' 
 
 
 
 

Liberal, troverdig og hardt presset

Amerikansk ikke-kommersiell kringkasting trues fra alle kanter.

Nyhets­bil­det fre­dag 3. juni var av det dag­lig­dagse sla­get: Svake sys­sel­set­tings­tall, uro i Midt­østen og en poli­ti­ker som hadde vært utro med både pen­ger og penis. Jim Leh­rer loset seerne gjen­nom den time­lange sen­din­gen som han all­tid har gjort; sin­dig og med en aura av høyst for­tjent tro­ver­dig­het. Som van­lig har vært hver fre­dag, hadde han de ald­rende spal­tis­tene Mark Shields og David Brooks i stu­dio for å kom­men­tere nyhets­bil­det. Så var det slutt, og bare de mest opp­merk­somme seerne fikk med seg at en æra var over.

I 36 år har Jim Leh­rer ledet en nyhets­sen­ding hvor vesent­lig­het har vært det vik­tigste kri­te­riet i redi­ge­rin­gen. Der hvor andre snak­ket i store bok­sta­ver, brukte han de små. I de fleste av disse årene bar pro­gram­met hans navn, først som ”The MacNeil/Lehrer Report”, siden 1996 som ”The News­Hour with Jim Lehrer”.

Jim Leh­rer i sitt rette ele­ment (foto: Steve Rho­des, CC:by-nc-sa)

Men for halv­an­net år siden begynte han å for­be­rede sin avgang. Selv om han har vært den vik­tigste garan­tis­ten for den jour­na­lis­tiske stan­dard i USAs mest respek­terte nyhets­pro­gram, ba han om at nav­net ble fjer­net. Han øns­ket frem­de­les vel­kom­men med den samme lave, modu­lerte stem­men, men nå var det til ”The PBS News­Hour”. Man­dag 6. juni kom nyhets­ti­men som van­lig, men nå uten Jim Lehrer.

Han har vært det vik­tigste ansik­tet i ame­ri­kansk ikke-kommersiell kring­kas­ting i en gene­ra­sjon, om vi ser bort fra Big Bird i ”Sesame Street”, og 77 år er anta­ke­lig en aksep­ta­bel pen­sjons­al­der. Men Leh­rer for­la­ter en skute i tung mot­vind, her­jet av brott­sjøer fra minst tre ret­nin­ger samtidig.

I februar ved­tok det repub­li­kanske fler­tal­let i Repre­sen­tan­te­nes hus å stoppe all føde­ral finan­sie­ring av de to søs­ter­nett­ver­kene Pub­lic Broad­cas­ting Ser­vice, PBS (fjern­syn) og Natio­nal Pub­lic Radio, NPR. Det samme fore­slo repub­li­ka­nerne i novem­ber i fjor, etter at PBS sa opp kon­trak­ten med Juan Wil­liams, en kon­tro­ver­si­ell kom­men­ta­tor, som i en debatt på Fox News sa at han var redd for å fly med folk som så ut som de kunne være muslimer.

Selv om repub­li­ka­nerne har fore­slått det samme gjen­tatte gan­ger helt siden PBS/NPR ble opp­ret­tet, og for­sla­get også denne gang stran­det i Sena­tet, er de gjen­tatte for­sø­kene på å strupe de to orga­ni­sa­sjo­nene øko­no­misk et uttrykk for hvor pola­ri­sert ame­ri­kansk poli­tikk er, også i synet på ikke-kommersiell kring­kas­ting. PBS og NPR, som når til sam­men 170 av de drøyt 300 mil­lio­ner ame­ri­ka­nerne i løpet av en måned, blir med rette opp­fat­tet som for­mid­lere av libe­rale hold­nin­ger som utford­rer det repub­li­kanske grunn­fjel­let. Men når de gjen­tatte angre­pene i Kon­gres­sen like­vel ikke fører fram, skyl­des det i hoved­sak at selv kon­ser­va­tive vel­gere støt­ter ideen om ikke-kommersiell kring­kas­ting, og gjerne vil beholde både Big Bird og Jim Leh­rer, om de kunne.

Små­be­løp til offent­lig kringkasting

I en under­sø­kelse utført for CNN i mars i år, sa 53 pro­sent av de spurte at den offent­lige støt­ten til kring­kas­ting burde behol­des på dagens nivå eller økes, mens bare 16 pro­sent ville redu­sere bevilg­nin­gene. Tal­lene er inter­es­sante i seg selv, men blir direkte opp­sikts­vek­kende sett i for­hold til hva folk trodde dagens støtte belø­per seg til. I gjen­nom­snitt tip­pet respon­den­tene at 5 pro­sent av det føde­rale bud­sjet­tet går til offent­lig kring­kas­ting. I rea­li­te­ten utgjør støt­ten 0,01 pro­sent, eller under halv­an­nen dol­lar per inn­byg­ger. NRKs bud­sjett er om lag dob­belt så stort som de offent­lige bevilg­nin­gene til Cor­po­ra­tion for Pub­lic Broad­cas­ting (CPB), para­ply­or­ga­ni­sa­sjo­nen som for­de­ler de føde­rale mid­lene til kring­kas­ting. NRK bru­ker 800 lisens­kro­ner per inn­byg­ger, mens PBS/NPR får 8 kro­ner i føde­ral støtte.

Det ville selv­føl­ge­lig ikke gått, om ikke de 700 pub­lic radio­sta­sjo­nene (5 pro­sent av alle ame­ri­kanske radio­sta­sjo­ner) og 356 pub­lic tv-stasjonene (20 pro­sent av samt­lige lokale sta­sjo­ner), hadde fått meste­par­ten av inn­tek­tene fra seerne og lyt­terne, og gjort seg sta­dig mer avhen­gig av spon­so­rer.
Men tidene er harde i USA, også for noe så popu­lært som fjern­syn og radio uten reklame­av­brudd, og pro­gram som de kom­mer­si­elle kana­lene stort sett ikke våger seg på. Selv fyl­ler jeg dagens lange timer i bilkø med klas­sisk musikk fra WETA, Wash­ing­tons eneste radio­ka­nal med rent klas­sisk for­mat. Brahms og Haydn klin­ger ufor­styr­ret, men mel­lom hvert musikk­inn­slag min­ner pro­gram­le­derne om at det hele kun er mulig på grunn av den sje­ne­røse støt­ten fra oss lyt­tere. Noen gan­ger er tonen lett despe­rat; hvis vi ikke sna­rest sen­der en ny sjekk (jada, ame­ri­ka­nerne bru­ker frem­de­les gode, gam­mel­dagse papir­sjek­ker) kan det bli stille i eteren.

Trus­lene er ikke tomme. 30. juni mis­ter Orlando, Flo­rida sin største ikke-kommersielle tv-stasjon, WMFE. De fri­vil­lige bidra­gene fra seerne var falt med 34 pro­sent og sta­sjo­nen kunne ikke len­ger klare å betale avgif­ten til PBS på en mil­lion dol­lar i året. Sta­sjo­nen er solgt til en reli­giøs orga­ni­sa­sjon. Uni­ver­sity of Cen­tral Flo­rida har sagt at de vil opp­gra­dere sin sta­sjon til å overta for WMFE, men sam­ti­dig kom mel­din­gen om at guver­nør Rick Scott ® har lagt ned veto mot alle offent­lige bevilg­nin­ger til kring­kas­ting. I Los Ange­les hop­pet KCET av i januar, også der var det avgif­ten til PBS som ble for tung å bære. WTTV i Chi­cago vars­ler at de ikke vet hvor lenge de kla­rer å betale de 4,2 mil­lio­ner dol­lar årlig for ret­ten til å sende pro­gram­mene fra PBS. I Waco, Texas stengte den offent­lige sta­sjo­nen i fjor.

NPRs inn­tekts­kil­der. Klikk for større bilde (kilde: npr.org)

Struk­tu­ren som bærer den ame­ri­kanske ikke-kommersielle kring­kas­tin­gen er bevisst kom­pli­sert. Kon­gres­sen bevil­ger de små føde­rale mid­lene til The Cor­po­ra­tion for Pub­lic Broad­cas­ting, CPB, som igjen for­de­ler dem både direkte til de lokale sta­sjo­nene og sam­ti­dig gir en sum til de to nasjo­nale orga­ni­sa­sjo­nene for hen­holds­vis tv og radio, PBS og NPR. Denne støt­ten utgjør bare 2 pro­sent av NPRs årlige bud­sjett på rundt 160 mil­lio­ner dol­lar. Både på høyre- og venstre­si­den er det flere som anbe­fa­ler at NPR og PBS fra­sier seg den føde­rale støt­ten for å slippe det poli­tiske pres­set fra Kon­gres­sen. Ved siden av 2 pro­sent fra stats­kas­sen, kom­mer 22 pro­sent av NRPs inn­tek­ter fra spon­so­rene og 36 pro­sent kom­mer som beta­ling fra med­lems­sta­sjo­nene. Disse får igjen 10,1 pro­sent av sine inn­tek­ter fra CPB og 5,8 pro­sent fra andre offent­lige kil­der, lokalt og sen­tralt. Tre fjerde­de­ler av støt­ten fra CPB går til fjern­syn, én fjerde­del til radio.

Mange ikke-kommersielle sta­sjo­ner, som WETA, brin­ger lite eks­ternt pro­du­sert mate­riale, som nyhets­bul­le­ten­ger fra NPR (og lyden fra News­Hour), mens andre ikke har lokal pro­duk­sjon i det hele tatt. De for­mid­ler ute­luk­kende pro­gram pro­du­sert av andre. De tre store (del­vis) offent­lig finan­sierte tv-stasjonene, WNET i New York, WGBH i Bos­ton og KCET i Los Ange­les pro­du­se­rer rundt 60 pro­sent av pro­gram­mene for samt­lige ikke-kommersielle tv-stasjoner i hele landet.

Økende pub­li­kum, fal­lende finansiering

Ame­ri­kansk ikke-kommersiell kring­kas­ting har tre store inn­tekts­strøm­mer: Offent­lig støtte fra del­sta­tene og kom­mu­nene, gave­inn­tek­ter og med­lems­kon­tin­gent fra lyt­tere og seere, og spon­sor­inn­tek­ter. De siste kom­mer blant annet fra sel­skap som dri­ver ”over­falls­mar­keds­fø­ring” (ambush mar­ke­ting), som betyr å dytte bud­ska­pet sitt på folk som for­sø­ker å unngå reklame. Alle disse tre strøm­mene er under press. Spon­sor­bud­sjet­tene er ikke hva de var før finans­kri­sen og det samme gjel­der i høy grad fami­lie­bud­sjet­tene. Etter val­get i fjor høst har en rekke del­sta­ter fått repub­li­kanske guver­nø­rer som er valgt på løf­ter om å kutte offent­lige utgif­ter til bei­net, og som uan­sett ikke har noe til overs for de libe­rale tenden­sene i sen­din­gene fra NPR/PBS. Beslut­nin­gen til guver­nør Rick Scott i Flo­rida, for tiden USAs minst popu­lære guver­nør, med­fø­rer at 13 radio­sta­sjo­ner og 13 tv-stasjoner vil miste all støtte fra del­sta­ten. For de minste sta­sjo­nene kan det bety at sen­derne slås av.

Dette skjer sam­ti­dig som opp­slut­nin­gen om ikke-kommersiell radio øker. Mens lyt­ter­tal­lene for all ame­ri­kansk radio falt med 6 pro­sent i fjor, økte lyt­tin­gen på NPR-stasjonene med 3 pro­sent, ifølge rap­por­ten The State of the News Media 2011. Siden år 2000 har de ukent­lige lyt­ter­tal­lene øket med 58 pro­sent, til 27,2 mil­lio­ner. I løpet av én måned ser 121,9 mil­lio­ner ame­ri­ka­nere på ikke-kommersielt fjern­syn, mens 64,7 mil­lio­ner lyt­ter på ikke-kommersiell radio (alle lyt­tere og seere er talt bare én gang i løpet av perioden).

Pres­set av øko­nomi, poli­tikk og end­ring i mediebruken

Den første og største trus­se­len mot det svake, men vik­tige nett­ver­ket av ikke-kommersiell kring­kas­ting (som i mange rurale strøk er den eneste for­men for kring­kas­ting inn­byg­gerne har) er altså ikke pub­li­kums­opp­slut­nin­gen, men økonomien.

Den andre trus­se­len er det poli­tiske pres­set, som ikke er blitt mindre de siste to årene. NPR og PBS opp­sto som en del av pre­si­dent Lyn­don John­sons Great Society på 1960-tallet, den siste perio­den med libe­rale sosiale refor­mer før Barack Obama. Selv om Kon­gres­sen skapte et desen­tra­li­sert og kom­pli­sert sys­tem av lokale lisen­ser for å hindre at den (del­vis) offent­lig finan­sierte kring­kas­tin­gen skulle bli et effek­tivt organ for libe­ral poli­tikk, begynte for­sø­kene på å avvikle sys­te­met igjen alle­rede under Richard Nixon, som etter­fulgte John­son i 1969.

Kon­gres­sen ved­tok også at de offent­lige mid­lene skulle bevil­ges årlig over de føde­rale og lokale bud­sjet­tene, hel­ler enn å sette av et fond. Sam­men med et for­bud mot å danne nett­verk mel­lom lokale sta­sjo­ner for pro­gram­ut­veks­ling, skulle dette sørge for at ikke-kommersiell kring­kas­ting kon­ti­nu­er­lig er under poli­tisk kon­troll, ifølge medie­fors­kerne Pat Auf­der­heide og Jes­sica Clark (pdf).

Kon­trol­len vip­per ofte over i ren sji­kane. Jay Rosen, pro­fes­sor i jour­na­lis­tikk ved New York Uni­ver­sity, hev­der at for­sø­kene på å fjerne den føde­rale finan­sie­rin­gen av NPR på grunn av opp­si­gel­sen av Juan Wil­liams ”kan ikke for­stås på annen måte enn som en del av kul­tur­kri­gen”. Rosen mener at lederne av de store orga­ni­sa­sjo­nene innen pub­lic broad­cas­ting må innse at deres pro­blem ikke er at de blir mis­for­stått, men at det er ”aktø­rer som tje­ner på vrenge­bil­det” av hva ikke-kommersiell kring­kas­ting er og gjør.

En stor under­sø­kelse pre­sen­tert av Pew Pro­ject for Excel­lence in Jour­na­lism viser at høyre­si­dens kri­tikk også blir reflek­tert i seerne og lyt­ter­nes opp­fat­ning av pro­gram­mene fra NPR og PBS. Mens 37 pro­sent av de demo­kra­tiske vel­gerne sier at de sto­ler på alt, eller meste­par­ten, av det de hører på NPR, sier 29 pro­sent av uav­hen­gige vel­gere og bare 16 pro­sent av repub­li­kanske vel­gere det samme. Mens 26 pro­sent av lyt­terne defi­ne­rer seg selv som kon­ser­va­tive, defi­ne­rer 37 pro­sent seg som libe­rale. Men under­sø­kel­ser som Pews pro­sjekt for kva­li­tets­jour­na­lis­tikk har gjen­nom­ført, viser like­vel at både PBS og NPR dek­ket pre­si­dent Oba­mas første 100 dager i embe­det mer nøy­tralt enn de fleste andre nyhets­or­ga­ni­sa­sjo­ner. Tom Rosen­stiel, som leder pro­sjek­tet, under­stre­ker også at mens 3,5 pro­sent av nyhe­tene på kom­mer­si­ell radio dreier seg om uten­riks­po­li­tikk, er ande­len uten­riks på NPR-nyhetene 31 prosent.

Den tredje store utford­rin­gen deler de ikke-kommersielle sta­sjo­nene med de kom­mer­si­elle. De tunge end­rin­gene i medie­kon­su­met; frag­men­te­rin­gen av inn­hol­det, dis­tri­bu­sjon via mobile enhe­ter, for­skyv­ning i tids­bruk og mindre res­sur­ser til jour­na­lis­tisk ori­gi­nal­pro­duk­sjon, ram­mer hele det eksis­te­rende øko­sys­te­met på medie­om­rå­det. Sta­dig flere hen­ter pro­gram fra NPR og PBS via net­tet, noe som svek­ker loja­li­te­ten til de lokale sta­sjo­nene og redu­se­rer giver­vil­jen. Men hvis NPR og PBS ikke leg­ger ut pro­gram­mene, fryk­ter de at bru­kerne går andre ste­der, til kom­mer­si­elle leverandører.

Ambi­siøst reform­for­slag: Platt­form­nøy­tral finan­sie­ring av lokale mediesentre

Cen­ter for Social Media ved Ame­ri­can Uni­ver­sity i Wash­ing­ton utfors­ker alter­na­tive orga­ni­se­rings­for­mer for pub­lic media. Det ame­ri­kanske medie­til­sy­net; Federal Com­mu­ni­ca­tion Com­mis­sion, FCC, gjen­nom­førte i fjor vår en omfat­tende høring om det offent­li­ges ansvar for medie­ut­vik­lin­gen. Rap­por­ten fra hørin­gen, med anbe­fa­lin­gene fra FCC, skulle vært pub­li­sert før jul, men er sterkt for­sin­ket, uten at det er gitt noen offent­lig begrun­nelse. I sitt hørings­no­tat, fore­slår fors­kerne ved Ame­ri­can Uni­ver­sity (pdf) at CPB blir omdan­net til en platt­form­nøy­tral insti­tu­sjon; Cor­po­ra­tion for Pub­lic Media, CPM, med ansvar for å etab­lere og finan­siere et nett­verk av lokale medie­sentre som kan pro­du­sere lokalt, rele­vant mate­riale for alle dis­tri­bu­sjon­platt­for­mer. Nett­ver­kene bør springe ut av eksis­te­rende lokale kring­kas­tings­sta­sjo­ner, som bør utvik­les til lokale nav for ulike for­mer for medie­ak­ti­vi­tet (også eksis­te­rende nyska­pende medie­virk­som­het i USA har lokal forankring).

Ide­ene, lik andre for­slag om ny medie­støtte, kan virke tem­me­lig mot­strøms i en tid hvor den fremste idret­ten i Wash­ing­ton og i mange av del­stats­ho­ved­ste­dene er å se hvem som kan kutte mest og ras­kest i de offent­lige bud­sjet­tene. Og det er en slags tra­gisk ironi at jo har­dere kut­tene er, desto mindre er sjan­sen for at vel­gerne får høre om dem. Når den lokale NPR-stasjonen stil­ner, er alter­na­ti­vet ofte en sta­sjon som sen­der hip hop, coun­try eller evan­ge­lisk for­kyn­nelse døg­net rundt.

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen