Regjeringsslitasjens hjerterytme

Vi har tatt for oss Gallup sine målinger for ven­stres­i­den siden Einar Ger­hard­sens dager og fram til nå, siden par­tiene til ven­stre for tiden sit­ter ved mak­ten. Den vis­er at deres opp­slut­ning blant vel­gerne i stor grad er avhengig av hvorvidt de er i reg­jer­ing eller ei. Grafen under har sam­let opp­slut­nin­gen om ven­stres­i­den i norsk poli­tikk (se tabell under for hvilke par­ti som er inklud­ert i denne defin­isjo­nen). Ver­di­ene på den ver­tikale aksen vis­er hvor mye høyere eller lavere opp­slut­nin­gen deres er i forhold til det sist avholdte val­get. Med andre ord, hvis for eksem­pel ver­di­en i novem­ber 1994 lig­ger på 1%, så betyr det at par­tiene hadde ett pros­ent­po­engs høyere opp­slut­ning da enn ved val­get i 1993. Når lin­jen er rød­far­get har ven­stres­i­den sit­tet i reg­jer­ing, og når den er blå har den ikke sit­tet i regjering.

Det synes tydelig at opp­slut­nin­gen er lavere når lin­jen er rød enn når den er blå.  Opp­slut­nin­gen i par­timålin­gene lig­ger jevnt over høyere enn val­gre­sul­tatet når par­tiene ikke er i reg­jer­ing, og lavere enn val­gre­sul­tatet når de sit­ter i reg­jer­ing. Dette er gjen­nomgående for de siste fem tiår, og vis­er tydelig at det koster å styre. Denne effek­ten kan gjerne kalles regjeringsslitasje.

En trøst for de sit­tende mak­ter er at dette er målinger mel­lom val­gene, og meningsmålinger er som vi vet ikke valg. Bare ved å titte på den siste stort­ingspe­ri­o­den ser vi at lavere opp­slut­ning i opin­io­nen under­veis i reg­jer­ingsti­den ikke nød­vendigvis påvirk­er det kom­mende val­gre­sul­tatet: Vi ser at gallup­tal­lene til ven­stres­i­den etter val­get i 2005 kon­sekvent var lavere enn val­gre­sul­tatet, sam­tidig som vi husker at de rød­grønne oppret­tholdt sin tillit blant vel­gerne i 2009. Ut fra meningsmålinger er det alt­så ikke uten videre grunnlag for å trekke kon­klusjon­er om påføl­gende val­gre­sul­tater. En meningsmåling er ikke et simulert valg, det er en meningsmåling. Det betyr at respon­den­tene i en måling sannsyn­ligvis har delvis annerledes han­dlingsmøn­stre enn de har i val­glokalet. For eksem­pel kan det hende at de er mer påvir­ket av dagsak­tuelle sak­er når de opp­gir sine prefer­anser til tele­fon­in­ter­vjueren enn når de står i valglokalet.

Meningsmålinger mel­lom val­gene tilbyr en gylden anled­ning for vel­gerne å ytre seg om mak­thav­erne under­veis i reg­jer­ingspe­ri­o­den. For demokrati­et er det en styrke at kom­mu­nikasjo­nen fra vel­gere til poli­tikere har en høyere frekvens enn hvert fjerde år. Så får de sist­nevnte heller bære over med at det blir mer tyn enn ros mens de sit­ter i posisjon.

.….….….….….….….….….….….….….….….….….….….….….…..

Sta­tis­tisk vis­er den bivari­ate sam­men­hen­gen seg også å være sterk (t‑verdier i parentes):

Gallup devi­a­tion =                  3.8            ‑5.6*leftgov     +          e
                                                       (6.8)         (-8.1)              

                                                      Adjust­ed R²: 0.27             SEE: 4.5

Takk til TNS Gallup som har bidratt med datamaterialet.

Data­ma­te­ri­alet kan lastes ned her (xls).

Tabell: Ven­stres­i­dens opp­slut­ning i stort­ingsvalg etter andre verdenskrig.

Val­går	Ven­stres­i­den totalt	Arbei­der­par­ti­et	NKP og RV/Rødt	SV	Sen­ter­par­ti­et
1945	52,9	41	11,9	-	-
1949	51,5	45,7	5,8	-	-
1953	51,8	46,7	5,1	-	-
1957	51,7	48,3	3,4	-	-
1961	52,1	46,8	2,9	2,4	-
1965	50,5	43,1	1,4	6,0	-
1969	51	46,5	1	3,5	-
1973	46,9	35.3	‚4	11,2	-
1977	47,5	42,3	1,0	4,2	-
1981	43,1	37,1	1,0	5	-
1985	47,1	40,8	‚8	5,5	-
1989	45,2	34,3	‚8	10,1	-
1993	45,9	36,9	1,1	7,9	-
1997	42,7	35	1,7	6,0	-
2001	38	24,3	1,2	12,5	-
2005	49,2	32,7	1,2	8,8	6,5
2009	49,2	35,4	1,4	6,2	6,2