Demokratifag i skolen: Retten til å delta — og til å bli hørt

Utredningen "Ungdom, makt og medvirkning" belyser viktige problemstillinger knyttet til demokratiopplæringen i skolen. Nytt demokratifag i grunnskolen og obligatoriske skolevalg på videregående skole er blant tiltakene som foreslås.

Ungdommens demokratiforum lanserte ideen om en egen maktutredning om ungdom i 2001. Forumet ble opprettet av Barne- og familiedepartementet i 1998 for å gi innspill til hva myndighetene kunne gjøre for å styrke barn og ungdoms innflytelse i samfunnslivet. I 2010 oppnevnte regjeringen et utvalg for vurderingen av unges makt og deltagelse, og 15. desember 2011 la utvalget frem sin utredning for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Gruppen har vært ledet av Trond-Viggo Torgersen og har blant annet bestått av ungdom fra 16 år og oppover, med bakgrunn både fra frivillige organisasjoner og mer uorganiserte fritidsaktiviteter.

Trond-Viggo Torgersen ved presentasjonen av utredningen 13. desember 2011 (foto: BLD)


Utvalget belyser syv problemstillinger: skolens demokratioppdrag, organisasjonskanalen, myndighetsinitierte ordninger for medvirning, valgkanalen, digitalt medborgerskap, personvern i nye medier og unge under offentlig omsorg. For hvert kapittel redegjøres det for vurderinger og tiltak utvalget går inn for på disse områdene.

Utredningen fokuserer på makt i to betydninger; innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv, men også makt over eget liv. I det første tilfellet dreier det seg om mulighet til å delta i politiske prosesser og at denne deltagelsen, for eksempel i elevråd eller ungdomsråd, skal kunne ha en betydning.

Makt over eget liv handler om hvordan nye medier utfordrer unges personvern og situasjonen til unge som av ulike grunner er under offentlig omsorg.

Skolens demokratiske samfunnsmandat

Noe av det som vektlegges i utredningen er at selv om elever i norsk skole kan mye om demokrati, er det utfordringer knyttet til i hvilken grad skolen oppfyller sitt samfunnsmandat om å bidra til å bygge opp demokratisk medborgerskap. Medborgerskapsbegrepet har både en deltagelsesdimensjon og en politisk dimensjon.

Utvalget understreker også at ungdom ikke bare bør lære om sin framtidige rolle som samfunnsborgere, men også betraktes som demokratiske aktører i sin ungdomstid, altså at de er viktige medborgere her og nå (s. 38).

Utvalget foreslår tiltak som skal gi alle like muligheter til å delta og til å bli hørt. Retten til å velge ikke å delta understrekes også. At ungdom skal bli hørt er noe også barneminister Audun Lysbakken er opptatt av:

-- Ungdom skal ha makt til å påvirke samfunnet. Jeg vil at ungdom sikres innflytelse i saker som påvirker deres liv, sier SV-statsråden i en kommentar om utredningen til Bergens Tidende.

Til tross for at den norske skolen har fått et demokratisk samfunnsmandat gjennom opplæringsloven, mangler læreplanen klare retningslinjer eller fagplaner for hvordan dette mandatet skal kunne realiseres.

I utredningen vises det til et notat skrevet av Janicke Heldal Stray på forespørsel fra utvalget. I notatet understrekes det at demokratiundervisning må omfatte læring om, for og gjennom demokrati:

Opplæring om demokrati er det de fleste forbinder med demokratiundervisning, dvs. undervisning om demokratiets historie, om valg og andre institusjonelle ordninger og om hvordan politiske prosesser foregår. Opplæring for demokrati handler blant annet om å stimulere elevene til kritisk tenkning, å lære dem å undersøke problemstillinger fra flere sider samt å kunne skille mellom fakta og vurderinger. Opplæring gjennom demokratisk praksis handler om den forståelsen elever får av demokrati gjennom å være deltakende selv. Det er noe annet å oppleve å tilhøre et flertall enn å lære om flertallsavgjørelser som demokratisk prinsipp. Det er også noe annet å velge noen til å representere en, eller å selv bli valgt som klassens representant, enn å lære om det representative demokratiets grunnlogikk. Det praksiselementet det snakkes om i denne sammenhengen representerer altså noe mer enn individuell medvirkning. (s. 28)

Utvalget foreslår flere tiltak for å styrke demokratiopplæringen i skolen på to ulike områder; demokrati som kunnskapsområde i skolen, dvs. elevenes kunnskaps- og ferdighetsnivå, og demokratisk deltagelse i skolen med muligheter til medvirkning og betydningen av elevdemokratiet. Utvalget finner at det har vært lite oppmerksomhet om læring for demokratisk deltagelse og læring gjennom å praktisere demokratisk deltagelse. Opplæring om demokrati i skolen dreier seg oftest om å få kunnskap om hvordan politiske prosesser fungerer.

Nytt demokratifag i grunnskolen -- hva skal det inneholde?

Utvalget foreslår blant annet å introdusere et nytt demokratifag i skolen. Det støtter Kunnskapsdepartementets forslag om å fjerne faget elevrådsarbeid grunnet fagets uklare status. I utredningen legges det samtidig til grunn at å fjerne dette faget kun er et skritt i riktig retning dersom det samtidig innføres et nytt, bredt demokratifag for grunnskolen.

Hva skal så dette nye faget inneholde? Utvalget henviser til faget «citizenship» som ble implementert i England i 2002, der læring gjennom praktisk erfaring står sentralt. Faget har noen eksplisitte mål. Først og fremst skal elevene lære hvordan de helt konkret kan handle og påvirke beslutningsprosesser. For å få dette til understreker utvalget at det er viktig at skolen trekker inn organisasjoner, folkevalgte og andre aktører i demokratiundervisningen. Mer kjennskap til lokalpolitikere kan mobilisere ungdom til deltagelse i sine lokalsamfunn.

Det nye demokratifaget må i tillegg inkludere de unges arena i undervisningen og lære om bruk av sosiale medier som deltagelses- og påvirkningskanal.

For å få til et slikt nytt demokratifag, er det viktig å tilrettelegge for at lærerne får den kompetansen de trenger slik at de føler seg trygge på tiltakene og aktivitetene de er med å gjennomføre. Behovet for mer forskning om demokratiundervisning i norsk skole understrekes, og innføringen av et nytt demokratifag må følges nøye over tid.

Obligatoriske skolevalg i videregående skole

En unik mulighet til å studere demokrati i praksis på norske skoler er skolevalgene. Skolevalg kan betraktes som et stort undervisningsopplegg som legger til rette for at elevene skal kunne tilegne seg politiske kunnskaper og ferdigheter. Skolevalgene arrangeres hvert valgår på de fleste videregående skoler i landet og administreres av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.

Fra skolenes side blir det lagt mye tid ned i forberedelsen av valget, og undervisningen preges av dette.

Utvalget går inn for obligatoriske skolevalg i videregående skole og at det bør tilrettelegges for frivillig skolevalg i ungdomsskolen. Dette for å sikre at alle førstegangsvelgere får mulighet til å stemme ved skolevalg minst én gang før de kan stemme ved ordinære valg. Videre understrekes at forskning er nødvendig for å finne ut mer om hvordan skolene arbeider med arrangementet, hva som motiverer elevene for deltagelse og hva de opplever at de får ut av det.

Tidligere Vox Publica-artikler om demokratiopplæring har tatt for seg skolevalgene med utgangspunkt i forberedelsene skolen gjør i forkant av dem. Min egen foreløpige observasjon er at det varierer mye fra skole til skole hvordan valgene arrangeres og hvor mye tid som brukes i undervisningen til å forberede elevene. Disse forberedelsene er viktige for hvordan elevene opplever skolevalget (resultater fra dybdeintervju med elever i første klasse på videregående).

Dersom skolevalg skal gjøres obligatorisk for alle videregående skoler og anbefales tilrettelagt i ungdomsskolen, er undervisningen i forkant for å forberede elevene vesentlig. Blant skolens forberedelser er blant annet valgtorg/skoledebatt og klasseromsundervisning.

Valgtorg/skoledebatt

Etter at de planlagte skoledebattene ble avlyst og valgtorg gjennomført som alternativ forberedelse til skolevalget argumenterer jeg i artikkelen Valgforberedelser og demokratisk oppdragelse etter 22. juli for at valgtorg istedenfor skoledebatt kan senke terskelen for unge til å ta kontakt med politikere og gjøre politikk mer relevant. Elever opplever det som positivt å kunne stille spørsmål til politikerne og slik snakke om tema de er opptatt av og interesserer seg for. Ungdom er ikke en homogen gruppe, men har som andre aldersgrupper et vidt interessefelt, og dette hensynet ivaretas gjerne i større grad under valgtorgene.

En av de store utfordringene med skoledebattene er saklighetsnivået, og det har vært argumentert for både fra politikere og elever at man på sikt burde vurdere om skoledebattene er den rette måten å motivere ungdommer til å stemme på, ettersom debatten ofte kan bli useriøs og oppleves lite relevant.

Sondre Båtstrand skriver i Vox Publica at det ikke er til å legge skjul på at skoledebattene har et frynsete rykte og viser til at «hersketeknikker, latterliggjøring og andre skitne knep er kjente ingredienser i skoledebatter». Noen skoler har tidligere hatt gode erfaringer med en kombinasjon av skoledebatt og valgtorg. Årets valgtorg kan bidra til dette ved å gi varige endringer i skolens valgforberedelser gjennom å legge større vekt på at skolevalgdebatten skal være ryddig og saklig.

Utvalget går inn for at ordningen med valgtorg videreføres, og gjerne i kombinasjon med debatt.

Klasseromsundervisning

Det er store variasjoner i hva slags undervisning elevene har i klassen i forbindelse med skolevalget. For eksempel oppgir elever på studiespesialiserende oftere å ha gått gjennom hva de ulike partiene står for og hvordan systemet fungerer, enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogram og andre program som musikk, dans og drama. Dette har sammenheng med at samfunnsfag ikke blir undervist før i VG2 på disse utdanningsprogrammene. Noen av elevene forteller i stedet om diskusjoner i klassen der de har argumentert for og mot innenfor et bestemt tema. Det har vært fokusert på å stå for det en selv mener og at valget handler om hva en selv står for og ikke andre. Det er også elever som forteller at de ikke har hatt noen forberedelser til skolevalget -- verken i klassen eller valgtorg.

Det ser ut til at forberedelsene elevene er med på i forkant av skolevalget har noe å si for hvordan elevene opplever skolevalget. Dette er blant annet knyttet til rapportert utbytte for eksempel i form av den praktiske undervisning om hvordan det er å gå og stemme.

Om skolevalget gis økt ansvar for demokratiopplæringen i skolen, er elevenes opplevelse av skolevalget kjernepunkter å vektlegge i videre forskning. Et nytt demokratifag på grunnskolen kan legge fundamentet for en tyngre satsing på skolens demokratiske samfunnsmandat. Diskusjonen om fagets innhold må imidlertid ta utgangspunkt i balansen mellom demokrati som kunnskapsområde i skolen og demokratisk deltagelse i skolen.

TEMA

D

emokrat
i

16 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen