USAs medietilsyn til avisene: Eg ser du har det vondt, men…

Imponerende analyse av krisen i amerikansk journalistikk, men ingen forslag om ny mediestøtte.

Ni måne­der for­sin­ket fore­lig­ger ende­lig rap­por­ten fra det ame­ri­kans­ke medie­til­sy­net, Federal Com­mu­ni­ca­tions Com­mis­sion (FCC), om til­stan­den i ame­ri­kansk jour­na­lis­tikk. Det 470 sider lan­ge doku­men­tet har et bjørneids­vågsk bud­skap: Vi ser at dere har det vondt, men vi kan ikke løse pro­ble­me­ne for dere. Dere må løse dem selv, men vi kan ana­ly­se­re med dere.

Rap­por­ten har vært etter­leng­tet, ikke minst innen­for de mil­jø­ene som øns­ker et ster­ke­re offent­lig enga­sje­ment som mot­trekk mot det ras­ke for­fal­let i ame­ri­kansk jour­na­lis­tikk. Pro­sjek­tets tit­tel ”The Futu­re of Media” sig­na­li­ser­te hvil­ke tun­ge ambi­sjo­ner som lå til grunn. Der­for ble det utløst en tre­dob­bel, sterk skuf­fel­se da rap­por­ten ble offent­lig­gjort i første uke i juni. For det første er den ned­gra­dert til en stabs­rap­port og vil ikke bli ved­tatt som et offi­si­elt FCC-doku­ment. For det andre er tit­te­len end­ret til: ”Infor­ma­tion needs of com­mu­nities”, per­spek­ti­vet er end­ret fra en plan for medie­nes fram­tid til en beskri­vel­se av sam­fun­nets behov. Og sist, men ikke minst, for­sla­ge­ne i rap­por­ten er få og små.

De første reak­sjo­ne­ne er nokså enty­di­ge, fra beg­ge sider av den sta­dig bre­de­re kløf­ten i ame­ri­kansk poli­tikk: God ana­ly­se, ingen virke­mid­ler. Rap­por­ten er en omfat­ten­de og glim­ren­de vir­ke­lig­hets­be­skri­vel­se som kan bli et refe­ranse­verk for medie­forsk­ning og dis­ku­sjo­ner om medie­po­li­tikk, men den inne­hol­der ingen for­slag som kan bedre situa­sjo­nen for medie­ne. Som Michael Copps, FCCs mest libe­ra­le med­lem, sa: ”Poli­cy­for­sla­ge­ne kor­re­spon­de­rer ikke med dia­gno­sen”.

Tatt av høyrevinden

For­kla­rin­gen på at det­te sto­re pro­sjek­tet ble ber­get som fød­te en mus, lig­ger sann­syn­lig­vis i den poli­tis­ke utvik­lin­gen i USA de sis­te par åre­ne. Arbei­det star­tet på et tids­punkt da krise­for­stå­el­sen var høy og hundre­vis av jour­na­list­stil­lin­ger for­svant hver uke, det avslut­tes på et tids­punkt da høyre­si­dens nar­ra­tiv domi­ne­rer den offent­li­ge debatt: Alle stat­li­ge kost­na­der må kut­tes til bei­net, nasjo­nen er på kon­kur­sens rand og har ikke engang råd til å behol­de sen­tra­le (og beskjed­ne) vel­ferds­ord­nin­ger, langt mindre inn­fø­re ideo­lo­gisk omstrid­te nye sub­si­di­er.

Kil­de: FCCs rap­port Infor­ma­tion needs of com­mu­nities, side 40.

I 2009 var krise­teg­ne­ne man­ge og ster­ke. De sam­le­te annonse­inn­tek­te­ne for ame­ri­kans­ke aviser had­de falt med nes­ten 40 pro­sent på fire år, og skul­le fal­le med ytter­li­ge­re 10 pro­sent i 2010. Antall hus­hold­nin­ger som abon­ner­te på en avis var til­bake til nivå­et fra 1945, mens det er tre gan­ger så man­ge hus­hold­nin­ger nå. 13.000 jour­na­list­stil­lin­ger for­svant i løpet av 2008 og 2009, de gjen­væ­ren­de jour­na­lis­te­ne måt­te job­be har­de­re, pro­du­se­re mer, leve­re til fle­re kana­ler. Uttryk­ket ”hams­te­ri­se­rin­gen” av jour­na­lis­tik­ken opp­sto. Repor­te­re som tid­li­ge­re had­de tid til å gra­ve i doku­men­ter, bear­bei­de kil­der, sjek­ke fak­ta og fin­pus­se for­mu­le­rin­ge­ne, måt­te nå løpe som gale for å mak­te pro­duk­sjons­pres­set.

I den­ne situa­sjo­nen våk­net to sto­re offent­li­ge insti­tu­sjo­ner, Federal Com­mu­ni­ca­tions Com­mis­sion og kon­kur­ranse­til­sy­net: Federal Tra­de Com­mis­sion (FTC). De star­tet paral­lel­le pro­sjekt med sik­te på å under­sø­ke hvor­dan det offent­li­ge kan kom­pen­se­re for den sam­funns­nyt­ti­ge jour­na­lis­tik­ken som mar­ke­det ikke len­ger leve­rer. Den tid­li­ge­re demo­kra­tis­ke pre­si­dent­kan­di­da­ten John Ker­ry arran­ger­te en høring i Sena­tet i mai 2009, og demo­kra­ten Adam Schiff sto bak en til­sva­ren­de høring i Repre­sen­tan­te­nes hus. 

FCC star­tet en omfat­ten­de høring med sik­te på å få inn for­slag til offent­li­ge til­tak. 30 orga­ni­sa­sjo­ner og 9000 enkelt­per­soner del­tok i FCC-hørin­gen, sam­ti­dig som fors­ke­re, akti­vis­ter og medie­folk pre­sen­ter­te sine ide­er over­for FTC. Spe­si­elt akti­ve var lobby­or­ga­ni­sa­sjo­nen Free­Press, som er den domi­ne­ren­de på det­te fel­tet.

Hoved­ar­gu­men­tet fra til­hen­ger­ne av økt offent­lig enga­sje­ment var at det­te ikke er noe nytt, i mot­set­ning til hva høyre­si­den hev­der. Helt fra USAs første tid har den føde­ra­le regje­ring og del­stats­re­gje­rin­ge­ne støt­tet aviser og kring­kas­ting, både gjen­nom sub­si­di­er, offent­lig annon­se­ring og skatte­let­ter. Det­te har skjedd ut fra en for­stå­el­se av at et folk som vil styre seg selv, er helt avhen­gig av bre­de­st mulig, og best mulig, infor­ma­sjon. De sam­me poli­ti­ker­ne som ved­tok det første grunn­lovs­til­leg­get om pres­se- og ytrings­fri­het, de berøm­te ”foun­ding fat­hers”, opp­ret­tet også U.S. Mail, som had­de som hoved­opp­ga­ve å dis­tri­bu­e­re aviser til sterkt sub­si­di­er­te pri­ser. I løpet av 1900-tal­let utgjor­de avi­se­ne 95 pro­sent av all post som post­ver­ket dis­tri­bu­er­te, målt i volum, men bare 12 pro­sent av inn­tek­te­ne. I dagens penge­ver­di vil­le til­sva­ren­de sub­si­di­er utgjort 6 mil­li­ar­der dol­lar årlig. Så sent som i 1970 utgjor­de post­sub­si­die­ne 75 pro­sent av dis­tri­bu­sjons­kost­na­de­ne for en avis, i dag er rabat­ten på 11 pro­sent.

Mange nye ideer

I boken ”Unin­hi­bited, Robu­st and Wide Open” argu­men­ter­te Lee Bol­lin­ger, rek­tor ved Colum­bia Uni­ver­sity og styre­med­lem i The Wash­ing­ton Post, for en mas­siv økning i støt­ten til pub­lic ser­vice-jour­na­lis­tikk og en kraf­tig opp­rust­ning av offent­lig finan­siert kring­kas­ting. I boken ”The Death and Life of Ame­ri­can Jour­na­lism” lan­ser­te Robert McChes­ney og John Nichols, to av grunn­leg­ger­ne av Free­Press, en rek­ke for­slag til offent­li­ge støtte­ord­nin­ger, inklu­dert skatte­fra­drag for jour­na­list­løn­nin­ger, let­te­re over­gang til non-pro­fit drift av aviser og lave­re porto­taks­ter.

Da lik­nen­de for­slag ble frem­met på en stor kon­fe­ran­se i regi av FTC, våk­net høyre­si­den. Alle for­slag til nye presse­sub­si­di­er ble karak­te­ri­sert som gro­ve over­grep mot pres­sens uav­hen­gig­het og et brudd på det første grunn­lovs­til­leg­get. Dis­se reak­sjo­ne­ne kom sam­ti­dig med at Tea Par­ty-beve­gel­sen og et revi­ta­li­sert repub­li­kansk par­ti drev det poli­tis­ke tyngde­punk­tet et godt styk­ke til høyre i for­hold til Oba­ma-febe­ren i 2008. FTC har vært tau­se siden, og den bebu­de­te rap­por­ten fra deres pro­sjekt er også bort­imot et år for­sin­ket, uten sig­na­ler om når den vil fore­lig­ge.

Kom­men­ta­re­ne fra høyre­si­den etter frem­leg­gel­sen av FCC-rap­por­ten er sam­stemt til­fred­se over at det ikke blir fore­slått noen form for presse­støt­te, ver­ken direk­te eller indi­rek­te. Det mest kon­kre­te for­sla­get i rap­por­ten er å styre en mil­li­ard dol­lar i offent­lig annon­se­ring mot loka­le og regio­na­le medi­er, hvor kri­sen er størst. Det kan høyre­si­den leve med. En av de største mot­ta­ker­ne av den­ne for­men for offent­lig støt­te er deres hoved­or­gan, The Wall Stre­et Jour­nal, som er en inn­bitt mot­stan­der av å bru­ke offent­li­ge mid­ler på medie­ne. Offent­li­ge annon­ser eller offent­lig påbudt annon­se­ring (blant annet for tvangs­auk­sjo­ner) er den største annonse­grup­pen i avi­sen.

Pressen selv mot subsidier

Skep­si­sen mot øket eller ny presse­støt­te går også helt til topps i pres­sens egne orga­ner. Den ame­ri­kans­ke avis­ut­gi­ver­or­ga­ni­sa­sjo­nen, New­spa­per Associa­tion of Ame­ri­ca, har advart mot stat­li­ge ord­nin­ger som kan påvir­ke pres­sens uav­hen­gig­het. Tre av fire redak­tø­rer er imot presse­støt­te, vis­te en under­sø­kel­se utført i fjor.

Der­imot er det ingen uenig­het om den vir­ke­lig­he­ten FCC-rap­por­ten beskri­ver. For­fat­ter­ne får uni­son ros for å ha gjort et impo­ne­ren­de grun­dig arbeid. Til­stan­den i ame­ri­kans­ke masse­me­di­er er teg­net i detalj og dys­ter­het: Antal­let medi­er er blitt enormt utvi­det gjen­nom utbre­del­sen av nett­avi­ser, ambi­siø­se blog­ger og andre digi­ta­le pub­li­ka­sjo­ner, men det pro­du­se­res mye mindre ori­gi­nal jour­na­lis­tikk enn før. 

Loka­le fjern­syns­sta­sjo­ner, som dri­ver på offent­lig, gra­tis lisens, har kut­tet radi­kalt i den loka­le nyhets­dek­nin­gen, inn­gått avta­ler med kil­de­ne om mar­keds­fø­ring for­kledd som jour­na­lis­tikk, og i sta­dig stør­re utstrek­ning tatt i bruk video­presse­mel­din­ger som pre­sen­te­res som nyhets­re­por­ta­sjer.

Avi­se­nes pro­ble­mer er iføl­ge rap­por­ten fir­fol­di­ge: Net­tet bry­ter opp den pak­ken som avi­se­ne har levert, folk tren­ger ikke len­ger hol­de en avis for å få kryss­ord, vær­mel­din­ger, tra­fikk­in­for­ma­sjon eller loka­le til­bud i til­legg til nyhe­te­ne. Kon­kur­ranse­pres­set fra de digi­ta­le medie­ne pres­ser annonse­pri­se­ne kraf­tig ned, annon­se­rin­gen løs­ri­ves fra nyhe­te­ne, og sta­dig mer av lesin­gen fore­går via mobi­le enhe­ter. Dess­uten øker antal­let ame­ri­ka­ne­re som sier at de over­ho­det ikke føl­ger med på nyhe­te­ne, 17 pro­sent i befolk­nin­gen totalt, 31 pro­sent i alders­grup­pen 18–24 år.

Fle­re får nå nyhe­ter fra nett enn avis, men hva med sub­stan­sen? (Kil­de: FCCs rap­port Infor­ma­tion needs of com­mu­nities, side 117)

Rap­por­ten fast­slår at kri­sen er størst i de loka­le medie­ne, til­sva­ren­de de nors­ke region­avi­se­ne. De hyper­lo­ka­le medie­ne, på bydels- eller nabo­lags­nivå, kla­rer seg bedre. Men for­di 95 pro­sent av de ori­gi­na­le nyhe­te­ne frem­de­les kom­mer fra de tra­di­sjo­nel­le jour­na­lis­tis­ke insti­tu­sjo­ne­ne, i hoved­sak region­avi­se­ne, og dis­se redak­sjo­ne­ne er så alvor­lig svek­ket, lider hele det jour­na­lis­tis­ke øko­sys­te­met. Den radi­ka­le reduk­sjo­nen i antal­let repor­te­re som dek­ker poli­tis­ke insti­tu­sjo­ner, retts­ve­se­net, helse­ve­se­net og skole­sys­te­met, fører iføl­ge rap­por­ten til at makt flyt­tes fra medie­ne (og pub­li­kum) til insti­tu­sjo­ne­ne som skal over­vå­kes. Jour­na­lis­te­ne blir mer avhen­gi­ge av presse­mel­din­ger og infor­ma­sjons­med­ar­bei­de­re. Mens det for 30 år siden var én pr-med­ar­bei­der pr. jour­na­list i USA, er for­hol­det nå 4 til 1.

Frykter økt korrupsjon

En stu­die utført av Ali­cia Adse­ra, Car­les Boix og Mark Pay­ne, pub­li­sert i Jour­nal of Law, Eco­no­mics and Orga­niza­tion (pdf) i 2003 viser at den tenden­sen man kan se inter­na­sjo­nalt til at land med svak pres­se har høy­ere grad av kor­rup­sjon enn land med en sterk og fri pres­se, også gjel­der inn­ad i USA. Områ­der uten ster­ke region­avi­ser har mer utbredt kor­rup­sjon enn områ­der som tra­di­sjo­nelt har hatt ster­ke aviser. Clay Shir­ky, pro­fes­sor ved New York Uni­ver­sity og for­fat­ter av boken ”Here Comes Eve­rybody”, som The Guar­di­an nylig kåret til en av ver­dens 100 vik­tigs­te sak­prosa­bø­ker gjen­nom tide­ne, sa i et fore­drag i 2009 at hans mare­ritt er at alle byer i USA med fær­re enn 500.000 inn­byg­ge­re vil mis­te sin lokal­avis og syn­ke ned i et sys­tem av økt kor­rup­sjon.

Sli­ke dyst­o­pier pre­ger også den ana­ly­tis­ke delen av rap­por­ten fra FCC, men blir ikke møtt med for­slag til mot­til­tak. Rap­por­ten anbe­fa­ler at offent­li­ge insti­tu­sjo­ner åpner for mer inn­syn fra pub­li­kum, fore­slår at C-span, fjern­syns­ka­na­len som over­fø­rer møte­ne i Kon­gres­sen og andre offent­li­ge debat­ter, får avleg­ge­re på del­stats­nivå, fore­slår end­rin­ger i skatte­reg­le­ne som gjør det enk­le­re å gi pen­ger til non-pro­fit jour­na­lis­tikk og anbe­fa­ler at fle­re jour­na­list­sko­ler kopie­rer de medi­sins­ke sko­le­nes kom­bi­na­sjon av teori og prak­sis.

Det er det hele, i til­legg til for­sla­get om å styre mer offent­lig annon­se­ring mot loka­le medi­er. Kom­mi­sjons­med­lem Michael Copps sa på et semi­nar i Wash­ing­ton om rap­por­ten at den inne­hol­der noen gode ide­er, men at de ”ikke engang er i sam­me divi­sjon som pro­ble­me­ne”. De mest håpe­ful­le, noen vil si nai­ve, trod­de at ”The Futu­re of Media” vir­ke­lig vil­le sta­ke ut en frem­tid der det offent­li­ge tar på seg et øket ansvar når mar­ke­det ikke len­ger kan eller vil pro­du­se­re jour­na­lis­tikk i det omfang og av den kva­li­tet som behø­ves. I ste­det er rap­por­ten en sei­er på knock out for høyre­si­den, som ikke vil ha noen inn­blan­ding fra sta­tens side, og som mener at mar­ke­det selv vil ord­ne opp når stø­vet etter den digi­ta­le revo­lu­sjo­nen og den pågå­en­de finans­kri­sen har lagt seg.

Men, som fle­re har påpekt, avi­se­nes opp­lag og annonse­inn­tek­ter begyn­te å fal­le len­ge før finans­kri­sen, beg­ge deler stup­te under kri­sen, og har fort­satt å fal­le etter­på. To dager etter at FCC-rap­por­ten ble offent­lig­gjort, meld­te New­spa­per Associa­tion of Ame­ri­ca at de sam­le­te annonse­inn­tek­te­ne i ame­ri­kans­ke aviser had­de falt med 9,7 pro­sent i for­hold til i fjor. Akku­mu­lert gir det et fall på 55 pro­sent siden 2005. Sta­dig mer tyder på at avi­se­ne i frem­ti­den ikke har mulig­het for å dek­ke det infor­ma­sjons­be­ho­vet det ame­ri­kans­ke sam­fun­net har, at ingen andre medi­er fore­lø­pig er i stand til å ta over den­ne opp­ga­ven, men at det offent­li­ge ennå ikke er beredt til å gri­pe inn. Tonen er fort­satt: Eg ser du har det vondt, men eg kan ikkje leva livet for deg. 

TEMA

J

ournali
stikk

108 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen