Mediereformatorer taler for døve ører

Forslag om mer offentlig støtte til medier i USA har små sjanser -- motstanderne vil heller fjerne den begrensede støtten som finnes i dag.

“Det fin­nes ikke noe vik­ti­ge­re spørs­mål i USA enn hvor­dan vi skal få gjen­inn­ført pub­lic ser­vice i media”, sa Michael Copps til 2400 men­nesker som had­de sam­let seg i Bos­ton for­di de var eni­ge med ham. Så mye annet går galt i USA for tiden for­di jour­na­lis­tik­ken svik­ter sitt sam­funns­opp­drag, hev­det den ene tale­ren etter den andre på den fem­te — og hit­til største — nasjo­na­le ame­ri­kans­ke kon­fe­ran­sen for medi­e­re­form, arran­gert 8–10. april.

Michael Copps er med­lem av det ame­ri­kans­ke medie­til­sy­net, The Federal Com­mu­ni­ca­tion Com­mis­sion. FCC er en mek­tig og sen­tral insti­tu­sjon, men som så man­ge andre føde­ra­le regu­le­rings­myn­dig­he­ter under kraf­tig beskyt­ning fra høyre­si­den. Sam­ti­dig med at Copps snak­ket til jour­na­lis­ter, akti­vis­ter og aka­de­mi­ke­re på kon­fe­ran­sen i Bos­ton, ved­tok Repre­sen­tan­te­nes hus å fjer­ne FCCs man­dat til å regu­le­re inter­nett. Kom­mi­sjo­nen ved­tok før jul et utvan­net for­slag om nett­nøy­tra­li­tet som blant annet ikke regu­le­rer tråd­lø­se nett. Ved­ta­ket er blitt skarpt kri­ti­sert for ikke å sik­re fri og like­ver­dig adgang til net­tet for alle inn­holds­le­ve­ran­dø­rer, men FCC er like­vel tru­et med retts­sak fra Veri­zon, en av de største inter­nett­til­by­der­ne — og har vært under ved­va­ren­de angrep fra repub­li­kans­ke poli­ti­ke­re som stemp­ler for­sla­get om å like­stil­le alt inn­hold på net­tet som et for­søk på å inn­fø­re stat­lig kon­troll av net­tets inn­hold.

Ame­ri­kansk all­menn­kring­kas­ting: PBS om finans­kri­sen (klikk for å se doku­men­tar)

Nancy Pelo­si, mino­ri­tets­le­der for demo­kra­te­ne i Repre­sen­tan­te­nes hus, tal­te til dele­ga­te­ne på The Natio­nal Con­fe­ren­ce for Media Reform og for­sik­ret  at lov­for­sla­get vil bli stan­set i Sena­tet, men i dis­se tider er det enes­te sik­re i ame­ri­kansk poli­tikk at alt kan skje.

Et annet gjen­nom­gå­en­de tema på kon­fe­ran­sen var kra­vet om økt offent­lig støt­te, både til kring­kas­ting, tra­di­sjo­nel­le papir­me­di­er og pub­lic ser­vice-jour­na­lis­tikk gene­relt. Selv om kra­vet ble frem­met av tun­ge per­soner i ame­ri­kansk offent­lig­het, som Lee Bol­lin­ger, rek­tor ved Colum­bia Uni­ver­sity, inn­røm­met både han og andre som mener det sam­me, at alle øns­ker om økt medie­støt­te er poli­tisk urea­lis­tisk. Mens kon­fe­ran­sen krev­de mer, for­hand­let Kon­gres­sen om å fjer­ne det lil­le som fin­nes. I bud­sjett­for­hand­lin­ge­ne krev­de repub­li­ka­ner­ne stans i alle føde­ra­le bevilg­nin­ger til Pub­lic Broad­cas­ting Sys­tem og Natio­nal Pub­lic Radio, de to pila­re­ne som hol­der oppe det lil­le som fin­nes av offent­lig kring­kas­ting i USA. De to insti­tu­sjo­ne­ne slapp imid­ler­tid med skrek­ken den­ne gang, bevilg­nin­ge­ne ble opp­rett­holdt i det ende­li­ge bud­sjett­kom­pro­mis­set.

De nasjo­na­le kon­fe­ran­se­ne for medi­e­re­form arran­ge­res av Free­Press, den største av man­ge orga­ni­sa­sjo­ner som arbei­der for grunn­leg­gen­de end­rin­ger i orga­ni­se­rin­gen og finan­sie­rin­gen av ame­ri­kans­ke medi­er. Free­Press sam­let inn over to mil­lio­ner under­skrif­ter mot ved­ta­ket i FCC om en utvan­net og svek­ket nett­nøy­tra­li­tet.

Michael Copps, som har sit­tet i FCC i to peri­oder,  sa i sin tale til kon­fe­ran­sen at “fak­ta er borte” i ame­ri­kans­ke medi­er. “Under­sø­ken­de jour­na­lis­tikk er for­svun­net. Du kan ikke len­ger fin­ne den infor­ma­sjo­nen du tren­ger for å fore­ta intel­li­gen­te poli­tis­ke valg. Hvor man­ge saker blir ikke rap­por­tert, hvor man­ge fak­ta for­blir begra­vet for­di det ikke len­ger er nok jour­na­lis­ter til å gra­ve dem fram”, sa han.

«Vi har ald­ri hatt et fritt mar­ked for jour­na­lis­tikk»

Copps fore­slo en kraf­tig inn­skjer­ping av FCCs over­vå­kings­funk­sjon. “I dag tren­ger kring­kas­ter­ne bare å sen­de inn et post­kort hvert åtten­de år, så får de for­ny­et kon­se­sjo­nen. Vi bur­de stilt dem til ansvar for hvor­dan de for­val­ter fre­kven­se­ne. Det er fol­kets fre­kven­ser, ikke kring­kas­ter­nes. Vi spør dem ikke om de leve­rer loka­le nyhe­ter, eller om de for­val­ter offent­lig­he­tens inter­es­ser slik de bur­de. Kon­se­sjons­pe­riode­ne bur­de redu­se­res til tre år, og vi bur­de inn­dra dem for alle som ikke opp­trer slik pub­lic  ser­vice-kring­kas­te­re bør.”

Copps etter­lyste også den sto­re rap­por­ten om fram­ti­dig finan­sie­ring av ame­ri­kansk jour­na­lis­tikk, som FCC opp­rin­ne­lig skul­le pub­li­sert tid­lig i fjor høst, etter en omfat­ten­de hørings­pro­sess. Både den­ne rap­por­ten og en til­sva­ren­de utred­ning fra The Federal Tra­de Com­mis­sion er blitt utsatt gang på gang, uten noen for­kla­ring. “Hvis den­ne rap­por­ten ikke er full av ster­ke og kon­kre­te for­slag, vil den ikke være verdt papi­ret den er skre­vet på,” men­te Copps.

Han fikk sterk støt­te av Robert McChes­ney, som er pro­fes­sor i kom­mu­ni­ka­sjons­vi­ten­skap ved Uni­ver­sity of Illi­no­is, en av stif­ter­ne av Free­Press og — sam­men med John Nichols — for­fat­ter av boken “The Death and Life of Ame­ri­can Jour­na­lism”, som argu­men­te­rer tungt for økt offent­lig enga­sje­ment i medie­bran­sjen. McChes­ney under­stre­ket det som også er hoved­te­ma­et i boken; at jour­na­lis­tikk ikke er en pri­vat vare, men et offent­lig gode. “Defi­ni­sjo­nen av et offent­lig gode er noe som sam­fun­net despe­rat tren­ger, men som mar­ke­det ikke kan eller vil pro­du­se­re i til­strek­ke­lig omfang eller kva­li­tet.”

McChes­ney vis­te til at de offent­li­ge sub­si­die­ne til post­om­bæ­ring av de første ame­ri­kans­ke avi­se­ne, i repub­lik­kens barn­dom, til­sva­rer 35 mil­li­ar­der dol­lar i dagens penge­ver­di. “I dag bru­ker det offent­li­ge én mil­li­ard dol­lar på ame­ri­kans­ke medi­er. Det er en baga­tell sam­men­lik­net med andre demo­kra­ti­er. Hvis vi la oss i den lave enden, og sam­men­lik­net oss med New Zea­land og Aust­ra­lia, bur­de vi bevil­get 7–10 mil­li­ar­der. Der­som vi leg­ger oss i midt­en, på Japan og Stor­bri­tan­nias nivå, måt­te bevilg­nin­ge­ne vært 20 mil­li­ar­der. Og der­som vi måler oss mot de beste sys­te­me­ne, i Tysk­land og de skan­di­na­vis­ke land, måt­te den ame­ri­kans­ke presse­støt­ten vært nett­opp 35 mil­li­ar­der dol­lar årlig. Og når pro­tes­te­ne om avhen­gig­het av sta­ten kom­mer, er det verdt å mer­ke seg at de lan­de­ne som har de høy­este offent­li­ge sub­si­die­ne, også har de mest uav­hen­gi­ge og kri­tis­ke medie­ne, iføl­ge sam­men­lik­nin­ger fore­tatt av Free­dom House og The Eco­nomist.”

Alle øns­ker om økt medie­støt­te er poli­tisk urea­lis­tisk

Colum­bia-rek­tor Bol­lin­ger advar­te mot en roman­tisk tro på at bor­ger­jour­na­lis­ter og super­lo­ka­le nett­sted kan erstat­te den tra­di­sjo­nel­le jour­na­lis­tik­ken. “Jeg er en til­hen­ger av bor­ger­jour­na­lis­tikk, men vi må også ha den insti­tu­sjo­na­li­ser­te pres­sen, bare den er sterk og uav­hen­gig nok til å gå løs på de mek­tigs­te kref­te­ne i sam­fun­net. Vi er imid­ler­tid nødt til å inn­se at den for­ret­nings­mo­del­len som har dre­vet dis­se medie­ne til nå, ikke hol­der i frem­ti­den. Mia­mi Herald had­de 14 kon­to­rer med kor­re­spon­den­ter i Latin-Ame­ri­ka. Nå har de ingen. Akku­rat når vi vir­ke­lig tren­ger omfat­ten­de og pre­sis infor­ma­sjon om res­ten av ver­den, for­di USA er blitt sta­dig mer avhen­gig av res­ten av klo­den, får vi bety­de­lig mindre”.

Ame­ri­kansk all­menn­kring­kas­ting: Pris­be­lønt NPR-pro­gram om årsa­ke­ne til finans­kri­sen (klikk for å lyt­te)

Bol­lin­ger hev­det at den enes­te far­ba­re vei er økt offent­lig finan­sie­ring, spe­si­elt av PBS og NPR. “Men det er fasci­ne­ren­de hvor ster­ke reak­sjo­ner jeg får når jeg sier det­te. Dis­se reak­sjo­ne­ne er kort­sik­ti­ge, byg­ger på feil fak­ta, og er lite gjen­nom­tenk­te. Kring­kas­ting har for eksem­pel all­tid byg­get på en blan­ding av kom­mer­si­el­le inn­tek­ter og offent­li­ge kon­se­sjo­ner. Vi har ald­ri hatt et fritt mar­ked for jour­na­lis­tikk, det har all­tid bestått av en rek­ke natur­li­ge mono­po­ler. Og vi har, også i USA, en lang tra­di­sjon for offent­lig finan­sie­ring av det mar­ke­det ikke leve­rer. Colum­bia Uni­ver­sity er et godt eksem­pel. Vi mot­tar hundre­vis av mil­lio­ner dol­lar hvert år fra det offent­li­ge til vår forsk­ning. Vi bryr oss like mye om vår aka­de­mis­ke fri­het som jour­na­lis­te­ne gjør om sin jour­na­lis­tis­ke.”

Bol­lin­ger ba ame­ri­kans­ke myn­dig­he­ter stu­de­re hva bri­te­ne gjør med BBC, fransk­men­ne­ne med Fran­ce 24, rus­ser­ne med Rus­sia Today, og ikke å for­glem­me Al Jaze­eras sta­dig ster­ke­re posi­sjon, byg­get opp på offent­li­ge mid­ler. “Det er tra­gisk hvis USA lener seg til­bake og tror at vi kan være tjent med det sys­te­met vi har i dag. De andre lan­de­nes erfa­rin­ger er de beste argu­men­te­ne for ster­ke­re offent­lig kring­kas­ting”,  sa han.

Det gene­rel­le inn­tryk­ket etter tre dager med debat­ter og fore­drag, med 350 inn­le­de­re (alt fra lokal­ra­dio­ak­ti­vis­ter til nobel­pris­vin­ner i øko­no­mi Joseph Stig­litz) er at det er bred enig­het i ana­ly­sen blant de uli­ke grup­pe­ne som arbei­der for medi­e­re­form: De sis­te tiåre­ne har kom­mer­si­el­le sel­skaps inn­fly­tel­se over ame­ri­kansk poli­tikk øket enormt. Lawren­ce Les­sig, pro­fes­sor i jus ved Har­vard, og kjent advo­kat for sva­ke­re opp­havs­retts­be­skyt­tel­se, hev­det i et flam­men­de fore­drag at den grunn­leg­gen­de årsak til de fles­te og største av USAs pro­blem er den til­ta­ken­de pri­va­te finan­sie­ring av offent­li­ge valg. Høy­este­retts­dom­men fra 2010, den såkal­te Citizens Uni­ted–dom­men, som slo fast at kom­mer­si­el­le sel­skap har sam­me ret­tig­he­ter etter grunn­lo­ven som pri­vat­per­soner, og der­for fritt kan støt­te poli­tis­ke kan­di­da­ter med ube­grense­te penge­sum­mer, har radi­kalt for­kjø­vet en balan­se som alle­re­de var skjev.

De fles­te inn­ser at de taler, vel­for­mu­lert, for døve ører

Fle­re av taler­ne min­net om at de sto­re ame­ri­kans­ke medie­ne selv er eid av kon­glo­me­ra­ter som bru­ker enor­me sum­mer på å kjø­pe seg de ret­te poli­tis­ke beslut­nin­ge­ne. Jay Har­ris, tid­li­ge­re utgi­ver av “Mot­her Jones” min­net om at 350 av de 435 folke­valg­te i Repre­sen­tan­te­nes hus og 67 av 100 sena­to­rer har mot­tatt støt­te fra Gene­ral Elect­ric, som også eier NBC og MSNBC. Da New York Times for noen uker siden avslør­te at GE i fjor had­de et over­skudd på 14 mil­li­ar­der dol­lar, uten å beta­le skatt, var NBC blant de få nasjo­na­le medie­ne som ikke brak­te mel­din­gen videre.

Det er over­vel­den­de fler­tall i folket for å end­re valg­lo­ve­ne slik at bidrag fra nærings­li­vet begrenses, selv 68 pro­sent av repub­li­ka­ner­ne er for et grunn­lovs­til­legg  som vil over­prø­ve høy­este­rett og Citizens Uni­ted. 87 pro­sent av demo­kra­te­ne vil ha et slikt til­legg. Men i Kon­gres­sen er reform­vil­jen laber.

“Get real!”, sa Lau­ra Wash­ing­ton, spal­tist i Chi­ca­go Sun Times, “å snak­ke om økte offent­li­ge sub­si­di­er når PBS/NPR er under hef­ti­ge angrep, når Huf­fing­ton Post ikke engang bryr seg med å beta­le skri­ben­te­ne, når nyut­danne­te jour­na­lis­ter for­la­ter yrket i flokk og føl­ge, når sta­dig fle­re må kom­bi­ne­re jour­na­lis­tikk med én eller fle­re andre job­ber, er gans­ke enkelt naivt.”

Hun har utvil­somt rett. Selv om USA blir hen­gen­de etter Euro­pa og andre høyt utvik­le­te sam­funn på en rek­ke områ­der, som helse, miljø, trans­port og utdan­ning, er det — som på medie­om­rå­det — ingen merk­bar vil­je til å bry­te ut av gam­le mønst­re. Kon­fe­ran­sen i Bos­ton bar preg av at mot­stan­den mot det nåvæ­ren­de sys­te­met både er bred og arti­ku­lert, men at de fles­te inn­ser at de taler, vel­for­mu­lert, for døve ører.

TEMA

A

llmennk
ringkas
ting

61 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen