' 
 
 
 
 

Tidsskifte for den undersøkende journalistikken?

Mange gravejournalister i store medieorganisasjoner har mistet jobben de siste årene. Nå åpner ny teknologi og alternative finansieringsmåter nye rom for den undersøkende journalistikken.

I USA flyt­ter sta­dig flere grave­jour­na­lis­ter fra de store redak­sjo­nene for å starte for seg selv med nye nett­pro­sjek­ter. Bare de siste fem årene er mer enn 30 vel­lyk­kete non-profit-sentre etab­lert. Blant dem er Voice of San Diego, Cali­for­nia Watch, Cen­ter for Pub­lic Integrity og ikke minst flagg­ski­pet Pro Pub­lica, som nett­opp har vun­net Pulitzer-pris. En av de største suk­ses­sene, målt i tra­fikk, er The Texas Tri­bune. I løpet av sju måne­der opp­nådde dette nett­ste­det mer enn sju mil­lio­ner side­vis­nin­ger, for­delt på 1,6 mil­lio­ner lesere. Texas Tri­bune sat­ser nes­ten ute­luk­kende på data­støt­tet jour­na­lis­tikk, en metode der store data­meng­der kan hen­tes og ana­ly­se­res ved hjelp av ny teknologi.

Kan­skje ser vi her kon­tu­rene av et tids­skifte for den under­sø­kende jour­na­lis­tik­ken, både i USA og ellers. Non-profit-sentrene duk­ker opp dels som en kon­se­kvens av struk­tu­rell inflek­si­bi­li­tet i store medie­or­ga­ni­sa­sjo­ner, dels som en reak­sjon mot business-tenkningen i mainstream-mediene.

Sterk egen­mo­ti­va­sjon

Et typisk trekk ved omstruk­tu­re­rin­gen i USA er at nyska­pin­gene ini­ti­eres av spe­si­elt dyk­tige og pågangs­rike jour­na­lis­ter med mye erfa­ring og pre­sti­sje­fylte kar­rie­rer på CV-en. Grave­jour­na­lis­ter har typisk en sterk indre driv­kraft; forsk­ning viser at de ikke moti­ve­res av pen­ger, men av idea­lisme, rett­fer­dig­hets­sans og kom­pleks pro­blem­løs­ning. Her kan non-profit-modellen virke fri­gjø­rende. Selv om grave­jour­na­lis­tikk ofte hand­ler om big busi­ness, tren­ger ikke drifts­mo­del­len være big business.

Pro­Pub­lica, flagg­skip for den nye under­sø­kende journalistikken.

To hoved­mo­del­ler for reor­ga­ni­se­ring har utpekt seg så langt: uav­hen­gige sentre og uni­ver­si­tets­ba­serte sentre. For­skjel­len er egent­lig ikke så stor som den kan høres ut som. De uav­hen­gige sent­rene star­tes gjerne av en eller to erfarne repor­tere. De har fokus på jour­na­lis­tiske avslø­rin­ger i lokal­mil­jøet eller regio­nen, eller spe­si­elle tema som for eksem­pel helse­stoff eller miljø­sa­ker. Sent­rene finan­sie­res gjen­nom en kom­bi­na­sjon av dona­sjo­ner, med­lem­skap og salg av stoff til andre medier.

For­de­len med uav­hen­gige sentre er ube­grensete mulig­he­ter til pub­li­se­ring og salg. Jour­na­lis­tene leg­ger ikke bare stof­fet ut på sine egne nett­si­der; uav­hen­gige sentre som går godt, sel­ger gjerne stoff til et dusin andre nyhets­ste­der, og gjerne på tvers av platt­for­mer. Den største ulem­pen, slik jour­na­lis­tene opp­le­ver det, er at de selv må ta ansvar for støtte­funk­sjo­ner som for eksem­pel tek­nisk utstyr, jurist­hjelp og regnskap.

Uni­ver­si­tets­ba­serte sentre

Det ame­ri­ka­nerne selv kal­ler ”uni­ver­si­tets­ba­serte sentre”, er en videre­fø­ring av den første model­len. I USA er de uni­ver­si­tets­ba­serte sent­rene sprun­get ut av uav­hen­gige sentre, og er også typisk ganske små i star­ten. De kan gjerne bestå av bare to-tre repor­tere som job­ber i flat struk­tur. Det som lig­ger i begre­pet uni­ver­si­tets­ba­sert, er at slike sentre har inn­gått juri­disk og prak­tisk part­ner­skap med et nær­lig­gende uni­ver­si­tet som har under­vis­nings­til­bud i journalistikk.

I prak­sis betyr dette at også disse sent­rene fun­ge­rer som uav­hen­gige, jour­na­lis­tiske enhe­ter. De eies og dri­ves av selv­sten­dige jour­na­lis­ter, men det såkalte part­ner­ska­pet med et uni­ver­si­tet gir repor­terne flere for­de­ler. For det første styr­kes den jour­na­lis­tiske tro­ver­dig­he­ten gjen­nom kob­lin­gen til merke­va­ren uni­ver­si­tet. For det andre bidrar opp­læ­rings­an­svar for stu­den­ter til øko­no­misk for­ut­sig­bar­het. For det tredje for­enk­les selve drif­ten gjen­nom til­gang på back-office-tjenester og ver­di­fulle nettverk.

Uni­ver­si­te­tene på sin side sik­res bedre kva­li­tet på sine pro­fe­sjons­ut­dan­nin­ger i jour­na­lis­tikk, siden stu­den­tene får mulig­het til reell prak­sis­læ­ring i stu­diene. Et poeng som flere ledere av uni­ver­si­tets­ba­serte sentre frem­he­ver, er imid­ler­tid at den jour­na­lis­tiske integri­te­ten må sik­res på for­hånd, gjen­nom klare, juri­diske avta­ler om jour­na­lis­tisk uav­hen­gig­het. Uan­sett drifts­form, under­stre­kes det at non-profit-sentre i under­sø­kende jour­na­lis­tikk må star­tes av jour­na­lis­ter. Og de må dri­ves av jour­na­lis­ter. Hvil­ket betyr at det er jour­na­lis­tene selv som har ansva­ret også for å skaffe til veie pen­ger til drift.

Joe Bergan­tino, en erfa­ren TV-reporter og med-grunnlegger av et uni­ver­si­tets­ba­sert sen­ter i Bos­ton, sier dette om tids­bru­ken i sin nye jobb: — Det å drive non-profit betyr at 75 pro­sent av tiden går med til busi­ness og 25 pro­sent til jour­na­lis­tikk. Spe­si­elt i start­fa­sen vil nett­verks­byg­ging og kon­takt med poten­si­elle givere ta mye tid, poeng­te­rer han.

Høye kva­li­tets­krav

For oss i Norge vil begge model­lene tro­lig være inter­es­sante. Ideen om uni­ver­si­tets­ba­serte sentre ble lan­sert sist vin­ter av de pris­vin­nende repor­terne Per-Christian Mag­nus og Robert Rein­lund, tid­li­gere Doku­ment 2. De så for seg Ber­gen som base for et uni­ver­si­tets­ba­sert sen­ter. Men fore­lø­pig later lan­dets grave­jour­na­lis­ter både i Ber­gen og ellers til å ligge på været i for­hold til denne modellen.

Deri­mot er flere vari­an­ter av uav­hen­gige sentre under opp­start på ulike ste­der i lan­det. Tre journalistikk-gründere med base i Stav­an­ger har stif­tet utgi­ver­sel­ska­pet Dybde­for­la­get as. Med en start­ka­pi­tal som nær­mer seg tre mil­lio­ner kro­ner vil de i april 2011 lan­sere et nytt, dybde­bo­rende maga­sin på papir. Maga­si­net, som skal utkomme seks gan­ger i året, vil kom­bi­nere under­sø­kende jour­na­lis­tiske meto­der med en lit­te­rært anlagt repor­ta­sje­jour­na­lis­tikk som i dag bare fin­nes spo­ra­disk i Norge. Bak pro­sjek­tet står 17 aksjo­næ­rer, og det støt­tes også av blant annet Fritt Ord. Tro­lig vil deler av maga­si­net etter hvert leg­ges ut på nett.

En annen nyska­ping under lan­se­ring høs­ten 2010 er gravemaskinen.no. Bak denne tje­nes­ten står tek­no­lo­gi­jour­na­lis­ten Anders Brenna, som lenge har job­bet med å utvikle et redak­sjo­nelt IT-system som kan utvikle, for­bedre og effek­ti­vi­sere grave­jour­na­lis­tik­ken. Sys­te­met skal kunne bidra til å gi jour­na­lis­ter tips og hint med utgangs­punkt i offent­lige data.

Bren­nas grün­der­pro­sjekt i data­støt­tet jour­na­lis­tikk befin­ner seg slik sett i rand­so­nen av det ame­ri­ka­nerne kal­ler under­sø­kende sentre, siden det som kon­su­lent­sel­skap skal bidra med data­ma­te­riale til videre jour­na­lis­tisk bear­bei­ding hos andre. Men pro­sjek­tet er en spen­nende, uav­hen­gig nyska­ping som mange etab­lerte redak­sjo­ner vil kunne dra store veks­ler på.

Kon­su­lent­sel­ska­per som til­byr ulike tje­nes­ter innen data­støt­tet jour­na­lis­tikk er tid­li­gere etab­lert både i Norge og Dan­mark, og flere vil sik­kert komme til. Om noen år vil kan­skje det norske land­ska­pet for under­sø­kende jour­na­lis­tikk se vesent­lig anner­le­des ut enn i dag.

For dem som lyk­kes i det ame­ri­kanske mar­ke­det, er i alle fall gevins­ten stor. Flere non-profit-sentre rap­por­te­rer om høy etter­spør­sel etter ori­gi­nale kva­li­tets­ny­he­ter, og de eks­pan­de­rer der­for raskt. Nøk­ke­len er høye kva­li­tets­krav og ori­gi­nale saker i kom­bi­na­sjon med avan­sert tek­no­logi og penge­sterke givere.

Stil­ler med såkornkapital

Et sær­lig inter­es­sant aspekt ved de nye non-profit-modellene for jour­na­lis­tikk i USA, er nett­opp betyd­nin­gen av såkalt såkorn­ka­pi­tal (seed fun­ding). Både de uav­hen­gige og de uni­ver­si­tets­ba­serte sent­rene har i stor grad duk­ket opp som en følge av inter­esse fra visjo­nære donatorer.

Insen­ti­vet til non-profit-sentre er altså kom­met uten­fra. En rekke dona­to­rer erklæ­rer på sine nett­si­der at de er klare med mid­ler til nyska­pende journalistikk-prosjekter som vir­ker å kunne bli bære­kraf­tige. I fjor avsatte for eksem­pel Knight Foun­da­tion nær­mere 100 mil­lio­ner kro­ner til utvik­ling av nye øko­no­miske model­ler for under­sø­kende jour­na­lis­tikk på digi­tale platt­for­mer. Av dette ble hele 30 mil­lio­ner kro­ner øre­mer­ket til videre­ut­vik­ling av drifts­mo­del­ler for 12 uni­ver­si­tets­ba­serte graveprosjekter.

Noe å tenke på for Mediestøtteutvalget?

En kor­tere ver­sjon av artik­ke­len er tid­li­gere pub­li­sert i Dagens Næringsliv.

3 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. […] This post was men­tio­ned on Twit­ter by Anders Brenna, Thor Bjarne Bore, Yngve W. Berg­heim, geir stene, geir stene and others. geir stene said: RT @abrenna: Grave­ma­ski­nen er nevnt her: @voxpubl: Ny artik­kel: Tids­skifte for den under­sø­kende jour­na­lis­tik­ken? http://bit.ly/buurjm […]

  2. André Verløy sier:

    Jeg er egent­lig for­und­ret over at dette ikke har kom­met på dags­or­den tid­li­gere her til lands. Det har vært et par semi­na­rer på SKUP for tre-fire år siden med uten­landske fore­le­sere. I til­legg så var det kon­krete pla­ner om å tenke stort på SKUPs års­møte i 2005. Pro­ble­met da var vel at man tenkte litt for stort for de eksis­te­rende presse­or­ga­ni­sa­sjo­nene. Det er rik­tig at det er blitt mange slike sentre de siste fem årene men dette er ikke så nytt som man tror. Cen­ter for Investi­ga­tive Repor­ting (det er her nevnte Cali­for­nia Watch hol­der til) ble grunn­lagt i 1977 mens min tid­li­gere arbeids­plass Cen­ter for Pub­lic Integrity ble opp­ret­tet i 1989. Lig­nende orga­ni­sa­sjo­ner har blitt etab­lert ver­den rundt siden tid­lig 90-tallet. Med tanke på hvor mye de ame­ri­kanske og andre inter­na­sjo­nale sentre base­rer seg på inn­tek­ter fra foun­da­tions så er nok det å koble seg på en jour­na­list­ut­dan­ning det mest aktu­elle i Norge. Som en tid­li­gere sjef sa: I’ll have to lis­ten to all the bulls­hit in those long-ass faculty meetings, but I do not have to worry about rent, com­pu­ters, fundrai­sing and so on.

  3. Sven Egil Omdal sier:

    En liten opp­da­te­ring fra USA til Astrid Gyn­nilds utmer­kete over­sikts­ar­tik­kel. Som­meren ’09 dan­net en rekke av både de uav­hen­gige og de uni­ver­si­tets­ba­serte sent­rene for grave­jour­na­lis­tikk en ny orga­ni­sa­sjon, Investi­ga­tive News Network, INN. Orga­ni­sa­sjo­nen har 51 med­lem­mer, og ytter­li­gere 10 har søkt om med­lem­skap. 63 pro­sent av disse 61 sent­rene er opp­ret­tet etter 2006. Etab­le­rin­gene har som oftest vært begrun­net med svek­kel­sen av kva­li­tets­jour­na­lis­tik­ken i de eksis­te­rende mediene.
    Det er anslått at det totale bud­sjet­tet for disse orga­ni­sa­sjo­nene er ca. en halv mil­li­ard kro­ner. Det er ikke så mye i ame­ri­kansk sam­men­heng, men dette nye jour­na­lis­tiske øko­sys­te­met er raskt vok­sende, i en tid hvor de redak­sjo­nelle bud­sjet­tene i tra­di­sjo­nelle medier frem­de­les kut­tes. Siden 2001 er de totale redak­sjons­bud­sjet­tene, og den jour­na­lis­tiske sta­ben, i ame­ri­kanske aviser redu­sert med en tredje­del.
    Av de 61 sent­rene som enten er, eller er i ferd med å bli, med­lem­mer av INN, er 14 knyt­tet til uni­ver­si­te­ter. Åtte av disse er en inte­grert del av uni­ver­si­te­tet, mens de seks øvrige er loka­li­sert på et uni­ver­si­tet, men er orga­ni­sert som fritts­tå­ende enhe­ter. Alle de 61 sent­rene ope­re­rer som non-profit sel­skap etter ame­ri­kansk skatte­lov­giv­ning, og blant dem er tra­di­sjo­nelle pub­li­ka­sjo­ner som The Chris­tian Science Moni­tor (som nå bare pub­li­se­rer på nett og som et uke­ma­ga­sin på papir) og Mot­her Jones.

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen