Valgforberedelser og demokratisk oppdragelse etter 22. juli

Valgtorg istedenfor skoledebatt kan senke terskelen for unge til å ta kontakt med politikere og gjøre politikk mer relevant.

Ter­ror­an­gre­pe­ne utført mot regje­rings­kvar­ta­let i Oslo og Arbei­der­par­ti­ets ung­doms­or­ga­ni­sa­sjon (AUF) sin årli­ge som­mer­leir på Utøya i Bus­ke­rud før­te til at all poli­tisk debatt i for­bin­del­se med høs­tens kom­mune­sty­re- og fyl­kes­tings­valg ble utsatt til midt­en av august. Nå, tre uker før val­get, er par­ti­ene på plass med stands i bysen­tra og valg­kamp­stem­nin­gen igjen til ste­de med farge­rike pla­ka­ter og utde­ling av bro­sjy­rer, buttons og klistre­mer­ker.

End­rin­ge­ne i valg­kam­pen har også pre­get sko­len. Tra­di­sjo­nelt sett har de fles­te videre­gå­en­de sko­ler i Nor­ge gjen­nom­ført prøve­valg foran hvert lokal- og stor­tings­valg, der ele­ve­ne kan få øve seg på demo­kra­ti i prak­sis. Målet med det­te under­vis­ningsopp­leg­get er å leg­ge til ret­te for at ung­dom skal kun­ne til­eg­ne seg poli­tis­ke kunn­ska­per og fer­dig­he­ter, og skole­val­ge­ne har stått sen­tralt. Et panel av ung­doms­po­li­ti­ke­re, en full­satt gym­sal, og elev­råds­re­pre­sen­tan­ter med spørs­måls­kort i lom­men om ”hva kan ditt par­ti gjø­re for unge” kjenne­teg­ner debat­ten, og det par­ti­et som kla­rer å fen­ge salens opp­merk­som­het har ofte kun­net smi­le for­nøyd etter å ha mot­tatt man­ge ung­doms­stem­mer ved skole­val­get. Hvor­dan fore­går den poli­tis­ke mobi­li­se­rin­gen blant unge i dis­se dager? På hvil­ken måte bidrar valg­for­be­re­del­se­ne på sko­len?

Den stille valgkampen på skolen

På et møte mel­lom alle parti­sek­re­tæ­re­ne 25. juli ble det klart at valg­kam­pen skul­le utset­tes, og ung­doms­par­ti­ene valg­te i tråd med det­te å avly­se de plan­lag­te skole­de­bat­te­ne i for­kant av skole­val­get. Opp­ford­rin­gen fra Utdan­nings­di­rek­to­ra­tet var imid­ler­tid klar — det var vik­tig å gjen­nom­føre skole­val­ge­ne selv om debat­te­ne ble avlyst. 

For at de unge skal kun­ne gjø­re seg kjent med de uli­ke par­ti­enes poli­tikk, blir det der­for i ste­det for skole­de­bat­ter gjen­nom­ført valg­torg der ele­ve­ne kan snak­ke med ung­doms­po­li­ti­ker­ne og få utdelt infor­ma­sjon. I sym­pa­ti med AUF øns­ker ikke par­ti­ene at det blir holdt appel­ler på sko­le­ne. Et plan­lagt fore­drag av nærings­mi­nis­ter Trond Gis­ke på Årstad videre­gå­en­de sko­le i Ber­gen den­ne uken ble stan­set av ung­doms­po­li­ti­ke­re. And­re sko­ler har hatt til­sva­ren­de erfa­rin­ger der ung­doms­po­li­ti­ker­ne har sagt klart fra om hva som er aksep­ta­bel valg­kamp.

Valg­tor­ge­ne er en god anled­ning for par­ti­ene til å pre­sen­te­re seg og kom­me i kon­takt med ung­dom­me­ne. Fle­re av ung­doms­po­li­ti­ker­ne trek­ker frem at det er lave­re ters­kel for å stil­le spørs­mål når man møtes en til en, enn i den tra­di­sjo­nel­le skole­de­bat­ten. Man­ge av par­ti­ene har gjen­nom valg­tor­ge­ne den­ne uken benyt­tet anled­nin­gen til å spør­re de unge om hva de er inter­es­sert i, og saker som helse, bybane, sko­le, mil­jø og dyre­po­li­tikk er flit­tig nevnt.

Ung­dom­me­lig valg­kamp i 1936 (foto: Arbei­der­be­ve­gel­sens arkiv og biblio­tek, CC: by-nc-nd)

Ung­doms­po­li­ti­ker­ne er også flin­ke til å for­tel­le om hvor­dan de kan nås på Face­bo­ok. Det er i tråd med kon­klu­sjo­ne­ne i en ny rap­port om ung­dom­mens poli­tis­ke bruk av sosia­le medi­er, utar­bei­det av Ber­nard Enjol­ras og Sig­ne Bock Segaard fra Insti­tutt for sam­funns­forsk­ning. De fin­ner at sosia­le medi­er er nød­ven­dig for poli­tis­ke par­ti­er som vil nå ut til unge.

En av de sto­re utford­rin­ge­ne med skole­de­bat­te­ne er sak­lig­hets­ni­vå­et, og det er vik­tig å ha en erfa­ren ord­sty­rer. Man­dag Mor­gen utford­ret i mai i år par­ti­enes ung­doms­or­ga­ni­sa­sjo­ner til å sva­re på hva som kan bidra til at fle­re unge blir inter­es­sert i poli­tikk og bru­ker stem­me­ret­ten. Blant annet KrFU trakk da frem at man på sikt bur­de vur­de­re om skole­de­bat­te­ne er den ret­te måten å moti­ve­re ung­dom­mer til å stem­me på, etter­som debat­ten ofte kun­ne være use­riøs og føles lite rele­vant.

Det­te var også advar­se­len fra råd­mann i Stav­an­ger, Inger Østen­sjø, da poli­ti­ker­ne for ett år siden skul­le si ja eller nei til å del­ta i årets prøve­pro­sjekt med stem­me­rett for 16-årin­ger. Østen­sjø advar­te mot den form for pre­sen­ta­sjo­ner som skjer gjen­nom skole­valg: «Erfa­rin­ge­ne fra dis­se viser at det har lett for å bli mer show enn infor­ma­sjon. Infor­ma­sjons­ar­bei­det i grunn­sko­len må være pre­get av langt stør­re sak­lig­het enn det en ofte kan opp­le­ve i debat­te­ne ved skole­val­ge­ne», skrev hun i sin inn­stil­ling den gang. 

På aftenbladet.no 30. mai kun­ne vi lese om poli­ti­ke­re på ”stem­me­jakt i ung­doms­land” i for­bin­del­se med infor­ma­sjons­møte for ele­ver fra alle ung­doms­sko­ler i Stav­an­ger, den enes­te av de sto­re byene som del­tar.

En omleg­ging av sko­le­nes valg­for­be­re­del­ser til valg­torg frem­for debatt kan bidra til å sen­ke ters­ke­len for de unge til å ta kon­takt med poli­ti­ker­ne og gjø­re poli­tikk mer rele­vant, ved at det er let­te­re å lyt­te til ung­dom­me­ne og hva de enga­sje­rer seg i. Noen sko­ler har tid­li­ge­re hatt gode erfa­rin­ger med en kom­bi­na­sjon av de to, og årets valg­torg kan bidra til det­te ved å gi vari­ge end­rin­ger i sko­lens valg­for­be­re­del­ser gjen­nom å leg­ge stør­re vekt på at skole­valg­de­bat­ten skal være ryd­dig og sak­lig.

Økt opp­merk­som­het om demo­kra­ti og libe­ral­de­mo­kra­tis­ke ver­di­er etter 22. juli set­ter sko­lens rol­le i den demo­kra­tis­ke opp­dra­gel­se på agen­da­en. Hvor­dan ung­dom­mers poli­tis­ke del­ta­gel­se blir, får vi en anled­ning til å se nær­me­re på gjen­nom for­søks­pro­sjek­tet med stem­me­rett for 16- årin­ger og vide­re opp­føl­ging av de unge som del­tar i for­sø­ket.

Politisk mobilisering blant unge

Ved lokal­val­get 12. sep­tem­ber skal 16- og 17-årin­ger i 20 kom­mu­ner i Nor­ge få stem­me for aller førs­te gang. For­søks­ord­nin­gen om stem­me­retts­al­der på 16 år har sterk støt­te fra blant annet Barne­om­bu­det, Lands­rå­det for Nor­ges bar­ne- og ung­doms­or­ga­ni­sa­sjo­ner (LNU) og Elev­or­ga­ni­sa­sjo­nen som har vært akti­ve pådri­ve­re for å få gjen­nom­slag for pro­sjek­tet. I Stor­tings­mel­ding nr. 33 om lokal­de­mo­kra­ti­et argu­men­te­res det for at en senk­ning av stem­me­retts­al­de­ren kan styr­ke demo­kra­ti­et:

Regje­rin­ga ønskjer å ta i bruk til­tak som kan gje­ra at nye grup­per del­tek meir aktivt i lokal­de­mo­kra­ti­et. Å utvi­da vel­jar­grup­pa er ein måte å få flei­re unge inn i rol­la som akti­ve inn­byg­gja­rar i lokal­sam­fun­na sine. På den and­re sida er det uvisst i kor stor grad 16- – 17-årin­gar vil nyt­ta røyste­ret­ten sin. Det vil òg vera spørs­mål om kor­leis ein best kan leg­gja til ret­te for infor­ma­sjon til den­ne nye grup­pa. Det kan til dømes skje i sam­ar­beid med skule­ver­ket.

Hvor høy valg­del­ta­gel­sen blant første­gangs­vel­ger­ne blir ved lokal­val­ge­ne blir såle­des vik­tig å føl­ge med på, men fra et valg­forsk­nings­per­spek­tiv er det del­ta­gel­ses­ni­vå­et ved sene­re valg som sier noe om varig­he­ten av en even­tu­ell mobi­li­se­ring. En høy valg­del­ta­gel­se blant første­gangs­vel­ge­re nå, kan imid­ler­tid også øke valg­del­ta­gel­sen sene­re. Forsk­ning tyder på at jo tid­li­ge­re de unge del­tar i poli­tik­ken, jo mer varig er del­ta­gel­sen. Det­te for­ster­ker vik­tig­he­ten av å se nær­me­re på sko­lens rol­le i den demo­kra­tis­ke opp­dra­gel­sen.

Vekkelse eller kortvarig markering?

I uke­ne etter ter­ror­an­gre­pe­ne har det vært økt vekt­leg­ging av demo­kra­ti, åpen­het og inklu­de­ring i den poli­tis­ke debat­ten, og en mobi­li­se­ring for å beskyt­te de libe­ral­de­mo­kra­tis­ke ver­di­er.

Ung­doms­par­ti­er på både høy­re- og venstre­si­den har opp­levd økt inn­mel­ding etter tra­ge­di­en på Utøya. Det har fore­gått en poli­tisk vek­kel­se blant ung­dom, mener fors­ker Fro­de Berg­lund. Hvis de nyre­krut­ter­te blir tatt godt vare på kan man man poten­si­elt ska­pe et varig enga­sje­ment, tror han. 

Fors­ke­re ved Sen­ter for forsk­ning på sivil­sam­funn og fri­vil­lig sek­tor fin­ner at selv om par­ti­er mel­der om økte med­lems­tall, er ikke tal­le­ne høye nok til å gi utslag i en befolk­nings­un­der­sø­kel­se. Man­ge har spe­ku­lert i hvil­ken effekt 22. juli vil ha for poli­tisk enga­sje­ment og del­ta­gel­se, og sær­lig blant unge, men i den­ne under­sø­kel­sen fin­ner fors­ker­ne ingen sto­re end­rin­ger. De argu­men­te­rer for at en even­tu­ell økt stem­me­vil­je kan være et uttrykk for en mar­ke­ring av demo­kra­ti­ets betyd­ning, hel­ler enn varig økt poli­tisk enga­sje­ment.

TEMA

V

alg

16 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen