' 
 
 
 
 

Partinøytralt engasjement

Nordmenns samfunnsengasjement har økt mer blant unge enn voksne etter 22. juli.

Hjelpe­korp­sets leder i Ber­gen Monica Sæle bekref­ter at flere har meldt sin inter­esse for Røde Kors sitt arbeid etter 22. juli. De som dri­ver opp­sø­kende arbeid for orga­ni­sa­sjo­nen ute på gata har også mer­ket effekten.

— Sym­pa­tien og giver­gle­den var størst den første uken etter ter­ro­ren. Det var let­tere å stoppe folk og flere viste inter­esse, sier Røde Kors-ansatt Vil­jar Sol­bak­ken (23).

Han sam­ler inn pen­ger i dusk­reg­net uten­for Sam­funns­vi­ten­ska­pe­lig fakul­tet på Nygårds­høy­den i Ber­gen. Stu­den­te­nes lom­mer inn­e­hol­der i dag stort sett rusk, av den ekte sorten, men mange er like­vel hyg­ge­lige, for­tel­ler Sol­bak­ken.

Vil­jar Sol­bak­ken mer­ker økt inter­esse for Røde Kors’ arbeid (foto: Sofie Gran Aspunvik)


— Jeg snak­ker mest med folk mel­lom 18 og 30 år, og de er vel­dig åpne og imø­te­kom­mende selv om de ikke nød­ven­dig­vis har noe å gi. Mitt inn­trykk er at inter­es­sen for fri­vil­lig­het og bistand er større blant dem enn den eldre garde.

22. juli-generasjonen

— Vi vil for all­tid være 22. juli-generasjonen, sa AUF-leder Eskil Peder­sen under Arbei­der­par­ti­ets minne­mar­ke­ring for Utøya-ofrene 29. juli.

Peder­sens ord ser ut til å stemme. Insti­tutt for sam­funns­forsk­ning (ISF) fast­slo nylig at unge mel­lom 16 og 24 år har blitt mer enga­sjerte etter ter­ro­ren. I note­tet «Hva gjør ter­ro­ren med oss som sivil­sam­funn?» for­tel­ler fors­kerne Guro Øde­gaard, Dag Wol­le­bæk, Ber­nard Enjol­ras og Kari Steen-Johnsen om økt til­lit mel­lom men­nes­ker og til insti­tu­sjo­ner. ISF-rapporten viser også at vil­jen til å stemme ved val­get 12. sep­tem­ber er større enn før blant ungdom.

— Under­sø­kel­sene våre viser en økning i inter­es­sen for poli­tikk, og større enga­sje­ment i fri­vil­lige orga­ni­sa­sjo­ner, sier Steen-Johnsen.

Hun under­stre­ker at enga­sje­men­tet fav­ner bredt, og ikke hoved­sa­ke­lig er myn­tet på parti­po­li­tikk. Hold­nings­end­rin­gen har resul­tert i hand­ling i form av orga­ni­sa­sjons­en­ga­sje­ment hos unge men­nes­ker, i større grad enn blant voksne, for­tel­ler hun.

— Enga­sje­ment for fri­vil­lig­het og økt stemme­vilje blant unge kan for­svare bru­ken av begre­pet ”22. juli-generasjonen”. Etter 11. september-terroren i USA så man en rask opp­sving i enga­sje­men­tet, før effek­ten for­svant igjen. Nå, ti år etter, ser man at de som var unge i 2001 har beholdt enga­sje­men­tet, i mot­set­ning til andre deler av befolkningen.

Tar enga­sje­men­tet med seg videre

Steen-Johnsen mener det fin­nes grun­ner til å se lyst på mor­gen­da­gens samfunnsengasjement.

— At unge viser enga­sje­ment og vilje til å stemme, og det at de nå kom­mer i gang i ung alder, kan tyde på at de vil ta det med seg videre i livet og at ters­ke­len for å enga­sjere seg i frem­ti­den er lavere.

Vil­jar Sol­bak­ken er enig med Steen-Johnsen. Han tror hen­del­sene 22. juli har gitt næring til enga­sje­ment innad i Norge, og bevist at man ikke nød­ven­dig­vis må rette blik­ket mot u-land for å finne kamp­sa­ker å enga­sjere seg i.

— For min egen del har jeg fått øynene opp for vik­tig­he­ten av enga­sje­ment her hjemme. Når man synes at man har det bra selv, er det let­tere å se mot land i sør enn sin egen nabo. Like­vel er det for eksem­pel 60000 barn og unge som lever under fat­tig­doms­gren­sen i Norge, så mye kan gjø­res her også, sier Solbakken.

Artik­ke­len ble først pub­li­sert i nett­avi­sen Bro­stein.

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen