Holder munn om ytringsfrihet

Så lenge ytringsretten ikke kommuniseres til de ansatte, er det lojalitetsplikten de sitter igjen med.

«[N]år offentlig ansattes ytringer ikke pass­er inn i det poli­tiske spillet, så senker vi fri­hets­fana og løfter lojalitet­splakat­en», skriv­er Eva Kvel­land, bystyremedlem i Kris­tiansand. Hun trekker frem sin egen kom­mune som et min­dre bra eksem­pel, og vis­er til Åpen­hetsin­dek­sen, en under­søkelse av åpen­heten i alle norske kom­muner, gjen­nom­ført av Norsk Presse­for­bunds Offent­lighet­sut­valg i fjor. Kris­tiansand havn­er litt under lands­g­jen­nom­snit­tet, og er dermed ganske nær en typisk norsk kom­mune: en kom­mune som lovstridig påleg­ger folke­val­gte taushet­sp­likt i sitt regle­ment (82 pros­ent av alle norske kom­muner), og som sam­tidig man­gler en uttrykke­lig bestem­melse om ansattes ytrings­fri­het (69 prosent).

Det første vis­er en skrem­mende man­gel på kunnskap om lovver­ket vårt. Det siste vis­er en urovekkende bevisst eller ube­visst hold­ning til ansattes ytrings­fri­het. For også det uskrevne sender sterke signaler.

Les også Vox Pub­li­cas gjen­nom­gang av sak­er hvor kom­muneansat­te er pålagt munnkurv.

Ubehagelig, men lovlig

Jour­nal­is­ter i lokalavis­er opplever at kom­munalt ansat­te ikke en gang tør stå frem og fortelle at de man­gler barne­hage­plass, for­di det kan ans­es som kri­tikk av arbei­ds­giv­er. Slik skal det ikke være, og «slik er det ikke hos oss», vil nok mange kom­mu­nale top­pledere slå seg til ro med. Men så lenge ytringsret­ten ikke kom­mu­nis­eres til de ansat­te, er det lojalitet­sp­lik­ten de sit­ter igjen med. Nedteg­net rom­mer denne plik­ten gjerne noe i ret­ning av at «arbei­d­stak­eren skal forholde seg lojalt til ved­tak og avgjørelser…» Hva dette egentlig innebær­er, rent lovmes­sig, har Sivilom­buds­man­nen gjort klart (Sak 2006/530):

«Den ansattes lojalitet­sp­likt beskyt­ter bare mot ytringer som på illo­jal måte skad­er arbei­ds­givers legit­ime og sak­lige inter­ess­er. Arbei­ds­gi­vere kan der­for ikke slå ned på ytringer som opp­fattes som uøns­kete, uheldige eller ubehagelige.»

Og videre:

«Der­som hen­synene bak ytrings­fri­heten veier tyn­gre, vil en ytring fra en ansatt kunne være ver­net også når arbei­ds­givers legit­ime og sak­lige inter­ess­er kan bli skadelidende.»

Disse uttalelsene er ikke å finne i de kom­mu­nale regelverkene, og det er synd, for de vis­er med største tyde­lighet hvilke hold­ninger som bør ligge til grunn i offentlige organer.

Se til Lillesand

Om kom­munestyrene ikke vil hente inspi­rasjon fra Sivilom­buds­man­nen, kan de hente den i Lille­sand. I denne kom­munens regelverk står det:

«Alle ansat­te i Lille­sand kom­mune skal bidra til størst mulig åpen­het om vår virksomhet.
Lille­sand ønsker dessuten at syn­spunk­ter på virk­somheten vår fremmes i det offentlige rom.
Hver ansatt skal lojalt gjen­nom­føre kom­mu­nale ved­tak, men også når ved­tak er fat­tet, kunne påtale kri­tikkverdi­ge forhold eller util­sik­t­ede virkninger.

Ansat­te har full rett til å kunne kon­tak­te og uttale seg til media også i omstridte spørsmål innad i kom­munen, hele tiden innen­for grenser satt av lovbestemt taushet­sp­likt. Kom­munen vil ikke etter­forske eller anmelde ansattes kon­takt med media gitt de samme grenser.»

Slik sender kom­munen et tydelig sig­nal som under­strek­er det åpen­bare: Offentlig ansat­te har samme rett til å ytre seg som alle andre. Utgangspunk­tet for enhver kom­mune må være Grunnloven, så får andre hen­syn tilpass­es og kom­mu­nis­eres deretter. Ytrings­fri­het bør finne sted.

TEMA

Y

tringsf
rihet

64 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen