Motebladet Det Nye

Hanne Katin­ka Halvors­en, Pallavi Puri, Oda Børeng, Var­ti­ka Sar­na og Bel­ma Focak ved Oslo Kat­e­dral­skole står sam­men bak vin­neren av andrepremien i Fritt Ord-konkur­ransen 2011. Vox Pub­li­ca pre­sen­ter­er her elev­grup­pens egen opp­sum­mer­ing av arbeidet.

Oppsummering

Vi er en gruppe jen­ter som går sis­teåret på Oslo Kat­e­dral­skole. I løpet av høsten 2010 skrev vi en fordyp­n­ing­sopp­gave som omhan­dlet mote­bladet Det Nye. Vi fokuserte på fem utgaver av bladet; nr. 42, utgitt 1960, nr. 26, utgitt 1973, nr. 26, utgitt 1984, nr. 4, utgitt 1996 og nr. 8, utgitt 2008. For å gi opp­gaven en kreativ vri, bestemte vi oss for å forme den lay­outmes­sig som et moteblad.

Årsak­en til at vi val­gte net­topp Det Nye var at det var det første bladet i Norge som fokuserte på ung­dom­men. Ved å analy­sere bladet håpet vi på å få et innblikk i hvor­dan ung­dom­mens hverdag var på siste halvdel av 1900-tal­let, samt se hvor­dan bladet endret seg i takt med sam­fun­net. Vi måtte velge en vin­kling på opp­gaven, og val­gte der­for føl­gende prob­lem­still­ing: analy­sere Det Nye gjen­nom 50 år, samt se på hvor­dan kvin­nens rolle kom­mer frem i bladene.

For å svare på prob­lem­still­in­gen så vi på de ulike sjan­grene vi fant i bladet, og tok for oss hvilke endringer som har skjedd i løpet av årene. Sjan­grene var mange, men blant annet så vi på reklamer, repor­tas­jer, inter­vjuer, betroelser og leserinn­legg. I til­legg så vi på utviklin­gen innen­for lay­out, for­side, mål­gruppe, sal­gstriks og språk. Sist, men ikke minst, så vi på hvor­dan kvin­nerollen blir gjen­speilet i bladene, og hvor­dan den har endret seg.

I løpet av arbei­det kom det tydelig frem at Det Nye har gjen­nomgått store endringer. Kort og kon­sist kan vi kon­klud­ere med at bladet har gått fra å være et ukentlig ung­doms­blad til å bli et etter­trak­tet mote­blad for kvin­ner. Utviklin­gen vis­er også at den økonomiske og tek­nol­o­giske situ­asjo­nen i Norge har forbedret seg enormt. Et eksem­pel er endrin­gen av for­si­den fra 1960 til 2008. Den har gått fra å se nærmest ut som en teg­n­ing, til å bli et godt retus­jert fotografi. Vi har også sett at likestill­ingskam­p­en har blitt min­dre og min­dre aktuell i løpet av årene, i takt med at bladet har blitt mer og mer ”lib­er­alt”. Det vil si at det har blitt større åpen­het rundt temaer som tidligere var tabu, for eksem­pel sex og homofili.

Kvin­nerollen var vik­tig for fordyp­n­ing­sopp­gaven. I 1960 ble kvin­nen frem­stilt som en hjem­meværende mor med mann og barn. Likev­el så det ut som om ung­dom­men beg­y­nte å engas­jere seg mer og mer i likestill­ings­de­bat­ten. På 70-tal­let så vi at kvin­nen godt kunne være en av gut­tene. Neste tiår var resul­tatene av likestill­ingskam­p­en svært tydelige, med blant annet et fast inn­legg av en kvin­nelig lege, samt de økende utdan­ningsmu­lighetene for begge kjønn. På 90-tal­let ble kvin­nen portret­tert som en arbei­dende hus­mor. Hun skulle pri­or­itere arbeid på lik lin­je som mann og barn. På 00-tal­let var kvin­nen en ”super­woman”. Hun skulle være naturlig, pen, trent og flink med både arbeid, mann og barn.