Med nettstedet Information is Beautiful og bokutgivelser har David McCandless blitt et kjent navn for alle som er interessert i utviklingen innen det raskt voksende feltet interaktiv visualisering av nyheter og informasjon og datajournalistikk.
Jeg vil tippe at McCandless er mer kjent blant designere og kunstnere enn blant journalister. Derfor var det slående at han tok utgangspunkt i sin egen bakgrunn som journalist da han i går presenterte ideene sine på seminaret Visualizing Europe i Brussel.
Datavisualisering er en ny form for fotojournalistikk, sa McCandless. Med det mener han at man med visuell presentasjon kan forandre perspektivet på datakilder og informasjon. Man kan ta “satellittbilder” av data, for eksempel ved å sammenstille datasett og plotte dem inn på et kart (her er et bilde med eksemplet han brukte på dette).
For McCandless dreier datavisualisering seg om å “åpne sinnene og øke den generelle bakgrunnsforståelsen”. Her synes jeg han leverer en veldig presis beskrivelse av sitt eget prosjekt. Ofte dreier visualiseringene hans seg rett og slett om enkel og effektiv presentasjon av rene faktaopplysninger. En gjenganger er grafikk som viser forholdet mellom enorme pengebeløp. Billioner og milliarder blafrer gjennom nyhetsbildet hver dag, men McCandless gjør forskjellen forståelig.
Denne måten å “øke bakgrunnsforståelsen” på vil mange nyhetsjournalister oppfatte som et steg bort fra det journalistikken egentlig skal dreie seg om — jakten på den siste utviklingen i en sak. Men McCandless’ suksess gir en pekepinn på noe flere har vært inne på: Hva om publikum kan ha vel så stor nytte av å få presentert fakta og kontekst som er helt sentrale for den som vil forholde seg til politikk og samfunn? Opplysninger som i tradisjonell journalistikk forutsettes kjent og — nettopp — gjemmes i den usynlige bakgrunnen.
Et eksempel kan være visualisering av budsjetter. Tradisjonell journalistikk dreier seg om de politisk spennende kranglene om endringer i forhold til fjorårets budsjett. Viktig nok, men endringene er nødvendigvis små, og i blant er det særdeles nyttig å bli minnet om hva som er de store postene i budsjettene. Det hører også med til informasjonen man må kjenne til for å være en politisk opplyst borger.
McCandless har blitt populær også fordi han lager morsomme ting, bare ta en titt på animasjonen “Debtris”. Du blir fortalt at du “egentlig ikke har lov til å leke med dataene”, sa McCandless i Brussel, men hvorfor ikke?
For datajournalistikk-interesserte varmer det å se at McCandless og hans medarbeidere publiserer dataene bak visualiseringene, slik at andre kan sjekke kildene og vurdere om arbeidet holder mål (og det gjør de visst, McCandless fortalte om ramsalte, men konstruktive tilbakemeldinger). McCandless har også grep om gjenbruk av egne data, som i det store arbeidet med å oppsummere forskningsresultater om effekten av kosttilskudd. Her kan han hurtig lage nye versjoner når det kommer ny forskning.
Se også: