Ny mediestøtte eller bare justering?

En mer plattformnøytral ordning til tross, Kulturdepartementets forslag om mediestøtte er flikking på det gamle systemet. Årsak: Momsen røres ikke.

Avis­er har i Norge fått støtte siden 1935. Da blei det inn­ført omset­ningsavgift (oms) på så godt som alle var­er, men der avis­er var ett av de meget få pro­duk­ter som var unntatt. Etter hvert som omset­ningsskat­ten økte fra 1 pros­ent til 12 pros­ent, ble denne pos­i­tive sær­be­han­dlin­ga av avis­er stadig mer verdi­full. Grun­nen til at avisene opprin­nelig fikk fritak for omset­ningsavgift var mer av skat­tetekniske grun­ner enn av hen­syn til ytrings­fri­heten, men da omset­ningsskat­en i 1969/70 blei erstat­ta av merver­diavgift (moms), var det prin­sip­ielle grun­ner til at avis­er fikk et fort­satt fritak. I dag er avgif­ta 25 pros­ent, og ver­di­en av moms­fritaket for avisene blei for 2008 anslått til rundt 1,5 mil­liard kro­ner. Den bevis­ste sær­be­han­dlin­ga av avis­er i forhold til andre medi­er, har vært grun­n­gitt i avisenes betyd­ning for ytrings­fri­het, demokrati og kultur.

Defin­isjo­nen av avis og opplag er ikke lenger knyt­tet bare til papirutgivelser

De samme begrun­nelsene — men særlig betyd­ninga for poli­tisk kom­mu­nikasjon og debatt — lå bak inn­føringa av ei særskilt sub­si­dier­ing av avis­er, til å beg­ynne med kalt papir­sub­si­di­er, seinere kalt pro­duk­sjon­sstøtte. Målet var å holde oppe en vari­ert dags­presse, alt­så mang­fold. Dette var i par­ti­pressens peri­ode, og målet var særlig å beholde lokal konkur­ranse mel­lom avis­er fra ulike parti­er. Støt­ten var selek­tiv, og gikk i hov­ed­sak til num­mer­toavis­er og til de min­ste avisene. I 2008 var den på 300 mil­lion­er kro­ner. Marked­skreftene (opplagsspi­ralen) har vært for sterke og sub­si­di­ene for små til å oppret­tholde num­mer­toavis­er de aller fleste ste­dene. Men pro­duk­sjon­sstøt­ten har sikra to andre for­mer for medie­mang­fold: en stor bred­de i avis­er på rik­snivå (menings­bærende avis­er — innholdsmes­sig mang­fold) og å sikre lokal avis på stadig flere sted­er (geografisk mang­fold). Trass i at mange num­mer­toavis­er har blitt lagt ned, vis­er Sig­urd Høsts data at tal­let på avis­er gikk opp fra 191 avis­er i 1966 til 228 i 2008.

Nytt støttesystem?

Avis­markedet endres. Opplaget for papi­ravisene går ned, mens tal­let på lesere av inter­net­tut­gavene til avisene øker. Dette svekker inntek­ts­grunnlaget for avisene for­di de som leser net­tut­gavene får disse gratis, og reklamein­ntek­tene på net­tet er vesentlig lavere per leser enn inntek­tene fra papirut­gavene. Likev­el fort­set­ter redak­sjonene i de mediehusene som gir ut papi­ravis­er å pro­dusere det meste av de orig­i­nale innenriksnyhetene.

Behovet for støtte til de nyhet­spro­duserende medi­ene, er til stede i minst like stor grad som tidligere. For å tilpasse press­es­tøt­ten (moms og direk­te støtte) til den nye situ­asjo­nen, opp­nevnte Kul­tur­de­parte­mentet høsten 2009 det såkalte Medi­estøt­teut­val­get. Utval­get avga sin innstill­ing rett før jul 2010, og blei sendt på høring fra departe­mentet. 29. mars 2012 sendte Departe­mentet ut en ny og mer spe­si­fikk høring med forslag til ny forskrift for produksjonsstøtte. 

En mod­er­at jus­ter­ing av hvilke pro­duk­ter som kan kvalifisere

Medi­estøt­teut­val­get vur­derte flere typer medi­estøtte (bl.a. moms), men det forslaget som nå er sendt ut, tar bare opp den delen av støt­ten har falt inn under pro­duk­sjon­stil­skud­det. De større spørsmåla som også trekker inn moms-prob­lematikken i vur­derin­gene, blir foreløpig ikke tatt opp. Det dreier seg nå om å flikke på det gam­le sys­temet. Dette kan være en for­nuftig ende å beg­ynne i, men en risik­er­er å måtte gjøre om på dette sys­temet hvis en seinere vil endre hele sys­temet for medi­estøtte. Sjøl de min­dre jus­terin­gene som her fores­lås, krev­er at ESA god­kjen­ner endrin­gene. Pro­duk­sjon­sstøt­ten eksis­terte før EØS-avtal­en blei inngått, og trengte der­for ikke behan­dling av EU/ESA. En rask gjen­nom­føring av forslaget til endring av pro­duk­sjon­sstøt­ten er der­for lite trulig. 

Forslaget tar opp to ting: 

  • Hvilke kri­terier skal til for å gjøre et mediehus støt­te­berettiget (kval­i­fikasjon­skri­teri­um)?
  • Hvilke fak­tor­er skal inngå i utrekninga av støtte til det enkelte mediehus, og hvor­dan skal disse vek­tes (fordel­ingskri­teri­um)?

Det er fort­satt bare avis­er som skal få pro­duk­sjon­sstøtte, og kri­te­riene for tildel­ing av pro­duk­sjon­sstøtte vil være knyt­tet til konkur­ranse­po­sisjon, frekvens og opplag. Men defin­isjo­nen av avis og opplag er ikke lenger knyt­tet bare til papirut­givelser. Reine net­tavis­er vil kunne få støtte og net­tavis­er som inngår sam­men med papi­ravis­er i et mediehus, vil kunne inngå i utreknin­gene av støtte. Men fort­satt er for­mål, redak­tørans­var etc. vik­tige kri­terier for hva som defineres som avis.

Det er lagt opp til en opp­mjuk­ing i forhold til dagens regelverk: Der­som mediehusets «hov­edmedi­um» er kval­i­fis­ert for støtte, kan en på visse vilkår også få støtte for medi­er som ikke har bruker­be­tal­ing, f.eks grati­savis­er eller gratis nettaviser. 

Det vur­deres også om en skal gå bort fra kravet om at minst halvde­len av opplaget skal selges gjen­nom abon­nement. Dette punk­tet kom inn for å hin­dre at det skulle utbe­tales press­es­tøtte til rike løs­sal­gsavis­er. Her åpn­er høringsno­tatet for inn­spill fra aktørene.

Ikke Den store omlegginga

De forsla­gene til endringer som Departe­mentet nå sender ut på høring, er ikke «Den» store omleg­gin­ga av medi­estøt­ten som mange nok ven­ter på. Det er ikke fores­lått nye støt­te­ord­ninger, og det er bare en mod­er­at jus­ter­ing av hvilke pro­duk­ter som kan kval­i­fis­ere for den eksis­terende pro­duk­sjon­sstøt­ten. Når en i pressemeldin­ga fra Departe­mentet sier at «Press­es­tøtte blir medi­estøtte» og sier at «ord­nin­gen blir plat­tform­nøy­tral» er det en over­driv­else. I sjølve høringsno­tatet beskrives endrin­gene som «en mer plat­tform­nøy­tral press­es­tøtte», og det er nok mer dekkende.

Siden mange mediehus vil sitte og fin­rekne på virkninga av endrede støt­te­ord­ninger på egne bud­sjet­ter, er det laget en simu­ler­ing av virknin­gen av de fores­låtte støt­te­ord­nin­gene for hver avis. De vis­er at det vil bli små endringer. Bergen­savisen (BA) kan få litt mer, Natio­nen litt min­dre, Sel­byggen kan få 25000 mer og Byg­danytt 400–500000 min­dre. Men store endringer blir det ikke. Men det er vik­tig at støt­ten ikke lenger blir knyt­tet kun til papirutgaver. 

Det vik­tig­ste er at støt­ten fort­satt skal gå til redak­sjon­er som i hov­ed­sak pro­duser­er egne nyhetssak­er og gir rom for infor­masjon og debatt om aktuelle samfunnsspørsmål.

Mediestøtte — dokumenter

Medi­estøt­teut­val­gets innstill­ing: NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanske­lig å bli hørt – en mod­erne medi­estøtte.

Høringsno­tat fra Kul­tur­de­parte­mentet om nye forskrifter for pro­duk­sjon­sstøtte (pdf).

TEMA

M

ediestø
tte

56 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen