Hva skal vi med e-valg?

Forsøket med e-valg var teknisk vellykket, men det grunnleggende spørsmålet er ikke besvart.

Kom­mu­nal- og regio­nal­de­par­te­men­tet har nett­opp gjen­nom­ført et for­søk som kan­skje repre­sen­te­rer det mest bane­bry­ten­de aspek­tet ved val­get i år. Fre­da­gen før valg­da­gen avslut­tet de for­sø­ket med å kun­ne stem­me over inter­nett, et for­søk som 10 kom­mu­ner rundt om i lan­det har del­tatt i. Fra å ha blitt unn­fan­get som en sped idé blant enkel­te poli­ti­ke­re, har depar­te­men­tets folk leiet ide­en gjen­nom utred­nin­ger og veks­len­de regje­rin­ger, ut i ukjent far­vann og for­bi skum­le skjær. Det er ikke til å stik­ke under en stol at skep­ti­ker­ne har vært man­ge, og under­veis har nok kan­skje tro­en på gjen­nom­før­bar­he­ten av inter­nett­valg også vært tøff å hol­de fast ved. Når de så den 11. sep­tem­ber, dagen før val­get, holdt en kon­fe­ran­se i Oslo hvor de kun­ne vise til et inter­nett­valg som for­løp uten sto­re kom­pli­ka­sjo­ner, er det man­ge som for­tje­ner ros for inn­sat­sen. Det er et omfat­ten­de arbeid som lig­ger bak det­te for­sø­ket, og den tek­nis­ke gjen­nom­fø­rin­gen har vært vel­lyk­ket. Noen titalls vel­ge­re i Sand­nes had­de fått feil bekref­tel­ses­kode på deres avgit­te stem­mer og noen stem­mer i Åle­sund måt­te tel­les manu­elt, men for­øv­rig bar rap­por­te­ne bud om tøvær. De som har uttalt seg på kom­mu­ne­nes veg­ne i avi­se­ne fram­står også til­fred­se med for­sø­ket. Frem­de­les gjen­står mye ana­lyse­ar­beid av e-val­get, men noen data ble pre­sen­tert den 11.9.:

• 16,6% av vel­ger­ne i for­søks­kom­mu­ne­ne had­de stemt over inter­nett.
• Det­te utgjør 73,2% av for­hånds­stem­me­ne
• Avgit­te stem­mer var noen­lun­de like for alle alders­grup­per under 70 år, mens den sank bety­de­lig etter det. (Èn vel­ger over hund­re år stem­te elekt­ro­nisk.)
• Den sis­te dagen vel­ger­ne kun­ne stem­me var den enkelt­da­gen flest vel­ge­re stem­te.

Den tek­nis­ke gjen­nom­fø­rin­gen må så langt jeg vet alt­så kun­ne beteg­nes som en suk­sess. Men kri­ti­ker­ne har frem­de­les ikke stil­net. Om under­teg­ne­de kan­skje ikke er en av dem, er jeg i alle fall avven­ten­de skep­ti­ker. De vik­tigs­te anke­punk­te­ne mot inter­nett­valg er 1) sik­ker­het, 2) fra­vær av ano­ny­mi­tet og 3) for­mål.

Oli­ver Spy­cher — en sveit­sisk eks­pert på tek­nis­ke valg­løs­nin­ger og dekryp­te­ring — påpek­te under kon­fe­ran­sen at uan­sett hvil­ken tek­nisk løs­ning man vel­ger mang­ler man i dag hund­re pro­sent garan­ti for at vel­ge­rens hand­lin­ger kom­mer ube­sud­let gjen­nom sys­te­met og rik­tig ut i and­re enden. Han ga ros for deler av den nors­ke løs­nin­gen, men påpek­te blant annet en svak­het om at der­som både vel­ge­rens PC og smart­te­le­fon var infi­sert av det sam­me viru­set, så vil­le et slik virus kun­ne end­re på hen­nes avgit­te stem­me uten at hun mer­ket det. Kåre Vol­lan har gått gjen­nom for­skjel­le­ne mel­lom papir­valg, elekt­ro­nisk valg i valg­lo­ka­let, post­stem­ming og inter­nett­valg. Han tok ordet på kon­fe­ran­sen, og sto også ved påstan­de­ne sine om at inter­nett­valg har lav grad av trygg­het for vel­ger­ne.

Et svært vik­tig prin­sipp ved demo­kra­tis­ke valg er at de skal være hem­me­li­ge. Det­te prin­sip­pet blir svek­ket når man i prak­sis kan stem­me fra hvil­ken som helst loka­sjon. Depar­te­men­tet har tattt høy­de for det­te pro­ble­met ved at man kan avgi stem­me fle­re gan­ger. Bare den sist avgit­te elekt­ro­nis­ke stem­men tel­ler, og det­te betyr at der­som noen and­re enn vel­ge­ren over­væ­rer stem­me­gi­vin­gen, så kan hun ikke være sik­ker på at den avgit­te stem­men er den som tel­ler. Dess­uten vil man også kun­ne stem­me på papir, og der­som vel­ge­ren har gjort det­te vil den­ne sed­de­len trum­fe den elekt­ro­nis­ke sed­de­len fra sam­me vel­ger. Pro­ble­met med en slik løs­ning er imid­ler­tid at man da må kjø­re paral­lel­le papir- og elekt­ro­nisk baser­te valg, noe som ikke er øko­no­misk guns­tig. Men vik­tigst av alt: Der­som sik­ker­he­ten ikke er abso­lutt vil man­ge være skep­tis­ke til å leg­ge elekt­ro­nis­ke spor etter seg. For den gene­rel­le lek­mann er det enkelt å for­hol­de seg til det å pluk­ke ut en papir­sed­del i et avluk­ke, put­te den i en kon­vo­lutt, og slip­pe den ned i en for­seg­let urne. Vel­ger­ne kan fysisk for­sik­re seg om at alt går rik­tig for seg, og at ingen har avslørt hvil­ket par­ti de stem­te på. Når man sen­der sin elekt­ro­nis­ke sed­del ut i cyber­space fin­nes det for den gene­rel­le vel­ger ingen mulig­het for å kon­trol­le­re at pro­ses­sen har fore­gått uten at noen har kik­ket på. Man må sto­le på noen data­eks­per­ter som sier at det­te er hem­me­lig, og at det er trygt.

Men vil vi ha det sånn? Vil vi byrå­kra­ti­se­re valg­pro­ses­sen, eller vil vi — akku­rat på det­te områ­det — at tek­no­lo­gi­en nett­opp ikke skal effek­ti­vi­se­re arbei­det for­bun­det med gjen­nom­fø­rin­gen av valg? Det fin­nes nok av områ­der hvor vi bare er for­nøyd med at noe fun­ker, og ikke hvor­dan noe fun­ker. Fra mitt eget hver­dags­liv kan jeg nev­ne i fleng, men la oss nøye oss med å nev­ne bilen og induk­sjons­pla­te­ne på kjøk­ke­net. Men poli­tis­ke valg, selve sym­bo­let på det demo­kra­tis­ke sam­fun­net vi er så gla­de for at vi har, bør ikke de være orga­ni­sert slik at det er mulig for betrod­de bor­ge­re uten sær­lig spiss­kom­pe­tan­se å obser­ve­re pro­ses­sen på valg­da­gen, og med egne øyne bekref­te at alt har for­løpt etter pro­se­dy­ren? Fra­tar man majo­ri­te­ten av befolk­nin­gen evne­ne til å føl­ge valg­pro­ses­sen ska­per man fort gro­bunn for mis­tan­ker og kon­spi­ra­sjons­teori­er av uli­ke for­mer og far­ger. I sin tur løper man der­med stør­re risi­ko for ille­gi­ti­me­ring av valg­re­sul­ta­tet. Javisst opp­le­ver vi feil­tel­lin­ger og and­re tab­ber i papir­valg, og for­søk på juks og mani­pu­le­rin­ger fore­kom­mer også i kon­so­li­der­te demo­kra­ti­er slik som vårt eget. Men det­te kan opp­da­ges av man­ge and­re, og hver feil og hvert for­søk på juks begren­ser seg natur­lig til en liten andel av de tota­le stem­me­ne. Ved elekt­ro­nisk valg er det bare en hånd­full men­nes­ker som fak­tisk kan kon­trol­le­re at ting har fore­gått etter pro­se­dy­ren. Dess­uten, hvis noen kyn­di­ge data­folk bestem­mer seg for (og kla­rer) å mani­pu­le­re stem­me­sed­le­ne, så lig­ger alle sed­le­ne fra mil­lio­ner av vel­ge­re i den sam­me valg­ur­nen. Isje bra!

For­må­let med elekt­ro­nisk valg er å gjø­re det bil­li­ge­re, samt å gjø­re valg mer til­gjen­ge­lig for folk som har vans­ke­lig for å kom­me seg til et stem­me­lo­ka­le. Sist­nevn­te mål skal få opp valg­del­ta­kel­sen. Så len­ge sik­ker­hets­løs­nin­gen base­rer seg på at en papir­stem­me skal kun­ne trum­fe den elekt­ro­nis­ke stem­men, vil man måt­te kjø­re paral­lel­le løs­nin­ger til evig tid. Det­te er ikke bil­li­ge­re enn papir­løs­nin­gen vi har i dag. Å sør­ge for at alle har like gode mulig­he­ter for å utfø­re sin demo­kra­tis­ke rett er selv­sagt et yndet mål. Alle­re­de i dag fin­nes det imid­ler­tid gode alter­na­ti­ver for de som ikke kom­mer seg til valg­lo­ka­let på valg­da­gen, slik som for­hånds­stem­ming, post­stem­ming fra utlan­det og valg­ur­ner som tas med til syke­hjem. Vi behø­ver ikke elekt­ro­nisk valg for å opp­nå like mulig­he­ter for alle.

Gode­ne vi får ved å gjen­nom­føre valg over inter­nett er dis­ku­tab­le, og hvis de fore­kom­mer er de tri­vi­el­le eller mulig å opp­nå på and­re måter. «Ondet» vi får er der­imot eksis­ten­si­elt for demo­kra­ti­et: Vi fra­tar van­li­ge folk evnen til å kon­trol­le­re valg­re­sul­ta­tet. På tross av den tek­nisk vel­lyk­ke­de gjen­nom­fø­rin­gen av det nors­ke e-valg­for­sø­ket står jeg fort­satt igjen med det grunn­leg­gen­de spørs­må­let: Hva skal vi med e-valg?

Ps: Til for­ret­nings­or­den skal det her nev­nes at under­teg­ne­de i vår gjen­nom min stil­ling ved UiB var del av en grup­pe som del­tok i kon­kur­ran­sen om å få opp­dra­get med å eva­lu­ere for­sø­ket, uten å nå opp.

OPPDATERING: Kai Olsen og Hans Fred­rik Nord­haug viser i en kro­nikk i Aften­pos­ten hvor lett vel­ge­re kan la seg lure av fals­ke nett­si­der. Nok en grunn til bekym­ring.

TEMA

K

ommunes
tyre- o
g fylke
stingsv
alget 2
011

7 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen