Demokratifag i skolen: Retten til å delta — og til å bli hørt

Utredningen "Ungdom, makt og medvirkning" belyser viktige problemstillinger knyttet til demokratiopplæringen i skolen. Nytt demokratifag i grunnskolen og obligatoriske skolevalg på videregående skole er blant tiltakene som foreslås.

Ung­dom­mens demo­krati­fo­rum lan­ser­te ide­en om en egen makt­ut­red­ning om ung­dom i 2001. Foru­met ble opp­ret­tet av Bar­ne- og fami­lie­de­par­te­men­tet i 1998 for å gi inn­spill til hva myn­dig­he­te­ne kun­ne gjø­re for å styr­ke barn og ung­doms inn­fly­tel­se i sam­funns­li­vet. I 2010 opp­nevn­te regje­rin­gen et utvalg for vur­de­rin­gen av unges makt og del­ta­gel­se, og 15. desem­ber 2011 la utval­get frem sin utred­ning for Bar­ne-, like­stil­lings- og inklu­de­rings­de­par­te­men­tet.

Grup­pen har vært ledet av Trond-Vig­go Tor­ger­sen og har blant annet bestått av ung­dom fra 16 år og opp­over, med bak­grunn både fra fri­vil­li­ge orga­ni­sa­sjo­ner og mer uor­ga­ni­ser­te fri­tids­ak­ti­vi­te­ter.

Trond-Vig­go Tor­ger­sen ved pre­sen­ta­sjo­nen av utred­nin­gen 13. desem­ber 2011 (foto: BLD)


Utval­get bely­ser syv pro­blem­stil­lin­ger: sko­lens demo­krati­opp­drag, orga­ni­sa­sjons­ka­na­len, myn­dig­hets­ini­tier­te ord­nin­ger for med­vir­ning, valg­ka­na­len, digi­talt med­bor­ger­skap, per­son­vern i nye medi­er og unge under offent­lig omsorg. For hvert kapit­tel rede­gjø­res det for vur­de­rin­ger og til­tak utval­get går inn for på dis­se områ­de­ne.

Utred­nin­gen foku­se­rer på makt i to betyd­nin­ger; inn­fly­tel­se og med­virk­ning i poli­tikk og sam­funns­liv, men også makt over eget liv. I det førs­te til­fel­let drei­er det seg om mulig­het til å del­ta i poli­tis­ke pro­ses­ser og at den­ne del­ta­gel­sen, for eksem­pel i elev­råd eller ung­doms­råd, skal kun­ne ha en betyd­ning.

Makt over eget liv hand­ler om hvor­dan nye medi­er utford­rer unges per­son­vern og situa­sjo­nen til unge som av uli­ke grun­ner er under offent­lig omsorg.

Skolens demokratiske samfunnsmandat

Noe av det som vekt­leg­ges i utred­nin­gen er at selv om ele­ver i norsk sko­le kan mye om demo­kra­ti, er det utford­rin­ger knyt­tet til i hvil­ken grad sko­len opp­fyl­ler sitt sam­funns­man­dat om å bidra til å byg­ge opp demo­kra­tisk med­bor­ger­skap. Med­bor­ger­skaps­be­gre­pet har både en del­ta­gel­ses­di­men­sjon og en poli­tisk dimen­sjon.

Utval­get under­stre­ker også at ung­dom ikke bare bør lære om sin fram­ti­di­ge rol­le som sam­funns­bor­ge­re, men også betrak­tes som demo­kra­tis­ke aktø­rer i sin ung­doms­tid, alt­så at de er vik­ti­ge med­bor­ge­re her og nå (s. 38).

Utval­get fore­slår til­tak som skal gi alle like mulig­he­ter til å del­ta og til å bli hørt. Ret­ten til å vel­ge ikke å del­ta under­stre­kes også. At ung­dom skal bli hørt er noe også barne­mi­nis­ter Audun Lys­bak­ken er opp­tatt av:

– Ung­dom skal ha makt til å påvir­ke sam­fun­net. Jeg vil at ung­dom sik­res inn­fly­tel­se i saker som påvir­ker deres liv, sier SV-stats­rå­den i en kom­men­tar om utred­nin­gen til Ber­gens Tiden­de.

Til tross for at den nors­ke sko­len har fått et demo­kra­tisk sam­funns­man­dat gjen­nom opp­læ­rings­lo­ven, mang­ler lære­pla­nen kla­re ret­nings­lin­jer eller fag­pla­ner for hvor­dan det­te man­da­tet skal kun­ne rea­li­se­res.

I utred­nin­gen vises det til et notat skre­vet av Janicke Hel­dal Stray på fore­spør­sel fra utval­get. I nota­tet under­stre­kes det at demo­kra­ti­un­der­vis­ning må omfat­te læring om, for og gjen­nom demo­kra­ti:

Opp­læ­ring om demo­kra­ti er det de fles­te for­bin­der med demo­kra­ti­un­der­vis­ning, dvs. under­vis­ning om demo­kra­ti­ets his­to­rie, om valg og and­re insti­tu­sjo­nel­le ord­nin­ger og om hvor­dan poli­tis­ke pro­ses­ser fore­går. Opp­læ­ring for demo­kra­ti hand­ler blant annet om å sti­mu­le­re ele­ve­ne til kri­tisk tenk­ning, å lære dem å under­sø­ke pro­blem­stil­lin­ger fra fle­re sider samt å kun­ne skil­le mel­lom fak­ta og vur­de­rin­ger. Opp­læ­ring gjen­nom demo­kra­tisk prak­sis hand­ler om den for­stå­el­sen ele­ver får av demo­kra­ti gjen­nom å være del­ta­ken­de selv. Det er noe annet å opp­le­ve å til­hø­re et fler­tall enn å lære om fler­talls­av­gjø­rel­ser som demo­kra­tisk prin­sipp. Det er også noe annet å vel­ge noen til å repre­sen­te­re en, eller å selv bli valgt som klas­sens repre­sen­tant, enn å lære om det repre­sen­ta­ti­ve demo­kra­ti­ets grunn­lo­gikk. Det prak­si­s­ele­men­tet det snak­kes om i den­ne sam­men­hen­gen repre­sen­te­rer alt­så noe mer enn indi­vi­du­ell med­virk­ning. (s. 28)

Utval­get fore­slår fle­re til­tak for å styr­ke demo­krati­opp­læ­rin­gen i sko­len på to uli­ke områ­der; demo­kra­ti som kunn­skaps­om­rå­de i sko­len, dvs. ele­ve­nes kunn­skaps- og fer­dig­hets­nivå, og demo­kra­tisk del­ta­gel­se i sko­len med mulig­he­ter til med­virk­ning og betyd­nin­gen av elev­de­mo­kra­ti­et. Utval­get fin­ner at det har vært lite opp­merk­som­het om læring for demo­kra­tisk del­ta­gel­se og læring gjen­nom å prak­ti­se­re demo­kra­tisk del­ta­gel­se. Opp­læ­ring om demo­kra­ti i sko­len drei­er seg oftest om å få kunn­skap om hvor­dan poli­tis­ke pro­ses­ser fun­ge­rer.

Nytt demokratifag i grunnskolen — hva skal det inneholde?

Utval­get fore­slår blant annet å intro­du­se­re et nytt demo­krati­fag i sko­len. Det støt­ter Kunn­skaps­de­par­te­men­tets for­slag om å fjer­ne faget elev­råds­ar­beid grun­net fagets ukla­re sta­tus. I utred­nin­gen leg­ges det sam­ti­dig til grunn at å fjer­ne det­te faget kun er et skritt i rik­tig ret­ning der­som det sam­ti­dig inn­fø­res et nytt, bredt demo­krati­fag for grunn­sko­len.

Hva skal så det­te nye faget inne­hol­de? Utval­get hen­vi­ser til faget «citizen­ship» som ble imple­men­tert i Eng­land i 2002, der læring gjen­nom prak­tisk erfa­ring står sen­tralt. Faget har noen eks­pli­sit­te mål. Først og fremst skal ele­ve­ne lære hvor­dan de helt kon­kret kan hand­le og påvir­ke beslut­nings­pro­ses­ser. For å få det­te til under­stre­ker utval­get at det er vik­tig at sko­len trek­ker inn orga­ni­sa­sjo­ner, folke­valg­te og and­re aktø­rer i demo­kra­ti­un­der­vis­nin­gen. Mer kjenn­skap til lokal­po­li­ti­ke­re kan mobi­li­se­re ung­dom til del­ta­gel­se i sine lokal­sam­funn.

Det nye demo­krati­fa­get må i til­legg inklu­de­re de unges are­na i under­vis­nin­gen og lære om bruk av sosia­le medi­er som del­ta­gel­ses- og påvirk­nings­ka­nal.

For å få til et slikt nytt demo­krati­fag, er det vik­tig å til­rette­leg­ge for at lærer­ne får den kom­pe­tan­sen de tren­ger slik at de føler seg tryg­ge på til­ta­ke­ne og akti­vi­te­te­ne de er med å gjen­nom­føre. Beho­vet for mer forsk­ning om demo­kra­ti­un­der­vis­ning i norsk sko­le under­stre­kes, og inn­fø­rin­gen av et nytt demo­krati­fag må føl­ges nøye over tid. 

Obligatoriske skolevalg i videregående skole

En unik mulig­het til å stu­de­re demo­kra­ti i prak­sis på nors­ke sko­ler er skole­val­ge­ne. Skole­valg kan betrak­tes som et stort under­vis­ningsopp­legg som leg­ger til ret­te for at ele­ve­ne skal kun­ne til­eg­ne seg poli­tis­ke kunn­ska­per og fer­dig­he­ter. Skole­val­ge­ne arran­ge­res hvert valg­år på de fles­te videre­gå­en­de sko­ler i lan­det og admi­ni­stre­res av Norsk sam­funns­vi­ten­ska­pe­lig data­tje­nes­te.

Fra sko­le­nes side blir det lagt mye tid ned i for­be­re­del­sen av val­get, og under­vis­nin­gen pre­ges av det­te.

Utval­get går inn for obli­ga­to­ris­ke skole­valg i videre­gå­en­de sko­le og at det bør til­rette­leg­ges for fri­vil­lig skole­valg i ung­doms­sko­len. Det­te for å sik­re at alle første­gangs­vel­ge­re får mulig­het til å stem­me ved skole­valg minst én gang før de kan stem­me ved ordi­næ­re valg. Vide­re under­stre­kes at forsk­ning er nød­ven­dig for å fin­ne ut mer om hvor­dan sko­le­ne arbei­der med arran­ge­men­tet, hva som moti­ve­rer ele­ve­ne for del­ta­gel­se og hva de opp­le­ver at de får ut av det. 

Tid­li­ge­re Vox Pub­li­ca-artik­ler om demo­krati­opp­læ­ring har tatt for seg skole­val­ge­ne med utgangs­punkt i for­be­re­del­se­ne sko­len gjør i for­kant av dem. Min egen fore­lø­pi­ge obser­va­sjon er at det varie­rer mye fra sko­le til sko­le hvor­dan val­ge­ne arran­ge­res og hvor mye tid som bru­kes i under­vis­nin­gen til å for­be­re­de ele­ve­ne. Dis­se for­be­re­del­se­ne er vik­ti­ge for hvor­dan ele­ve­ne opp­le­ver skole­val­get (resul­ta­ter fra dybde­in­ter­vju med ele­ver i førs­te klas­se på videre­gå­en­de).

Der­som skole­valg skal gjø­res obli­ga­to­risk for alle videre­gå­en­de sko­ler og anbe­fa­les til­rette­lagt i ung­doms­sko­len, er under­vis­nin­gen i for­kant for å for­be­re­de ele­ve­ne vesent­lig. Blant sko­lens for­be­re­del­ser er blant annet valgtorg/skoledebatt og klasse­roms­un­der­vis­ning.

Valgtorg/skoledebatt

Etter at de plan­lag­te skole­de­bat­te­ne ble avlyst og valg­torg gjen­nom­ført som alter­na­tiv for­be­re­del­se til skole­val­get argu­men­te­rer jeg i artik­ke­len Valg­for­be­re­del­ser og demo­kra­tisk opp­dra­gel­se etter 22. juli for at valg­torg iste­den­for skole­de­batt kan sen­ke ters­ke­len for unge til å ta kon­takt med poli­ti­ke­re og gjø­re poli­tikk mer rele­vant. Ele­ver opp­le­ver det som posi­tivt å kun­ne stil­le spørs­mål til poli­ti­ker­ne og slik snak­ke om tema de er opp­tatt av og inter­es­se­rer seg for. Ung­dom er ikke en homo­gen grup­pe, men har som and­re alders­grup­per et vidt inter­esse­felt, og det­te hen­sy­net iva­re­tas gjer­ne i stør­re grad under valg­tor­ge­ne.

En av de sto­re utford­rin­ge­ne med skole­de­bat­te­ne er sak­lig­hets­ni­vå­et, og det har vært argu­men­tert for både fra poli­ti­ke­re og ele­ver at man på sikt bur­de vur­de­re om skole­de­bat­te­ne er den ret­te måten å moti­ve­re ung­dom­mer til å stem­me på, etter­som debat­ten ofte kan bli use­riøs og opp­le­ves lite rele­vant.

Sond­re Båt­strand skri­ver i Vox Pub­li­ca at det ikke er til å leg­ge skjul på at skole­de­bat­te­ne har et fryn­se­te ryk­te og viser til at «herske­tek­nik­ker, lat­ter­lig­gjø­ring og and­re skit­ne knep er kjen­te ingre­di­en­ser i skole­de­bat­ter». Noen sko­ler har tid­li­ge­re hatt gode erfa­rin­ger med en kom­bi­na­sjon av skole­de­batt og valg­torg. Årets valg­torg kan bidra til det­te ved å gi vari­ge end­rin­ger i sko­lens valg­for­be­re­del­ser gjen­nom å leg­ge stør­re vekt på at skole­valg­de­bat­ten skal være ryd­dig og sak­lig.

Utval­get går inn for at ord­nin­gen med valg­torg videre­fø­res, og gjer­ne i kom­bi­na­sjon med debatt.

Klasseromsundervisning

Det er sto­re varia­sjo­ner i hva slags under­vis­ning ele­ve­ne har i klas­sen i for­bin­del­se med skole­val­get. For eksem­pel opp­gir ele­ver på stu­die­spe­sia­li­se­ren­de ofte­re å ha gått gjen­nom hva de uli­ke par­ti­ene står for og hvor­dan sys­te­met fun­ge­rer, enn ele­ver på yrkes­fag­li­ge utdan­nings­pro­gram og and­re pro­gram som musikk, dans og dra­ma. Det­te har sam­men­heng med at sam­funns­fag ikke blir under­vist før i VG2 på dis­se utdan­nings­pro­gram­me­ne. Noen av ele­ve­ne for­tel­ler i ste­det om dis­ku­sjo­ner i klas­sen der de har argu­men­tert for og mot innen­for et bestemt tema. Det har vært foku­sert på å stå for det en selv mener og at val­get hand­ler om hva en selv står for og ikke and­re. Det er også ele­ver som for­tel­ler at de ikke har hatt noen for­be­re­del­ser til skole­val­get — ver­ken i klas­sen eller valg­torg.

Det ser ut til at for­be­re­del­se­ne ele­ve­ne er med på i for­kant av skole­val­get har noe å si for hvor­dan ele­ve­ne opp­le­ver skole­val­get. Det­te er blant annet knyt­tet til rap­por­tert utbyt­te for eksem­pel i form av den prak­tis­ke under­vis­ning om hvor­dan det er å gå og stem­me.

Om skole­val­get gis økt ansvar for demo­krati­opp­læ­rin­gen i sko­len, er ele­ve­nes opp­le­vel­se av skole­val­get kjerne­punk­ter å vekt­leg­ge i vide­re forsk­ning. Et nytt demo­krati­fag på grunn­sko­len kan leg­ge fun­da­men­tet for en tyng­re sat­sing på sko­lens demo­kra­tis­ke sam­funns­man­dat. Dis­ku­sjo­nen om fagets inn­hold må imid­ler­tid ta utgangs­punkt i balan­sen mel­lom demo­kra­ti som kunn­skaps­om­rå­de i sko­len og demo­kra­tisk del­ta­gel­se i sko­len.

TEMA

D

emokrat
i

18 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen