Sverige må legge om pressestøtten

Etter EU-krav må Sverige legge om sin pressestøtte, og det kan få konsekvenser også for den norske støtten.

I 2009 støt­tet svens­ke myn­dig­he­ter lan­dets aviser med 551 mil­lio­ner svens­ke kro­ner. En gransk­ning utført av EU-kom­mi­sjo­nen har imid­ler­tid ført til at myn­dig­he­te­ne nå må end­re støtte­ord­nin­gen. Målet er å opp­nå en stør­re balan­se mel­lom kon­kur­ran­se og beho­vet for mang­fold i medie­ne.

Må redusere støtte til storbyaviser

Begrun­nel­sen for den svens­ke støt­ten er å sør­ge for en mang­fol­dig og variert pres­se. Alle aviser som del­tar i orga­ni­sert sam­dis­tri­bu­sjon mot­tar der­for dis­tri­bu­sjons­støt­te, noe som utgjor­de omtrent 68 mil­lio­ner kro­ner i 2009. I til­legg mot­tar num­mer 2-aviser som har mind­re enn 30 pro­sent hus­stands­dek­ning på utgi­vel­ses­ste­det også drifts­støt­te, og det er den­ne drifts­støt­ten som nå skal end­res. Slik ord­nin­gen er i dag mot­tar Svens­ka Dag­bla­det og Skåns­ka Dag­bla­det et stør­re beløp enn and­re aviser det er rime­lig å sam­men­lig­ne dem med, for­di de defi­ne­res som stor­by­avi­ser. Stor­by­avi­se­ne har hit­til fått sin støt­te reg­net ut på bak­grunn av en bidrags­sats på 297000 kro­ner, mens bidrags­sat­sen til and­re høy- og mid­del­fre­kven­te aviser er på 235000 kro­ner. Dis­se avi­se­ne har også et bidrags­tak på 16,9 mil­lio­ner, mens stor­by­avi­se­ne i 2009 kun­ne mot­ta en sam­let støt­te på 63,9 mil­lio­ner kro­ner. Iføl­ge EU-kom­mi­sjo­nen gir det­te de to stor­by­avi­se­ne et kon­kur­ranse­for­trinn, og anser den­ne måten å for­de­le støt­ten som ulov­lig. Stor­by­avi­se­nes bidrags­sats skal der­for sen­kes slik at den kom­mer på sam­me nivå som and­re sam­men­lign­ba­re aviser.

Stor­by­avi­se­ne har imid­ler­tid sær­skil­te kost­na­der som føl­ge av kon­kur­ranse­si­tua­sjo­nen i mar­ke­de­ne de ope­re­rer i, og de må også opp­fyl­le en del krav for å kun­ne beteg­nes som stor­by­avis. Avi­se­ne må utgis i enten Stock­holm, Gøte­borg eller Malmø, de må utgis syv dager i uken og ha en mini­mums­an­del redak­sjo­nelt inn­hold. Som kom­pen­sa­sjon for de eks­tra­ut­gif­ter dis­se kra­ve­ne fører med seg skal stor­by­avi­se­ne der­for også kun­ne mot­ta et eks­tra beløp. Det­te belø­pet skal imid­ler­tid ikke kun­ne utgjø­re mer enn 40 pro­sent av avi­se­nes net­to eks­tra­kost­na­der, og taket for mot­tatt støt­te skal sen­kes fra 63,9 mil­lio­ner i 2009 til 45 mil­lio­ner i 2016.

And­re aviser vil i hoved­sak ikke bli berørt av end­rin­ge­ne, bort­sett fra gjen­nom inn­fø­rin­gen av to nye reg­ler knyt­tet til mot­ta­kel­se av støt­te; støt­ten skal ikke kun­ne utgjø­re mer enn 40 pro­sent av tota­le kost­na­der for aviser som kom­mer ut ofte eller mid­dels hyp­pig. Støt­ten til aviser som kom­mer ut sjel­den skal ikke over­sti­ge 75 pro­sent. Avi­se­ne må hvert år gjø­re rede for hvil­ke kost­na­der støt­ten har dek­ket.

Vil utjevne støtten

Argu­men­tet for å end­re stor­by­avi­se­nes støt­te er at det­te vil utjev­ne kon­kur­ran­sen og utvis­ke for­skjel­le­ne mel­lom dis­se avi­se­ne og and­re aviser med hyp­pi­ge utgi­vel­ser. I til­legg vil end­rin­ge­ne også gjø­re støt­ten mer lokal. Pro­fes­sor i masse­me­die­øko­no­mi, Karl Erik Gus­tafs­son, sier til journalisten.se at EU-kom­mi­sjo­nen ikke liker at kon­sern som eier aviser som mot­tar svensk støt­te også utgir aviser uten­for lan­dets gren­ser, for­di det­te kan påvir­ke kon­kur­ran­sen på det ind­re mar­ked.

Konsekvenser for norsk støtte?

Selv om Nor­ge ikke er med­lem av EU, sier EØS-avta­lens bestem­mel­ser at all stats­støt­te som kan påvir­ke han­de­len mel­lom EØS-land er for­budt. Støtte­ord­nin­ger som eksis­ter­te før avta­len tråd­te i kraft god­kjen­nes, men even­tu­el­le end­rin­ger skal inn­mel­des og god­kjen­nes av Eftas over­våk­nings­or­gan ESA. Medie­støtte­ut­val­get må der­for ta hen­syn til EØS-avta­len i sine for­slag til end­rin­ger av støt­ten, og det er ikke umu­lig at de svens­ke end­rin­ge­ne også vil få kon­se­kven­ser for inn­ret­nin­gen av den nors­ke støt­ten. Utval­get skal leve­re sin rap­port før nytt­år.

Pro­fes­sor Erling Johan Hjel­meng ved Juri­disk fakul­tet ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo sier til Vox Pub­li­ca at der man fin­ner kon­kre­te løs­nin­ger er det en viss pre­se­dens for at løs­nin­ger som aksep­te­res av Kom­mi­sjo­nen også set­ter stan­dar­den for ESA. Den nors­ke støt­ten er ikke prøvd mot EØS-avta­lens reg­ler — fore­lø­pig.

– Hvis den nors­ke ord­nin­gen har lig­nen­de svak­he­ter som det Kom­mi­sjo­nen opp­rin­ne­lig påpek­te med den svens­ke, er det ingen grunn til at det­te vil bli vur­dert anner­le­des etter EØS-avta­len, sier Hjel­meng.

I et svar til Stor­tin­gets fami­lie- og kul­tur­ko­mi­te i fjor, skri­ver Kul­tur­de­par­te­men­tet at det leg­ger til grunn at regel­ver­ket for stats­støt­te i EØS-avta­len ikke hind­rer pro­duk­sjons­støt­te til aviser. Men depar­te­men­tet pre­si­se­rer også at presse­støt­ten ikke er blitt prøvd kon­kret mot stats­støtte­reg­le­ne. Vide­re fram­he­ver depar­te­men­tet på den posi­ti­ve siden for presse­støt­ten at Kom­mi­sjo­nen langt på vei har god­tatt den svens­ke ord­nin­gen og begrun­nel­sen for den.

Bakgrunn for granskningen

EU-kom­mi­sjo­nens gransk­ning av det svens­ke støtte­sys­te­met star­tet alle­re­de i 2006. Det­te året kom Press­kom­mit­tén 2004, en komi­té som var ned­satt for å vur­de­re presse­støtte­sys­te­met og kom­me med for­slag til hvor­dan det kun­ne utfor­mes i frem­ti­den, med sin inn­sti­ling hvor den blant annet fore­slo å øke støt­ten med 50–60 mil­lio­ner kro­ner. EU god­kjen­ner stats­støtte­ord­nin­ger som eksis­ter­te før lan­det ble med­lem av unio­nen, så len­ge de ikke end­res. Hvis de skal end­res, må EU-kom­mi­sjo­nen god­kjen­ne dem før end­rin­ge­ne set­tes ut i livet. Den svens­ke regje­rin­gen meld­te der­for de plan­lag­te end­rin­ge­ne inn for Kom­mi­sjo­nen, og det­te før­te til at Kom­mi­sjo­nen igang­sat­te en gransk­ning av støt­ten.

Gjenstand for debatt

Den svens­ke presse­støt­ten reg­nes som svært vel­lyk­ket, og man­ge stil­ler seg skep­tis­ke til at den nå skal leg­ges om. Gus­tafs­son mener at EU ikke vet hvor­dan avis­mar­ke­det i Sve­ri­ge ser ut, og at de der­med ikke kan utta­le seg om hvor­dan støt­ten best bør inn­ret­tes. Fle­re par­ti­er i regje­rin­gen øns­ker imid­ler­tid å avskaf­fe støt­ten, og Social­de­mo­kra­ter­na har ankla­get Mode­ra­ter­na for å bru­ke EUs reg­ler som et argu­ment for å gjø­re nett­opp det­te. Et vik­tig poeng for oppo­si­sjo­nen har også vært at Sve­ri­ge nå har gitt fra seg sin egen bestem­mel­ses­rett i det­te spørs­må­let. Kul­tur­mi­nis­ter Lena Adelsohn Lil­jeroth har like­vel hele tiden hev­det at presse­støt­ten skal beva­res, og regje­rin­gen har nå alt­så kom­met til enig­het med EU-kom­mi­sjo­nen om inn­ret­nin­gen av støt­ten.

Mer om svensk presse­støt­te:

TEMA

M

ediestø
tte

47 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. […] This post was men­tio­ned on Twit­ter by Olav A. Øvre­bø and Harald Gro­ven, Vox Pub­li­ca. Vox Pub­li­ca said: Pres­sens pris: Sve­ri­ge må leg­ge om presse­støt­ten http://bit.ly/bz8ztU […]

til toppen