Lokalpolitikkens voktere

Tyske forskere finner at stor utbredelse av lokalaviser motvirker sløsing i norske småkommuner.

Få lokal­avi­ser kan greie seg uten presse­støt­te. Er dis­se avi­se­ne tann­lø­se infor­ma­sjons­blad som like gjer­ne kun­ne vært utgitt av kom­mu­na­le infor­ma­sjons­med­ar­bei­de­re, eller over­vå­ker de lokal­valg og beslut­nings­pro­ses­ser så effek­tivt at bort­fal­let av en lokal­avis har mål­ba­re effek­ter på kom­mune­øko­no­mi­en?

To tys­ke øko­no­mer, Chris­tian Bruns og Oli­ver Him­mler, har nylig satt det­te spørs­må­let på dags­or­den. Tid­li­ge­re i år pub­li­ser­te de en stu­die som ser på betyd­nin­gen av lokal­avi­ser for effek­tiv res­surs­bruk i kom­mu­ne-Nor­ge. Fun­ne­ne er over­ras­ken­de posi­ti­ve, og stu­dien kun­ne godt vært bestilt av Medie­støtte­ut­val­get som avga rap­port til Kul­tur­de­par­te­men­tet i fjor.

Bruns og Him­mler argu­men­te­rer for at Nor­ge er et inter­es­sant labo­ra­to­ri­um for den som vil stu­de­re effek­ten av aviser på poli­ti­ker­nes res­surs­bruk. Mens radio, fjern­syn og inter­nett er alter­na­ti­ve kil­der til infor­ma­sjon om riks­po­li­tik­ken, er aviser nokså ene­rå­den­de når det gjel­der å over­vå­ke loka­le beslut­nings­pro­ses­ser. Nor­ge har både høy avis­dek­ning og en desen­tra­li­sert sty­rings­struk­tur med man­ge små kom­mu­ner. Det­te trig­get fors­ker­ne til å gjø­re et dyp­dykk i nors­ke avis­data.

Data­ma­te­ria­let de bru­ker dek­ker 150 nors­ke aviser og mer enn 400 kom­mu­ner i åre­ne 2001 til 2005. Avis­da­ta­ene kom­mer fra Medie­be­drif­te­nes Lands­for­ening og Lands­la­get for lokal­avi­ser. Grunn­leg­gen­de kom­mune­data kom­mer fra Sta­tis­tisk sen­tral­by­rå og Norsk sam­funns­vi­ten­ska­pe­lig data­tje­nes­te, mens kom­mu­na­le effek­ti­vi­tets­in­dek­ser er utvik­let av Lars Erik Bor­ge ved NTNU. Dis­se indek­se­ne tar hen­syn til både kvan­ti­ta­ti­ve og kva­li­ta­ti­ve aspek­ter ved 17 typer kom­mu­nal tje­neste­pro­duk­sjon.

De tys­ke fors­ker­ne fin­ner en posi­tiv sam­men­heng mel­lom utbre­del­sen av lokal­avi­ser og effek­ti­vi­te­ten i kom­mu­nal sek­tor. Effek­ten er tyde­lig selv om de kon­trol­le­rer for for­skjel­ler mel­lom kom­mu­ne­ne i blant annet inn­tekts- og utdan­nings­nivå, stør­rel­se, befolk­nings­tett­het og lang­va­ri­ge, ufor­klar­te effek­ti­vi­tets­for­skjel­ler. De fin­ner dess­uten at den mål­te effek­ten for­ster­kes når de vek­ter avis­ut­bre­del­sen i den enkelte kom­mu­ne med et mål for hvor mye kom­mune­spe­si­fikt infor­ma­sjons­inn­hold de uli­ke avi­se­ne har. 

Bruns og Him­mler fin­ner en sær­lig tyde­lig effekt i små kom­mu­ner og liten effekt i sto­re kom­mu­ner. Sto­re kom­mu­ner defi­ne­rer de som kom­mu­ner med mer enn 10000 inn­byg­ge­re. Det­te er inter­es­sant, men det kan være at de mis­tol­ker data­ene noe på det­te punk­tet. Liten effekt på effek­ti­vi­tets­ni­vå­et til sto­re kom­mu­ner kan skyl­des at aviser er et mindre vik­tig instru­ment for vel­ger­over­vå­king der, men det kan også skyl­des at det er mindre varia­sjon både i effek­ti­vi­tet og avis­ut­bre­del­se i sto­re kom­mu­ner. Da kan avi­se­ne ha posi­tiv betyd­ning uten at det lar seg påvi­se.

Utbre­del­se av aviser for­kla­rer en rela­tivt liten andel av den tota­le varia­sjo­nen i effek­ti­vi­tet mel­lom nors­ke kom­mu­ner. Målt i mone­tæ­re ter­mer inne­bæ­rer resul­ta­te­ne deres at “ett stan­dard­av­vik” økning i utbre­del­sen av lokal­avi­ser, redu­se­rer slakk i offent­lig res­surs­bruk med omkring 2,5 mil­lio­ner kro­ner for en norsk gjen­nom­snitts­kom­mu­ne. Det sva­rer til 235 kro­ner per inn­byg­ge­re, og repre­sen­te­rer bare 10–20 pro­sent av effek­ti­vi­tets­må­lets stan­dard­av­vik. Gitt de sto­re måle­pro­ble­mer en slik ana­ly­se inne­bæ­rer, er fun­ne­ne like­vel inter­es­san­te.

Den­ne høs­ten skal Kul­tur­de­par­te­men­tet meis­le ut en ny presse­støtte­ord­ning. Det aviser kan ta seg betalt for av leser­ne, er den enkelte lesers pri­va­te gle­de og nyt­te av å hol­de seg opp­da­tert. Ingen kan “ute­stenges” fra gevins­ter knyt­tet til effek­tiv drift av offent­lig sek­tor. En slik eks­tra­ge­vinst kom­mer både avis­le­sen­de og ikke-avis­le­sen­de inn­byg­ge­re til gode. Ver­di­en for fel­les­ska­pet av den poli­tis­ke og under­sø­ken­de jour­na­lis­tik­ken er der­for et vik­tig argu­ment for presse­støt­ten.

Kil­de:
Bruns, Chris­tian og Oli­ver Him­mler (2011). New­spa­per Cir­cu­la­tion and Local Govern­ment Effi­ci­ency, Scan­di­na­vi­an Jour­nal of Eco­no­mics, 113(2), 470–492. (Til­gang til artik­ke­len kre­ver abon­ne­ment på tidsskrift/betaling. Enkelte uni­ver­si­tets­bi­blio­te­ker til­byr til­gang for sine bru­ke­re).

Artik­ke­len ble først pub­li­sert i Dagens Nærings­liv i spal­ten «Forsk­ning viser at…».

TEMA

M

ediestø
tte

45 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

3 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Ret­nin­gen på artik­ke­lens kon­klu­sjon var ikke over­ras­ken­de for oss som kjen­ner lokal­avi­se­ne, lokal­po­li­tik­ken og lokal­sam­fun­ne­ne deres fra inn­si­den. Klart det påvir­ker beslut­nings­pro­ses­se­ne både i lokal­po­li­tik­ken og admi­ni­stra­sjo­nen at det er offent­lig­het om hvem som bestem­mer hva, hvem som får kom­mu­na­le opp­drag, hva de uli­ke folke­valg­te og nøk­kel­folk i kom­mune­ad­mi­ni­stra­sjo­nen gjør, eller ikke gjør. 

    De som ald­ri har blitt kik­ket i kor­te­ne, og vet at de hel­ler ikke kom­mer til å bli det, blir natur­lig­vis i gjen­nom­snitt litt mindre nøye med kva­li­te­ten, både på pro­ses­ser og beslut­nin­ger. Slik de fles­te kom­mu­ne­ne blir styrt, leg­ger det til ret­te for kon­sen­sus­be­slut­nin­ger, så poli­tik­ken vil nor­malt ikke selv pro­du­se­re alter­na­ti­ve per­spek­tiv i kom­mu­na­le beslut­nings­pro­ses­ser. Sli­ke alter­na­ti­va per­spek­tiv må kom­me uten­fra, fra inter­esse­grup­per eller enkelt­per­soner, og for­ster­kes gjen­nom offent­lig­het.

    Hon­nør til Jar­le Møen for å ha gjort den­ne under­sø­kel­sen kjent! Men lin­ken til artik­ke­len fun­ge­rer bare for de som i utgangs­punk­tet har til­gang til pub­li­ka­sjo­nen, dvs stort sett aka­de­mia. Den for­tje­ner defi­ni­tivt en bre­de­re dis­tri­bu­sjon.

  2. Nå har jeg tråk­let meg fram til artik­ke­len, og lest den i sin hel­het. Grun­dig ana­ly­se, om enn tro­lig util­gjen­ge­lig for de fles­te ikke-øko­no­mer. Vur­de­rin­ge­ne og for­ut­set­nin­ge­ne som lig­ger til grunn for tabel­le­ne, vir­ker soli­de og gjen­nom­tenk­te.

    Hvor­dan er mulig­he­ten for at fle­re fors­ke­re vil føl­ge opp de man­ge inter­es­san­te pro­blem­stil­lin­ge­ne artik­ke­len reiser, men selv bare del­vis sva­rer på?

  3. Jarle Møen
    Jarle Møen sier:

    Takk til Olav Ber­go for hyg­ge­li­ge og inter­es­san­te kom­men­ta­rer. Et for­ar­beid til artik­ke­len kan las­tes ned her:
    http://mpra.ub.uni-muenchen.de/12582/1/MPRA_paper_12582.pdf

    For­ar­bei­det skil­ler seg mye fra den pub­li­ser­te ver­sjo­nen, men inne­hol­der en del utfyl­len­de infor­ma­sjon, bl.a. om data­ene.

    Jeg er enig med Ber­go i at det ikke er over­ras­ken­de at lokal­avi­se­ne spil­ler den rol­len som data­ene viser, men det er del­te menin­ger om kva­li­te­ten på lokal­avi­ser – og sik­kert sto­re reel­le kva­li­tets­for­skjel­ler. Kon­klu­sjo­nen er der­for ikke åpen­bar, og det er i alle fall ikke åpen­bart at effek­ten skul­le være sterk nok til å la seg påvi­se i en slik ana­ly­se av «nak­ne tall». Resul­ta­tet er der­for et vik­tig inn­spill til en fag­lig begrun­nel­se for presse­støt­ten.

    Ber­go spør hvor­dan mulig­he­ten er for at fle­re fors­ke­re vil føl­ge opp med lig­nen­de ana­ly­ser. Det vet jeg ikke, men en vik­tig grunn til å løf­te fram den tys­ke ana­ly­sen er at den viser poten­sia­let i de nors­ke avis­da­ta­ene. I noen grad bør det opp­le­ves pin­lig for nors­ke medie­fors­ke­re at to unge, tys­ke øko­no­mer fin­ner fram til og utnyt­te ver­di­ful­le data som har lig­get rett for­an nesen på nors­ke fors­ke­re i åre­vis.

    Der­som bran­sjen øns­ker fle­re ana­ly­ser av den­ne typen, vil et vik­tig skritt være å til­rette­leg­ge data­ba­se­ne for forsk­ning og rekla­me­re for data­ene i de ret­te mil­jø­ene. Der­som data­ene er til­rette­lagt og doku­men­tert, kan de egne seg godt både for mas­ter­stu­den­ter og fors­ke­re.

    Det fin­nes sik­kert også andre nors­ke avis­data­ba­ser som egne seg for kvan­ti­ta­tiv ana­ly­se. Man­ge har ster­ke menin­ger om betyd­nin­gen av num­mer to-aviser. Ber­go har argu­men­tert kraft­fullt for at kon­kur­ran­se i avis­mar­ke­det er vik­tig, og han har langt på vei over­be­vist meg om at han har rett. Sam­ti­dig er det enig­het om at presse­støt­ten ikke har lyk­kes i å beva­re den­ne kon­kur­ran­sen – til tross for at det nær­mest har vært hoved­for­må­let med støt­ten. I mine øyne er det utro­lig at det ikke er gjen­nom­ført empi­risk forsk­ning på det­te fel­tet blant medie­fors­ke­re.

    Medie­fors­ke­re bør ha meto­der for inn­holds­ana­ly­se som kan avkla­re hva som skjer med num­mer én-aviser når kon­kur­ren­ten fal­ler bort. Fle­re «eks­pe­ri­men­ter» av den­ne typen må ha skjedd innen­for den peri­oden som Atekst-data­ba­sen dek­ker, og avi­se­ne er jo også arki­vert på papir. Det­te er sik­kert tid­kre­ven­de ana­ly­ser, men grunn­ar­bei­det i et slikt pro­sjekt bør egne seg godt for mas­ter­opp­ga­ver. Der­som effek­te­ne av mang­len­de kon­kur­ran­se i avis­mar­ke­det kan tall­fes­tes, vil det ha stor medie­po­li­tisk inter­es­se.

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen