope­ra­ti­ve
Stif­tet novem­ber 2009 av grup­pe svært pro­fi­ler­te jour­na­lis­ter, ledet av James O’Shea, tid­li­ge­re sjef­re­dak­tør i Los Ange­les Times og nyhets­re­dak­tør i Chi­ca­go Tri­bu­ne. Han har med fle­re tid­li­ge­re redak­tø­rer og kjen­te jour­na­lis­ter. Ope­re­rer som non-pro­fit-orga­ni­sa­sjon, mot­tar støt­te fra stif­tel­ser, lager Chi­ca­go-side­ne i New York Times to gan­ger i uken, leve­rer stoff til den loka­le pub­lic ser­vice tv-sta­sjo­nen og plan­leg­ger lan­se­ring av egen onli­ne nyhets­si­de i løpet av 2010.

4. The Bay Citizen
Star­tet i januar i år med 5 mil­lio­ner dol­lar i gave fra en lokal filan­trop, og er orga­ni­sert som en uav­hen­gig stif­tel­se. The Bay Citizen leve­rer lokal­si­de­ne til New York Times to gan­ger i uken og sam­ar­bei­der med jour­na­list­ut­dan­nin­gen ved Ber­ke­ley. Et eget nett­sted ble lan­sert i mai 2010 og stif­tel­sen har pla­ner om podcasts, radio og muli­gens også tv. Stif­tel­sen sam­ar­bei­der også i et nett­verk av til­sva­ren­de nyhets­or­ga­ni­sa­sjo­ner andre ste­der i lan­det som job­ber med lokal pub­lic ser­vice-jour­na­lis­tikk.

5. Examiner.com
Det­te er etter sigen­de det ras­ke­st vok­sen­de nett­verk av loka­le nyhets­tje­nes­ter i USA, og eies av et kom­mer­si­elt sel­skap. Den loka­le tje­nes­ten ble lan­sert i april 2008 i 60 byer, og dek­ker nå fle­re hundre mar­ke­der i USA og Cana­da. Skri­ben­te­ne er uav­hen­gi­ge kon­trak­tø­rer som hono­re­res etter hvor ofte de leve­rer, og i hen­hold inter­nett­va­ri­ab­ler som side­vis­nin­ger, antall lese­re som abon­ne­rer på deres artik­ler, hvor len­ge hver leser er inne på deres sider og hvor mye annon­ser de gene­re­rer. Hvert lokalt nett­sted dri­ves som en fran­chise som får tek­no­lo­gi fra sel­ska­pet pluss til­gang til forum hvor de kan dis­ku­te­re med andre leve­ran­dø­rer og sta­ben i sel­ska­pet.

6. Voi­ce of San Die­go
Den­ne tje­nes­ten er betrak­tet som pio­ner innen uav­hen­gig, non-pro­fit, pub­lic ser­vice grave­jour­na­lis­tikk på nett. Tje­nes­ten, som star­tet i 2005 med filan­tro­pis­ke mid­ler og høy jour­na­lis­tisk kom­pe­tan­se, kom­bi­ne­rer dybde­bo­ren­de jour­na­lis­tikk med ana­ly­ser, breaking news, blog­ger og fakta­si­der. Mye av stof­fet lages av fast ansatt stab på 11 per­soner, men også av ube­tal­te blog­ge­re. Voi­ce of San Die­go har dan­net sko­le for til­sva­ren­de tje­nes­ter i Min­nea­po­lis og i Flo­ri­da, Loui­sia­na og fle­re andre sta­ter.

7. Glo­bal Post
Den­ne tje­nes­ten ble stif­tet i juli 2009 for å kom­pen­se­re for bort­fall av uten­riks­kor­re­spon­den­ter i de tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­die­ne. Tje­nes­ten lages av 125 fri­lan­se­re, der­iblant en kjer­ne på 50, spredt ut over ver­den. I til­legg til å pub­li­se­re på eget nett­sted, leve­rer Glo­bal Post uten­riks­ma­te­ria­le til stør­re nyhets­or­ga­ni­sa­sjo­ner som CBS og The Dai­ly News. Tje­nes­tens eget nett­sted har rundt en mil­lion måned­li­ge uni­ke bru­ke­re fra over 200 land. Målet er å leve­re dybde­jour­na­lis­tikk, repor­ta­sjer, ana­ly­ser av glo­ba­le tren­der og hen­del­ser. Glo­bal Post sier selv at de er stol­te av å være en ame­ri­kansk orga­ni­sa­sjon med en dis­tinkt ame­ri­kansk stem­me.

8. I-News Network
I sep­tem­ber offent­lig­gjor­de The Knight Foun­da­tion at de vil­le bru­ke 300.000 dol­lar de nes­te to åre­ne på I-News, en redak­sjon med grave­jour­na­lis­ter i Colo­ra­do. Den­ne nystar­te­de orga­ni­sa­sjo­nen består i hoved­sak av erfar­ne jour­na­lis­ter som ble arbeids­le­di­ge da den 150 år gam­le Rocky Moun­tain News gikk inn i 2009. I-News skal pro­du­se­re multi­me­dia grave­pro­sjekt på områ­der av all­menn inter­es­se til papir, kring­kas­ting, nett og mobi­le platt­for­mer, både til eksis­te­ren­de og nye medi­er over hele Colo­ra­do. I-News skal pro­du­se­re for andre utgi­ve­re, og ikke være en kon­kur­rent. Med andre ord et slags grave­by­rå til dis­po­si­sjon for alle som tren­ger slikt. Sel­ska­pet har alle­re­de fått pub­li­sert et halvt dusin grave­sa­ker. Sel­ska­pet kur­ser også jour­na­lis­ter i andre redak­sjo­ner, og bor­ger­jour­na­lis­ter i meto­der for under­sø­ken­de jour­na­lis­tikk.

9. Spot.us
Det best kjen­te eksem­pe­let på sys­te­met med crowd­fun­ding. Pri­vat­per­soner kan fore­slå saker som jour­na­lis­ter bør se nær­me­re på. Spot.us leg­ger opp­drag som de god­kjen­ner ut som entre­pri­se til fri­lans­jour­na­lis­ter. Sam­ti­dig ber de pub­li­kum finan­sie­re pro­sjek­tet, enten i form av penge­ga­ver eller ved å gi tid og inn­sats, for eksem­pel i form av rese­arch­hjelp, fotos, opp­ret­tel­se av data­ba­ser eller lik­nen­de. Gjen­nom­snitt­lig dona­sjon er på 22 dol­lar, hvor­av 20 dol­lar går til pro­sjek­tet og res­ten til Spot.us. Når pro­sjek­tet er finan­siert, blir det gitt til fri­lan­se­ren med det beste anbu­det. Manu­skrip­te­ne blir fag­fel­le­vur­dert, og for­søkt solgt til tra­di­sjo­nel­le nyhets­or­ga­ni­sa­sjo­ner. Sto­re redak­sjo­ner som NYT og LA Times har kjøpt artik­ler eller seri­er fra Spot.us.

Finansiering av stiftelser ikke bærekraftig på sikt

Spot.us er et ikke-kom­mer­si­elt pro­sjekt sprun­get ut fra Cen­ter for Media Chan­ge og får, i til­legg til støt­te fra pri­vat­per­soner, støt­te fra stif­tel­ser som Knight Foun­da­tion. Dona­sjo­ne­ne gir rett til skatte­fri­tak. Hvis en nyhets­or­ga­ni­sa­sjon kjø­per ret­tig­he­te­ne til saken, vil dona­sjo­nen bli refun­dert til bidrags­yter­ne eller over­ført til andre pro­sjekt. Alt inn­hold blir til­gjenge­lig­gjort under Crea­ti­ve Com­mons-lisens, som gjør det enk­le­re for andre enn opp­havs­per­sonen til å utvik­le sake­ne videre. Det­te skal være en are­na der uav­hen­gi­ge jour­na­lis­ter, sam­funns­bor­ge­re og nyhets­or­ga­ni­sa­sjo­ner kan sam­ar­bei­de. Kon­sep­tet er nylig eks­por­tert til Aust­ra­lia og New Zea­land.

Vik­tig nyhet på papir, 1973 (foto: David Falconer/US Natio­nal Archi­ves)


Det er vans­ke­lig å ten­ke seg at all­mennyt­ti­ge stif­tel­ser skal yte vari­ge bidrag til finan­sie­rin­gen av pub­lic ser­vice-jour­na­lis­tikk. Selv om USA har en rik flo­ra av sli­ke stif­tel­ser, ikke minst på grunn av guns­ti­ge skatte­reg­ler, selv om stif­tel­sen har mye pen­ger, og selv om den­ne typen jour­na­lis­tikk er i kjer­nen for det sam­funns­opp­drag de har tatt på seg, viser his­to­ri­en at stif­tel­se­ne også er utål­mo­di­ge. De går inn i en bran­sje eller et sam­funns­felt i en viss peri­ode og beve­ger seg så videre til andre felt. Bort­sett fra stif­tel­ser som er dedi­kert til medie­ne, som den sto­re og vik­ti­ge Knight Foun­da­tion, vil de fles­te av dis­se penge­strøm­me­ne etter hvert tør­ke inn.

I mot­satt ende er de man­ge små dona­sjo­ne­ne fra enga­sjer­te lese­re, en finan­sie­rings­form som har langt ster­ke­re tra­di­sjon i USA enn i andre land, og som i dag er en vik­tig inn­tekts­kil­de for all­menn­kring­kas­ting. En kom­bi­na­sjon av med­lem­skap med pre­mi­um-for­de­ler og jevn­li­ge dona­sjo­ner kan anta­ke­lig erstat­te noe av den tra­di­sjo­nel­le inn­tekts­strøm­men fra abon­ne­men­ter, men det gjen­står å se om erstat­nin­gen er robu­st nok til varig drift av annet enn svært nisje­prege­te eller svært begrense­te pub­li­ka­sjo­ner.

Håpet er føl­ge­lig ster­kest blant dem som etab­le­rer super­lo­ka­le nett­sted med noe nyhe­ter, mye lokal nytte­in­for­ma­sjon og noe debatt. Dis­se blir van­lig­vis opp­ret­tet, eid og dre­vet av en eller to pro­fe­sjo­nel­le jour­na­lis­ter, med til­fang fra ube­tal­te bor­ger­jour­na­lis­ter, og har langt mer beskjed­ne krav til inn­tje­ning enn sto­re all­menn­re­dak­sjo­ner som tar på seg langt mer kost­bar jour­na­lis­tikk.

Tiltakende debatt om statens rolle

Fle­re av de nye suk­ses­se­ne, som Huf­fing­ton Post og nisje­ste­det Tech­Crun­ch (som nylig ble solgt til AOL), base­rer seg i stor utstrek­ning på gra­tis­ar­beid fra kom­pe­ten­te blog­ge­re. Driv­kraf­ten for de pro­fe­sjo­nel­le fri­lan­ser­ne ser ut til å være til­gang til tek­no­lo­gi og kom­pe­tan­se, men først og frem­st mulig­he­ten for eks­po­ne­ring og der­igjen­nom byg­ge opp sin egen merke­va­re, som de så kan kapi­ta­li­se­re på i andre sam­men­hen­ger – ved at de får bedre betal­te opp­drag, bok­kon­trak­ter og lig­nen­de. En slik modell fun­ge­rer i et mar­ked med over­skudd på arbeids­kraft, men vil grad­vis svek­kes i et stram­me­re arbeids­mar­ked.

I til­legg er det tren­der som jeg ikke har hatt tid til å gå inn på her, som de man­ge sent­re­ne for under­sø­ken­de jour­na­lis­tikk som duk­ker opp, enten dre­vet av uni­ver­si­te­te­nes jour­na­list­ut­dan­nin­ger, eller i sam­ar­beid mel­lom uni­ver­si­te­te­ne og eks­ter­ne pro­fe­sjo­nel­le presse­mil­jø­er. Det er en trend som abso­lutt bør stu­de­res nær­me­re, ikke minst for­di over­fø­rings­ver­di­en til Nor­ge anta­ke­lig er stør­re her enn for de fles­te av de andre model­le­ne.

Ende­lig er det grunn til å ret­te opp­merk­som­he­ten mot den til­ta­ken­de debat­ten også i USA om hvil­ken rol­le sta­ten skal spil­le i finan­sie­ring av sam­funns­nyt­tig jour­na­lis­tikk i en situa­sjon med ”mar­ket fai­lu­re”. Både The Federal Tra­de Com­mis­sion og The Federal Com­mu­ni­ca­tion Com­mis­sion har gjen­nom­ført omfat­ten­de hørings­pro­ses­ser, og kom­mer til å leg­ge fram sine anbe­fa­lin­ger i høst, sann­syn­lig­vis i novem­ber. Vin­te­ren kom­mer til å bli pre­get av en sam­men­satt og kom­pli­sert debatt om hvil­ken jour­na­lis­tikk USA tren­ger, og hvor­dan den skal finan­sie­res.

Red.anm.: De presse­his­to­ris­ke foto­gra­fi­ene i artik­ke­len er alle hen­tet fra Flickr Com­mons-pro­sjek­tet.

TEMA

J

ournali
stikk

108 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. […] This post was men­tio­ned on Twit­ter by Thor Bjar­ne Bore, Vox Pub­li­ca. Vox Pub­li­ca said: Ny artik­kel: Show me the money! http://bit.ly/8YnU6v […]

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen