Valgforberedelser og demokratisk oppdragelse etter 22. juli

Ter­ro­ran­grepene utført mot reg­jer­ingskvar­talet i Oslo og Arbei­der­par­ti­ets ung­dom­sor­gan­isas­jon (AUF) sin årlige som­mer­leir på Utøya i Buskerud førte til at all poli­tisk debatt i forbindelse med høstens kom­munestyre- og fylkest­ingsvalg ble utsatt til midten av august. Nå, tre uker før val­get, er par­tiene på plass med stands i bysen­tra og val­gkamp­stemnin­gen igjen til stede med farg­erike plakater og utdel­ing av brosjyr­er, but­tons og klistremerker. 

Endrin­gene i val­gkam­p­en har også preget skolen. Tradis­jonelt sett har de fleste videregående skol­er i Norge gjen­nom­ført prøve­valg foran hvert lokal- og stort­ingsvalg, der elevene kan få øve seg på demokrati i prak­sis. Målet med dette under­vis­ning­sop­p­legget er å legge til rette for at ung­dom skal kunne tileg­ne seg poli­tiske kunnskaper og fer­digheter, og skol­e­val­gene har stått sen­tralt. Et pan­el av ung­dom­spoli­tikere, en full­satt gym­sal, og elevråd­srep­re­sen­tan­ter med spørsmål­sko­rt i lom­men om ”hva kan ditt par­ti gjøre for unge” kjen­neteg­n­er debat­ten, og det par­ti­et som klar­er å fenge salens opp­merk­somhet har ofte kun­net smile fornøyd etter å ha mot­tatt mange ung­domsstem­mer ved skol­e­val­get. Hvor­dan foregår den poli­tiske mobilis­erin­gen blant unge i disse dager? På hvilken måte bidrar val­gfor­bere­delsene på skolen?

Den stille valgkampen på skolen

På et møte mel­lom alle par­tisekretærene 25. juli ble det klart at val­gkam­p­en skulle utsettes, og ung­domspar­tiene val­gte i tråd med dette å avl­yse de plan­lagte skolede­bat­tene i forkant av skol­e­val­get. Opp­for­drin­gen fra Utdan­nings­di­rek­toratet var imi­dler­tid klar — det var vik­tig å gjen­nom­føre skol­e­val­gene selv om debat­tene ble avlyst. 

For at de unge skal kunne gjøre seg kjent med de ulike par­tienes poli­tikk, blir det der­for i stedet for skolede­bat­ter gjen­nom­ført val­gtorg der elevene kan snakke med ung­dom­spoli­tik­erne og få utdelt infor­masjon. I sym­pa­ti med AUF ønsker ikke par­tiene at det blir holdt appeller på sko­lene. Et plan­lagt fore­drag av næringsmin­is­ter Trond Giske på Årstad videregående skole i Bergen denne uken ble stanset av ung­dom­spoli­tikere. Andre skol­er har hatt tilsvarende erfaringer der ung­dom­spoli­tik­erne har sagt klart fra om hva som er aksept­abel valgkamp.

Val­gtor­gene er en god anled­ning for par­tiene til å pre­sen­tere seg og komme i kon­takt med ung­dommene. Flere av ung­dom­spoli­tik­erne trekker frem at det er lavere terskel for å stille spørsmål når man møtes en til en, enn i den tradis­jonelle skolede­bat­ten. Mange av par­tiene har gjen­nom val­gtor­gene denne uken benyt­tet anled­nin­gen til å spørre de unge om hva de er inter­essert i, og sak­er som helse, bybane, skole, miljø og dyre­poli­tikk er flit­tig nevnt.

Ung­dom­melig val­gkamp i 1936 (foto: Arbei­der­beveg­elsens arkiv og bib­liotek, CC: by-nc-nd)

Ung­dom­spoli­tik­erne er også flinke til å fortelle om hvor­dan de kan nås på Face­book. Det er i tråd med kon­klusjonene i en ny rap­port om ung­dom­mens poli­tiske bruk av sosiale medi­er, utar­bei­det av Bernard Enjol­ras og Signe Bock Segaard fra Insti­tutt for sam­funns­forskn­ing. De finner at sosiale medi­er er nød­vendig for poli­tiske parti­er som vil nå ut til unge.

En av de store utfor­drin­gene med skolede­bat­tene er sak­lighet­snivået, og det er vik­tig å ha en erfaren ord­styr­er. Mandag Mor­gen utfor­dret i mai i år par­tienes ung­dom­sor­gan­isas­jon­er til å svare på hva som kan bidra til at flere unge blir inter­essert i poli­tikk og bruk­er stem­meretten. Blant annet KrFU trakk da frem at man på sikt burde vur­dere om skolede­bat­tene er den rette måten å moti­vere ung­dom­mer til å stemme på, etter­som debat­ten ofte kunne være user­iøs og føles lite relevant. 

Dette var også advarse­len fra råd­mann i Sta­vanger, Inger Østen­sjø, da poli­tik­erne for ett år siden skulle si ja eller nei til å delta i årets prøve­pros­jekt med stem­merett for 16-åringer. Østen­sjø advarte mot den form for pre­sen­tasjon­er som skjer gjen­nom skol­e­valg: «Erfarin­gene fra disse vis­er at det har lett for å bli mer show enn infor­masjon. Infor­masjon­sar­bei­det i grunnskolen må være preget av langt større sak­lighet enn det en ofte kan oppleve i debat­tene ved skol­e­val­gene», skrev hun i sin innstill­ing den gang. 

På aftenbladet.no 30. mai kunne vi lese om poli­tikere på ”stem­me­jakt i ung­dom­s­land” i forbindelse med infor­masjon­s­møte for elever fra alle ung­domsskol­er i Sta­vanger, den eneste av de store byene som deltar. 

En omleg­ging av skolenes val­gfor­bere­delser til val­gtorg frem­for debatt kan bidra til å senke terske­len for de unge til å ta kon­takt med poli­tik­erne og gjøre poli­tikk mer rel­e­vant, ved at det er let­tere å lytte til ung­dommene og hva de engas­jer­er seg i. Noen skol­er har tidligere hatt gode erfaringer med en kom­bi­nasjon av de to, og årets val­gtorg kan bidra til dette ved å gi varige endringer i skolens val­gfor­bere­delser gjen­nom å legge større vekt på at skol­e­val­gde­bat­ten skal være ryd­dig og saklig.

Økt opp­merk­somhet om demokrati og lib­er­aldemokratiske verdier etter 22. juli set­ter skolens rolle i den demokratiske opp­dragelse på agen­daen. Hvor­dan ung­dom­mers poli­tiske delt­agelse blir, får vi en anled­ning til å se nærmere på gjen­nom forsøk­spros­jek­tet med stem­merett for 16- åringer og videre oppføl­ging av de unge som deltar i forsøket. 

Politisk mobilisering blant unge

Ved lokalval­get 12. sep­tem­ber skal 16- og 17-åringer i 20 kom­muner i Norge få stemme for aller første gang. Forsøk­sor­d­nin­gen om stem­merettsalder på 16 år har sterk støtte fra blant annet Bar­neom­budet, Land­srådet for Norges barne- og ung­dom­sor­gan­isas­jon­er (LNU) og Elevor­gan­isas­jo­nen som har vært aktive pådri­vere for å få gjen­nom­slag for pros­jek­tet. I Stort­ingsmeld­ing nr. 33 om lokaldemokrati­et argu­menteres det for at en senkn­ing av stem­merettsalderen kan styrke demokratiet: 

Reg­jeringa ønskjer å ta i bruk tiltak som kan gjera at nye grup­per del­tek meir aktivt i lokaldemokrati­et. Å utvi­da vel­jar­grup­pa er ein måte å få fleire unge inn i rol­la som aktive innbyg­g­jarar i lokalsam­fun­na sine. På den andre sida er det uvisst i kor stor grad 16- – 17-åringar vil nyt­ta røys­teretten sin. Det vil òg vera spørsmål om kor­leis ein best kan leg­g­ja til rette for infor­masjon til denne nye grup­pa. Det kan til dømes skje i samar­beid med skuleverket.

Hvor høy val­gdelt­agelsen blant første­gangsvel­gerne blir ved lokalval­gene blir således vik­tig å følge med på, men fra et val­gforskn­ingsper­spek­tiv er det delt­agelses­nivået ved senere valg som sier noe om varigheten av en eventuell mobilis­er­ing. En høy val­gdelt­agelse blant første­gangsvel­gere nå, kan imi­dler­tid også øke val­gdelt­agelsen senere. Forskn­ing tyder på at jo tidligere de unge deltar i poli­tikken, jo mer varig er delt­agelsen. Dette forsterk­er vik­tigheten av å se nærmere på skolens rolle i den demokratiske oppdragelsen.

Vekkelse eller kortvarig markering?

I ukene etter ter­ro­ran­grepene har det vært økt vek­t­leg­ging av demokrati, åpen­het og inklud­er­ing i den poli­tiske debat­ten, og en mobilis­er­ing for å beskytte de lib­er­aldemokratiske verdier. 

Ung­domsparti­er på både høyre- og ven­stres­i­den har opplevd økt inn­meld­ing etter trage­di­en på Utøya. Det har foregått en poli­tisk vekkelse blant ung­dom, men­er forsker Frode Berglund. Hvis de nyrekrut­terte blir tatt godt vare på kan man man poten­sielt skape et varig engas­je­ment, tror han. 

Forskere ved Sen­ter for forskn­ing på sivil­sam­funn og friv­il­lig sek­tor finner at selv om parti­er melder om økte medlem­stall, er ikke tal­lene høye nok til å gi utslag i en befolkn­ing­sun­der­søkelse. Mange har spekulert i hvilken effekt 22. juli vil ha for poli­tisk engas­je­ment og delt­agelse, og særlig blant unge, men i denne under­søkelsen finner forskerne ingen store endringer. De argu­menter­er for at en eventuell økt stem­mevil­je kan være et uttrykk for en mark­er­ing av demokrati­ets betyd­ning, heller enn varig økt poli­tisk engasjement.