Stortingsdataene er her! Hva nå?

Stortinget har åpnet opp data om saker, voteringer, spørsmål og representanter. Hva betyr det? Hva kan vi bruke det til? Hvor viktig er det?

I den­ne pos­ten går jeg gjen­nom noen aspek­ter rundt Stor­tin­gets nyåp­ne­de tje­nes­te og API data.stortinget.no. Ikke alt er like inter­es­sant for alle, så pos­ten er delt opp i uli­ke deler: åpen­het, jour­na­lis­ter og bor­ger­jour­na­lis­ter, tek­nikk-prat, forsk­ning, vei­en vide­re og spørs­mål.

Åpenhet og gjennomsiktighet

Et gjen­nom­sik­tig offent­lig byrå­kra­ti er til å sto­le på, og kan ret­tes opp der det kan bli bed­re. Det­te er vel hoved­tan­ken bak hele beve­gel­sen om åpne offent­li­ge data, og der­med også tan­ken bak data.stortinget.no. For at data skal kun­ne bidra til gjen­nom­sik­tig­het må noen tol­ke, set­te inn i kon­tekst, utford­re, kri­ti­se­re og ikke minst bru­ke data­ene til noe. Lage visu­ali­se­rin­ger, alter­na­ti­ve inn­syns­løs­nin­ger, kon­trol­le­re for feil eller mis­for­stå­el­ser. Skri­ve nyhets­ar­tik­ler, forsk­nings­rap­por­ter og blogg­pos­ter.

Kan­skje kan enkel­te meto­der auto­ma­ti­se­res slik at vi får dash­bord med data om sam­fun­nets til­stand slik en finans­ana­ly­ti­ker eller flyge­le­der (for­mo­dent­lig) sit­ter i «kon­troll-tårn» og tar pul­sen på markedet/luftfarten.

For at enhver bor­ger skal kun­ne få noe nyt­te av det­te alei­ne har data.stortinget.no «data­byg­ge­re», wizards (data-assis­tent, assis­tent-meny) som hjel­per deg med å ta ut helt enkel sta­ti­stikk fra sys­te­met. Med den­ne kan vi enkelt se at stor­tings­re­pre­sen­tan­ter er gjen­nom­snitt­lig ca 50 år:

…og at kjønns­for­de­lin­gen har utvik­let seg mot et sta­dig mer like­stilt sam­funn.

Det skjed­de noe spen­nen­de mens Borten og Brat­te­li var stats­mi­nis­te­re i over­gan­gen mel­lom 1960- og 70-tal­let, kvinne­an­de­len begyn­te å øke mer enn før.

Også gan­gen i enkelt­sa­ker kan sees på de van­li­ge nett­si­de­ne til Stor­tin­get (se eksem­pel.)

Det­te er gøy for oss van­li­ge bor­ge­re, for skole­ele­ver og for pres­sen. Data­byg­ge­ren gir oss helt enkel infor­ma­sjon (tol­ket data) om utvik­ling og om enkelt­sa­ker. Hva du kan gjø­re med data­byg­ge­ren er nød­ven­dig­vis noe begren­set – det er uri­me­lig å for­ven­te at Stor­tin­get er selv­kri­tisk på våre veg­ne.

Journalister og borgerjournalister

Norsk pres­se har alle­re­de gjort en del av tin­ge­ne som er rime­lig å gjø­re med den­ne typen data. Alle­re­de len­ge før data-API­et var klart had­de Edda Media laget buskerudbenken.dt.no for Dram­mens Tiden­de. Sei­ne­re kom til­sva­ren­de pro­sjek­ter for and­re regio­ner i Nor­ge. Det er ikke uri­me­lig at noen tar opp det­te igjen, enten som pub­li­kums­løs­nin­ger (a la Bus­ke­rud­ben­ken) eller mer inter­ne sys­te­mer for å sna­ppe opp tema­er og saker som tas opp på Tin­get. I data­ene kan saker spo­res (via saks­ord­fø­rer) til folke­valg­te, som igjen har et fyl­ke som skal repre­sen­te­res. Hva den enkel­te repre­sen­tant stem­mer i vote­rin­ger er også med i data­ene, slik at det er mulig å føl­ge de uli­ke fyl­ke­nes akti­vi­tet.

Det er også mulig å fin­ne hvem som stem­mer mot sitt eget par­ti (alt­så hvor parti­pis­ken ikke strek­ker til), det­te er jo all­tid gøy uan­sett om du anser slikt som uso­li­da­risk van­da­lis­me eller tegn på rygg­rad hos den enkel­te repre­sen­tant. En nyhets­sak er det nok ofte, det­te er ikke bare poli­tisk uenig­het, men intern uenig­het. En god indi­ka­sjon på en spen­nen­de sak. Kan­skje.

Mye, om ikke det mes­te, av stof­fet som eks­po­ne­res i API­et dek­kes alle­re­de tett av norsk pres­se. Det er like­vel inter­es­san­te ting å sno­ke i her, se for eksem­pel på den­ne (som dog ble dek­ket) der i alle fall min opp­fat­ning av for­slags­teks­ten gjør at vote­rings­re­sul­ta­tet kom­mer over­ras­ken­de:

«Stor­tin­get ber regje­rin­gen frem­me en sak om end­ring av utlen­dings­lov­giv­nin­gen slik at barns ret­tig­he­ter i utvis­nings­sa­ker blir iva­re­tatt i tråd med ved­tak i Den euro­pe­is­ke men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­len.»

Resul­tat: Mot
(For: 25 Mot: 79)

Jeg synes det er over­ras­ken­de at det er så stor enig­het om å ikke ret­te nors­ke lover etter Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­dom­sto­len. And­re er kan­skje ikke over­ras­ket, men å leg­ge opp et sys­tem der for­slags­teks­ter set­tes opp mot vote­rings­re­sul­tat kan vir­ke som en mor­som idé. Er det noen par­ti­er som er kon­se­kvent imot enkel­te måle­stok­ker (men­neske­ret­tig­he­ter, arbeids­ta­ker­or­ga­ni­sa­sjo­ner, EU, miljø­vern-krav, etc)? Er det noen som er for EU den ene dagen og imot den nes­te?

Det er også ele­men­ter i det­te API­et som kan fun­ge­re jour­na­lis­tisk med gans­ke lite arbeid. For eksem­pel er spørs­mål (skrift­li­ge, inter­pel­la­sjo­ner og spørre­time­spørs­mål) ofte gans­ke gøy lesing. De er ofte kri­tis­ke, let­te å rela­te­re til områ­de­ne der repre­sen­tan­te­ne er valgt inn fra og de er sik­kert vans­ke­li­ge å sva­re på. De er poten­si­elt gode ste­der å star­te en debatt (på en kafé eller i en avis). Noen eksemp­ler:

«Når vil miljø­vern­mi­nis­te­ren fat­te ved­tak i saken om IKEA Lar­vik slik at lokal­sam­fun­net og lokal- og regio­nal­po­li­ti­ke­re får vite om det loka­le demo­kra­ti­et vir­ker og har til­lit, og IKEA får avkla­ring på om deres miljø­venn­li­ge inves­te­ring kan gjen­nom­fø­res?»

«Tid­li­ge­re riks­vei 862, nå fyl­kes­vei 862 mel­lom Tromsø og Finns­nes, har ferge­for­bin­del­se mel­lom Brens­hol­men og Botn­hamn på Sen­ja. Den­ne ferge­for­bin­del­sen er ikke hel­årig, dvs. fer­gen går ikke om vin­te­ren. Dagens drift av ferge­for­bin­del­sen er i hoved­sak selv­fi­nan­sie­ren­de og fyl­kes­vei 862 er også en vik­tig nasjo­nal turist­vei, men har også meget stor betyd­ning for nærings­li­vet og de fast­bo­en­de i fyl­ket. Vil stats­rå­den bidra til at ferge­for­bin­del­sen på nasjo­nal turist­vei, fyl­kes­vei 862, blir hel­årig?»

«Aften­pos­ten mel­der i dag at Nor­ge har mot­tatt en son­de­ring mht å arran­ge­re nes­te NATO-topp­møte. Selv sier uten­riks­mi­nis­te­ren at han opp­fat­ter hen­ven­del­sen som en son­de­ring. Stats­mi­nis­te­ren, uten­riks­mi­nis­te­ren og for­svars­mi­nis­te­ren har alle uttalt bekym­ring for bud­sjett­kutt i med­lems­lan­de­ne. Sånn sett vil det være natur­lig at Nor­ge, pga sin ster­ke øko­no­mis­ke posi­sjon, sier ja til å fore­stå et NATO topp­møte. Er uten­riks­mi­nis­te­ren enig i det­te og at det vil være posi­tivt for oss?»

«Hva vil stats­rå­den gjø­re for å bidra til en varig løs­ning for iva­re­ta­kel­sen av Gjøa?»

Alle dis­se spørs­må­le­ne har en avsen­der og en mot­ta­ger, og loka­le saker vil sann­syn­lig­vis enkelt kun­ne spo­res til­ba­ke til de områ­de­ne de omhand­ler. Som Ris­ør-gutt sjek­ket jeg selv­sagt raskt, og kan kon­sta­te­re at ‘Ris­ør’ kun er nevnt 3 gan­ger i spørs­mål på Tin­get, og 0 gan­ger i sakers tit­tel, siden 1986. En lokal­jour­na­list kun­ne lett føl­ge opp med nabo­kom­mu­ner og fyl­ke for å fin­ne ut om sør­lands­per­le­ne (eller hvil­ket som helst sted du bryr deg om) i det hele tatt nev­nes, og hva som tas opp om det­te. Jeg tror det er ting her vi ikke leser i avi­sen, som det både kan være gøy og vik­tig å føl­ge med på. 

Det er mer som kan gjø­res jour­na­lis­tisk på den­ne mate­ria­let. Slik jeg ser det hand­ler det først og fremst om de gode ide­ene.
— Hva kan vi gjø­re med det­te som utnyt­ter mate­ria­let best for jour­na­lis­ter?

Borgerjournalistikk

Det er ingen grunn til at jour­na­lis­te­ne skal ha det­te for seg selv, og at inter­esse­or­ga­ni­sa­sjo­ner kom­mer til å ta tak i data­ene føler jeg meg gans­ke sik­ker på. En orga­ni­sa­sjon – holderdeord.no – har alle­re­de begynt. Deres pro­sjekt er å «faktasjekke»/(kontrollere for) par­ti­enes løf­ter. Holderdeord.no tar en spe­si­ell rol­le som «kon­trol­lør», og kva­li­ta­ti­ve vur­de­rin­ger må nok gjø­res for sake­ne. Det­te kan selv­sagt føre til kon­flikt og uenig­het, men hel­ler at noen gjør det, enn ingen? At pro­sjek­tet også deler sin kode med oss, gjør at den som vil kan etter­prø­ve påstan­de­ne selv – noe som er for­bil­led­lig. Holderdeord.no er et spen­nen­de pro­sjekt som vi kom­mer til­ba­ke til i Vox Pub­li­ca sene­re.

At miljø­ver­ne­re, idret­ten, kol­lek­tiv-bru­ker­ne og fiske­for­enin­ger kan over­våke, byg­ge på og bru­ke data fra Stor­tin­get i sitt arbeid, tror jeg betyr at det­te vil skje. Blog­ge­re, twit­ter­bru­ke­re, face­bo­ok­e­re og and­re bor­ger­jour­na­lis­tikk-lik­nen­de aktø­rer har også en rol­le her. Det er et poten­si­al for en gjen­nom­sik­tig­het som vir­ke­lig kan bli bra, og hol­de våre folke­valg­te på tå hev, sær­lig når også de sma­le­re inter­es­sen­te­ne lett kan se hvem de må sen­de en mail eller rin­ge til når ting ikke er som de skal (etter syns­vin­kel).

Angå­en­de fakta­sjek­king anbe­fa­ler jeg også Mar­tin Eides «Fak­ta og mak­ta» som ble pub­li­sert både i BT og her på Vox Pub­li­ca.

Teknisk

Det­te avsnit­tet er kan­skje mest rele­vant for deg som har tenkt å bru­ke den­ne data­kil­den, og jeg blir ikke for­nær­met om enkel­te hop­per vide­re til nes­te avsnitt.

Hvis du har tenkt å gjø­re noe tek­nisk med Stor­tin­gets data fin­ner du stort sett det du tren­ger på data.stortinget.no/om-tjenesten og data.stortinget.no/eksport med doku­men­ta­sjon og (fri) lisens.

Det er også noen eksem­pel­pro­sjek­ter i java og .net C# å las­te ned, om du er gira på det (jeg gjor­de ikke det, da ver­ken java eller C# er noe jeg bru­ker ofte nok, så jeg kan ikke utta­le meg om dis­se).

Helt enkelt består eks­port-biten av data.stortinget.no i en lis­te med URI­er som spyt­ter ut XML. Noen URI­er tar input (en sesjon eller saks­num­mer), and­re ingen­ting. XMLen som sen­des til­ba­ke er lett å job­be med (ingen sto­re over­ras­kel­ser) og vir­ker for­nuf­tig struk­tu­rert. Attri­butt-nav­ne­ne gir hint om hva som kan inne­hol­de fle­re ting (en sak kan ha fle­re emner), ved navn valg som «emne_­lis­te» som lis­tes ut også i til­fel­ler der de ikke bru­kes.

Kode i pyt­hon for import i myS­QL
For å få et over­blikk skreiv jeg noen enk­le import­script i pyt­hon for å få det­te over i myS­QL. Koden for det fin­ner du på git­hub, du kan bru­ke den som du vil. Med det­te fin­ner du også et første­ut­kast til data­base­struk­tur som er basert på å ha pri­mær- og kom­bi­na­sjons­nøk­ler slik at ‘INSERT IGNORE’ state­ments kan bru­kes til data­fangst. Jeg har ikke gjort noen «ekte» pro­sjek­ter på det­te, så det er ikke uten­ke­lig at struk­tu­ren bør end­res litt eller til­pas­ses noe til and­re for­mål. Hvis du fin­ner noen direk­te feil du mener jeg bur­de vite om, ta gjer­ne kon­takt.

Min kor­te erfa­ring med det­te er at det vir­ker robust og fint. Det er mer data i API­et enn hva det er lett å hol­de styr på via nett­si­de­ne til Stor­tin­get og råda­ta­ene gir mulig­he­ter til å gjø­re ting vi ennå ikke har kom­met på at vi bur­de.

Omfang

Noen ras­ke tall. API­et inne­hol­der så langt ca 13.300 saker og 22.400 spørs­mål (beg­ge siden 1986), stor­tings­pe­riode­ne går til­ba­ke til 1945, mens sesjo­ner (fra som­mer til som­mer) kun til­ba­ke til 1986. Jeg har ikke sjek­ket om det fin­nes data om saker/spørsmål fra før ’86, da API­et selv ikke lis­ter ut dis­se sesjo­ne­ne. Vide­re er det meta­data på fyl­ker, par­ti­er (18 stk siden 1945), emner (172 stk), repre­sen­tan­ter (1072 stk), vote­rin­ger (siden 2011) og rela­sjo­ner mel­lom dis­se.

Kritikk?

Selv om ting vir­ker bra, kan det all­tids bli bed­re. Det er også ting vi kan dis­ku­te­re her. 

Det er noen feil her og der. For eksem­pel fin­nes det ingen data her: http://data.stortinget.no/eksport/skriftligesporsmal?sesjonid=2007–2008 Betyr det at ingen stil­te spørs­mål i 2007–2008? Garan­tert ikke. Det er også mang­ler, for eksem­pel har ikke skrift­li­ge spørs­mål emner – mens de and­re type­ne spørs­mål har. 

Noen typer data går til­ba­ke til 1945 (repre­sen­tan­ter), and­re typer (saker) til­ba­ke til 1986, og and­re igjen (vote­rin­ger) fin­nes kun fra 2011. Det er litt hull her og der (en del saker har ikke noen «behand­let i sesjon» selv om de er gam­le), gode nøk­ler mot saks­do­ku­men­ter fin­ner jeg ikke (gjør du?) og ved­taks­teks­ter er lag­ret som HTML (som gjør det unød­ven­dig vans­ke­lig å fin­ne gode delimiters/«mellomroms-tegn» for eks­port fra myS­QL til f.eks. .csv eller .xls).

Doku­men­ta­sjo­nen, en .pdf (hvor­for .pdf, fol­kens?), luk­ter tid­vis auto-gene­re­ring og blir intet­si­gen­de. Se på den­ne:

«ved­tak­num­mer
Ele­ment som defi­ne­rer num­mer for vote­rings­ved­ta­ket»

Er det unikt? Er det påkrevd? Kan et ved­tak ha fle­re num­mer? Kan fle­re ved­tak ha sam­me num­mer? Slikt besva­res ikke, og man­ge av ele­men­te­ne i XMLen har sli­ke beskri­vel­ser, som like godt kun­ne ha vært sløy­fet. Ok, nå vet vi at det skal være et ved­taks­num­mer ved et ved­tak, men ikke stort mer.

Kon­klu­sjo­nen på det­te er at det trengs mer inn­gå­en­de kunn­skap om Stor­tin­gets pro­ses­ser enn det som kan leses ut av doku­men­ta­sjo­nen for å bru­ke det­te rik­tig. I gjen­nom­sik­tig­he­tens navn kun­ne det­te ha vært foku­sert mer på, det er ikke uri­me­lig at uli­ke inter­esse­or­ga­ni­sa­sjo­ner med varie­ren­de kunn­skap skal benyt­te den­ne data­kil­den. Det­te kan bli bed­re, både med tan­ke på doku­men­ta­sjon, hull i data­ene, og mer his­to­risk data. Å leg­ge inn en form for til­stands­rap­port på data­ene slik at nye data kan hen­tes ut uten å spør­re etter hele sesjo­ner kan kan­skje være en idé. Jeg har ikke byg­get min kode med tan­ke på peri­odisk uthen­ting, men for inter­esse­or­ga­ni­sa­sjo­ner, pres­sen, osv vil nok det være et tema.

Forskning

Kan den­ne data­kil­den bru­kes til forsk­ning? Jeg har spurt både kol­le­ga­er her på huset og uten­for hva vil kan besva­re med den­ne typen data. Så langt har jeg ingen pro­sjek­ter i boks, men jeg tror det­te er data som kan bru­kes til å besva­re fle­re inter­es­san­te spørs­mål:

  • Hvor vik­tig er pres­sen for Stor­tin­get?
  • Lig­ger Stor­tin­get foran eller bak pres­sens dags­or­den?
  • Hvor sterk er parti­pis­ken i de uli­ke par­ti­ene?
  • Har vi reelt sett man­ge uli­ke par­ti­er å vel­ge mel­lom, eller to (eller tre) blok­ker?
  • Hvor godt repre­sen­te­rer de uli­ke fyl­kes­ben­ke­ne sine fyl­ker?
  • Hvem er Tin­gets mest effek­ti­ve poli­ti­ke­re (og hva gjør de for å få det til)?
  • Fin­nes det «kjøp og salg» av saker/stemmer på Tin­get (a la «kamp­fik­sing» i idret­ten)?

Her hand­ler det bare om å fin­ne rik­tig spørs­mål. Om du mener å ha noen tan­ker om det­te, ta gjer­ne kon­takt. Jeg (som dri­ver med data­støt­tet jour­na­lis­tikk) ser for meg at meto­der og spørs­mål fra forsk­nings­di­si­pli­ne­ne i noen til­fel­ler kan auto­ma­ti­se­res og omset­tes til innsynsløsninger/overvåkningstjenester osv. Her må forsk­nin­gen gå foran og vise vei. 

At data nå kom­mer i form av at API gjør det mye let­te­re å besva­re spørs­mål, det­te har jo blitt lag­ret før også, men da måt­te en fors­ker inn­hen­te dis­se data­ene selv fra hvor-nå-enn de ble lag­ret (Nasjo­nal­bi­blio­te­ket?).

Veien videre for data.stortinget.no og åpne offentlige data

Det er slett ikke gitt at folk kom­mer til å hive seg over det­te. Det er helt rea­lis­tisk at kun et knip­pe men­nes­ker i det­te lan­det kom­mer til å bry seg med stor­tings­data. Det betyr ikke at lite bruk betyr at pro­sjek­tet er unød­ven­dig eller mis­bruk av res­sur­ser. Hvem som tar det­te i bruk, og hva som kom­mer ut av det, er mye vik­ti­ge­re. Det­te er opp til oss alle. Poten­sia­let er der. At det er vil­je til å ret­te feil, fyl­le på med data (utvi­de med mer?) og hol­de sys­te­met oppe — er det jeg øns­ker å se. Og en takk skal noen ha, det er godt at det­te blir gjort.

Rent tek­nisk er det­te også bra. Nå som data.stortinget.no er på bei­na synes jeg det er rime­lig å fort­set­te tren­den med and­re typer data som kan infor­me­re bor­ge­re til å ta gode valg. Hvem skal jeg stem­me på? Hvor bør jeg boset­te meg? Hva bru­ker sta­ten skatte­pen­ge­ne til? Hvil­ken sko­le i nær­he­ten er best? Hvor for­uren­set er det der jeg bor? Hvil­ke vei­er er mest tra­fik­kert og ulyk­kes­ut­satt?

Med til­gang til mer data vil fle­re sli­ke spørs­mål kun­ne besva­res basert på data. Sko­ler ran­ge­res i dag etter nasjo­na­le prø­ver, som gir for­eld­re en idé (dog en litt rar idé, nor­mal­for­de­lings­kur­ven er ingen god måte å ran­ge­re pre­sta­sjo­ner på, vi vil ald­ri opp­nå at alle er «gode nok» på den ska­la­en) om sko­le­nes evne til å utdan­ne.

Data fra poli­ti og brann­ve­sen vil kun­ne gi indi­ka­sjo­ner på hvor det er tryg­gest å bo og fer­des, data om doku­ment­av­gif­ter som beta­les kan gi indi­ka­sjo­ner på reelt pris­nivå der du vil flyt­te. Det­te er vik­tig infor­ma­sjon som bør være til­gjen­ge­lig for en bolig­kjø­per (og -sel­ger) som går via en meg­ler med egne insen­ti­ver. Alle dis­se tre må gjer­ne få API­er slik Stor­tin­get har.

Stats­regn­ska­pet (som også deles som .pdf – gjør de det for å være onde med over­legg?) er et kro­nisk over­sett doku­ment som for­tje­ner mer inn­syn. Å leg­ge det­te om til et API og gi oss fle­re detal­jer vil­le være vel­dig bra for alle. Det vil kun­ne bru­kes til for eksem­pel å se etter som bevilg­nin­ger og løf­ter bru­kes og hol­des. Om det fak­tisk byg­ges jern­bane, barne­ha­ger og stu­dent­bo­li­ger.

Dom­sto­le­ne utmer­ker seg også som gode data­kil­der i gjen­nom­sik­tig­he­tens navn. Her er det mye som kan gjø­res. Hva slags kri­mi­na­li­tet straf­fes i Nor­ge? Hvor man­ge tas der jeg bor? Bru­kes de nye love­ne som Stor­tin­get inn­fø­rer? Leder de til mind­re kri­mi­na­li­tet (kob­let mot politidata)? Er det noen som gjen­tat­te gan­ger straffe­for­føl­ges av myn­dig­he­te­ne, men som fri­kjen­nes gang på gang? Det er mye vik­tig og spen­nen­de som kan kom­me ut hvis også retts­ve­se­net blir mer gjen­nom­sik­tig. Igjen hand­ler det først og fremst om å fin­ne de gode ide­ene, de gode spørs­må­le­ne.

Og post­jour­na­ler. Post­jour­na­ler fin­nes i dag i et utall uli­ke for­ma­ter og løs­nin­ger (.pdf-er i html, krang­le­te .aspx-sys­te­mer, rentekst og mar­kup av alle slag). Et ens­ar­tet sys­tem for post­jour­na­ler vil­le spa­re man­ge for mye tid.

Å se på data.stortinget.no som et førs­te skritt i en kjede­re­ak­sjon av åpnin­ger av sli­ke API­er — og vir­ke­lig åpne opp der det lar seg gjø­re — vil kun­ne utgjø­re en stor for­skjell i hvor­dan vi for­val­ter makt og bidra til et sam­funn som i stør­re grad tar sine beslut­nin­ger basert på data. Hans Rosling snak­ker om et «fakta­ba­sert ver­dens­bil­de», med åpne data og gode API­er i Nor­ge kan vi få et «fakta­ba­sert Nor­ges-bil­de» — og det synes jeg at vi for­tje­ner.

Spørsmål:

Jeg har gjen­tat­te gan­ger stilt spørs­mål i den­ne pos­ten. Spørs­mål som kan skri­ves om til dis­se:

  • Hva kan det­te bru­kes til? 
  • Hva bur­de vi bru­ke det­te til?

Hvis du har tan­ker om det­te, legg gjer­ne igjen en kom­men­tar i kom­men­tar­fel­tet.

TEMA

O

ffentli
ge data

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

8 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Hei Eirik. God post om gode nyhe­ter. Vi i Edda avslut­tet Bus­ke­rud­ben­ken og de lik­nen­de pro­sjek­te­ne for­di vi både måt­te beta­le dyrt for data­ene og for­di vi så at nes­ten ingen bruk­te tje­nes­te­ne.

    Det kan være at vi ikke gjor­de en god nok jobb med å desig­ne en god tje­nes­te. Det kan også være at det rett og slett ikke er nok pub­li­kum­me­re som bryr seg. 

    Jeg tror vi i medie­ne, i de mins­te vi i lokal­me­die­ne, først og fremst kan bru­ke det­te til gode arbeids­verk­tøy for jour­na­lis­ter. Så håper jeg at and­re inter­es­ser­te kan byg­ge tje­nes­ter for pub­li­kum som mot­be­vi­ser mine anta­gel­ser.

    Tord

  2. Hei Tord. Takk for kom­men­ta­ren, du/dere er sann­syn­lig­vis de som har mest erfa­ring med den­ne data­en i Nor­ge, og jeg vil gjer­ne høre mer.

    Dere måt­te beta­le for data­ene?
    Jeg trod­de dere had­de utvik­le­re på det­te som hen­tet data maski­nelt fra web­si­de­ne til stortinget.no (da alt­så før API­et) — måt­te dere beta­le for å scra­pe? (det er jo i så fall gans­ke bemer­kel­ses­ver­dig).
    Nå har i alle fall data­ene NLOD-lisens, og skal være så ret­te fram å bru­ke. Kom­mer dere ikke til å ta det­te opp igjen? (jeg synes Bus­ke­rud­ben­ken vis­te skik­ke­lig poten­si­al, kan­skje det er jeg som er sær).
    En besnæ­ren­de tan­ke rundt sli­ke pro­sjekt er jo at de byg­ges én gang, og ide­elt står og går uten sær­lig kost­nad, og en gang i blant duk­ker opp på dags­or­den igjen (for­mo­dent­lig).

    Har du noen kon­kre­te ide­er om hvor­dan lokal­me­di­er kan bru­ke det­te? Hva bør et godt verk­tøy for en lokal­avis gjø­re? Hvor­dan skil­ler det­te seg fra en riks-avis?

  3. Jeg synes også at Bus­ke­rud­ben­ken had­de skik­ke­lig poten­si­al, og tra­fikk­tal­le­ne viser at det nok er oss som er sære. Litt kan nok skyl­des på mar­keds­fø­rin­gen av tje­nes­ten, men det for­kla­rer på langt nær alt. 

    Akku­rat hva vi betal­te for er jeg ikke sik­ker på, men det var en del drifts­ut­gif­ter på det. Det­te ble avslut­tet omlag da jeg begyn­te i Edda så jeg har ikke his­to­rik­ken inne. Det var for øvrig utvik­ler­ne i Budstikka.no som byg­de det­te så @dagotter og @phaza kan nok hjel­pe deg bed­re med erfa­rin­ger.

    Jeg tror pro­ble­met for pub­li­kum var at det­te ble for over­ord­net og mang­let tyde­lig sam­men­heng med hver­da­gen deres. Jeg tror vi må bru­ke dis­se data­ene som under­lag for saker der vi vink­ler tyde­li­ge­re og kom­mer med kla­re his­to­ri­ere folk kan iden­ti­fi­se­re seg med. Så må gjer­ne dis­se his­to­rie­ne for­tel­les inter­ak­tivt med rigg a la Bus­ke­rud­ben­ken, men det må være tyde­li­ge­re hvor­dan det­te angår folk.

  4. Grun­dig omta­le av Stor­tin­gets nye tje­nes­te! Jeg har lest den godt og vil gi noen til­bake­mel­din­ger på noe av det som står.

    Men først til en av kom­men­ta­re­ne. Data fra Stor­tin­get er gra­tis og det har det all­tid vært. Beta­lin­gen for Bus­ke­rud­ben­ken er sann­syn­lig­vis for utvik­ling av appli­ka­sjo­nen, grense­snit­tet eller lig­nen­de.

    Alle doku­men­ter fra Stor­tin­get fin­nes i både html og pdf, det sam­me gjel­der de aller fles­te fra regje­rin­gen. Stats­rek­ne­ska­pen: her er sak­si­den på stortinget.no med len­ke til mel­din­gen, inn­stil­lin­gen og refe­ra­tet i html og pdf. http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=49333

    Der er rik­tig som du beskri­ver at det er data til­ba­ke til 1945 om repre­sen­tan­te­ne, 1986 om saker, spørs­mål og møter, og 2011 for vote­rin­ger. Stor­tin­gets data­base inne­hol­der ikke data len­ger til­ba­ke enn det. Tema er ikke regist­rert på skrift­li­ge spørs­mål, så det fin­nes dess­ver­re ikke. Vi har ikke kapa­si­tet til å gjø­re arbei­det med å leg­ge til his­to­ris­ke data. Det er imid­ler­tid på gang et pro­sjekt med å digi­ta­li­se­re stor­tings­for­hand­lin­ge­ne med regist­re fra 1814 og frem til i dag. Det vil gi man­ge nye mulig­he­ter. Mål­set­tin­gen er å ha det fer­dig til jubi­le­ums­året.

    Skrift­li­ge spørs­mål i sesjo­nen 2005–2007 fun­ge­rer nå.

    Vi tar gjer­ne en ny titt på beskri­vel­se­ne for å se om det kan gjø­res enda tyde­li­ge­re. Spørs­må­let om ved­taks­num­mer kan jeg avkla­re her og nå, det er et løpe­num­mer for hver sesjon. Num­me­ret + sesjon er alt­så unikt for hvert ved­tak. Alle ved­tak har ett num­mer, det kan være vel­dig man­ge ved­tak knyt­tet til en sak. 

    Vi mener at kob­lin­gen mel­lom pre­sen­ta­sjon, data­byg­ger og åpne data har et stort poten­sia­le. Vi ser alle­re­de man­ge fle­re mulig­he­ter og er defi­ni­tivt ikke fer­di­ge med det­te enda!

  5. De involver­te bør få stor hon­nør for arbei­det med å gjø­re doku­men­ta­sjon fra Stor­tin­get mer til­gjen­ge­lig.

    Rett nok er det og slik vil det sann­syn­lig­vis all­tid være, at den­ne type «tørr» doku­men­ta­sjon har en begren­set direk­te leser­krets, men det­te betyr ikke at infor­ma­sjons­til­gan­gen er unød­ven­dig eller uin­ter­es­sant.

    For det førs­te kan det være slik (og sann­syn­lig­vis er det slik) at dem som anven­der seg av direk­te data­til­gang kun utgjør en brøk­del av dem som på en eller annen indi­rek­te måte får til­gang til data gjen­nom sam­ta­ler med de direk­te bru­ke­re på arbeids­plas­ser og i sosia­le mil­jø­er, blog­ger, face­bo­ok, aviser m.v.

    Dess­uten kan kunn­ska­pen om at man er under­lagt offent­lig­het også vir­ke inn på insti­tu­sjo­ne­ne selv og på aktø­re­nes hand­lin­ger.

    I sin tid var presse­fri­he­ten ikke vik­tig for­di hver enkelt bor­ger rent fak­tisk star­tet sin egen avis, men for­di hver enkelt bor­ger i prin­sip­pet kun­ne star­te sin egen avis. Offent­lig­het er ikke vik­tig for­di hver enkelt bor­ger vil søke inn­syn i alle for­hold, men for­di man kan søke inn­syn der­som man skul­le øns­ke det og for­di man kan søke inn­syn i for­hold der man av en eller annen grunn har en spe­si­ell inter­es­se.

    M.h.t. stats­regn­ska­pet.
    Stats­regn­ska­pet (det­te på sam­me måte som infor­ma­sjo­nen som er til­gjen­ge­lig fra Stor­tin­get gjel­der for­så­vidt også til­sva­ren­de for kom­mu­ner og fyl­kes­kom­mu­ner) bur­de etter min mening være til­gjen­ge­lig online og kon­ti­nu­er­lig opp­da­tert på trans­ak­sjons­nivå. Det bur­de være mulig til enhver tid for bor­ger­ne å få til­gang til infor­ma­sjon om hvil­ke mid­ler som er utbe­talt til hvem. Det­te vil blant annet kun­ne bidra til mer lik­het mel­lom orga­ni­sa­sjo­ner i de reel­le mulig­he­te­ne for å søke om offent­lig støt­te (ved at man direk­te vil kun­ne sjek­ke om and­re til­sva­ren­de orga­ni­sa­sjo­ner har fått støt­te) jfr. den aktu­el­le debatt, men også mer rele­vant og sak­lig debatt knyt­tet til penge­bru­ken i stat og kom­mu­ne. Hva ble egent­lig slutt­sum­men på den nye vei­en, idretts­hal­len, o.s.v.?

  6. God post og fle­re inter­es­san­te kom­men­ta­rer her. Job­ber i Kom­mu­nal Rap­port, og jeg ser ikke minst stort behov for å utvik­le gode jour­na­lis­tis­ke verk­tøy for å bru­ke infor­ma­sjo­nen som blir til­gjen­ge­lig, enten det er stem­me­giv­ning eller regn­skaps­over­sikt — selv­sagt bur­de det være mulig for en inn­byg­ger å gjø­re uttrekk fra regn­ska­pet.

    Vi skal ikke glem­me at vårt sam­funns­opp­drag ikke all­tid er sam­men­fal­len­de med hva som gir mest klikk (i dag er det vel Fred­riks­stad Blad som gene­rer flest lese­re på én sak, og den er ikke sær­lig vik­tig — men du ver­den hvor mor­som). Dess­uten; hvis vi bru­ker data­ene til å lage god, leven­de jour­na­lis­tikk, vil leser­ne set­te pris på oss.

  7. @Ole Petter — sam­funns­opp­dra­get er grunn­pi­la­ren, men det hjel­per lite om en tje­nes­te opp­fyl­ler sam­funns­opp­dra­get i åtten­de potens der­som ingen bru­ker den. Der­for tror jeg den ras­kes­te måten å utnyt­te dis­se data­ene er å lage gode verk­tøy for repor­ter­ne som de kan bru­ke når de skal lage his­to­ri­er. Så håper jeg Hol­der­Ord og and­re lager fine tje­nes­ter som i seg selv blir pub­li­kums­vin­ne­re.

  8. @Ole Petter — du «ser ikke minst stort behov for å utvik­le gode jour­na­lis­tis­ke verk­tøy». Bra. Tørr du ta en super-rask brain­stor­ming på det? Hva er vik­tigst? Hva had­de vært kulest? Hvor lig­ger det størs­te poten­sia­let? Hva vil ska­pe flest his­to­ri­er basert på det­te?

til toppen