Journalisten som teknologisk determinist

Journalister har en instrumentell tilnærming til teknologi. I sin enkleste form viser den seg ved at de teknologiene som ser ut til å styrke profesjonen blir oppfattet positivt, mens de som ser ut til å svekke den blir oppfattet negativt.

Vi inter­vju­et 32 nors­ke jour­na­lis­ter i 2007, og våre infor­man­ter men­te da at infor­ma­sjons­søk på Goog­le og and­re søke­mo­to­rer er en posi­tiv akti­vi­tet som styr­ker kva­li­te­ten på kilde­ar­bei­det, mens pub­li­se­ring av nyhe­ter i nett­avi­ser i stor grad er use­riøs og uøko­no­misk, og såle­des svek­ker jour­na­lis­tik­ken. Det­te kan tol­kes som at de har sterk tro på de klas­sis­ke pro­fe­sjons­ver­di­ene for jour­na­lis­tikk i vest­li­ge demo­kra­ti­er. De er uan­sett vel­dig beviss­te på hva som gag­ner idea­le­ne for deres pro­fe­sjon.

Den­ne ana­ly­sen hand­ler om måter jour­na­lis­ter for­står seg selv på som jour­na­lis­ter, og den er der­med her­me­neu­tisk. Alle pro­fe­sjo­ner har en viss selv­for­stå­el­se som sty­rer for­hol­det til and­re pro­fe­sjo­ner, for eksem­pel opp­fat­nin­gen av hvor auto­no­me de er når det gjel­der pri­vi­le­gi­er og eks­per­ti­se. Blant de man­ge tolk­nings­ram­me­ne som er virk­som­me i utøvel­sen av det dag­li­ge vir­ket, skal jeg alt­så foku­se­re på den som gjel­der ny tek­no­lo­gi.

Teknologier er ikke nøytrale

Tek­no­lo­gisk deter­mi­nis­me er en måte å for­stå sam­funns­ut­vik­lin­gen på som for­ut­set­ter at sosi­al og kul­tu­rell end­ring kom­mer som et resul­tat av en sta­dig mer avan­sert tek­no­lo­gisk utvik­ling. Det lig­ger under at tek­no­lo­gi­ene for­år­sa­ker end­rin­ger på grunn av den effek­ti­vi­se­rin­gen som er inne­bygd i dem. Ray­mond Wil­liams (1974) har kri­ti­sert den­ne posi­sjo­nen for å under­vur­de­re sosia­le behov i sam­fun­net, og over­se at i fle­re his­to­ris­ke til­fel­ler, for eksem­pel ved inn­fø­rin­gen av radio, var sosia­le behov som nyhe­ter, hjem­me­hyg­ge og nasjons­byg­ging de reel­le end­rings­agen­te­ne.

En deter­mi­nis­tisk for­stå­el­ses­ram­me er aktiv i de fles­te nors­ke redak­sjons­mil­jø­er, om ikke alle. I en nyhets­re­dak­sjon er det man­ge ruti­ner og reg­ler som sty­rer hand­lin­ger og tale­må­ter, og blant dis­se befin­ner den tek­no­lo­gis­ke deter­mi­nis­men seg. Jour­na­lis­te­nes arbeid drei­er seg om rask infor­ma­sjons­be­hand­ling, om å sjek­ke kil­de­ne, spis­se tema­et og skri­ve saken på en inter­esse­vek­ken­de måte. Kil­der må opp­sø­kes enten per­son­lig, per brev, tele­fon og e-post eller ved hjelp av søke­mo­to­rer og web­si­der på net­tet. Redak­sjo­nen må være i takt med hen­del­se­nes gang, og helst være først ute med nyhe­ten. Dis­se kra­ve­ne med­fø­rer en for­vent­ning om effek­ti­vi­tet og raskt arbeid, og der­for har deter­mi­nis­tis­ke tanke­mønst­re gode vekst­vil­kår.

Hen­rik Ørne­bring (2010:58) fram­he­ver at jour­na­lis­ter har et yrke der det har skjedd sto­re omvelt­nin­ger de sis­te åre­ne:

When jour­na­lists are requi­red to learn digi­tal pro­duc­tion tech­ni­ques in order to crea­te con­tent for dif­fe­rent media plat­forms, that repre­sents tangib­le chan­ges in their wor­king lives, chan­ges that are read­i­ly per­ce­i­ved as being ‘cau­sed’ by tech­no­lo­gy.

Det­te er en halv-bevisst tenke­måte som det er lett å fal­le inn i. Pro­ble­met er at tek­no­lo­gi blir tenkt på som noe atskilt fra pro­fe­sjons­ver­di­ene, og det mener jeg er feil. Det vil­le nem­lig være en stor mis­for­stå­el­se å for­ut­set­te at tek­no­lo­gi­er er nøy­tra­le.

Tek­no­lo­gi­er har per­sep­tu­el­le og mate­ri­el­le begrens­nin­ger som men­nes­ke­ne nød­ven­dig­vis må leve med, og når en ny tek­no­lo­gi blir tatt i bruk opp­står det nye mulig­he­ter for hand­ling og kom­mu­ni­ka­sjon. Vi påvir­ker alle den­ne utvik­lin­gen gjen­nom de prak­si­se­ne vi adop­te­rer og prak­ti­se­rer i dag­lig­li­vet, i det mins­te påvir­ker vi vårt eget liv. Vi har alle der­for også et per­son­lig ansvar for tek­no­logi­for­hol­de­ne i sam­fun­net, og det­te blir for­dunk­let i en deter­mi­nis­tisk tek­no­logi­for­stå­el­se. Leo Marx (1994:35) inn­ser at den­ne unn­dra­gel­sen er en til­trek­ken­de for­stå­el­ses­ram­me: “Who among us would deny that it is easy to be drawn into tech­no­lo­gy-dri­ven expla­na­tions of cul­tural and his­to­ri­cal proces­ses?”.

Redaksjonenes bruk av søkemotorer

La meg nå gå inn i vårt empi­ris­ke mate­ria­le. Nasjo­na­le medi­er er tungt repre­sen­tert i vår under­sø­kel­se. De urba­ne jour­na­lis­tikk­mil­jø­ene er spe­si­elt inter­es­san­te for­di de er mer gjen­nom­sy­ret av digi­ta­le tek­no­lo­gi­er enn lokal­avi­se­ne og de regio­na­le radio­sta­sjo­ne­ne. Å føl­ge med på utvik­lin­gen er vik­tig for medi­er som NRK, TV 2, Aften­pos­ten, Ber­gens Tiden­de og P4, og de inves­te­rer sta­dig i nytt utstyr og opp­gra­de­rin­ger. Både for redak­sjon og jour­na­lis­ter lig­ger det stor pre­sti­sje i å være godt utrus­tet, og det er vik­tig å kun­ne kjem­pe nyhets­kri­gen og seer­kam­pen med de nyes­te og bes­te jour­na­lis­tis­ke verk­tøy.

Jour­na­lis­ter kom­mer fra alle lag av fol­ket, og vårt utvalg avspei­ler det­te. Gjen­nom­snitts­al­de­ren på våre infor­man­ter var 35 år, den elds­te var 54 år og den yngs­te 22 år. 87 pro­sent av infor­man­te­ne har høy­sko­le- eller uni­ver­si­tets­ut­dan­nel­se, og 81 pro­sent av dem er hel­tids­an­satt i bedrif­ten de job­ber i. I gjen­nom­snitt had­de de job­bet 5,5 år i en redak­sjon. Vi snak­ket med all­round­jour­na­lis­ter, og jour­na­lis­ter som dri­ver med nyhe­ter, kul­tur, øko­no­mi, sport, medi­er og kjen­di­s­e­ri, for­bru­ker­stoff og lokal­stoff.

Vi spur­te ”Hvil­ke søke­mo­to­rer bru­ker du i ditt dag­li­ge arbeid?”, og 100 pro­sent svar­te Goog­le. 72 pro­sent bruk­te også Sesam, og 69 pro­sent Kvasir. Selv om vi bare inter­vju­et 32 men­nes­ker tror vi det­te fun­net er repre­sen­ta­tivt for jour­na­list­stan­den i Nor­ge. Hvor­for er jour­na­lis­te­ne så avhen­gi­ge av akku­rat Goog­le? Trond (28) i Os- og Fus­apos­ten sier: “Det har bare blitt en vane, alt­så. Ver­ken mer eller mind­re.” Goog­le er så utbredt at det nors­ke språk for lengst har fått et nytt ord i voka­bu­la­ret; å goog­le noe. 

Vi kart­la hvor hyp­pig søke­mo­to­rer ble brukt gjen­nom arbeids­da­gen. To tredje­de­ler bru­ker søke­mo­to­rer fle­re gan­ger i timen, og 97 pro­sent bru­ker dem dag­lig (se figur). Søke­mo­to­rer er mer inte­grer­te i redak­sjons­ar­bei­det enn både tele­fo­ni, e-post og ansikt-til-ansikt sam­ta­le. Den­ne sto­re utbre­del­sen kan tol­kes som et uttrykk for at hele bran­sjen ser på søke­mo­to­rer som uover­truf­ne verk­tøy­er for jour­na­lis­tikk, og at det der­for er et aksep­ta­belt offer at and­re verk­tøy blir brukt mind­re enn før. 

Tore (31) i BT.no sier: “Goog­le blir brukt på sam­me måte som du bru­ker en kalk­u­la­tor. Du skal bare ha et svar.” Tan­ken om at søke­mo­to­rer er et verk­tøy for effek­ti­vi­se­ring av tra­di­sjo­nel­le arbeids­ope­ra­sjo­ner gjel­der både i små lokal­avi­ser og sto­re nasjo­na­le fjern­syns­sta­sjo­ner, og blant sakte­ar­bei­den­de kul­tur­jour­na­lis­ter og rask­tar­bei­den­de nett­jour­na­lis­ter. For alle gjel­der det at søke­mo­to­rer er et nyt­tig hjelpe­mid­del for den som behers­ker det, og til liten hjelp for den som ikke gjør det.

Dis­se erfa­rin­ge­ne blant våre infor­man­ter støt­ter opp under påstan­den om at jour­na­lis­tik­ken er pre­get av en under­lig­gen­de tek­no­lo­gisk deter­mi­nis­me. Alt tyder på at man raskt ven­ner seg til nye tek­no­lo­gi­er, og at de der­med raskt blir nøy­tra­li­sert. Etter gans­ke kort tid føles det ikke len­ger som en genuint ny eller anner­le­des prak­sis enn den tid­li­ge­re. Siden du gjør det hele tiden blir det vans­ke­lig å opp­rett­hol­de tan­ken om at det­te er noe spe­si­elt eller nytt. Men nøy­tra­li­se­rin­gen skjer natur­lig­vis bare men­talt, for den per­sep­tu­el­le og mate­ri­el­le end­rin­gen er perm­a­nent og blir ikke nøy­tra­li­sert i det hele tatt. Nett­opp for­di tek­no­lo­gi­er er så vik­ti­ge blir de ikke reflek­tert over, og har blitt kropps­lig­gjort iføl­ge Mau­rice Merleau-Pon­ty, og inter­na­li­sert iføl­ge Ber­ger og Luck­mann.

Positive oppfatninger: effektiviserer, forbedrer

La oss nå ta en nær­me­re kikk på våre infor­man­ters påstan­der om end­ring, som duk­ket opp over­alt i våre inter­vju­er. Vi defi­ne­rer det­te som en påstand som enten eks­pli­sitt eller impli­sitt for­mu­le­rer en end­ring fra før til nå eller fra nå til et fram­ti­dig tids­punkt. Vi kate­go­ri­ser­te en rek­ke sli­ke påstan­der, og pre­sen­te­rer en smaks­prø­ve her.

Søke­tek­no­lo­gi­ene har med­ført at kilde­til­fan­get er stør­re enn før. Har­ry (54) i Gud­brands­dø­len Dag­nin­gen sier: “Tid­li­ge­re var det jo ikke mulig å hen­te ut til­sva­ren­de infor­ma­sjon om lov­verk og saks­be­hand­ling i kom­mu­nen som vi gjør nå. Du kun­ne jo gjø­re det hvis du holdt på en uke. Men nå kan du få vel­dig god over­sikt over vel­dig man­ge saker.” 

“Nyhets­sa­ke­ne er mer kor­rek­te enn før”, sier Lau­ra (54) i Eids­voll Ullens­aker Blad. Lai­la (31) i Dn.no bekref­ter det­te. “Bare å fin­ne fakta­opp­lys­nin­ger om en per­son kun­ne ta en dag, men nå tar det et kvar­ter. Det har utro­lig mye å si for sik­ker­he­ten av det man skri­ver. Jeg er mye sik­re­re på at det jeg skri­ver er rik­tig.” Guri (32) i Ber­gens­avi­sen sier: “Det blir let­te­re å veri­fi­se­re at noe stem­mer, og det blir vans­ke­li­ge­re å slip­pe unna med noe slett eller halv­veis arbeid når det er så enkelt å fin­ne ut om ting stem­mer.”

Søke­tek­no­lo­gi­er har gjort pro­duk­sjo­nen av artik­ler ras­ke­re og enk­le­re enn før. Jens (52) i NRK Fjern­syn sier: “Umid­del­bart får vi svar på selv de mest kom­pli­ser­te spørs­mål. Så det går ikke an å få over­vur­dert betyd­nin­gen av Inter­nett som kunn­skaps­bank.”

Når det gjel­der sam­funns­opp­dra­get, er det fle­re som mener at søke­mo­to­re­ne har skapt en utjev­ning av kunn­skap i redak­sjo­ne­ne, slik at små aktø­rer styr­kes. Vidar (25) i TV 2 Nyhets­ka­na­len sier at “der de tun­ge medie­ma­ski­ne­ne med mest pen­ger tid­li­ge­re had­de kla­re for­trinn, så har de skrum­pet inn på grunn av tek­no­lo­gi­en”. Både Ter­je (38) i Dag og Tid og Kari (40) i Klasse­kam­pen fram­he­ver det­te. Kari sier: “Vi har hatt begren­se­de mid­ler til å abon­ne­re på and­re papir­avi­ser og tids­skrif­ter, og vi har et vel­dig lite biblio­tek. Vi har dess­uten ikke mulig­het til å rei­se mye. Sånn sett har net­tet åpnet til­gan­gen på infor­ma­sjon vel­dig.”

Negative oppfatninger: forflater, passiviserer

Det­te var posi­ti­ve opp­fat­nin­ger av for­hol­det til tek­no­lo­gi, der tek­no­lo­gi­ens iboen­de egen­ska­per med­fø­rer effek­ti­vi­se­ring og for­bed­ring av uli­ke slag. Her kom­mer noen eksemp­ler på neg­a­ti­ve opp­fat­nin­ger av de sam­me tek­no­logi­for­hol­de­ne.

Klipp- og lim­jour­na­lis­tik­ken blir opp­fat­tet som det størs­te enkelt­stå­en­de pro­ble­met. Lai­la (31) i DN.no sier at “det er mye mer cut and pas­te og kopie­ring nå. La oss si at du kom­mer litt skjevt ut med en opp­lys­ning, den er ikke nød­ven­dig­vis feil, men den er ikke rik­tig hel­ler. Hvis den­ne opp­lys­nin­gen kom­mer i en bak­grunns­ar­tik­kel i Aften­pos­ten, så kan du være sik­ker på at den duk­ker opp i hund­re små mel­din­ger i and­re medi­er. Og den vil duk­ke opp igjen hvis det blir en stor sak om tema­et et år etter­på.”

Knut (34) i BA sier at det er neg­a­tivt at “det all­tid er om å gjø­re å være ras­kest ute med fel­les­stof­fet, for eksem­pel i til­knyt­ning til en presse­kon­fe­ran­se eller en ulyk­ke”. Det­te har påvir­ket jour­na­lis­tik­ken gene­relt, mener Har­ry (54) i Gud­brands­dø­len Dag­nin­gen. “Det å være raskt ute går ofte på bekost­ning av kva­li­te­ten. Det blir mye selv­føl­ge­lig­he­ter som sur­rer rundt, og jeg tror at jour­na­lis­tik­ken gene­relt har blitt mer over­fla­disk.”

Ulrik­ke (28) i Pro­pa­gan­da fram­he­ver også over­fla­disk­he­ten som et pro­blem. “Det blir mye mer bruk av den sam­me kil­den, for søke­mo­to­rer gjør oss late. Det er lett­vint å ta det førs­te du fin­ner ut.” “Du har ikke dead­li­ne, du har start­line”, sier Lars (31) i VG Multi­me­dia. “Du pub­li­se­rer artik­ke­len din som en kort sak, og så byg­ger du hele tiden ut. Det å få ut en sak gans­ke kjapt er så vik­tig at det kan gå på bekost­ning av kva­li­te­ten.”

Et ytterst tro­ver­dig pro­blem er at jour­na­lis­te­ne blir sit­ten­de vel­dig mye inne på kon­to­ret, og har lite direk­te kon­takt med kil­de­ne. Fred (33) i Ber­gens Tiden­de har nådd et met­nings­punkt for tids­bruk ved data­ma­ski­nen. “Sær­lig mye mer tid bør kan­skje ikke jour­na­list­stan­den til­brin­ge ved data­ma­ski­nen, men så er det nes­ten ikke mulig hel­ler.” I noen redak­sjo­ner har utvik­lin­gen i ret­ning av stille­sit­ten­de com­pu­ter­ar­beid nådd mak­si­mal utbre­del­se.

Alle eksemp­le­ne jeg har gått gjen­nom er pre­get av den sam­me tolk­nings­ram­men: jour­na­lis­tik­ken som sådan er auto­nom, mens tek­no­lo­gi­en kom­mer og påvir­ker den fra utsi­den, på gode og dår­li­ge måter sam­ti­dig. Det­te er et ytterst domi­ne­ren­de ram­me­verk, og det kan være vans­ke­lig å se alter­na­ti­ver uten å gå til radi­ka­le teori­er som Bruno Latours sym­met­ris­ke aktør/nettverk-teori.

Determinisme — en dårlig teori om virkeligheten

Jour­na­lis­te­ne ten­ker at tek­no­lo­gi­en fun­ge­rer på en for­hånds­be­stemt måte, med kraft­ful­le kon­se­kven­ser og liten mulig­het for påvirk­ning fra deres egen side. Men sam­ti­dig har jour­na­lis­te­ne en svært robust for­stå­el­se av sin egen pro­fe­sjon, — av sam­funns­opp­drag og vakt­bik­kje og dags­or­den. Pro­fe­sjo­nen er lik­som akku­rat like auto­nom som tek­no­lo­gi­en, og jour­na­lis­te­nes kri­tis­ke rese­arch er der­for per defi­ni­sjon upå­vir­ket av søke­tek­no­lo­gi­ene. Alle tek­no­lo­gi­er vil kun være verk­tøy til å utfø­re kilde­ar­bei­det godt eller dår­lig, og æren eller skam­men lig­ger hos jour­na­lis­ten som all­tid før.

Vårt mate­ria­le gir grunn til å hev­de at tek­no­lo­gisk deter­mi­nis­me fun­ge­rer som en opti­mis­tisk hold­ning for en yrkes­grup­pe som lever i omskif­te­li­ge og vans­ke­li­ge tider. Den­ne prag­ma­tis­ke, no-non­sen­se-til­nær­min­gen til tek­no­lo­gi er en flek­si­bel for­stå­el­ses­ram­me når sta­dig nye tek­no­lo­gi­er blir intro­du­sert i hver­da­gen. Enten det gjel­der Twit­ter og Face­bo­ok eller iPhone og iPad, så over­le­ver pro­fe­sjo­nen gjen­nom å ten­ke at den gjør det den all­tid har gjort. Hvis en tek­no­lo­gi fun­ge­rer bra vil den bli opp­fat­tet som posi­tiv, og hvis den fun­ge­rer dår­lig vil den bli opp­fat­tet som neg­a­tiv. I alle til­fel­le er det tek­no­lo­gi­en som for­kla­rer end­rin­ge­ne.

Slik blir tek­no­lo­gisk deter­mi­nis­me en vel­fun­ge­ren­de over­le­vel­ses­stra­te­gi, selv om den fort­satt er en dår­lig teori om vir­ke­lig­he­ten.

Referanser

Smith, M., Marx, L. (red.) (1994): Does Tech­no­lo­gy Dri­ve His­tory? The Dilem­ma of Tech­no­lo­gical Deter­mi­nism. Cam­brid­ge, Mass.: MIT Press. 

Wil­liams, R. (1974): Tele­vi­sion. Tech­no­lo­gy and Cul­tural Form. Lon­don: Fontana/Collins.

Örne­bring, H. (2010): “Tech­no­lo­gy and jour­na­lism-as-labour: His­to­ri­cal per­s­pec­ti­ves”, Jour­na­lism Vol 11 (1) 57–74, 2010.

Om artikkelen

Det­te er en for­kor­tet ver­sjon av en artik­kel med sam­me navn i Johann Rop­pen og Sigurd Allern (red): Jour­na­lis­tik­kens sam­funns­opp­drag. IJ-for­la­get 2010. 

TEMA

J

ournali
stikk

115 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. […] This post was men­tio­ned on Twit­ter by Thor Bjar­ne Bore, Vox Pub­li­ca. Vox Pub­li­ca said: Ny artik­kel: Jour­na­lis­ten som tek­no­lo­gisk deter­mi­nist http://bit.ly/dyERPM […]

til toppen