Mediestøtte: Utvalgsmedlemmer strides

Forsiktig justering eller stor omfordeling? Tanja Storsul og Johann Roppen la fram argumentene i mediestøttedebatten.

I desem­ber la medie­støtte­ut­val­get frem sin rap­port Lett å kom­me til orde, vans­ke­lig å bli hørt. Utval­get lyk­tes ikke med å kom­me til enig­het om en løs­ning, og frem­met iste­den to alter­na­ti­ve for­slag; fler­me­dia­li­tets­al­ter­na­ti­vet og omfor­de­lings­al­ter­na­ti­vet. Stri­den sto først og fremst om spørs­må­let om moms, og på et semi­nar i Ber­gen for­ri­ge fre­dag la to av utval­gets med­lem­mer frem sine syns­punk­ter på de to for­sla­ge­ne.

Tan­ja Stor­sul, første­ama­nu­en­sis ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo, påpe­ker at en av de størs­te utford­rin­ge­ne et end­ret medie­land­skap fører med seg, er hvor­dan medie­po­li­tis­ke mål skal frem­mes når mer skjer digi­talt. Mål som ytrings­fri­het, mang­fold og kva­li­tet skal sik­res, og der­for trengs en ord­ning som støt­ter inno­va­sjon og som iva­re­tar bru­ker­nes behov. Det­te poen­get er det hel­ler ikke uenig­het om i utval­get, under­stre­ker Stor­sul, uenig­he­ten hand­ler sna­re­re om hvor­dan man skal møte dis­se utford­rin­ge­ne.

— Dumt om staten forsøker å designe BigBang! 

Stor­sul var blant dem som sam­let seg om fler­me­dia­li­tets­al­ter­na­ti­vet, et alter­na­tiv som i kor­te trekk hand­ler om å fort­set­te moms­fri­ta­ket for papir­avi­ser, å inn­føre en ny lav moms­sats på 8 pro­sent for digi­ta­le redak­sjo­nel­le tje­nes­ter, og å end­re på til­de­lings­kri­te­ri­ene for den direk­te pro­duk­sjons­støt­ten.

Videre­fø­rin­gen av moms­fri­ta­ket for papir var ett av de sto­re strids­te­ma­ene i utval­get. Stor­sul peker på at en end­ring i det­te kan føre til høy­ere avis­pri­ser som kan resul­te­re i redu­ser­te opp­lag, og som igjen kan føre til ned­lag­te aviser og føl­ge­lig et redu­sert mang­fold. Hun under­stre­ker at til tross for at under­sø­kel­ser viser at folk flest benyt­ter seg av net­tet som nyhets­kil­de, så pro­du­se­res de fles­te ori­gi­nal­ny­he­ter for papir. Stor­sul for­kla­rer at der­som man tar bort grunn­la­get for at papir­avi­se­ne kan ha den­ne rol­len, kan det føre til at man får mind­re kva­li­tets­jour­na­lis­tikk. Hun avslut­ter argu­men­ta­sjo­nen med at der­som null­sat­sen skal erstat­tes av and­re virke­mid­ler bør man være sik­re på at dis­se virke­mid­le­ne er bed­re og bil­li­ge­re.

Når det gjel­der den indi­rek­te støtte­ord­nin­gen, moms­fri­ta­ket, så vil fler­me­dia­li­tets­al­ter­na­ti­vet inn­føre en lav­sats på 8 pro­sent på digi­ta­le medi­er som er beta­lings­tje­nes­ter. Stor­sul under­stre­ker at en null­sats er urea­lis­tisk og argu­men­te­rer for at en lav­sats kan bidra til å frem­me inno­va­sjon blant digi­ta­le pro­duk­ter. Hun påpe­ker imid­ler­tid at det­te ikke er et upro­ble­ma­tisk for­slag, og at det blir en utford­ren­de jobb å avgren­se hvem som skal fal­le innen­for lav­sat­sen. Hva skal defi­ne­res som en digi­tal nyhets­ut­gi­vel­se? Her trek­ker hun paral­lel­ler til stri­den mel­lom uke­bla­der og tab­loid­pres­sen. Hun sier vide­re at der­som man er rea­lis­tisk kan det hen­de at det­te er et for­slag som kan bli forbi­gått i det stil­le.

I for­hold til det direk­te pro­duk­sjons­til­skud­det til papir­avi­ser går fler­me­dia­li­tets­al­ter­na­ti­vet inn for å videre­føre støt­ten til eksis­te­ren­de mot­ta­ke­re, men å end­re på hvor­dan mid­le­ne blir for­delt. Målet er at pro­duk­sjons­støt­ten ikke for­blir en ren papir­ord­ning, men at den også omfat­ter digi­ta­le utgi­vel­ser. For­de­lings­nøk­ke­len for hvem som skal få støt­te skal der­for end­res:

  • Bru­ker­be­ta­ling skal lig­ge i bunn.
  • Alter­na­ti­vet øns­ker å sti­mu­le­re til et redak­sjo­nelt pro­dukt, der­for er redak­sjo­nell
    beman­ning
    et kri­te­ri­um.
  • I til­legg skal det være en pre­mie for net­to dek­ning, antall bru­ke­re som er eks­po­nert for inn­hol­det minst en gang.

Stor­sul under­stre­ker at det­te er en ny måte å ten­ke på og argu­men­te­rer for at pro­duk­sjons­til­skud­det har bidratt til mang­fold og kva­li­tet i det nors­ke papir­avis­mar­ke­det. Vide­re under­stre­ker hun at null­sat­sen som avi­se­ne har nytt godt av har ført til at utsalgs­pri­sen har blitt bil­li­ge­re for folk flest, i til­legg til at det har gitt en redak­sjons­mes­sig fri­het for avi­se­ne, og gitt avi­se­ne et øko­no­misk hand­lings­rom. Stor­sul mener at dis­se tre fak­to­re­ne har bidratt til den høye avis­les­nin­gen vi har hatt i Nor­ge. Fler­me­dia­li­tets­al­ter­na­ti­vet moder­ni­se­rer medie­støtte­ord­nin­gen slik at den støt­ter medie­mang­fold og kva­li­tet uav­hen­gig av for­mid­lings­tek­no­lo­gi, mener Stor­sul.

Vide­re sier hun at hun sam­ti­dig håper sta­ten er litt avven­ten­de i utred­nings­ar­bei­det. Mye på nett lever godt uten stats­støt­te, og det kan kan­skje være en idé å la aktø­re­ne selv lage for­ret­nings­mo­del­le­ne: — Det blir dumt om sta­ten for­sø­ker å desig­ne Big­Bang, sier Stor­sul.

Momspenger til ”alle”

Johann Rop­pen, første­ama­nu­en­sis ved Høg­sku­len i Vol­da, var blant dem som støt­tet omfor­de­lings­al­ter­na­ti­vet. I kor­te trekk hand­ler det­te alter­na­ti­vet om at det inn­fø­res en lav moms­sats, åtte pro­sent, på alle utga­ver, både tryk­te og digi­ta­le, og også her fore­slås det en ny måte å for­de­le pro­duk­sjons­til­skud­det på.

Rop­pen kon­sen­tre­rer sin argu­men­ta­sjon hoved­sa­ke­lig rundt moms­spørs­må­let, og nev­ner fle­re grun­ner til at han valg­te å stil­le seg bak det­te alter­na­ti­vet. For det førs­te stil­ler han spørs­måls­tegn ved om støt­ten egent­lig har noe å si for avis­le­sing, og trek­ker frem at de nor­dis­ke lan­de­ne til tross for ulik avis­struk­tur har rela­tivt lik andel lesing av aviser.

For det and­re peker han på at balan­sen i støt­ten har end­ret seg. Den direk­te støt­ten har over de sis­te åre­ne holdt seg rela­tivt sta­bil, mens den indi­rek­te støt­ten har økt mer og mer. Han argu­men­te­rer også med at man de sis­te åre­ne har sett en sterk pris­øk­ning på papir­ut­ga­ve­ne, og det­te fører til at det er de sto­re avi­se­ne som tje­ner best på støt­ten. Iføl­ge Rop­pen har avis­pri­se­ne økt med 60 pro­sent, og ver­di­en av det­te til­fal­ler de størs­te avi­se­ne. For eksem­pel er moms­fri­ta­ket esti­mert til å være verdt 296 mil­lio­ner kro­ner for VG, 189 mil­lio­ner for Aften­pos­ten og 147 mil­lio­ner for Dag­bla­det.

I til­legg peker Rop­pen på at Nor­ge er et ”reklamemek­ka”, og at til­bake­gan­gen vi har sett i mar­ke­det ikke har påvir­ket Nor­ge i like stor grad som and­re land. Rop­pen sier at ”selv om papir­opp­la­get går til­ba­ke, har ikke det­te utar­met de sto­re kon­ser­ne­ne”. Der­for er det mulig at nett­opp nå er tids­punk­tet for å end­re på støt­ten.

Bereg­nin­ger viser at med en inn­fø­ring av 8 pro­sent moms at sta­ten vil få en inn­tekts­øk­ning på rundt 700 mil­lio­ner kro­ner. Rop­pen peker på at det­te er pen­ger som skal ”spres til alle”, og på den måten bed­re avi­se­nes øko­no­mi. Mot det­te argu­men­te­rer Stor­sul på sin side med at det­te hel­ler vil resul­te­re i en usik­ker øko­no­misk situa­sjon, for­di man ikke kan reg­ne med at medie­bran­sjen får behol­de hele moms­ge­vins­ten.

Rettighetsbasert fordeling

Også omfor­de­lings­al­ter­na­ti­vet fore­slår end­rin­ger i for­de­lings­nøk­ke­len for pro­duk­sjons­til­skud­det. Bru­ker­be­ta­ling skal her, som i fler­me­dia­li­tets­al­ter­na­ti­vet, utgjø­re 70 pro­sent, mens de res­te­ren­de 30 pro­sen­te­ne skal for­de­les på bak­grunn av netto­dek­ning. Stor­sul er på sin side usik­ker på hvor treff­sik­kert omfor­de­lings­al­ter­na­ti­vets støtte­ord­nin­ger er. Hun kri­ti­se­rer det­te alter­na­ti­vet for å være en bedrifts­støt­te, og ikke en bru­ker­støt­te, og peker på at de ikke knyt­ter støt­ten til den jour­na­lis­tis­ke pro­duk­sjo­nen. Rop­pen hev­der på sin side at de redak­sjo­nel­le kost­na­de­ne er iva­re­tatt for­di moms­pen­ge­ne gir rom for en ny ret­tig­hets­ba­sert støtte­ord­ning, basert på redak­sjo­nel­le utgif­ter. Det fore­slås at 20 pro­sent av de redak­sjo­nel­le kost­na­de­ne kan støt­tes, med et tak på 30 mil­lio­ner per virk­som­het.

Tan­ja Stor­sul sam­men­fat­ter sine argu­men­ter for hvor­for fler­me­dia­li­tets­al­ter­na­ti­vet er moder­ne ved å frem­heve det platt­form­nøy­tra­le pro­duk­sjons­til­skud­det, den nye digi­ta­le lav­sat­sen og fort­satt null­sats på papir for å sik­re ori­gi­nal­jour­na­lis­tikk. Rop­pen opp­sum­me­rer med å si at med omfor­de­lings­al­ter­na­ti­vet vil de som er i utsat­te posi­sjo­ner i dag få mer, og at en ret­tig­hets­ba­sert ord­ning vil ”gi bran­sjen et insen­tiv til å sat­se på jour­na­lis­tikk”.

TEMA

M

ediestø
tte

47 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen