Journalisten som teknologisk determinist

Journalister har en instrumentell tilnærming til teknologi. I sin enkleste form viser den seg ved at de teknologiene som ser ut til å styrke profesjonen blir oppfattet positivt, mens de som ser ut til å svekke den blir oppfattet negativt.

Vi inter­vjuet 32 norske jour­nal­is­ter i 2007, og våre infor­man­ter mente da at infor­masjon­ssøk på Google og andre søke­mo­tor­er er en pos­i­tiv aktivitet som styrk­er kvaliteten på kildear­bei­det, mens pub­lis­er­ing av nyheter i net­tavis­er i stor grad er user­iøs og uøkonomisk, og således svekker jour­nal­is­tikken. Dette kan tolkes som at de har sterk tro på de klas­siske pro­fesjonsver­di­ene for jour­nal­is­tikk i vestlige demokrati­er. De er uansett veldig bevis­ste på hva som gag­n­er ide­a­lene for deres profesjon.

Denne analy­sen han­dler om måter jour­nal­is­ter forstår seg selv på som jour­nal­is­ter, og den er dermed hermeneutisk. Alle pro­fesjon­er har en viss selv­forståelse som styr­er forhold­et til andre pro­fesjon­er, for eksem­pel opp­fat­nin­gen av hvor autonome de er når det gjelder priv­i­legi­er og eksper­tise. Blant de mange tolkn­ingsrammene som er virk­somme i utøvelsen av det daglige vir­ket, skal jeg alt­så fokusere på den som gjelder ny teknologi.

Teknologier er ikke nøytrale

Tek­nol­o­gisk deter­min­isme er en måte å forstå sam­funnsutviklin­gen på som forut­set­ter at sosial og kul­turell endring kom­mer som et resul­tat av en stadig mer avansert tek­nol­o­gisk utvikling. Det lig­ger under at teknolo­giene forår­sak­er endringer på grunn av den effek­tivis­erin­gen som er innebygd i dem. Ray­mond Williams (1974) har kri­tis­ert denne posisjo­nen for å under­vur­dere sosiale behov i sam­fun­net, og overse at i flere his­toriske til­feller, for eksem­pel ved inn­førin­gen av radio, var sosiale behov som nyheter, hjem­me­hygge og nasjons­byg­ging de reelle endringsagentene.

En deter­min­is­tisk forståelses­ramme er aktiv i de fleste norske redak­sjon­s­miljøer, om ikke alle. I en nyhet­sredak­sjon er det mange ruti­n­er og regler som styr­er han­dlinger og talemåter, og blant disse befinner den tek­nol­o­giske deter­min­is­men seg. Jour­nal­istenes arbeid dreier seg om rask infor­masjons­be­han­dling, om å sjekke kildene, spisse temaet og skrive sak­en på en inter­es­sevekkende måte. Kilder må opp­søkes enten per­son­lig, per brev, tele­fon og e‑post eller ved hjelp av søke­mo­tor­er og web­sider på net­tet. Redak­sjo­nen må være i takt med hen­delsenes gang, og helst være først ute med nyheten. Disse kravene med­før­er en for­vent­ning om effek­tivitet og raskt arbeid, og der­for har deter­min­is­tiske tankemøn­stre gode vekstvilkår.

Hen­rik Ørne­bring (2010:58) framhev­er at jour­nal­is­ter har et yrke der det har skjedd store omvelt­ninger de siste årene:

When jour­nal­ists are required to learn dig­i­tal pro­duc­tion tech­niques in order to cre­ate con­tent for dif­fer­ent media plat­forms, that rep­re­sents tan­gi­ble changes in their work­ing lives, changes that are read­i­ly per­ceived as being ‘caused’ by technology.

Dette er en halv-bevisst tenkemåte som det er lett å falle inn i. Prob­lemet er at teknolo­gi blir tenkt på som noe atskilt fra pro­fesjonsver­di­ene, og det men­er jeg er feil. Det ville nem­lig være en stor mis­forståelse å forut­sette at teknolo­gi­er er nøytrale.

Teknolo­gi­er har perseptuelle og materielle begren­sninger som men­neskene nød­vendigvis må leve med, og når en ny teknolo­gi blir tatt i bruk opp­står det nye muligheter for han­dling og kom­mu­nikasjon. Vi påvirk­er alle denne utviklin­gen gjen­nom de prak­sisene vi adopter­er og prak­tis­er­er i dagliglivet, i det min­ste påvirk­er vi vårt eget liv. Vi har alle der­for også et per­son­lig ans­var for teknologi­forhold­ene i sam­fun­net, og dette blir for­dun­klet i en deter­min­is­tisk teknologi­forståelse. Leo Marx (1994:35) innser at denne unndragelsen er en tiltrekkende forståelses­ramme: “Who among us would deny that it is easy to be drawn into tech­nol­o­gy-dri­ven expla­na­tions of cul­tur­al and his­tor­i­cal processes?”.

Redaksjonenes bruk av søkemotorer

La meg nå gå inn i vårt empiriske mate­ri­ale. Nasjonale medi­er er tungt rep­re­sen­tert i vår under­søkelse. De urbane jour­nal­is­tikkmiljøene er spe­sielt inter­es­sante for­di de er mer gjen­nom­syret av dig­i­tale teknolo­gi­er enn lokalavisene og de regionale radiostasjonene. Å følge med på utviklin­gen er vik­tig for medi­er som NRK, TV 2, Aften­posten, Bergens Tidende og P4, og de invester­er stadig i nytt utstyr og opp­graderinger. Både for redak­sjon og jour­nal­is­ter lig­ger det stor prestis­je i å være godt utrustet, og det er vik­tig å kunne kjempe nyhet­skri­gen og seerkam­p­en med de nyeste og beste jour­nal­is­tiske verktøy.

Jour­nal­is­ter kom­mer fra alle lag av folket, og vårt utvalg avspeil­er dette. Gjen­nom­snittsalderen på våre infor­man­ter var 35 år, den eld­ste var 54 år og den yng­ste 22 år. 87 pros­ent av infor­man­tene har høyskole- eller uni­ver­sitet­sut­dan­nelse, og 81 pros­ent av dem er heltid­sansatt i bedriften de job­ber i. I gjen­nom­snitt hadde de job­bet 5,5 år i en redak­sjon. Vi snakket med all­round­jour­nal­is­ter, og jour­nal­is­ter som dri­ver med nyheter, kul­tur, økono­mi, sport, medi­er og kjendis­eri, for­bruk­er­stoff og lokalstoff. 

Vi spurte ”Hvilke søke­mo­tor­er bruk­er du i ditt daglige arbeid?”, og 100 pros­ent svarte Google. 72 pros­ent bruk­te også Sesam, og 69 pros­ent Kvasir. Selv om vi bare inter­vjuet 32 men­nesker tror vi dette fun­net er rep­re­sen­ta­tivt for jour­nal­ist­standen i Norge. Hvor­for er jour­nal­is­tene så avhengige av akku­rat Google? Trond (28) i Os- og Fusapos­ten sier: “Det har bare blitt en vane, alt­så. Verken mer eller min­dre.” Google er så utbredt at det norske språk for lengst har fått et nytt ord i vok­ab­u­laret; å google noe. 

Vi kart­la hvor hyp­pig søke­mo­tor­er ble brukt gjen­nom arbei­ds­da­gen. To tred­jedel­er bruk­er søke­mo­tor­er flere ganger i timen, og 97 pros­ent bruk­er dem daglig (se fig­ur). Søke­mo­tor­er er mer inte­gr­erte i redak­sjon­sar­bei­det enn både tele­foni, e‑post og ansikt-til-ansikt sam­tale. Denne store utbre­delsen kan tolkes som et uttrykk for at hele bran­sjen ser på søke­mo­tor­er som uovertrufne verk­tøy­er for jour­nal­is­tikk, og at det der­for er et aksept­abelt offer at andre verk­tøy blir brukt min­dre enn før. 

Tore (31) i BT.no sier: “Google blir brukt på samme måte som du bruk­er en kalku­la­tor. Du skal bare ha et svar.” Tanken om at søke­mo­tor­er er et verk­tøy for effek­tivis­er­ing av tradis­jonelle arbei­d­sop­erasjon­er gjelder både i små lokalavis­er og store nasjonale fjern­synsstasjon­er, og blant sak­tear­bei­dende kul­tur­jour­nal­is­ter og rask­tar­bei­dende net­tjour­nal­is­ter. For alle gjelder det at søke­mo­tor­er er et nyt­tig hjelpemid­del for den som behersker det, og til liten hjelp for den som ikke gjør det.

Disse erfarin­gene blant våre infor­man­ter støt­ter opp under pås­tanden om at jour­nal­is­tikken er preget av en under­liggende tek­nol­o­gisk deter­min­isme. Alt tyder på at man raskt ven­ner seg til nye teknolo­gi­er, og at de dermed raskt blir nøy­tralis­ert. Etter ganske kort tid føles det ikke lenger som en gen­uint ny eller annerledes prak­sis enn den tidligere. Siden du gjør det hele tiden blir det vanske­lig å oppret­tholde tanken om at dette er noe spe­sielt eller nytt. Men nøy­tralis­erin­gen skjer naturligvis bare men­talt, for den perseptuelle og materielle endrin­gen er per­ma­nent og blir ikke nøy­tralis­ert i det hele tatt. Net­topp for­di teknolo­gi­er er så vik­tige blir de ikke reflek­tert over, og har blitt kropp­slig­gjort ifølge Mau­rice Mer­leau-Pon­ty, og inter­nalis­ert ifølge Berg­er og Luckmann. 

Positive oppfatninger: effektiviserer, forbedrer

La oss nå ta en nærmere kikk på våre infor­man­ters pås­tander om endring, som dukket opp over­alt i våre inter­vjuer. Vi definer­er dette som en pås­tand som enten eksplisitt eller implisitt for­mulerer en endring fra før til nå eller fra nå til et fram­tidig tid­spunkt. Vi kat­e­goris­erte en rekke slike pås­tander, og pre­sen­ter­er en smak­sprøve her.

Søkete­knolo­giene har med­ført at kilde­til­fanget er større enn før. Har­ry (54) i Gud­brands­dølen Dagnin­gen sier: “Tidligere var det jo ikke mulig å hente ut tilsvarende infor­masjon om lovverk og saks­be­han­dling i kom­munen som vi gjør nå. Du kunne jo gjøre det hvis du holdt på en uke. Men nå kan du få veldig god over­sikt over veldig mange saker.” 

“Nyhetssak­ene er mer kor­rek­te enn før”, sier Lau­ra (54) i Eidsvoll Ullen­sak­er Blad. Laila (31) i Dn.no bekrefter dette. “Bare å finne fak­taop­plysninger om en per­son kunne ta en dag, men nå tar det et kvarter. Det har utrolig mye å si for sikker­heten av det man skriv­er. Jeg er mye sikrere på at det jeg skriv­er er rik­tig.” Guri (32) i Bergen­savisen sier: “Det blir let­tere å ver­i­fis­ere at noe stem­mer, og det blir vanske­ligere å slippe unna med noe slett eller halvveis arbeid når det er så enkelt å finne ut om ting stemmer.”

Søkete­knolo­gi­er har gjort pro­duk­sjo­nen av artik­ler raskere og enklere enn før. Jens (52) i NRK Fjern­syn sier: “Umid­del­bart får vi svar på selv de mest kom­plis­erte spørsmål. Så det går ikke an å få overvur­dert betyd­nin­gen av Inter­nett som kunnskapsbank.” 

Når det gjelder sam­funnsop­p­draget, er det flere som men­er at søke­mo­torene har skapt en utjevn­ing av kunnskap i redak­sjonene, slik at små aktør­er styrkes. Vidar (25) i TV 2 Nyhet­skanalen sier at “der de tunge mediemask­inene med mest penger tidligere hadde klare for­trinn, så har de skrum­pet inn på grunn av teknolo­gien”. Både Ter­je (38) i Dag og Tid og Kari (40) i Klassekam­p­en framhev­er dette. Kari sier: “Vi har hatt begrensede midler til å abon­nere på andre papi­ravis­er og tidsskrifter, og vi har et veldig lite bib­liotek. Vi har dessuten ikke mulighet til å reise mye. Sånn sett har net­tet åpnet til­gan­gen på infor­masjon veldig.”

Negative oppfatninger: forflater, passiviserer

Dette var pos­i­tive opp­fat­ninger av forhold­et til teknolo­gi, der teknolo­giens iboende egen­skaper med­før­er effek­tivis­er­ing og forbedring av ulike slag. Her kom­mer noen eksem­pler på neg­a­tive opp­fat­ninger av de samme teknologiforholdene.

Klipp- og limjour­nal­is­tikken blir opp­fat­tet som det største enkelt­stående prob­lemet. Laila (31) i DN.no sier at “det er mye mer cut and paste og kopier­ing nå. La oss si at du kom­mer litt skjevt ut med en opplysning, den er ikke nød­vendigvis feil, men den er ikke rik­tig heller. Hvis denne opplysnin­gen kom­mer i en bak­grunnsar­tikkel i Aften­posten, så kan du være sikker på at den dukker opp i hun­dre små meldinger i andre medi­er. Og den vil dukke opp igjen hvis det blir en stor sak om temaet et år etterpå.”

Knut (34) i BA sier at det er neg­a­tivt at “det alltid er om å gjøre å være rask­est ute med fel­lesstof­fet, for eksem­pel i tilknyt­ning til en pressekon­fer­anse eller en ulykke”. Dette har påvir­ket jour­nal­is­tikken generelt, men­er Har­ry (54) i Gud­brands­dølen Dagnin­gen. “Det å være raskt ute går ofte på bekost­ning av kvaliteten. Det blir mye selvføl­ge­ligheter som sur­rer rundt, og jeg tror at jour­nal­is­tikken generelt har blitt mer overfladisk.” 

Ulrikke (28) i Pro­pa­gan­da framhev­er også over­fladiskheten som et prob­lem. “Det blir mye mer bruk av den samme kilden, for søke­mo­tor­er gjør oss late. Det er lettvint å ta det første du finner ut.” “Du har ikke dead­line, du har star­t­line”, sier Lars (31) i VG Mul­ti­me­dia. “Du pub­lis­er­er artikke­len din som en kort sak, og så byg­ger du hele tiden ut. Det å få ut en sak ganske kjapt er så vik­tig at det kan gå på bekost­ning av kvaliteten.” 

Et ytterst tro­verdig prob­lem er at jour­nal­is­tene blir sit­tende veldig mye inne på kon­toret, og har lite direk­te kon­takt med kildene. Fred (33) i Bergens Tidende har nådd et met­ningspunkt for tids­bruk ved data­mask­i­nen. “Særlig mye mer tid bør kan­skje ikke jour­nal­ist­standen tilbringe ved data­mask­i­nen, men så er det nesten ikke mulig heller.” I noen redak­sjon­er har utviklin­gen i ret­ning av stille­sit­tende com­put­er­ar­beid nådd mak­si­mal utbredelse.

Alle eksem­p­lene jeg har gått gjen­nom er preget av den samme tolkn­ingsram­men: jour­nal­is­tikken som sådan er autonom, mens teknolo­gien kom­mer og påvirk­er den fra utsi­den, på gode og dårlige måter sam­tidig. Dette er et ytterst dominerende ram­mev­erk, og det kan være vanske­lig å se alter­na­tiv­er uten å gå til radikale teori­er som Bruno Latours sym­metriske aktør/nettverk-teori.

Determinisme — en dårlig teori om virkeligheten

Jour­nal­is­tene tenker at teknolo­gien fun­ger­er på en forhånds­bestemt måte, med kraft­fulle kon­sekvenser og liten mulighet for påvirkn­ing fra deres egen side. Men sam­tidig har jour­nal­is­tene en svært robust forståelse av sin egen pro­fesjon, — av sam­funnsop­p­drag og vak­t­bikkje og dag­sor­den. Pro­fesjo­nen er lik­som akku­rat like autonom som teknolo­gien, og jour­nal­istenes kri­tiske research er der­for per defin­isjon upåvir­ket av søkete­knolo­giene. Alle teknolo­gi­er vil kun være verk­tøy til å utføre kildear­bei­det godt eller dårlig, og æren eller skam­men lig­ger hos jour­nal­is­ten som alltid før.

Vårt mate­ri­ale gir grunn til å hevde at tek­nol­o­gisk deter­min­isme fun­ger­er som en opti­mistisk hold­ning for en yrkesgruppe som lever i omskiftelige og vanske­lige tider. Denne prag­ma­tiske, no-non­sense-tilnær­min­gen til teknolo­gi er en flek­si­bel forståelses­ramme når stadig nye teknolo­gi­er blir intro­dusert i hverda­gen. Enten det gjelder Twit­ter og Face­book eller iPhone og iPad, så over­lever pro­fesjo­nen gjen­nom å tenke at den gjør det den alltid har gjort. Hvis en teknolo­gi fun­ger­er bra vil den bli opp­fat­tet som pos­i­tiv, og hvis den fun­ger­er dårlig vil den bli opp­fat­tet som neg­a­tiv. I alle til­felle er det teknolo­gien som fork­lar­er endringene. 

Slik blir tek­nol­o­gisk deter­min­isme en vel­fun­gerende over­levelsesstrate­gi, selv om den fort­satt er en dårlig teori om virkeligheten.

Referanser

Smith, M., Marx, L. (red.) (1994): Does Tech­nol­o­gy Dri­ve His­to­ry? The Dilem­ma of Tech­no­log­i­cal Deter­min­ism. Cam­bridge, Mass.: MIT Press. 

Williams, R. (1974): Tele­vi­sion. Tech­nol­o­gy and Cul­tur­al Form. Lon­don: Fontana/Collins.

Örne­bring, H. (2010): “Tech­nol­o­gy and jour­nal­ism-as-labour: His­tor­i­cal per­spec­tives”, Jour­nal­ism Vol 11 (1) 57–74, 2010.

Om artikkelen

Dette er en forko­rtet ver­sjon av en artikkel med samme navn i Johann Rop­pen og Sig­urd Allern (red): Jour­nal­is­tikkens sam­funnsop­p­drag. IJ-for­laget 2010. 

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] This post was men­tioned on Twit­ter by Thor Bjarne Bore, Vox Pub­li­ca. Vox Pub­li­ca said: Ny artikkel: Jour­nal­is­ten som tek­nol­o­gisk deter­min­ist http://bit.ly/dyERPM […]

til toppen