' 
 
 
 
 

Mediereformatorer taler for døve ører

Forslag om mer offentlig støtte til medier i USA har små sjanser -- motstanderne vil heller fjerne den begrensede støtten som finnes i dag.

“Det fin­nes ikke noe vik­ti­gere spørs­mål i USA enn hvor­dan vi skal få gjen­inn­ført pub­lic ser­vice i media”, sa Michael Copps til 2400 men­nes­ker som hadde sam­let seg i Bos­ton fordi de var enige med ham. Så mye annet går galt i USA for tiden fordi jour­na­lis­tik­ken svik­ter sitt sam­funns­opp­drag, hev­det den ene tale­ren etter den andre på den femte — og hit­til største — nasjo­nale ame­ri­kanske kon­fe­ran­sen for medi­e­re­form, arran­gert 8–10. april.

Michael Copps er med­lem av det ame­ri­kanske medie­til­sy­net, The Federal Com­mu­ni­ca­tion Com­mis­sion. FCC er en mek­tig og sen­tral insti­tu­sjon, men som så mange andre føde­rale regu­le­rings­myn­dig­he­ter under kraf­tig beskyt­ning fra høyre­si­den. Sam­ti­dig med at Copps snak­ket til jour­na­lis­ter, akti­vis­ter og aka­de­mi­kere på kon­fe­ran­sen i Bos­ton, ved­tok Repre­sen­tan­te­nes hus å fjerne FCCs man­dat til å regu­lere inter­nett. Kom­mi­sjo­nen ved­tok før jul et utvan­net for­slag om nett­nøy­tra­li­tet som blant annet ikke regu­le­rer tråd­løse nett. Ved­ta­ket er blitt skarpt kri­ti­sert for ikke å sikre fri og like­ver­dig adgang til net­tet for alle inn­holds­le­ve­ran­dø­rer, men FCC er like­vel truet med retts­sak fra Veri­zon, en av de største inter­nett­til­by­derne — og har vært under ved­va­rende angrep fra repub­li­kanske poli­ti­kere som stemp­ler for­sla­get om å like­stille alt inn­hold på net­tet som et for­søk på å inn­føre stat­lig kon­troll av net­tets innhold.

Ame­ri­kansk all­menn­kring­kas­ting: PBS om finans­kri­sen (klikk for å se dokumentar)

Nancy Pelosi, mino­ri­tets­le­der for demo­kra­tene i Repre­sen­tan­te­nes hus, talte til dele­ga­tene på The Natio­nal Con­fe­rence for Media Reform og for­sik­ret  at lov­for­sla­get vil bli stan­set i Sena­tet, men i disse tider er det eneste sikre i ame­ri­kansk poli­tikk at alt kan skje.

Et annet gjen­nom­gå­ende tema på kon­fe­ran­sen var kra­vet om økt offent­lig støtte, både til kring­kas­ting, tra­di­sjo­nelle papir­me­dier og pub­lic service-journalistikk gene­relt. Selv om kra­vet ble frem­met av tunge per­soner i ame­ri­kansk offent­lig­het, som Lee Bol­lin­ger, rek­tor ved Colum­bia Uni­ver­sity, inn­røm­met både han og andre som mener det samme, at alle øns­ker om økt medie­støtte er poli­tisk urea­lis­tisk. Mens kon­fe­ran­sen krevde mer, for­hand­let Kon­gres­sen om å fjerne det lille som fin­nes. I bud­sjett­for­hand­lin­gene krevde repub­li­ka­nerne stans i alle føde­rale bevilg­nin­ger til Pub­lic Broad­cas­ting Sys­tem og Natio­nal Pub­lic Radio, de to pila­rene som hol­der oppe det lille som fin­nes av offent­lig kring­kas­ting i USA. De to insti­tu­sjo­nene slapp imid­ler­tid med skrek­ken denne gang, bevilg­nin­gene ble opp­rett­holdt i det ende­lige budsjettkompromisset.

De nasjo­nale kon­fe­ran­sene for medi­e­re­form arran­ge­res av Free­Press, den største av mange orga­ni­sa­sjo­ner som arbei­der for grunn­leg­gende end­rin­ger i orga­ni­se­rin­gen og finan­sie­rin­gen av ame­ri­kanske medier. Free­Press sam­let inn over to mil­lio­ner under­skrif­ter mot ved­ta­ket i FCC om en utvan­net og svek­ket nettnøytralitet.

Michael Copps, som har sit­tet i FCC i to perio­der,  sa i sin tale til kon­fe­ran­sen at “fakta er borte” i ame­ri­kanske medier. “Under­sø­kende jour­na­lis­tikk er for­svun­net. Du kan ikke len­ger finne den infor­ma­sjo­nen du tren­ger for å foreta intel­li­gente poli­tiske valg. Hvor mange saker blir ikke rap­por­tert, hvor mange fakta for­blir begra­vet fordi det ikke len­ger er nok jour­na­lis­ter til å grave dem fram”, sa han.

«Vi har aldri hatt et fritt mar­ked for journalistikk»

Copps fore­slo en kraf­tig inn­skjer­ping av FCCs over­vå­kings­funk­sjon. “I dag tren­ger kring­kas­terne bare å sende inn et post­kort hvert åttende år, så får de for­nyet kon­se­sjo­nen. Vi burde stilt dem til ansvar for hvor­dan de for­val­ter fre­kven­sene. Det er fol­kets fre­kven­ser, ikke kring­kas­ter­nes. Vi spør dem ikke om de leve­rer lokale nyhe­ter, eller om de for­val­ter offent­lig­he­tens inter­es­ser slik de burde. Kon­se­sjons­pe­rio­dene burde redu­se­res til tre år, og vi burde inn­dra dem for alle som ikke opp­trer slik pub­lic  service-kringkastere bør.”

Copps etter­lyste også den store rap­por­ten om fram­ti­dig finan­sie­ring av ame­ri­kansk jour­na­lis­tikk, som FCC opp­rin­ne­lig skulle pub­li­sert tid­lig i fjor høst, etter en omfat­tende hørings­pro­sess. Både denne rap­por­ten og en til­sva­rende utred­ning fra The Federal Trade Com­mis­sion er blitt utsatt gang på gang, uten noen for­kla­ring. “Hvis denne rap­por­ten ikke er full av sterke og kon­krete for­slag, vil den ikke være verdt papi­ret den er skre­vet på,” mente Copps.

Han fikk sterk støtte av Robert McChes­ney, som er pro­fes­sor i kom­mu­ni­ka­sjons­vi­ten­skap ved Uni­ver­sity of Illi­nois, en av stif­terne av Free­Press og — sam­men med John Nichols — for­fat­ter av boken “The Death and Life of Ame­ri­can Jour­na­lism”, som argu­men­te­rer tungt for økt offent­lig enga­sje­ment i medie­bran­sjen. McChes­ney under­stre­ket det som også er hoved­te­maet i boken; at jour­na­lis­tikk ikke er en pri­vat vare, men et offent­lig gode. “Defi­ni­sjo­nen av et offent­lig gode er noe som sam­fun­net despe­rat tren­ger, men som mar­ke­det ikke kan eller vil pro­du­sere i til­strek­ke­lig omfang eller kvalitet.”

McChes­ney viste til at de offent­lige sub­si­diene til post­om­bæ­ring av de første ame­ri­kanske avi­sene, i repub­lik­kens barn­dom, til­sva­rer 35 mil­li­ar­der dol­lar i dagens penge­verdi. “I dag bru­ker det offent­lige én mil­li­ard dol­lar på ame­ri­kanske medier. Det er en baga­tell sam­men­lik­net med andre demo­kra­tier. Hvis vi la oss i den lave enden, og sam­men­lik­net oss med New Zea­land og Aust­ra­lia, burde vi bevil­get 7–10 mil­li­ar­der. Der­som vi leg­ger oss i midten, på Japan og Stor­bri­tan­nias nivå, måtte bevilg­nin­gene vært 20 mil­li­ar­der. Og der­som vi måler oss mot de beste sys­te­mene, i Tysk­land og de skan­di­na­viske land, måtte den ame­ri­kanske presse­støt­ten vært nett­opp 35 mil­li­ar­der dol­lar årlig. Og når pro­tes­tene om avhen­gig­het av sta­ten kom­mer, er det verdt å merke seg at de lan­dene som har de høy­este offent­lige sub­si­diene, også har de mest uav­hen­gige og kri­tiske mediene, ifølge sam­men­lik­nin­ger fore­tatt av Free­dom House og The Economist.”

Alle øns­ker om økt medie­støtte er poli­tisk urealistisk

Columbia-rektor Bol­lin­ger advarte mot en roman­tisk tro på at bor­ger­jour­na­lis­ter og super­lo­kale nett­sted kan erstatte den tra­di­sjo­nelle jour­na­lis­tik­ken. “Jeg er en til­hen­ger av bor­ger­jour­na­lis­tikk, men vi må også ha den insti­tu­sjo­na­li­serte pres­sen, bare den er sterk og uav­hen­gig nok til å gå løs på de mek­tigste kref­tene i sam­fun­net. Vi er imid­ler­tid nødt til å innse at den for­ret­nings­mo­del­len som har dre­vet disse mediene til nå, ikke hol­der i frem­ti­den. Miami Herald hadde 14 kon­to­rer med kor­re­spon­den­ter i Latin-Amerika. Nå har de ingen. Akku­rat når vi vir­ke­lig tren­ger omfat­tende og pre­sis infor­ma­sjon om res­ten av ver­den, fordi USA er blitt sta­dig mer avhen­gig av res­ten av klo­den, får vi bety­de­lig mindre”.

Ame­ri­kansk all­menn­kring­kas­ting: Pris­be­lønt NPR-program om årsa­kene til finans­kri­sen (klikk for å lytte)

Bol­lin­ger hev­det at den eneste far­bare vei er økt offent­lig finan­sie­ring, spe­si­elt av PBS og NPR. “Men det er fasci­ne­rende hvor sterke reak­sjo­ner jeg får når jeg sier dette. Disse reak­sjo­nene er kort­sik­tige, byg­ger på feil fakta, og er lite gjen­nom­tenkte. Kring­kas­ting har for eksem­pel all­tid byg­get på en blan­ding av kom­mer­si­elle inn­tek­ter og offent­lige kon­se­sjo­ner. Vi har aldri hatt et fritt mar­ked for jour­na­lis­tikk, det har all­tid bestått av en rekke natur­lige mono­po­ler. Og vi har, også i USA, en lang tra­di­sjon for offent­lig finan­sie­ring av det mar­ke­det ikke leve­rer. Colum­bia Uni­ver­sity er et godt eksem­pel. Vi mot­tar hundre­vis av mil­lio­ner dol­lar hvert år fra det offent­lige til vår forsk­ning. Vi bryr oss like mye om vår aka­de­miske fri­het som jour­na­lis­tene gjør om sin journalistiske.”

Bol­lin­ger ba ame­ri­kanske myn­dig­he­ter stu­dere hva bri­tene gjør med BBC, fransk­men­nene med France 24, rus­serne med Rus­sia Today, og ikke å for­glemme Al Jaze­eras sta­dig ster­kere posi­sjon, byg­get opp på offent­lige mid­ler. “Det er tra­gisk hvis USA lener seg til­bake og tror at vi kan være tjent med det sys­te­met vi har i dag. De andre lan­de­nes erfa­rin­ger er de beste argu­men­tene for ster­kere offent­lig kring­kas­ting”,  sa han.

Det gene­relle inn­tryk­ket etter tre dager med debat­ter og fore­drag, med 350 inn­le­dere (alt fra lokal­ra­dio­ak­ti­vis­ter til nobel­pris­vin­ner i øko­nomi Joseph Stig­litz) er at det er bred enig­het i ana­ly­sen blant de ulike grup­pene som arbei­der for medi­e­re­form: De siste tiårene har kom­mer­si­elle sel­skaps inn­fly­telse over ame­ri­kansk poli­tikk øket enormt. Lawrence Les­sig, pro­fes­sor i jus ved Har­vard, og kjent advo­kat for sva­kere opp­havs­retts­be­skyt­telse, hev­det i et flam­mende fore­drag at den grunn­leg­gende årsak til de fleste og største av USAs pro­blem er den til­ta­kende pri­vate finan­sie­ring av offent­lige valg. Høy­este­retts­dom­men fra 2010, den såkalte Citizens Uni­ted-dom­men, som slo fast at kom­mer­si­elle sel­skap har samme ret­tig­he­ter etter grunn­lo­ven som pri­vat­per­soner, og der­for fritt kan støtte poli­tiske kan­di­da­ter med ube­grensete penge­sum­mer, har radi­kalt for­kjø­vet en balanse som alle­rede var skjev.

De fleste inn­ser at de taler, vel­for­mu­lert, for døve ører

Flere av talerne min­net om at de store ame­ri­kanske mediene selv er eid av kon­glo­me­ra­ter som bru­ker enorme sum­mer på å kjøpe seg de rette poli­tiske beslut­nin­gene. Jay Har­ris, tid­li­gere utgi­ver av “Mot­her Jones” min­net om at 350 av de 435 folke­valgte i Repre­sen­tan­te­nes hus og 67 av 100 sena­to­rer har mot­tatt støtte fra Gene­ral Elect­ric, som også eier NBC og MSNBC. Da New York Times for noen uker siden avslørte at GE i fjor hadde et over­skudd på 14 mil­li­ar­der dol­lar, uten å betale skatt, var NBC blant de få nasjo­nale mediene som ikke brakte mel­din­gen videre.

Det er over­vel­dende fler­tall i fol­ket for å endre valg­lo­vene slik at bidrag fra nærings­li­vet begren­ses, selv 68 pro­sent av repub­li­ka­nerne er for et grunn­lovs­til­legg  som vil over­prøve høy­este­rett og Citizens Uni­ted. 87 pro­sent av demo­kra­tene vil ha et slikt til­legg. Men i Kon­gres­sen er reform­vil­jen laber.

“Get real!”, sa Laura Wash­ing­ton, spal­tist i Chi­cago Sun Times, “å snakke om økte offent­lige sub­si­dier når PBS/NPR er under hef­tige angrep, når Huf­fing­ton Post ikke engang bryr seg med å betale skri­ben­tene, når nyut­dan­nete jour­na­lis­ter for­la­ter yrket i flokk og følge, når sta­dig flere må kom­bi­nere jour­na­lis­tikk med én eller flere andre job­ber, er ganske enkelt naivt.”

Hun har utvil­somt rett. Selv om USA blir hen­gende etter Europa og andre høyt utvik­lete sam­funn på en rekke områ­der, som helse, miljø, trans­port og utdan­ning, er det — som på medie­om­rå­det — ingen merk­bar vilje til å bryte ut av gamle mønstre. Kon­fe­ran­sen i Bos­ton bar preg av at mot­stan­den mot det nåvæ­rende sys­te­met både er bred og arti­ku­lert, men at de fleste inn­ser at de taler, vel­for­mu­lert, for døve ører.

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen