' 
 
 
 
 

Lokalpolitikkens voktere

Tyske forskere finner at stor utbredelse av lokalaviser motvirker sløsing i norske småkommuner.

Få lokal­avi­ser kan greie seg uten presse­støtte. Er disse avi­sene tann­løse infor­ma­sjons­blad som like gjerne kunne vært utgitt av kom­mu­nale infor­ma­sjons­med­ar­bei­dere, eller over­vå­ker de lokal­valg og beslut­nings­pro­ses­ser så effek­tivt at bort­fal­let av en lokal­avis har mål­bare effek­ter på kommuneøkonomien?

To tyske øko­no­mer, Chris­tian Bruns og Oli­ver Him­mler, har nylig satt dette spørs­må­let på dags­or­den. Tid­li­gere i år pub­li­serte de en stu­die som ser på betyd­nin­gen av lokal­avi­ser for effek­tiv res­surs­bruk i kommune-Norge. Fun­nene er over­ras­kende posi­tive, og stu­dien kunne godt vært bestilt av Medie­støtte­ut­val­get som avga rap­port til Kul­tur­de­par­te­men­tet i fjor.

Bruns og Him­mler argu­men­te­rer for at Norge er et inter­es­sant labo­ra­to­rium for den som vil stu­dere effek­ten av aviser på poli­ti­ker­nes res­surs­bruk. Mens radio, fjern­syn og inter­nett er alter­na­tive kil­der til infor­ma­sjon om riks­po­li­tik­ken, er aviser nokså ene­rå­dende når det gjel­der å over­våke lokale beslut­nings­pro­ses­ser. Norge har både høy avis­dek­ning og en desen­tra­li­sert sty­rings­struk­tur med mange små kom­mu­ner. Dette trig­get fors­kerne til å gjøre et dyp­dykk i norske avisdata.

Data­ma­te­ria­let de bru­ker dek­ker 150 norske aviser og mer enn 400 kom­mu­ner i årene 2001 til 2005. Avis­da­ta­ene kom­mer fra Medie­be­drif­te­nes Lands­for­ening og Lands­la­get for lokal­avi­ser. Grunn­leg­gende kom­mune­data kom­mer fra Sta­tis­tisk sen­tral­byrå og Norsk sam­funns­vi­ten­ska­pe­lig data­tje­neste, mens kom­mu­nale effek­ti­vi­tets­in­dek­ser er utvik­let av Lars Erik Borge ved NTNU. Disse indek­sene tar hen­syn til både kvan­ti­ta­tive og kva­li­ta­tive aspek­ter ved 17 typer kom­mu­nal tjenesteproduksjon.

De tyske fors­kerne fin­ner en posi­tiv sam­men­heng mel­lom utbre­del­sen av lokal­avi­ser og effek­ti­vi­te­ten i kom­mu­nal sek­tor. Effek­ten er tyde­lig selv om de kon­trol­le­rer for for­skjel­ler mel­lom kom­mu­nene i blant annet inntekts- og utdan­nings­nivå, stør­relse, befolk­nings­tett­het og lang­va­rige, ufor­klarte effek­ti­vi­tets­for­skjel­ler. De fin­ner dess­uten at den målte effek­ten for­ster­kes når de vek­ter avis­ut­bre­del­sen i den enkelte kom­mune med et mål for hvor mye kom­mune­spe­si­fikt infor­ma­sjons­inn­hold de ulike avi­sene har.

Bruns og Him­mler fin­ner en sær­lig tyde­lig effekt i små kom­mu­ner og liten effekt i store kom­mu­ner. Store kom­mu­ner defi­ne­rer de som kom­mu­ner med mer enn 10000 inn­byg­gere. Dette er inter­es­sant, men det kan være at de mis­tol­ker data­ene noe på dette punk­tet. Liten effekt på effek­ti­vi­tets­ni­vået til store kom­mu­ner kan skyl­des at aviser er et mindre vik­tig instru­ment for vel­ger­over­vå­king der, men det kan også skyl­des at det er mindre varia­sjon både i effek­ti­vi­tet og avis­ut­bre­delse i store kom­mu­ner. Da kan avi­sene ha posi­tiv betyd­ning uten at det lar seg påvise.

Utbre­delse av aviser for­kla­rer en rela­tivt liten andel av den totale varia­sjo­nen i effek­ti­vi­tet mel­lom norske kom­mu­ner. Målt i mone­tære ter­mer inn­e­bæ­rer resul­ta­tene deres at “ett stan­dard­av­vik” økning i utbre­del­sen av lokal­avi­ser, redu­se­rer slakk i offent­lig res­surs­bruk med omkring 2,5 mil­lio­ner kro­ner for en norsk gjen­nom­snitts­kom­mune. Det sva­rer til 235 kro­ner per inn­byg­gere, og repre­sen­te­rer bare 10–20 pro­sent av effek­ti­vi­tets­må­lets stan­dard­av­vik. Gitt de store måle­pro­ble­mer en slik ana­lyse inn­e­bæ­rer, er fun­nene like­vel interessante.

Denne høs­ten skal Kul­tur­de­par­te­men­tet meisle ut en ny presse­støtte­ord­ning. Det aviser kan ta seg betalt for av leserne, er den enkelte lesers pri­vate glede og nytte av å holde seg opp­da­tert. Ingen kan “ute­sten­ges” fra gevins­ter knyt­tet til effek­tiv drift av offent­lig sek­tor. En slik eks­tra­ge­vinst kom­mer både avis­le­sende og ikke-avislesende inn­byg­gere til gode. Ver­dien for fel­les­ska­pet av den poli­tiske og under­sø­kende jour­na­lis­tik­ken er der­for et vik­tig argu­ment for pressestøtten.

Kilde:
Bruns, Chris­tian og Oli­ver Him­mler (2011). News­pa­per Cir­cu­la­tion and Local Govern­ment Effi­ci­ency, Scan­di­na­vian Jour­nal of Eco­no­mics, 113(2), 470–492. (Til­gang til artik­ke­len kre­ver abon­ne­ment på tidsskrift/betaling. Enkelte uni­ver­si­tets­bi­blio­te­ker til­byr til­gang for sine brukere).

Artik­ke­len ble først pub­li­sert i Dagens Nærings­liv i spal­ten «Forsk­ning viser at…».

3 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Ret­nin­gen på artik­ke­lens kon­klu­sjon var ikke over­ras­kende for oss som kjen­ner lokal­avi­sene, lokal­po­li­tik­ken og lokal­sam­fun­nene deres fra inn­si­den. Klart det påvir­ker beslut­nings­pro­ses­sene både i lokal­po­li­tik­ken og admi­ni­stra­sjo­nen at det er offent­lig­het om hvem som bestem­mer hva, hvem som får kom­mu­nale opp­drag, hva de ulike folke­valgte og nøk­kel­folk i kom­mune­ad­mi­ni­stra­sjo­nen gjør, eller ikke gjør.

    De som aldri har blitt kik­ket i kor­tene, og vet at de hel­ler ikke kom­mer til å bli det, blir natur­lig­vis i gjen­nom­snitt litt mindre nøye med kva­li­te­ten, både på pro­ses­ser og beslut­nin­ger. Slik de fleste kom­mu­nene blir styrt, leg­ger det til rette for kon­sen­sus­be­slut­nin­ger, så poli­tik­ken vil nor­malt ikke selv pro­du­sere alter­na­tive per­spek­tiv i kom­mu­nale beslut­nings­pro­ses­ser. Slike alter­na­tiva per­spek­tiv må komme uten­fra, fra inter­esse­grup­per eller enkelt­per­soner, og for­ster­kes gjen­nom offentlighet.

    Hon­nør til Jarle Møen for å ha gjort denne under­sø­kel­sen kjent! Men lin­ken til artik­ke­len fun­ge­rer bare for de som i utgangs­punk­tet har til­gang til pub­li­ka­sjo­nen, dvs stort sett aka­de­mia. Den for­tje­ner defi­ni­tivt en bre­dere distribusjon.

  2. Nå har jeg tråk­let meg fram til artik­ke­len, og lest den i sin hel­het. Grun­dig ana­lyse, om enn tro­lig util­gjen­ge­lig for de fleste ikke-økonomer. Vur­de­rin­gene og for­ut­set­nin­gene som lig­ger til grunn for tabel­lene, vir­ker solide og gjennomtenkte.

    Hvor­dan er mulig­he­ten for at flere fors­kere vil følge opp de mange inter­es­sante pro­blem­stil­lin­gene artik­ke­len rei­ser, men selv bare del­vis sva­rer på?

  3. Jarle Møen sier:

    Takk til Olav Bergo for hyg­ge­lige og inter­es­sante kom­men­ta­rer. Et for­ar­beid til artik­ke­len kan las­tes ned her:
    http://mpra.ub.uni-muenchen.de/12582/1/MPRA_paper_12582.pdf

    For­ar­bei­det skil­ler seg mye fra den pub­li­serte ver­sjo­nen, men inn­e­hol­der en del utfyl­lende infor­ma­sjon, bl.a. om dataene.

    Jeg er enig med Bergo i at det ikke er over­ras­kende at lokal­avi­sene spil­ler den rol­len som data­ene viser, men det er delte menin­ger om kva­li­te­ten på lokal­avi­ser — og sik­kert store reelle kva­li­tets­for­skjel­ler. Kon­klu­sjo­nen er der­for ikke åpen­bar, og det er i alle fall ikke åpen­bart at effek­ten skulle være sterk nok til å la seg påvise i en slik ana­lyse av «nakne tall». Resul­ta­tet er der­for et vik­tig inn­spill til en fag­lig begrun­nelse for pressestøtten.

    Bergo spør hvor­dan mulig­he­ten er for at flere fors­kere vil følge opp med lig­nende ana­ly­ser. Det vet jeg ikke, men en vik­tig grunn til å løfte fram den tyske ana­ly­sen er at den viser poten­sia­let i de norske avis­da­ta­ene. I noen grad bør det opp­le­ves pin­lig for norske medie­fors­kere at to unge, tyske øko­no­mer fin­ner fram til og utnytte ver­di­fulle data som har lig­get rett foran nesen på norske fors­kere i årevis.

    Der­som bran­sjen øns­ker flere ana­ly­ser av denne typen, vil et vik­tig skritt være å til­rette­legge data­ba­sene for forsk­ning og rekla­mere for data­ene i de rette mil­jø­ene. Der­som data­ene er til­rette­lagt og doku­men­tert, kan de egne seg godt både for mas­ter­stu­den­ter og forskere.

    Det fin­nes sik­kert også andre norske avis­data­ba­ser som egne seg for kvan­ti­ta­tiv ana­lyse. Mange har sterke menin­ger om betyd­nin­gen av num­mer to-aviser. Bergo har argu­men­tert kraft­fullt for at kon­kur­ranse i avis­mar­ke­det er vik­tig, og han har langt på vei over­be­vist meg om at han har rett. Sam­ti­dig er det enig­het om at presse­støt­ten ikke har lyk­kes i å bevare denne kon­kur­ran­sen – til tross for at det nær­mest har vært hoved­for­må­let med støt­ten. I mine øyne er det utro­lig at det ikke er gjen­nom­ført empi­risk forsk­ning på dette fel­tet blant medieforskere.

    Medie­fors­kere bør ha meto­der for inn­holds­ana­lyse som kan avklare hva som skjer med num­mer én-aviser når kon­kur­ren­ten fal­ler bort. Flere «eks­pe­ri­men­ter» av denne typen må ha skjedd innen­for den perio­den som Atekst-databasen dek­ker, og avi­sene er jo også arki­vert på papir. Dette er sik­kert tid­kre­vende ana­ly­ser, men grunn­ar­bei­det i et slikt pro­sjekt bør egne seg godt for mas­ter­opp­ga­ver. Der­som effek­tene av mang­lende kon­kur­ranse i avis­mar­ke­det kan tall­fes­tes, vil det ha stor medie­po­li­tisk interesse.

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen