' 
 
 
 
 

USAs medietilsyn til avisene: Eg ser du har det vondt, men…

Imponerende analyse av krisen i amerikansk journalistikk, men ingen forslag om ny mediestøtte.

Ni måne­der for­sin­ket fore­lig­ger ende­lig rap­por­ten fra det ame­ri­kanske medie­til­sy­net, Federal Com­mu­ni­ca­tions Com­mis­sion (FCC), om til­stan­den i ame­ri­kansk jour­na­lis­tikk. Det 470 sider lange doku­men­tet har et bjørneids­vågsk bud­skap: Vi ser at dere har det vondt, men vi kan ikke løse pro­ble­mene for dere. Dere må løse dem selv, men vi kan ana­ly­sere med dere.

Rap­por­ten har vært etter­leng­tet, ikke minst innen­for de mil­jø­ene som øns­ker et ster­kere offent­lig enga­sje­ment som mot­trekk mot det raske for­fal­let i ame­ri­kansk jour­na­lis­tikk. Pro­sjek­tets tit­tel ”The Future of Media” sig­na­li­serte hvilke tunge ambi­sjo­ner som lå til grunn. Der­for ble det utløst en tre­dob­bel, sterk skuf­felse da rap­por­ten ble offent­lig­gjort i første uke i juni. For det første er den ned­gra­dert til en stabs­rap­port og vil ikke bli ved­tatt som et offi­si­elt FCC-dokument. For det andre er tit­te­len end­ret til: ”Infor­ma­tion needs of com­mu­nities”, per­spek­ti­vet er end­ret fra en plan for medie­nes fram­tid til en beskri­velse av sam­fun­nets behov. Og sist, men ikke minst, for­sla­gene i rap­por­ten er få og små.

De første reak­sjo­nene er nokså enty­dige, fra begge sider av den sta­dig bre­dere kløf­ten i ame­ri­kansk poli­tikk: God ana­lyse, ingen virke­mid­ler. Rap­por­ten er en omfat­tende og glim­rende vir­ke­lig­hets­be­skri­velse som kan bli et refe­ranse­verk for medie­forsk­ning og dis­ku­sjo­ner om medie­po­li­tikk, men den inn­e­hol­der ingen for­slag som kan bedre situa­sjo­nen for mediene. Som Michael Copps, FCCs mest libe­rale med­lem, sa: ”Poli­cy­for­sla­gene kor­re­spon­de­rer ikke med diagnosen”.

Tatt av høyrevinden

For­kla­rin­gen på at dette store pro­sjek­tet ble ber­get som fødte en mus, lig­ger sann­syn­lig­vis i den poli­tiske utvik­lin­gen i USA de siste par årene. Arbei­det star­tet på et tids­punkt da krise­for­stå­el­sen var høy og hundre­vis av jour­na­list­stil­lin­ger for­svant hver uke, det avslut­tes på et tids­punkt da høyre­si­dens nar­ra­tiv domi­ne­rer den offent­lige debatt: Alle stat­lige kost­na­der må kut­tes til bei­net, nasjo­nen er på kon­kur­sens rand og har ikke engang råd til å beholde sen­trale (og beskjedne) vel­ferds­ord­nin­ger, langt mindre inn­føre ideo­lo­gisk omstridte nye subsidier.

Kilde: FCCs rap­port Infor­ma­tion needs of com­mu­nities, side 40.

I 2009 var krise­teg­nene mange og sterke. De sam­lete annonse­inn­tek­tene for ame­ri­kanske aviser hadde falt med nes­ten 40 pro­sent på fire år, og skulle falle med ytter­li­gere 10 pro­sent i 2010. Antall hus­hold­nin­ger som abon­nerte på en avis var til­bake til nivået fra 1945, mens det er tre gan­ger så mange hus­hold­nin­ger nå. 13.000 jour­na­list­stil­lin­ger for­svant i løpet av 2008 og 2009, de gjen­væ­rende jour­na­lis­tene måtte jobbe har­dere, pro­du­sere mer, levere til flere kana­ler. Uttryk­ket ”hams­te­ri­se­rin­gen” av jour­na­lis­tik­ken opp­sto. Repor­tere som tid­li­gere hadde tid til å grave i doku­men­ter, bear­beide kil­der, sjekke fakta og fin­pusse for­mu­le­rin­gene, måtte nå løpe som gale for å makte produksjonspresset.

I denne situa­sjo­nen våk­net to store offent­lige insti­tu­sjo­ner, Federal Com­mu­ni­ca­tions Com­mis­sion og kon­kur­ranse­til­sy­net: Federal Trade Com­mis­sion (FTC). De star­tet paral­lelle pro­sjekt med sikte på å under­søke hvor­dan det offent­lige kan kom­pen­sere for den sam­funns­nyt­tige jour­na­lis­tik­ken som mar­ke­det ikke len­ger leve­rer. Den tid­li­gere demo­kra­tiske pre­si­dent­kan­di­da­ten John Kerry arran­gerte en høring i Sena­tet i mai 2009, og demo­kra­ten Adam Schiff sto bak en til­sva­rende høring i Repre­sen­tan­te­nes hus.

FCC star­tet en omfat­tende høring med sikte på å få inn for­slag til offent­lige til­tak. 30 orga­ni­sa­sjo­ner og 9000 enkelt­per­soner del­tok i FCC-høringen, sam­ti­dig som fors­kere, akti­vis­ter og medie­folk pre­sen­terte sine ideer over­for FTC. Spe­si­elt aktive var lobby­or­ga­ni­sa­sjo­nen Free­Press, som er den domi­ne­rende på dette feltet.

Hoved­ar­gu­men­tet fra til­hen­gerne av økt offent­lig enga­sje­ment var at dette ikke er noe nytt, i mot­set­ning til hva høyre­si­den hev­der. Helt fra USAs første tid har den føde­rale regje­ring og del­stats­re­gje­rin­gene støt­tet aviser og kring­kas­ting, både gjen­nom sub­si­dier, offent­lig annon­se­ring og skatte­let­ter. Dette har skjedd ut fra en for­stå­else av at et folk som vil styre seg selv, er helt avhen­gig av bre­dest mulig, og best mulig, infor­ma­sjon. De samme poli­ti­kerne som ved­tok det første grunn­lovs­til­leg­get om presse- og ytrings­fri­het, de berømte ”foun­ding fat­hers”, opp­ret­tet også U.S. Mail, som hadde som hoved­opp­gave å dis­tri­bu­ere aviser til sterkt sub­si­di­erte pri­ser. I løpet av 1900-tallet utgjorde avi­sene 95 pro­sent av all post som post­ver­ket dis­tri­bu­erte, målt i volum, men bare 12 pro­sent av inn­tek­tene. I dagens penge­verdi ville til­sva­rende sub­si­dier utgjort 6 mil­li­ar­der dol­lar årlig. Så sent som i 1970 utgjorde post­sub­si­diene 75 pro­sent av dis­tri­bu­sjons­kost­na­dene for en avis, i dag er rabat­ten på 11 prosent.

Mange nye ideer

I boken ”Unin­hi­bited, Robust and Wide Open” argu­men­terte Lee Bol­lin­ger, rek­tor ved Colum­bia Uni­ver­sity og styre­med­lem i The Wash­ing­ton Post, for en mas­siv økning i støt­ten til pub­lic service-journalistikk og en kraf­tig opp­rust­ning av offent­lig finan­siert kring­kas­ting. I boken ”The Death and Life of Ame­ri­can Jour­na­lism” lan­serte Robert McChes­ney og John Nichols, to av grunn­leg­gerne av Free­Press, en rekke for­slag til offent­lige støtte­ord­nin­ger, inklu­dert skatte­fra­drag for jour­na­list­løn­nin­ger, let­tere over­gang til non-profit drift av aviser og lavere portotakster.

Da lik­nende for­slag ble frem­met på en stor kon­fe­ranse i regi av FTC, våk­net høyre­si­den. Alle for­slag til nye presse­sub­si­dier ble karak­te­ri­sert som grove over­grep mot pres­sens uav­hen­gig­het og et brudd på det første grunn­lovs­til­leg­get. Disse reak­sjo­nene kom sam­ti­dig med at Tea Party-bevegelsen og et revi­ta­li­sert repub­li­kansk parti drev det poli­tiske tyngde­punk­tet et godt stykke til høyre i for­hold til Obama-feberen i 2008. FTC har vært tause siden, og den bebu­dete rap­por­ten fra deres pro­sjekt er også bort­imot et år for­sin­ket, uten sig­na­ler om når den vil foreligge.

Kom­men­ta­rene fra høyre­si­den etter frem­leg­gel­sen av FCC-rapporten er sam­stemt til­fredse over at det ikke blir fore­slått noen form for presse­støtte, ver­ken direkte eller indi­rekte. Det mest kon­krete for­sla­get i rap­por­ten er å styre en mil­li­ard dol­lar i offent­lig annon­se­ring mot lokale og regio­nale medier, hvor kri­sen er størst. Det kan høyre­si­den leve med. En av de største mot­ta­kerne av denne for­men for offent­lig støtte er deres hoved­or­gan, The Wall Street Jour­nal, som er en inn­bitt mot­stan­der av å bruke offent­lige mid­ler på mediene. Offent­lige annon­ser eller offent­lig påbudt annon­se­ring (blant annet for tvangs­auk­sjo­ner) er den største annonse­grup­pen i avisen.

Pres­sen selv mot subsidier

Skep­si­sen mot øket eller ny presse­støtte går også helt til topps i pres­sens egne orga­ner. Den ame­ri­kanske avis­ut­gi­ver­or­ga­ni­sa­sjo­nen, News­pa­per Associa­tion of Ame­rica, har advart mot stat­lige ord­nin­ger som kan påvirke pres­sens uav­hen­gig­het. Tre av fire redak­tø­rer er imot presse­støtte, viste en under­sø­kelse utført i fjor.

Deri­mot er det ingen uenig­het om den vir­ke­lig­he­ten FCC-rapporten beskri­ver. For­fat­terne får uni­son ros for å ha gjort et impo­ne­rende grun­dig arbeid. Til­stan­den i ame­ri­kanske masse­me­dier er teg­net i detalj og dys­ter­het: Antal­let medier er blitt enormt utvi­det gjen­nom utbre­del­sen av nett­avi­ser, ambi­siøse blog­ger og andre digi­tale pub­li­ka­sjo­ner, men det pro­du­se­res mye mindre ori­gi­nal jour­na­lis­tikk enn før.

Lokale fjern­syns­sta­sjo­ner, som dri­ver på offent­lig, gra­tis lisens, har kut­tet radi­kalt i den lokale nyhets­dek­nin­gen, inn­gått avta­ler med kil­dene om mar­keds­fø­ring for­kledd som jour­na­lis­tikk, og i sta­dig større utstrek­ning tatt i bruk video­presse­mel­din­ger som pre­sen­te­res som nyhetsreportasjer.

Avi­se­nes pro­ble­mer er ifølge rap­por­ten fir­fol­dige: Net­tet bry­ter opp den pak­ken som avi­sene har levert, folk tren­ger ikke len­ger holde en avis for å få kryss­ord, vær­mel­din­ger, tra­fikk­in­for­ma­sjon eller lokale til­bud i til­legg til nyhe­tene. Kon­kur­ranse­pres­set fra de digi­tale mediene pres­ser annonse­pri­sene kraf­tig ned, annon­se­rin­gen løs­ri­ves fra nyhe­tene, og sta­dig mer av lesin­gen fore­går via mobile enhe­ter. Dess­uten øker antal­let ame­ri­ka­nere som sier at de over­ho­det ikke føl­ger med på nyhe­tene, 17 pro­sent i befolk­nin­gen totalt, 31 pro­sent i alders­grup­pen 18–24 år.

Flere får nå nyhe­ter fra nett enn avis, men hva med sub­stan­sen? (Kilde: FCCs rap­port Infor­ma­tion needs of com­mu­nities, side 117)

Rap­por­ten fast­slår at kri­sen er størst i de lokale mediene, til­sva­rende de norske region­avi­sene. De hyper­lo­kale mediene, på bydels- eller nabo­lags­nivå, kla­rer seg bedre. Men fordi 95 pro­sent av de ori­gi­nale nyhe­tene frem­de­les kom­mer fra de tra­di­sjo­nelle jour­na­lis­tiske insti­tu­sjo­nene, i hoved­sak region­avi­sene, og disse redak­sjo­nene er så alvor­lig svek­ket, lider hele det jour­na­lis­tiske øko­sys­te­met. Den radi­kale reduk­sjo­nen i antal­let repor­tere som dek­ker poli­tiske insti­tu­sjo­ner, retts­ve­se­net, helse­ve­se­net og skole­sys­te­met, fører ifølge rap­por­ten til at makt flyt­tes fra mediene (og pub­li­kum) til insti­tu­sjo­nene som skal over­vå­kes. Jour­na­lis­tene blir mer avhen­gige av presse­mel­din­ger og infor­ma­sjons­med­ar­bei­dere. Mens det for 30 år siden var én pr-medarbeider pr. jour­na­list i USA, er for­hol­det nå 4 til 1.

Fryk­ter økt korrupsjon

En stu­die utført av Ali­cia Adsera, Car­les Boix og Mark Payne, pub­li­sert i Jour­nal of Law, Eco­no­mics and Orga­niza­tion (pdf) i 2003 viser at den tenden­sen man kan se inter­na­sjo­nalt til at land med svak presse har høy­ere grad av kor­rup­sjon enn land med en sterk og fri presse, også gjel­der innad i USA. Områ­der uten sterke region­avi­ser har mer utbredt kor­rup­sjon enn områ­der som tra­di­sjo­nelt har hatt sterke aviser. Clay Shirky, pro­fes­sor ved New York Uni­ver­sity og for­fat­ter av boken ”Here Comes Eve­rybody”, som The Guar­dian nylig kåret til en av ver­dens 100 vik­tigste sak­prosa­bø­ker gjen­nom tidene, sa i et fore­drag i 2009 at hans mare­ritt er at alle byer i USA med færre enn 500.000 inn­byg­gere vil miste sin lokal­avis og synke ned i et sys­tem av økt korrupsjon.

Slike dyst­o­pier pre­ger også den ana­ly­tiske delen av rap­por­ten fra FCC, men blir ikke møtt med for­slag til mot­til­tak. Rap­por­ten anbe­fa­ler at offent­lige insti­tu­sjo­ner åpner for mer inn­syn fra pub­li­kum, fore­slår at C-span, fjern­syns­ka­na­len som over­fø­rer møtene i Kon­gres­sen og andre offent­lige debat­ter, får avleg­gere på del­stats­nivå, fore­slår end­rin­ger i skatte­reg­lene som gjør det enk­lere å gi pen­ger til non-profit jour­na­lis­tikk og anbe­fa­ler at flere jour­na­list­sko­ler kopie­rer de medi­sinske sko­le­nes kom­bi­na­sjon av teori og praksis.

Det er det hele, i til­legg til for­sla­get om å styre mer offent­lig annon­se­ring mot lokale medier. Kom­mi­sjons­med­lem Michael Copps sa på et semi­nar i Wash­ing­ton om rap­por­ten at den inn­e­hol­der noen gode ideer, men at de ”ikke engang er i samme divi­sjon som pro­ble­mene”. De mest håpe­fulle, noen vil si naive, trodde at ”The Future of Media” vir­ke­lig ville stake ut en frem­tid der det offent­lige tar på seg et øket ansvar når mar­ke­det ikke len­ger kan eller vil pro­du­sere jour­na­lis­tikk i det omfang og av den kva­li­tet som behø­ves. I ste­det er rap­por­ten en seier på knock out for høyre­si­den, som ikke vil ha noen inn­blan­ding fra sta­tens side, og som mener at mar­ke­det selv vil ordne opp når stø­vet etter den digi­tale revo­lu­sjo­nen og den pågå­ende finans­kri­sen har lagt seg.

Men, som flere har påpekt, avi­se­nes opp­lag og annonse­inn­tek­ter begynte å falle lenge før finans­kri­sen, begge deler stupte under kri­sen, og har fort­satt å falle etterpå. To dager etter at FCC-rapporten ble offent­lig­gjort, meldte News­pa­per Associa­tion of Ame­rica at de sam­lete annonse­inn­tek­tene i ame­ri­kanske aviser hadde falt med 9,7 pro­sent i for­hold til i fjor. Akku­mu­lert gir det et fall på 55 pro­sent siden 2005. Sta­dig mer tyder på at avi­sene i frem­ti­den ikke har mulig­het for å dekke det infor­ma­sjons­be­ho­vet det ame­ri­kanske sam­fun­net har, at ingen andre medier fore­lø­pig er i stand til å ta over denne opp­ga­ven, men at det offent­lige ennå ikke er beredt til å gripe inn. Tonen er fort­satt: Eg ser du har det vondt, men eg kan ikkje leva livet for deg.

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen