Liberal, troverdig og hardt presset

Amerikansk ikke-kommersiell kringkasting trues fra alle kanter.

Nyhets­bil­det fre­dag 3. juni var av det dag­lig­dag­se sla­get: Sva­ke sys­sel­set­tings­tall, uro i Midt­østen og en poli­ti­ker som had­de vært utro med både pen­ger og penis. Jim Leh­rer loset seer­ne gjen­nom den time­lan­ge sen­din­gen som han all­tid har gjort; sin­dig og med en aura av høy­st for­tjent tro­ver­dig­het. Som van­lig har vært hver fre­dag, had­de han de ald­ren­de spal­tis­te­ne Mark Shields og David Brooks i stu­dio for å kom­men­te­re nyhets­bil­det. Så var det slutt, og bare de mest opp­merk­som­me seer­ne fikk med seg at en æra var over.

I 36 år har Jim Leh­rer ledet en nyhets­sen­ding hvor vesent­lig­het har vært det vik­tigs­te kri­te­ri­et i redi­ge­rin­gen. Der hvor andre snak­ket i sto­re bok­sta­ver, bruk­te han de små. I de fles­te av dis­se åre­ne bar pro­gram­met hans navn, først som ”The MacNeil/Lehrer Report”, siden 1996 som ”The New­sHour with Jim Leh­rer”.

Jim Leh­rer i sitt ret­te ele­ment (foto: Ste­ve Rho­des, CC:by-nc-sa)

Men for halv­an­net år siden begyn­te han å for­be­re­de sin avgang. Selv om han har vært den vik­tigs­te garan­tis­ten for den jour­na­lis­tis­ke stan­dard i USAs mest respek­ter­te nyhets­pro­gram, ba han om at nav­net ble fjer­net. Han øns­ket frem­de­les vel­kom­men med den sam­me lave, modu­ler­te stem­men, men nå var det til ”The PBS New­sHour”. Man­dag 6. juni kom nyhets­ti­men som van­lig, men nå uten Jim Leh­rer.

Han har vært det vik­tigs­te ansik­tet i ame­ri­kansk ikke-kom­mer­si­ell kring­kas­ting i en gene­ra­sjon, om vi ser bort fra Big Bird i ”Sesa­me Stre­et”, og 77 år er anta­ke­lig en aksep­ta­bel pen­sjons­al­der. Men Leh­rer for­la­ter en sku­te i tung mot­vind, her­jet av brott­sjø­er fra minst tre ret­nin­ger sam­ti­dig.

I februar ved­tok det repub­li­kans­ke fler­tal­let i Repre­sen­tan­te­nes hus å stop­pe all føde­ral finan­sie­ring av de to søs­ter­nett­ver­ke­ne Pub­lic Broad­cas­ting Ser­vice, PBS (fjern­syn) og Natio­nal Pub­lic Radio, NPR. Det sam­me fore­slo repub­li­ka­ner­ne i novem­ber i fjor, etter at PBS sa opp kon­trak­ten med Juan Wil­liams, en kon­tro­ver­si­ell kom­men­ta­tor, som i en debatt på Fox News sa at han var redd for å fly med folk som så ut som de kun­ne være mus­li­mer.

Selv om repub­li­ka­ner­ne har fore­slått det sam­me gjen­tat­te gan­ger helt siden PBS/NPR ble opp­ret­tet, og for­sla­get også den­ne gang stran­det i Sena­tet, er de gjen­tat­te for­sø­ke­ne på å stru­pe de to orga­ni­sa­sjo­ne­ne øko­no­misk et uttrykk for hvor pola­ri­sert ame­ri­kansk poli­tikk er, også i synet på ikke-kom­mer­si­ell kring­kas­ting. PBS og NPR, som når til sam­men 170 av de drøyt 300 mil­lio­ner ame­ri­ka­ner­ne i løpet av en måned, blir med ret­te opp­fat­tet som for­mid­le­re av libe­ra­le hold­nin­ger som utford­rer det repub­li­kans­ke grunn­fjel­let. Men når de gjen­tat­te angre­pe­ne i Kon­gres­sen like­vel ikke fører fram, skyl­des det i hoved­sak at selv kon­ser­va­ti­ve vel­ge­re støt­ter ide­en om ikke-kom­mer­si­ell kring­kas­ting, og gjer­ne vil behol­de både Big Bird og Jim Leh­rer, om de kun­ne.

Småbeløp til offentlig kringkasting

I en under­sø­kel­se utført for CNN i mars i år, sa 53 pro­sent av de spur­te at den offent­li­ge støt­ten til kring­kas­ting bur­de behol­des på dagens nivå eller økes, mens bare 16 pro­sent vil­le redu­se­re bevilg­nin­ge­ne. Tal­le­ne er inter­es­san­te i seg selv, men blir direk­te opp­sikts­vek­ken­de sett i for­hold til hva folk trod­de dagens støt­te belø­per seg til. I gjen­nom­snitt tip­pet respon­den­te­ne at 5 pro­sent av det føde­ra­le bud­sjet­tet går til offent­lig kring­kas­ting. I rea­li­te­ten utgjør støt­ten 0,01 pro­sent, eller under halv­an­nen dol­lar per inn­byg­ger. NRKs bud­sjett er om lag dob­belt så stort som de offent­li­ge bevilg­nin­ge­ne til Cor­po­ra­tion for Pub­lic Broad­cas­ting (CPB), para­ply­or­ga­ni­sa­sjo­nen som for­de­ler de føde­ra­le mid­le­ne til kring­kas­ting. NRK bru­ker 800 lisens­kro­ner per inn­byg­ger, mens PBS/NPR får 8 kro­ner i føde­ral støt­te.

Det vil­le selv­føl­ge­lig ikke gått, om ikke de 700 pub­lic radio­sta­sjo­ne­ne (5 pro­sent av alle ame­ri­kans­ke radio­sta­sjo­ner) og 356 pub­lic tv-sta­sjo­ne­ne (20 pro­sent av samt­li­ge loka­le sta­sjo­ner), had­de fått meste­par­ten av inn­tek­te­ne fra seer­ne og lyt­ter­ne, og gjort seg sta­dig mer avhen­gig av spon­so­rer.
Men tide­ne er har­de i USA, også for noe så popu­lært som fjern­syn og radio uten reklame­av­brudd, og pro­gram som de kom­mer­si­el­le kana­le­ne stort sett ikke våger seg på. Selv fyl­ler jeg dagens lan­ge timer i bil­kø med klas­sisk musikk fra WETA, Wash­ing­tons enes­te radio­ka­nal med rent klas­sisk for­mat. Brahms og Haydn klin­ger ufor­styr­ret, men mel­lom hvert musikk­inn­slag min­ner pro­gram­le­der­ne om at det hele kun er mulig på grunn av den sje­ne­rø­se støt­ten fra oss lyt­te­re. Noen gan­ger er tonen lett despe­rat; hvis vi ikke sna­rest sen­der en ny sjekk (jada, ame­ri­ka­ner­ne bru­ker frem­de­les gode, gam­mel­dag­se papir­sjek­ker) kan det bli stil­le i ete­ren.

Trus­le­ne er ikke tom­me. 30. juni mis­ter Orlan­do, Flo­ri­da sin største ikke-kom­mer­si­el­le tv-sta­sjon, WMFE. De fri­vil­li­ge bidra­ge­ne fra seer­ne var falt med 34 pro­sent og sta­sjo­nen kun­ne ikke len­ger kla­re å beta­le avgif­ten til PBS på en mil­lion dol­lar i året. Sta­sjo­nen er solgt til en reli­giøs orga­ni­sa­sjon. Uni­ver­sity of Cen­tral Flo­ri­da har sagt at de vil opp­gra­de­re sin sta­sjon til å over­ta for WMFE, men sam­ti­dig kom mel­din­gen om at guver­nør Rick Scott (R) har lagt ned veto mot alle offent­li­ge bevilg­nin­ger til kring­kas­ting. I Los Ange­les hop­pet KCET av i januar, også der var det avgif­ten til PBS som ble for tung å bære. WTTV i Chi­ca­go vars­ler at de ikke vet hvor len­ge de kla­rer å beta­le de 4,2 mil­lio­ner dol­lar årlig for ret­ten til å sen­de pro­gram­me­ne fra PBS. I Waco, Texas steng­te den offent­li­ge sta­sjo­nen i fjor.

NPRs inn­tekts­kil­der. Klikk for stør­re bil­de (kil­de: npr.org)

Struk­tu­ren som bærer den ame­ri­kans­ke ikke-kom­mer­si­el­le kring­kas­tin­gen er bevis­st kom­pli­sert. Kon­gres­sen bevil­ger de små føde­ra­le mid­le­ne til The Cor­po­ra­tion for Pub­lic Broad­cas­ting, CPB, som igjen for­de­ler dem både direk­te til de loka­le sta­sjo­ne­ne og sam­ti­dig gir en sum til de to nasjo­na­le orga­ni­sa­sjo­ne­ne for hen­holds­vis tv og radio, PBS og NPR. Den­ne støt­ten utgjør bare 2 pro­sent av NPRs årli­ge bud­sjett på rundt 160 mil­lio­ner dol­lar. Både på høyre- og venstre­si­den er det fle­re som anbe­fa­ler at NPR og PBS fra­sier seg den føde­ra­le støt­ten for å slip­pe det poli­tis­ke pres­set fra Kon­gres­sen. Ved siden av 2 pro­sent fra stats­kas­sen, kom­mer 22 pro­sent av NRPs inn­tek­ter fra spon­so­re­ne og 36 pro­sent kom­mer som beta­ling fra med­lems­sta­sjo­ne­ne. Dis­se får igjen 10,1 pro­sent av sine inn­tek­ter fra CPB og 5,8 pro­sent fra andre offent­li­ge kil­der, lokalt og sen­tralt. Tre fjerde­de­ler av støt­ten fra CPB går til fjern­syn, én fjerde­del til radio.

Man­ge ikke-kom­mer­si­el­le sta­sjo­ner, som WETA, brin­ger lite eks­ternt pro­du­sert mate­ria­le, som nyhets­bul­le­ten­ger fra NPR (og lyden fra New­sHour), mens andre ikke har lokal pro­duk­sjon i det hele tatt. De for­mid­ler ute­luk­ken­de pro­gram pro­du­sert av andre. De tre sto­re (del­vis) offent­lig finan­sier­te tv-sta­sjo­ne­ne, WNET i New York, WGBH i Bos­ton og KCET i Los Ange­les pro­du­se­rer rundt 60 pro­sent av pro­gram­me­ne for samt­li­ge ikke-kom­mer­si­el­le tv-sta­sjo­ner i hele lan­det.

Økende publikum, fallende finansiering

Ame­ri­kansk ikke-kom­mer­si­ell kring­kas­ting har tre sto­re inn­tekts­strøm­mer: Offent­lig støt­te fra del­sta­te­ne og kom­mu­ne­ne, gave­inn­tek­ter og med­lems­kon­tin­gent fra lyt­te­re og seere, og spon­sor­inn­tek­ter. De sis­te kom­mer blant annet fra sel­skap som dri­ver ”over­falls­mar­keds­fø­ring” (ambush mar­ke­ting), som betyr å dyt­te bud­ska­pet sitt på folk som for­sø­ker å unn­gå rekla­me. Alle dis­se tre strøm­me­ne er under press. Spon­sor­bud­sjet­te­ne er ikke hva de var før finans­kri­sen og det sam­me gjel­der i høy grad fami­lie­bud­sjet­te­ne. Etter val­get i fjor høst har en rek­ke del­sta­ter fått repub­li­kans­ke guver­nø­rer som er valgt på løf­ter om å kut­te offent­li­ge utgif­ter til bei­net, og som uan­sett ikke har noe til overs for de libe­ra­le tenden­se­ne i sen­din­ge­ne fra NPR/PBS. Beslut­nin­gen til guver­nør Rick Scott i Flo­ri­da, for tiden USAs minst popu­læ­re guver­nør, med­fø­rer at 13 radio­sta­sjo­ner og 13 tv-sta­sjo­ner vil mis­te all støt­te fra del­sta­ten. For de minste sta­sjo­ne­ne kan det bety at sen­der­ne slås av.

Det­te skjer sam­ti­dig som opp­slut­nin­gen om ikke-kom­mer­si­ell radio øker. Mens lyt­ter­tal­le­ne for all ame­ri­kansk radio falt med 6 pro­sent i fjor, økte lyt­tin­gen på NPR-sta­sjo­ne­ne med 3 pro­sent, iføl­ge rap­por­ten The Sta­te of the News Media 2011. Siden år 2000 har de ukent­li­ge lyt­ter­tal­le­ne øket med 58 pro­sent, til 27,2 mil­lio­ner. I løpet av én måned ser 121,9 mil­lio­ner ame­ri­ka­ne­re på ikke-kom­mer­si­elt fjern­syn, mens 64,7 mil­lio­ner lyt­ter på ikke-kom­mer­si­ell radio (alle lyt­te­re og seere er talt bare én gang i løpet av peri­oden).

Presset av økonomi, politikk og endring i mediebruken

Den første og største trus­se­len mot det sva­ke, men vik­ti­ge nett­ver­ket av ikke-kom­mer­si­ell kring­kas­ting (som i man­ge rura­le strøk er den enes­te for­men for kring­kas­ting inn­byg­ger­ne har) er alt­så ikke pub­li­kums­opp­slut­nin­gen, men øko­no­mi­en.

Den andre trus­se­len er det poli­tis­ke pres­set, som ikke er blitt mindre de sis­te to åre­ne. NPR og PBS opp­sto som en del av pre­si­dent Lyn­don John­sons Great Socie­ty på 1960-tal­let, den sis­te peri­oden med libe­ra­le sosia­le refor­mer før Barack Oba­ma. Selv om Kon­gres­sen skap­te et desen­tra­li­sert og kom­pli­sert sys­tem av loka­le lisen­ser for å hindre at den (del­vis) offent­lig finan­sier­te kring­kas­tin­gen skul­le bli et effek­tivt organ for libe­ral poli­tikk, begyn­te for­sø­ke­ne på å avvik­le sys­te­met igjen alle­re­de under Richard Nixon, som etter­fulg­te John­son i 1969.

Kon­gres­sen ved­tok også at de offent­li­ge mid­le­ne skul­le bevil­ges årlig over de føde­ra­le og loka­le bud­sjet­te­ne, hel­ler enn å set­te av et fond. Sam­men med et for­bud mot å dan­ne nett­verk mel­lom loka­le sta­sjo­ner for pro­gram­ut­veks­ling, skul­le det­te sør­ge for at ikke-kom­mer­si­ell kring­kas­ting kon­ti­nu­er­lig er under poli­tisk kon­troll, iføl­ge medie­fors­ker­ne Pat Auf­der­hei­de og Jes­si­ca Clark (pdf).

Kon­trol­len vip­per ofte over i ren sji­ka­ne. Jay Rosen, pro­fes­sor i jour­na­lis­tikk ved New York Uni­ver­sity, hev­der at for­sø­ke­ne på å fjer­ne den føde­ra­le finan­sie­rin­gen av NPR på grunn av opp­si­gel­sen av Juan Wil­liams ”kan ikke for­stås på annen måte enn som en del av kul­tur­kri­gen”. Rosen mener at leder­ne av de sto­re orga­ni­sa­sjo­ne­ne innen pub­lic broad­cas­ting må inn­se at deres pro­blem ikke er at de blir mis­for­stått, men at det er ”aktø­rer som tje­ner på vrenge­bil­det” av hva ikke-kom­mer­si­ell kring­kas­ting er og gjør.

En stor under­sø­kel­se pre­sen­tert av Pew Pro­ject for Excel­len­ce in Jour­na­lism viser at høyre­si­dens kri­tikk også blir reflek­tert i seer­ne og lyt­ter­nes opp­fat­ning av pro­gram­me­ne fra NPR og PBS. Mens 37 pro­sent av de demo­kra­tis­ke vel­ger­ne sier at de sto­ler på alt, eller meste­par­ten, av det de hører på NPR, sier 29 pro­sent av uav­hen­gi­ge vel­ge­re og bare 16 pro­sent av repub­li­kans­ke vel­ge­re det sam­me. Mens 26 pro­sent av lyt­ter­ne defi­ne­rer seg selv som kon­ser­va­ti­ve, defi­ne­rer 37 pro­sent seg som libe­ra­le. Men under­sø­kel­ser som Pews pro­sjekt for kva­li­tets­jour­na­lis­tikk har gjen­nom­ført, viser like­vel at både PBS og NPR dek­ket pre­si­dent Oba­mas første 100 dager i embe­det mer nøy­tralt enn de fles­te andre nyhets­or­ga­ni­sa­sjo­ner. Tom Rosen­sti­el, som leder pro­sjek­tet, under­stre­ker også at mens 3,5 pro­sent av nyhe­te­ne på kom­mer­si­ell radio drei­er seg om uten­riks­po­li­tikk, er ande­len uten­riks på NPR-nyhe­te­ne 31 pro­sent.

Den tredje sto­re utford­rin­gen deler de ikke-kom­mer­si­el­le sta­sjo­ne­ne med de kom­mer­si­el­le. De tun­ge end­rin­ge­ne i medie­kon­su­met; frag­men­te­rin­gen av inn­hol­det, dis­tri­bu­sjon via mobi­le enhe­ter, for­skyv­ning i tids­bruk og mindre res­sur­ser til jour­na­lis­tisk ori­gi­nal­pro­duk­sjon, ram­mer hele det eksis­te­ren­de øko­sys­te­met på medie­om­rå­det. Sta­dig fle­re hen­ter pro­gram fra NPR og PBS via net­tet, noe som svek­ker loja­li­te­ten til de loka­le sta­sjo­ne­ne og redu­se­rer giver­vil­jen. Men hvis NPR og PBS ikke leg­ger ut pro­gram­me­ne, fryk­ter de at bru­ker­ne går andre ste­der, til kom­mer­si­el­le leve­ran­dø­rer.

Ambisiøst reformforslag: Plattformnøytral finansiering av lokale mediesentre

Cen­ter for Social Media ved Ame­ri­can Uni­ver­sity i Wash­ing­ton utfors­ker alter­na­ti­ve orga­ni­se­rings­for­mer for pub­lic media. Det ame­ri­kans­ke medie­til­sy­net; Federal Com­mu­ni­ca­tion Com­mis­sion, FCC, gjen­nom­før­te i fjor vår en omfat­ten­de høring om det offent­li­ges ansvar for medie­ut­vik­lin­gen. Rap­por­ten fra hørin­gen, med anbe­fa­lin­ge­ne fra FCC, skul­le vært pub­li­sert før jul, men er sterkt for­sin­ket, uten at det er gitt noen offent­lig begrun­nel­se. I sitt hørings­no­tat, fore­slår fors­ker­ne ved Ame­ri­can Uni­ver­sity (pdf) at CPB blir omdan­net til en platt­form­nøy­tral insti­tu­sjon; Cor­po­ra­tion for Pub­lic Media, CPM, med ansvar for å etab­le­re og finan­sie­re et nett­verk av loka­le medie­sentre som kan pro­du­se­re lokalt, rele­vant mate­ria­le for alle dis­tri­bu­sjon­platt­for­mer. Nett­ver­ke­ne bør sprin­ge ut av eksis­te­ren­de loka­le kring­kas­tings­sta­sjo­ner, som bør utvik­les til loka­le nav for uli­ke for­mer for medie­ak­ti­vi­tet (også eksis­te­ren­de nyska­pen­de medie­virk­som­het i USA har lokal for­ank­ring).

Ide­ene, lik andre for­slag om ny medie­støt­te, kan vir­ke tem­me­lig mot­strøms i en tid hvor den frem­ste idret­ten i Wash­ing­ton og i man­ge av del­stats­ho­ved­ste­de­ne er å se hvem som kan kut­te mest og ras­ke­st i de offent­li­ge bud­sjet­te­ne. Og det er en slags tra­gisk iro­ni at jo har­de­re kut­te­ne er, desto mindre er sjan­sen for at vel­ger­ne får høre om dem. Når den loka­le NPR-sta­sjo­nen stil­ner, er alter­na­ti­vet ofte en sta­sjon som sen­der hip hop, coun­try eller evan­ge­lisk for­kyn­nel­se døg­net rundt.

TEMA

M

ediestø
tte

45 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen