Tidsskifte for den undersøkende journalistikken?

Mange gravejournalister i store medieorganisasjoner har mistet jobben de siste årene. Nå åpner ny teknologi og alternative finansieringsmåter nye rom for den undersøkende journalistikken.

I USA flyt­ter sta­dig fle­re grave­jour­na­lis­ter fra de sto­re redak­sjo­ne­ne for å star­te for seg selv med nye nett­pro­sjek­ter. Bare de sis­te fem åre­ne er mer enn 30 vel­lykke­te non-pro­fit-sentre etab­lert. Blant dem er Voi­ce of San Die­go, Cali­for­nia Watch, Cen­ter for Pub­lic Integrity og ikke minst flagg­ski­pet Pro Pub­li­ca, som nett­opp har vun­net Pulit­zer-pris. En av de største suk­ses­se­ne, målt i tra­fikk, er The Texas Tri­bu­ne. I løpet av sju måne­der opp­nåd­de det­te nett­ste­det mer enn sju mil­lio­ner side­vis­nin­ger, for­delt på 1,6 mil­lio­ner lese­re. Texas Tri­bu­ne sat­ser nes­ten ute­luk­ken­de på data­støt­tet jour­na­lis­tikk, en meto­de der sto­re data­meng­der kan hen­tes og ana­ly­se­res ved hjelp av ny tek­no­lo­gi.

Kan­skje ser vi her kon­tu­re­ne av et tids­skif­te for den under­sø­ken­de jour­na­lis­tik­ken, både i USA og ellers. Non-pro­fit-sent­re­ne duk­ker opp dels som en kon­se­kvens av struk­tu­rell inflek­si­bi­li­tet i sto­re medie­or­ga­ni­sa­sjo­ner, dels som en reak­sjon mot busi­ness-tenk­nin­gen i main­stre­am-medie­ne.

Sterk egenmotivasjon

Et typisk trekk ved omstruk­tu­re­rin­gen i USA er at nyska­pin­ge­ne ini­ti­eres av spe­si­elt dyk­ti­ge og pågangs­ri­ke jour­na­lis­ter med mye erfa­ring og pre­sti­sje­fyl­te kar­rie­rer på CV-en. Grave­jour­na­lis­ter har typisk en sterk indre driv­kraft; forsk­ning viser at de ikke moti­ve­res av pen­ger, men av idea­lis­me, rett­fer­dig­hets­sans og kom­pleks pro­blem­løs­ning. Her kan non-pro­fit-model­len vir­ke fri­gjø­ren­de. Selv om grave­jour­na­lis­tikk ofte hand­ler om big busi­ness, tren­ger ikke drifts­mo­del­len være big busi­ness.

Pro­Pub­li­ca, flagg­skip for den nye under­sø­ken­de jour­na­lis­tik­ken.

To hoved­mo­del­ler for reor­ga­ni­se­ring har utpekt seg så langt: uav­hen­gi­ge sentre og uni­ver­si­tets­ba­ser­te sentre. For­skjel­len er egent­lig ikke så stor som den kan høres ut som. De uav­hen­gi­ge sent­re­ne star­tes gjer­ne av en eller to erfar­ne repor­te­re. De har fokus på jour­na­lis­tis­ke avslø­rin­ger i lokal­mil­jø­et eller regio­nen, eller spe­si­el­le tema som for eksem­pel helse­stoff eller miljø­sa­ker. Sent­re­ne finan­sie­res gjen­nom en kom­bi­na­sjon av dona­sjo­ner, med­lem­skap og salg av stoff til andre medi­er.

For­de­len med uav­hen­gi­ge sentre er ube­grense­te mulig­he­ter til pub­li­se­ring og salg. Jour­na­lis­te­ne leg­ger ikke bare stof­fet ut på sine egne nett­si­der; uav­hen­gi­ge sentre som går godt, sel­ger gjer­ne stoff til et dusin andre nyhets­ste­der, og gjer­ne på tvers av platt­for­mer. Den største ulem­pen, slik jour­na­lis­te­ne opp­le­ver det, er at de selv må ta ansvar for støtte­funk­sjo­ner som for eksem­pel tek­nisk utstyr, jurist­hjelp og regn­skap.

Universitetsbaserte sentre

Det ame­ri­ka­ner­ne selv kal­ler ”uni­ver­si­tets­ba­ser­te sentre”, er en videre­fø­ring av den første model­len. I USA er de uni­ver­si­tets­ba­ser­te sent­re­ne sprun­get ut av uav­hen­gi­ge sentre, og er også typisk gans­ke små i star­ten. De kan gjer­ne bestå av bare to-tre repor­te­re som job­ber i flat struk­tur. Det som lig­ger i begre­pet uni­ver­si­tets­ba­sert, er at sli­ke sentre har inn­gått juri­disk og prak­tisk part­ner­skap med et nær­lig­gen­de uni­ver­si­tet som har under­vis­nings­til­bud i jour­na­lis­tikk.

I prak­sis betyr det­te at også dis­se sent­re­ne fun­ge­rer som uav­hen­gi­ge, jour­na­lis­tis­ke enhe­ter. De eies og dri­ves av selv­sten­di­ge jour­na­lis­ter, men det såkal­te part­ner­ska­pet med et uni­ver­si­tet gir repor­ter­ne fle­re for­de­ler. For det første styr­kes den jour­na­lis­tis­ke tro­ver­dig­he­ten gjen­nom kob­lin­gen til merke­va­ren uni­ver­si­tet. For det andre bidrar opp­læ­rings­an­svar for stu­den­ter til øko­no­misk for­ut­sig­bar­het. For det tredje for­enk­les selve drif­ten gjen­nom til­gang på back-office-tje­nes­ter og ver­di­ful­le nett­verk.

Uni­ver­si­te­te­ne på sin side sik­res bedre kva­li­tet på sine pro­fe­sjons­ut­dan­nin­ger i jour­na­lis­tikk, siden stu­den­te­ne får mulig­het til reell prak­sis­læ­ring i stu­die­ne. Et poeng som fle­re lede­re av uni­ver­si­tets­ba­ser­te sentre frem­he­ver, er imid­ler­tid at den jour­na­lis­tis­ke integri­te­ten må sik­res på for­hånd, gjen­nom kla­re, juri­dis­ke avta­ler om jour­na­lis­tisk uav­hen­gig­het. Uan­sett drifts­form, under­strekes det at non-pro­fit-sentre i under­sø­ken­de jour­na­lis­tikk må star­tes av jour­na­lis­ter. Og de må dri­ves av jour­na­lis­ter. Hvil­ket betyr at det er jour­na­lis­te­ne selv som har ansva­ret også for å skaf­fe til veie pen­ger til drift.

Joe Bergan­ti­no, en erfa­ren TV-repor­ter og med-grunn­leg­ger av et uni­ver­si­tets­ba­sert sen­ter i Bos­ton, sier det­te om tids­bru­ken i sin nye jobb: — Det å dri­ve non-pro­fit betyr at 75 pro­sent av tiden går med til busi­ness og 25 pro­sent til jour­na­lis­tikk. Spe­si­elt i start­fa­sen vil nett­verks­byg­ging og kon­takt med poten­si­el­le give­re ta mye tid, poeng­te­rer han.

Høye kvalitetskrav

For oss i Nor­ge vil beg­ge model­le­ne tro­lig være inter­es­san­te. Ide­en om uni­ver­si­tets­ba­ser­te sentre ble lan­sert sist vin­ter av de pris­vin­nen­de repor­ter­ne Per-Chris­tian Mag­nus og Robert Rein­lund, tid­li­ge­re Doku­ment 2. De så for seg Ber­gen som base for et uni­ver­si­tets­ba­sert sen­ter. Men fore­lø­pig later lan­dets grave­jour­na­lis­ter både i Ber­gen og ellers til å lig­ge på været i for­hold til den­ne model­len.

Der­imot er fle­re vari­an­ter av uav­hen­gi­ge sentre under opp­start på uli­ke ste­der i lan­det. Tre jour­na­lis­tikk-grün­de­re med base i Stav­an­ger har stif­tet utgi­ver­sel­ska­pet Dybde­for­la­get as. Med en start­ka­pi­tal som nær­mer seg tre mil­lio­ner kro­ner vil de i april 2011 lan­se­re et nytt, dybde­bo­ren­de maga­sin på papir. Maga­si­net, som skal utkom­me seks gan­ger i året, vil kom­bi­ne­re under­sø­ken­de jour­na­lis­tis­ke meto­der med en lit­te­rært anlagt repor­ta­sje­jour­na­lis­tikk som i dag bare fin­nes spo­ra­disk i Nor­ge. Bak pro­sjek­tet står 17 aksjo­næ­rer, og det støt­tes også av blant annet Fritt Ord. Tro­lig vil deler av maga­si­net etter hvert leg­ges ut på nett.

En annen nyska­ping under lan­se­ring høs­ten 2010 er gravemaskinen.no. Bak den­ne tje­nes­ten står tek­no­lo­gi­jour­na­lis­ten Anders Bren­na, som len­ge har job­bet med å utvik­le et redak­sjo­nelt IT-sys­tem som kan utvik­le, for­bedre og effek­ti­vi­se­re grave­jour­na­lis­tik­ken. Sys­te­met skal kun­ne bidra til å gi jour­na­lis­ter tips og hint med utgangs­punkt i offent­li­ge data.

Bren­nas grün­der­pro­sjekt i data­støt­tet jour­na­lis­tikk befin­ner seg slik sett i rand­so­nen av det ame­ri­ka­ner­ne kal­ler under­sø­ken­de sentre, siden det som kon­su­lent­sel­skap skal bidra med data­ma­te­ria­le til videre jour­na­lis­tisk bear­bei­ding hos andre. Men pro­sjek­tet er en spen­nen­de, uav­hen­gig nyska­ping som man­ge etab­ler­te redak­sjo­ner vil kun­ne dra sto­re veks­ler på.

Kon­su­lent­sel­ska­per som til­byr uli­ke tje­nes­ter innen data­støt­tet jour­na­lis­tikk er tid­li­ge­re etab­lert både i Nor­ge og Dan­mark, og fle­re vil sik­kert kom­me til. Om noen år vil kan­skje det nors­ke land­ska­pet for under­sø­ken­de jour­na­lis­tikk se vesent­lig anner­le­des ut enn i dag.

For dem som lyk­kes i det ame­ri­kans­ke mar­ke­det, er i alle fall gevins­ten stor. Fle­re non-pro­fit-sentre rap­por­te­rer om høy etter­spør­sel etter ori­gi­na­le kva­li­tets­ny­he­ter, og de eks­pan­de­rer der­for raskt. Nøk­ke­len er høye kva­li­tets­krav og ori­gi­na­le saker i kom­bi­na­sjon med avan­sert tek­no­lo­gi og penge­ster­ke give­re.

Stiller med såkornkapital

Et sær­lig inter­es­sant aspekt ved de nye non-pro­fit-model­le­ne for jour­na­lis­tikk i USA, er nett­opp betyd­nin­gen av såkalt såkorn­ka­pi­tal (seed fun­ding). Både de uav­hen­gi­ge og de uni­ver­si­tets­ba­ser­te sent­re­ne har i stor grad duk­ket opp som en føl­ge av inter­es­se fra visjo­næ­re dona­to­rer.

Insen­ti­vet til non-pro­fit-sentre er alt­så kom­met uten­fra. En rek­ke dona­to­rer erklæ­rer på sine nett­si­der at de er kla­re med mid­ler til nyska­pen­de jour­na­lis­tikk-pro­sjek­ter som vir­ker å kun­ne bli bære­kraf­ti­ge. I fjor avsat­te for eksem­pel Knight Foun­da­tion nær­me­re 100 mil­lio­ner kro­ner til utvik­ling av nye øko­no­mis­ke model­ler for under­sø­ken­de jour­na­lis­tikk på digi­ta­le platt­for­mer. Av det­te ble hele 30 mil­lio­ner kro­ner øre­mer­ket til videre­ut­vik­ling av drifts­mo­del­ler for 12 uni­ver­si­tets­ba­ser­te grave­pro­sjek­ter.

Noe å ten­ke på for Medie­støtte­ut­val­get?

En kor­te­re ver­sjon av artik­ke­len er tid­li­ge­re pub­li­sert i Dagens Nærings­liv.

TEMA

J

ournali
stikk

108 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

3 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. […] This post was men­tio­ned on Twit­ter by Anders Bren­na, Thor Bjar­ne Bore, Yng­ve W. Berg­heim, geir ste­ne, geir ste­ne and others. geir ste­ne said: RT @abrenna: Grave­ma­ski­nen er nevnt her: @voxpubl: Ny artik­kel: Tids­skif­te for den under­sø­ken­de jour­na­lis­tik­ken? http://bit.ly/buurjm […]

  2. André Verløy sier:

    Jeg er egent­lig for­und­ret over at det­te ikke har kom­met på dags­or­den tid­li­ge­re her til lands. Det har vært et par semi­na­rer på SKUP for tre-fire år siden med uten­lands­ke fore­le­se­re. I til­legg så var det kon­kre­te pla­ner om å ten­ke stort på SKUPs års­mø­te i 2005. Pro­ble­met da var vel at man tenk­te litt for stort for de eksis­te­ren­de presse­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne. Det er rik­tig at det er blitt man­ge sli­ke sentre de sis­te fem åre­ne men det­te er ikke så nytt som man tror. Cen­ter for Investi­ga­ti­ve Repor­ting (det er her nevn­te Cali­for­nia Watch hol­der til) ble grunn­lagt i 1977 mens min tid­li­ge­re arbeids­plass Cen­ter for Pub­lic Integrity ble opp­ret­tet i 1989. Lig­nen­de orga­ni­sa­sjo­ner har blitt etab­lert ver­den rundt siden tid­lig 90-tal­let. Med tan­ke på hvor mye de ame­ri­kans­ke og andre inter­na­sjo­na­le sentre base­rer seg på inn­tek­ter fra foun­da­tions så er nok det å kob­le seg på en jour­na­list­ut­dan­ning det mest aktu­el­le i Nor­ge. Som en tid­li­ge­re sjef sa: I’ll have to lis­ten to all the bulls­hit in those long-ass facul­ty meetings, but I do not have to wor­ry about rent, com­pu­ters, fundrai­sing and so on.

  3. Sven Egil Omdal sier:

    En liten opp­da­te­ring fra USA til Astrid Gyn­nilds utmerke­te over­sikts­ar­tik­kel. Som­mer­en ’09 dan­net en rek­ke av både de uav­hen­gi­ge og de uni­ver­si­tets­ba­ser­te sent­re­ne for grave­jour­na­lis­tikk en ny orga­ni­sa­sjon, Investi­ga­ti­ve News Network, INN. Orga­ni­sa­sjo­nen har 51 med­lem­mer, og ytter­li­ge­re 10 har søkt om med­lem­skap. 63 pro­sent av dis­se 61 sent­re­ne er opp­ret­tet etter 2006. Etab­le­rin­ge­ne har som oftest vært begrun­net med svek­kel­sen av kva­li­tets­jour­na­lis­tik­ken i de eksis­te­ren­de medie­ne.
    Det er anslått at det tota­le bud­sjet­tet for dis­se orga­ni­sa­sjo­ne­ne er ca. en halv mil­li­ard kro­ner. Det er ikke så mye i ame­ri­kansk sam­men­heng, men det­te nye jour­na­lis­tis­ke øko­sys­te­met er raskt vok­sen­de, i en tid hvor de redak­sjo­nel­le bud­sjet­te­ne i tra­di­sjo­nel­le medi­er frem­de­les kut­tes. Siden 2001 er de tota­le redak­sjons­bud­sjet­te­ne, og den jour­na­lis­tis­ke sta­ben, i ame­ri­kans­ke aviser redu­sert med en tredje­del.
    Av de 61 sent­re­ne som enten er, eller er i ferd med å bli, med­lem­mer av INN, er 14 knyt­tet til uni­ver­si­te­ter. Åtte av dis­se er en inte­grert del av uni­ver­si­te­tet, mens de seks øvri­ge er loka­li­sert på et uni­ver­si­tet, men er orga­ni­sert som fritt­stå­en­de enhe­ter. Alle de 61 sent­re­ne ope­re­rer som non-pro­fit sel­skap etter ame­ri­kansk skatte­lov­giv­ning, og blant dem er tra­di­sjo­nel­le pub­li­ka­sjo­ner som The Chris­tian Scien­ce Moni­tor (som nå bare pub­li­se­rer på nett og som et uke­ma­ga­sin på papir) og Mot­her Jones.

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen