Regjeringsslitasjens hjerterytme

Fem tiår med Gallup-tall viser at regjeringsmakt konsekvent svekker partienes oppslutning i meningsmålinger.

Vi har tatt for oss Gal­lup sine målin­ger for venstre­si­den siden Einar Ger­hard­sens dager og fram til nå, siden par­ti­ene til venst­re for tiden sit­ter ved mak­ten. Den viser at deres opp­slut­ning blant vel­ger­ne i stor grad er avhen­gig av hvor­vidt de er i regje­ring eller ei. Gra­fen under har sam­let opp­slut­nin­gen om venstre­si­den i norsk poli­tikk (se tabell under for hvil­ke par­ti som er inklu­dert i den­ne defi­ni­sjo­nen). Ver­di­ene på den ver­ti­ka­le aksen viser hvor mye høy­ere eller lave­re opp­slut­nin­gen deres er i for­hold til det sist avhold­te val­get. Med and­re ord, hvis for eksem­pel ver­di­en i novem­ber 1994 lig­ger på 1%, så betyr det at par­ti­ene had­de ett pro­sent­po­engs høy­ere opp­slut­ning da enn ved val­get i 1993. Når lin­jen er rød­far­get har venstre­si­den sit­tet i regje­ring, og når den er blå har den ikke sit­tet i regje­ring.

Illustrasjon - Håvard Legreid

Det synes tyde­lig at opp­slut­nin­gen er lave­re når lin­jen er rød enn når den er blå.  Opp­slut­nin­gen i parti­må­lin­ge­ne lig­ger jevnt over høy­ere enn valg­re­sul­ta­tet når par­ti­ene ikke er i regje­ring, og lave­re enn valg­re­sul­ta­tet når de sit­ter i regje­ring. Det­te er gjen­nom­gå­en­de for de sis­te fem tiår, og viser tyde­lig at det kos­ter å sty­re. Den­ne effek­ten kan gjer­ne kal­les regje­rings­sli­ta­sje.

En trøst for de sit­ten­de mak­ter er at det­te er målin­ger mel­lom val­ge­ne, og menings­må­lin­ger er som vi vet ikke valg. Bare ved å tit­te på den sis­te stor­tings­pe­rioden ser vi at lave­re opp­slut­ning i opi­nio­nen under­veis i regje­rings­ti­den ikke nød­ven­dig­vis påvir­ker det kom­men­de valg­re­sul­ta­tet: Vi ser at gal­lup­tal­le­ne til venstre­si­den etter val­get i 2005 kon­se­kvent var lave­re enn valg­re­sul­ta­tet, sam­ti­dig som vi hus­ker at de rødgrøn­ne opp­rett­holdt sin til­lit blant vel­ger­ne i 2009. Ut fra menings­må­lin­ger er det alt­så ikke uten vide­re grunn­lag for å trek­ke kon­klu­sjo­ner om påføl­gen­de valg­re­sul­ta­ter. En menings­må­ling er ikke et simu­lert valg, det er en menings­må­ling. Det betyr at respon­den­te­ne i en måling sann­syn­lig­vis har del­vis anner­le­des hand­lings­mønst­re enn de har i valg­lo­ka­let. For eksem­pel kan det hen­de at de er mer påvir­ket av dags­ak­tu­el­le saker når de opp­gir sine pre­fe­ran­ser til tele­fon­in­ter­vjue­ren enn når de står i valg­lo­ka­let.

Menings­må­lin­ger mel­lom val­ge­ne til­byr en gyl­den anled­ning for vel­ger­ne å ytre seg om makt­ha­ver­ne under­veis i regje­rings­pe­rioden. For demo­kra­ti­et er det en styr­ke at kom­mu­ni­ka­sjo­nen fra vel­ge­re til poli­ti­ke­re har en høy­ere fre­kvens enn hvert fjer­de år. Så får de sist­nevn­te hel­ler bære over med at det blir mer tyn enn ros mens de sit­ter i posi­sjon.

.….….….….….….….….….….….….….….….….….….….….….…..

Sta­tis­tisk viser den biva­ria­te sam­men­hen­gen seg også å være sterk (t-ver­di­er i paren­tes):

Gal­lup devia­tion =                  3.8            -5.6*leftgov     + e
                                                       (6.8)         (-8.1)              

                                                      Adju­s­ted R2: 0.27             SEE: 4.5

Takk til TNS Gal­lup som har bidratt med data­ma­te­ria­let.

Data­ma­te­ria­let kan las­tes ned her (xls).

Tabell: Venstre­si­dens opp­slut­ning i stor­tings­valg etter and­re ver­dens­krig.

Valg­år Venstre­si­den totalt Arbei­der­par­ti­et NKP og RV/Rødt SV Sen­ter­par­ti­et
           
1945 52,9 41 11,9 - -
1949 51,5 45,7 5,8 - -
1953 51,8 46,7 5,1 - -
1957 51,7 48,3 3,4 - -
1961 52,1 46,8 2,9 2,4 -
1965 50,5 43,1 1,4 6,0 -
1969 51 46,5 1 3,5 -
1973 46,9 35.3 ‚4 11,2 -
1977 47,5 42,3 1,0 4,2 -
1981 43,1 37,1 1,0 5 -
1985 47,1 40,8 ‚8 5,5 -
1989 45,2 34,3 ‚8 10,1 -
1993 45,9 36,9 1,1 7,9 -
1997 42,7 35 1,7 6,0 -
2001 38 24,3 1,2 12,5 -
2005 49,2 32,7 1,2 8,8 6,5
2009 49,2 35,4 1,4 6,2 6,2
           

TEMA

V

alg

16 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Det had­de vært inter­es­sant om du gjen­nom­før­te den til­sva­ren­de øvel­sen for det mest aktu­el­le regje­rings­al­ter­na­ti­vet i etter­krigs­ti­den. Det blir litt mer kom­pli­sert, siden Sp til­hør­te kon­stel­la­sjo­nen inn­til 2005, og Bon­de­vik I brøt helt med møns­te­ret fra 1997–2000. Men det er i alle fall tre noen­lun­de sta­bi­le bor­ger­li­ge peri­oder av til­strek­ke­lig leng­de for Bortens, Wil­lochs og Bon­de­viks regje­rin­ger. Tip­per de vil vise omtrent det sam­me som det venstre­si­dens regje­rings­dan­nel­ser har opp­levd.

  2. Sveinung
    Sveinung says:

    Ja, det er det nok grunn til å tro. Det vir­ker som at det å være asso­si­ert med regje­rings­makt gir et han­di­cap i menings­må­lin­ge­ne. Det­te tror jeg nok er et uni­ver­selt feno­men, og ikke bare begren­set til venstre­si­den.

til toppen