Stortingsdataene er her! Hva nå?

Stortinget har åpnet opp data om saker, voteringer, spørsmål og representanter. Hva betyr det? Hva kan vi bruke det til? Hvor viktig er det?

I denne posten går jeg gjen­nom noen aspek­ter rundt Stortingets nyåp­nede tjen­este og API data.stortinget.no. Ikke alt er like inter­es­sant for alle, så posten er delt opp i ulike del­er: åpen­het, jour­nal­is­ter og borg­er­jour­nal­is­ter, teknikk-prat, forskn­ing, veien videre og spørsmål.

Åpenhet og gjennomsiktighet

Et gjen­nom­sik­tig offentlig byråkrati er til å stole på, og kan rettes opp der det kan bli bedre. Dette er vel hov­ed­tanken bak hele beveg­elsen om åpne offentlige data, og dermed også tanken bak data.stortinget.no. For at data skal kunne bidra til gjen­nom­sik­tighet må noen tolke, sette inn i kon­tekst, utfor­dre, kri­tis­ere og ikke minst bruke dataene til noe. Lage visu­alis­eringer, alter­na­tive innsynsløs­ninger, kon­trollere for feil eller mis­forståelser. Skrive nyhet­sar­tik­ler, forskn­ingsrap­porter og bloggposter. 

Kan­skje kan enkelte metoder automa­tis­eres slik at vi får dash­bord med data om sam­fun­nets til­stand slik en finans­an­a­lytik­er eller fly­geled­er (for­mod­entlig) sit­ter i “kon­troll-tårn” og tar pulsen på markedet/luftfarten.

For at enhver borg­er skal kunne få noe nytte av dette aleine har data.stortinget.no “data­byg­gere”, wiz­ards (data-assis­tent, assis­tent-meny) som hjelper deg med å ta ut helt enkel sta­tis­tikk fra sys­temet. Med denne kan vi enkelt se at stort­ingsrep­re­sen­tan­ter er gjen­nom­snit­tlig ca 50 år:

…og at kjønns­fordelin­gen har utviklet seg mot et stadig mer likestilt samfunn.

Det skjed­de noe spen­nende mens Borten og Brat­teli var statsmin­is­tere i over­gan­gen mel­lom 1960- og 70-tal­let, kvin­ne­an­de­len beg­y­nte å øke mer enn før.

Også gan­gen i enkelt­sak­er kan sees på de van­lige nettsi­dene til Stortinget (se eksem­pel.)

Dette er gøy for oss van­lige borg­ere, for skoleelever og for pressen. Data­byg­geren gir oss helt enkel infor­masjon (tolket data) om utvikling og om enkelt­sak­er. Hva du kan gjøre med data­byg­geren er nød­vendigvis noe begrenset – det er urimelig å for­vente at Stortinget er selvkri­tisk på våre vegne. 

Journalister og borgerjournalister

Norsk presse har allerede gjort en del av tin­gene som er rimelig å gjøre med denne typen data. Allerede lenge før data-API­et var klart hadde Edda Media laget buskerudbenken.dt.no for Dram­mens Tidende. Seinere kom tilsvarende pros­jek­ter for andre region­er i Norge. Det er ikke urimelig at noen tar opp dette igjen, enten som pub­likum­sløs­ninger (a la Buskerud­benken) eller mer interne sys­te­mer for å snappe opp temaer og sak­er som tas opp på Tinget. I dataene kan sak­er spores (via sak­sor­d­før­er) til folke­val­gte, som igjen har et fylke som skal rep­re­sen­teres. Hva den enkelte rep­re­sen­tant stem­mer i voteringer er også med i dataene, slik at det er mulig å følge de ulike fylkenes aktivitet. 

Det er også mulig å finne hvem som stem­mer mot sitt eget par­ti (alt­så hvor par­tipisken ikke strekker til), dette er jo alltid gøy uansett om du anser slikt som usol­i­darisk van­dal­isme eller tegn på ryg­grad hos den enkelte rep­re­sen­tant. En nyhetssak er det nok ofte, dette er ikke bare poli­tisk uenighet, men intern uenighet. En god indikasjon på en spen­nende sak. Kanskje. 

Mye, om ikke det meste, av stof­fet som eksponeres i API­et dekkes allerede tett av norsk presse. Det er likev­el inter­es­sante ting å snoke i her, se for eksem­pel på denne (som dog ble dekket) der i alle fall min opp­fat­ning av forslag­stek­sten gjør at voter­ingsre­sul­tatet kom­mer overraskende:

“Stortinget ber reg­jerin­gen fremme en sak om endring av utlend­ingslov­givnin­gen slik at barns ret­tigheter i utvis­ningssak­er blir ivare­tatt i tråd med ved­tak i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.”

Resul­tat: Mot
(For: 25 Mot: 79)

Jeg synes det er over­rask­ende at det er så stor enighet om å ikke rette norske lover etter Den europeiske men­neskeretts­dom­stolen. Andre er kan­skje ikke over­ras­ket, men å legge opp et sys­tem der forslag­stek­ster settes opp mot voter­ingsre­sul­tat kan virke som en mor­som idé. Er det noen parti­er som er kon­sekvent imot enkelte målestokker (men­neskerettigheter, arbei­d­stakeror­gan­isas­jon­er, EU, miljøvern-krav, etc)? Er det noen som er for EU den ene dagen og imot den neste?

Det er også ele­menter i dette API­et som kan fun­gere jour­nal­is­tisk med ganske lite arbeid. For eksem­pel er spørsmål (skriftlige, inter­pel­lasjon­er og spør­re­time­spørsmål) ofte ganske gøy lesing. De er ofte kri­tiske, lette å relatere til områ­dene der rep­re­sen­tan­tene er val­gt inn fra og de er sikkert vanske­lige å svare på. De er poten­sielt gode sted­er å starte en debatt (på en kafé eller i en avis). Noen eksempler:

“Når vil miljøvern­min­is­teren fat­te ved­tak i sak­en om IKEA Larvik slik at lokalsam­fun­net og lokal- og region­alpoli­tikere får vite om det lokale demokrati­et virk­er og har tillit, og IKEA får avk­lar­ing på om deres miljøvennlige invester­ing kan gjennomføres?”

“Tidligere riksvei 862, nå fylkesvei 862 mel­lom Trom­sø og Finnsnes, har fer­ge­forbindelse mel­lom Bren­shol­men og Botnhamn på Sen­ja. Denne fer­ge­forbindelsen er ikke helårig, dvs. fer­gen går ikke om vin­teren. Dagens drift av fer­ge­forbindelsen er i hov­ed­sak selv­fi­nan­sierende og fylkesvei 862 er også en vik­tig nasjon­al tur­istvei, men har også meget stor betyd­ning for næringslivet og de fast­boende i fylket. Vil stat­srå­den bidra til at fer­ge­forbindelsen på nasjon­al tur­istvei, fylkesvei 862, blir helårig?”

“Aften­posten melder i dag at Norge har mot­tatt en son­der­ing mht å arran­gere neste NATO-topp­møte. Selv sier uten­riksmin­is­teren at han opp­fat­ter hen­ven­delsen som en son­der­ing. Statsmin­is­teren, uten­riksmin­is­teren og forsvarsmin­is­teren har alle uttalt bekym­ring for bud­sjet­tkutt i medlem­s­lan­dene. Sånn sett vil det være naturlig at Norge, pga sin sterke økonomiske posisjon, sier ja til å forestå et NATO topp­møte. Er uten­riksmin­is­teren enig i dette og at det vil være pos­i­tivt for oss?”

“Hva vil stat­srå­den gjøre for å bidra til en varig løs­ning for ivare­takelsen av Gjøa?”

Alle disse spørsmå­lene har en avsender og en mot­tager, og lokale sak­er vil sannsyn­ligvis enkelt kunne spores tilbake til de områ­dene de omhan­dler. Som Risør-gutt sjekket jeg selvsagt raskt, og kan kon­statere at ‘Risør’ kun er nevnt 3 ganger i spørsmål på Tinget, og 0 ganger i sak­ers tit­tel, siden 1986. En lokaljour­nal­ist kunne lett følge opp med nabokom­muner og fylke for å finne ut om sør­landsper­lene (eller hvilket som helst sted du bryr deg om) i det hele tatt nevnes, og hva som tas opp om dette. Jeg tror det er ting her vi ikke leser i avisen, som det både kan være gøy og vik­tig å følge med på. 

Det er mer som kan gjøres jour­nal­is­tisk på denne mate­ri­alet. Slik jeg ser det han­dler det først og fremst om de gode ideene.
— Hva kan vi gjøre med dette som utnyt­ter mate­ri­alet best for journalister? 

Borgerjournalistikk

Det er ingen grunn til at jour­nal­is­tene skal ha dette for seg selv, og at inter­esse­or­gan­isas­jon­er kom­mer til å ta tak i dataene føler jeg meg ganske sikker på. En organ­isas­jon – holderdeord.no – har allerede beg­y­nt. Deres pros­jekt er å “faktasjekke”/(kontrollere for) par­tienes løfter. Holderdeord.no tar en spe­siell rolle som “kon­trol­lør”, og kval­i­ta­tive vur­deringer må nok gjøres for sak­ene. Dette kan selvsagt føre til kon­flikt og uenighet, men heller at noen gjør det, enn ingen? At pros­jek­tet også del­er sin kode med oss, gjør at den som vil kan etter­prøve pås­tandene selv – noe som er for­billedlig. Holderdeord.no er et spen­nende pros­jekt som vi kom­mer tilbake til i Vox Pub­li­ca senere. 

At miljøvernere, idret­ten, kollek­tiv-bruk­erne og fiske­foreninger kan overvåke, bygge på og bruke data fra Stortinget i sitt arbeid, tror jeg betyr at dette vil skje. Blog­gere, twit­ter­brukere, face­bookere og andre borg­er­jour­nal­is­tikk-lik­nende aktør­er har også en rolle her. Det er et poten­sial for en gjen­nom­sik­tighet som virke­lig kan bli bra, og holde våre folke­val­gte på tå hev, særlig når også de smalere inter­essen­tene lett kan se hvem de må sende en mail eller ringe til når ting ikke er som de skal (etter synsvinkel).

Angående fak­tas­jekking anbe­faler jeg også Mar­tin Eides “Fak­ta og mak­ta” som ble pub­lis­ert både i BT og her på Vox Pub­li­ca.

Teknisk

Dette avs­nit­tet er kan­skje mest rel­e­vant for deg som har tenkt å bruke denne datak­ilden, og jeg blir ikke fornærmet om enkelte hop­per videre til neste avsnitt.

Hvis du har tenkt å gjøre noe teknisk med Stortingets data finner du stort sett det du trenger på data.stortinget.no/om-tjenesten og data.stortinget.no/eksport med doku­men­tasjon og (fri) lisens.

Det er også noen eksem­pel­pros­jek­ter i java og .net C# å laste ned, om du er gira på det (jeg gjorde ikke det, da verken java eller C# er noe jeg bruk­er ofte nok, så jeg kan ikke uttale meg om disse).

Helt enkelt består eksport-biten av data.stortinget.no i en liste med URI­er som spyt­ter ut XML. Noen URI­er tar input (en sesjon eller sak­snum­mer), andre ingent­ing. XMLen som sendes tilbake er lett å jobbe med (ingen store over­raskelser) og virk­er for­nuftig struk­tur­ert. Attrib­utt-navnene gir hint om hva som kan inneholde flere ting (en sak kan ha flere emn­er), ved navn valg som “emne_liste” som listes ut også i til­feller der de ikke brukes. 

Kode i python for import i mySQL
For å få et overb­likk skreiv jeg noen enkle importscript i python for å få dette over i mySQL. Koden for det finner du på github, du kan bruke den som du vil. Med dette finner du også et førs­teutkast til data­bases­truk­tur som er basert på å ha primær- og kom­bi­nasjon­snøk­ler slik at ‘INSERT IGNORE’ state­ments kan brukes til datafangst. Jeg har ikke gjort noen “ekte” pros­jek­ter på dette, så det er ikke utenke­lig at struk­turen bør endres litt eller tilpass­es noe til andre for­mål. Hvis du finner noen direk­te feil du men­er jeg burde vite om, ta gjerne kontakt.

Min korte erfar­ing med dette er at det virk­er robust og fint. Det er mer data i API­et enn hva det er lett å holde styr på via nettsi­dene til Stortinget og rådataene gir muligheter til å gjøre ting vi ennå ikke har kom­met på at vi burde. 

Omfang

Noen raske tall. API­et innehold­er så langt ca 13.300 sak­er og 22.400 spørsmål (begge siden 1986), stort­ingspe­ri­o­dene går tilbake til 1945, mens sesjon­er (fra som­mer til som­mer) kun tilbake til 1986. Jeg har ikke sjekket om det finnes data om saker/spørsmål fra før ’86, da API­et selv ikke lis­ter ut disse sesjonene. Videre er det meta­da­ta på fylk­er, parti­er (18 stk siden 1945), emn­er (172 stk), rep­re­sen­tan­ter (1072 stk), voteringer (siden 2011) og relasjon­er mel­lom disse.

Kritikk?

Selv om ting virk­er bra, kan det alltids bli bedre. Det er også ting vi kan diskutere her. 

Det er noen feil her og der. For eksem­pel finnes det ingen data her: http://data.stortinget.no/eksport/skriftligesporsmal?sesjonid=2007–2008 Betyr det at ingen stilte spørsmål i 2007–2008? Garan­tert ikke. Det er også man­gler, for eksem­pel har ikke skriftlige spørsmål emn­er – mens de andre type­ne spørsmål har. 

Noen typer data går tilbake til 1945 (rep­re­sen­tan­ter), andre typer (sak­er) tilbake til 1986, og andre igjen (voteringer) finnes kun fra 2011. Det er litt hull her og der (en del sak­er har ikke noen “behan­dlet i sesjon” selv om de er gam­le), gode nøk­ler mot saks­doku­menter finner jeg ikke (gjør du?) og ved­tak­stek­ster er lagret som HTML (som gjør det unød­vendig vanske­lig å finne gode delimiters/“mellomroms-tegn” for eksport fra mySQL til f.eks. .csv eller .xls).

Doku­men­tasjo­nen, en .pdf (hvor­for .pdf, folkens?), luk­ter tid­vis auto-generering og blir intet­si­gende. Se på denne:

“ved­taknum­mer
Ele­ment som definer­er num­mer for voteringsvedtaket”

Er det unikt? Er det påkrevd? Kan et ved­tak ha flere num­mer? Kan flere ved­tak ha samme num­mer? Slikt besvares ikke, og mange av ele­mentene i XMLen har slike beskriv­elser, som like godt kunne ha vært sløyfet. Ok, nå vet vi at det skal være et ved­tak­snum­mer ved et ved­tak, men ikke stort mer.

Kon­klusjo­nen på dette er at det trengs mer inngående kunnskap om Stortingets pros­ess­er enn det som kan leses ut av doku­men­tasjo­nen for å bruke dette rik­tig. I gjen­nom­sik­tighetens navn kunne dette ha vært fokusert mer på, det er ikke urimelig at ulike inter­esse­or­gan­isas­jon­er med vari­erende kunnskap skal benytte denne datak­ilden. Dette kan bli bedre, både med tanke på doku­men­tasjon, hull i dataene, og mer his­torisk data. Å legge inn en form for til­stand­srap­port på dataene slik at nye data kan hentes ut uten å spørre etter hele sesjon­er kan kan­skje være en idé. Jeg har ikke bygget min kode med tanke på peri­odisk uthent­ing, men for inter­esse­or­gan­isas­jon­er, pressen, osv vil nok det være et tema.

Forskning

Kan denne datak­ilden brukes til forskn­ing? Jeg har spurt både kol­le­gaer her på huset og uten­for hva vil kan besvare med denne typen data. Så langt har jeg ingen pros­jek­ter i boks, men jeg tror dette er data som kan brukes til å besvare flere inter­es­sante spørsmål: 

  • Hvor vik­tig er pressen for Stortinget?
  • Lig­ger Stortinget foran eller bak pressens dagsorden?
  • Hvor sterk er par­tipisken i de ulike partiene?
  • Har vi reelt sett mange ulike parti­er å velge mel­lom, eller to (eller tre) blokker?
  • Hvor godt rep­re­sen­ter­er de ulike fylkes­benkene sine fylker?
  • Hvem er Tingets mest effek­tive poli­tikere (og hva gjør de for å få det til)?
  • Finnes det “kjøp og salg” av saker/stemmer på Tinget (a la “kamp­fiks­ing” i idretten)?

Her han­dler det bare om å finne rik­tig spørsmål. Om du men­er å ha noen tanker om dette, ta gjerne kon­takt. Jeg (som dri­ver med datastøt­tet jour­nal­is­tikk) ser for meg at metoder og spørsmål fra forskn­ings­disi­plinene i noen til­feller kan automa­tis­eres og omsettes til innsynsløsninger/overvåkningstjenester osv. Her må forsknin­gen gå foran og vise vei. 

At data nå kom­mer i form av at API gjør det mye let­tere å besvare spørsmål, dette har jo blitt lagret før også, men da måtte en forsker innhente disse dataene selv fra hvor-nå-enn de ble lagret (Nasjon­al­bib­lioteket?).

Veien videre for data.stortinget.no og åpne offentlige data

Det er slett ikke gitt at folk kom­mer til å hive seg over dette. Det er helt real­is­tisk at kun et knippe men­nesker i dette lan­det kom­mer til å bry seg med stort­ings­da­ta. Det betyr ikke at lite bruk betyr at pros­jek­tet er unød­vendig eller mis­bruk av ressurs­er. Hvem som tar dette i bruk, og hva som kom­mer ut av det, er mye vik­tigere. Dette er opp til oss alle. Poten­sialet er der. At det er vil­je til å rette feil, fylle på med data (utvide med mer?) og holde sys­temet oppe — er det jeg ønsker å se. Og en takk skal noen ha, det er godt at dette blir gjort.

Rent teknisk er dette også bra. Nå som data.stortinget.no er på beina synes jeg det er rimelig å fort­sette tren­den med andre typer data som kan informere borg­ere til å ta gode valg. Hvem skal jeg stemme på? Hvor bør jeg bosette meg? Hva bruk­er stat­en skat­te­pen­gene til? Hvilken skole i nærheten er best? Hvor forurenset er det der jeg bor? Hvilke veier er mest trafikkert og ulykkesutsatt?

Med til­gang til mer data vil flere slike spørsmål kunne besvares basert på data. Skol­er ran­geres i dag etter nasjonale prøver, som gir forel­dre en idé (dog en litt rar idé, nor­mal­fordel­ingskur­ven er ingen god måte å ran­gere prestasjon­er på, vi vil aldri opp­nå at alle er “gode nok” på den skalaen) om skolenes evne til å utdanne.

Data fra poli­ti og bran­nvesen vil kunne gi indikasjon­er på hvor det er tryggest å bo og fer­des, data om doku­men­tavgifter som betales kan gi indikasjon­er på reelt pris­nivå der du vil fly­tte. Dette er vik­tig infor­masjon som bør være tilgjen­gelig for en boligkjøper (og ‑sel­ger) som går via en megler med egne insen­tiv­er. Alle disse tre må gjerne få API­er slik Stortinget har.

Stat­sreg­n­skapet (som også deles som .pdf – gjør de det for å være onde med over­legg?) er et kro­nisk over­sett doku­ment som fort­jen­er mer innsyn. Å legge dette om til et API og gi oss flere detal­jer ville være veldig bra for alle. Det vil kunne brukes til for eksem­pel å se etter som bevil­gninger og løfter brukes og holdes. Om det fak­tisk bygges jern­bane, barne­hager og studentboliger. 

Dom­sto­lene utmerk­er seg også som gode datak­ilder i gjen­nom­sik­tighetens navn. Her er det mye som kan gjøres. Hva slags krim­i­nalitet straffes i Norge? Hvor mange tas der jeg bor? Brukes de nye lovene som Stortinget inn­før­er? Led­er de til min­dre krim­i­nalitet (koblet mot poli­ti­da­ta)? Er det noen som gjen­tat­te ganger straf­fe­for­følges av myn­dighetene, men som frik­jennes gang på gang? Det er mye vik­tig og spen­nende som kan komme ut hvis også rettsvesenet blir mer gjen­nom­sik­tig. Igjen han­dler det først og fremst om å finne de gode ideene, de gode spørsmålene.

Og postjour­naler. Postjour­naler finnes i dag i et utall ulike for­mater og løs­ninger (.pdf-er i html, kran­glete .aspx-sys­te­mer, rentekst og markup av alle slag). Et ensartet sys­tem for postjour­naler ville spare mange for mye tid.

Å se på data.stortinget.no som et første skritt i en kjed­ereak­sjon av åpninger av slike API­er — og virke­lig åpne opp der det lar seg gjøre — vil kunne utgjøre en stor forskjell i hvor­dan vi for­val­ter makt og bidra til et sam­funn som i større grad tar sine beslut­ninger basert på data. Hans Rosling snakker om et “fak­tabasert ver­dens­bilde”, med åpne data og gode API­er i Norge kan vi få et “fak­tabasert Norges-bilde” — og det synes jeg at vi fortjener. 

Spørsmål:

Jeg har gjen­tat­te ganger stilt spørsmål i denne posten. Spørsmål som kan skrives om til disse:

  • Hva kan dette brukes til? 
  • Hva burde vi bruke dette til?

Hvis du har tanker om dette, legg gjerne igjen en kom­men­tar i kommentarfeltet.

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

8 KOMMENTARER

  1. Hei Eirik. God post om gode nyheter. Vi i Edda avs­lut­tet Buskerud­benken og de lik­nende pros­jek­tene for­di vi både måtte betale dyrt for dataene og for­di vi så at nesten ingen bruk­te tjenestene. 

    Det kan være at vi ikke gjorde en god nok jobb med å designe en god tjen­este. Det kan også være at det rett og slett ikke er nok pub­likum­mere som bryr seg. 

    Jeg tror vi i medi­ene, i de min­ste vi i lokalme­di­ene, først og fremst kan bruke dette til gode arbei­dsverk­tøy for jour­nal­is­ter. Så håper jeg at andre inter­esserte kan bygge tjen­ester for pub­likum som mot­be­vis­er mine antagelser.

    Tord

  2. Hei Tord. Takk for kom­mentaren, du/dere er sannsyn­ligvis de som har mest erfar­ing med denne dataen i Norge, og jeg vil gjerne høre mer.

    Dere måtte betale for dataene?
    Jeg trodde dere hadde utviklere på dette som hen­tet data mask­inelt fra web­si­dene til stortinget.no (da alt­så før API­et) — måtte dere betale for å scrape? (det er jo i så fall ganske bemerkelsesverdig).
    Nå har i alle fall dataene NLOD-lisens, og skal være så rette fram å bruke. Kom­mer dere ikke til å ta dette opp igjen? (jeg synes Buskerud­benken viste skikke­lig poten­sial, kan­skje det er jeg som er sær).
    En besnærende tanke rundt slike pros­jekt er jo at de bygges én gang, og ideelt står og går uten særlig kost­nad, og en gang i blant dukker opp på dag­sor­den igjen (for­mod­entlig).

    Har du noen konkrete ideer om hvor­dan lokalme­di­er kan bruke dette? Hva bør et godt verk­tøy for en lokalavis gjøre? Hvor­dan skiller dette seg fra en riks-avis?

  3. Jeg synes også at Buskerud­benken hadde skikke­lig poten­sial, og trafikk­tal­lene vis­er at det nok er oss som er sære. Litt kan nok skyldes på markeds­førin­gen av tjen­esten, men det fork­lar­er på langt nær alt. 

    Akku­rat hva vi betalte for er jeg ikke sikker på, men det var en del drift­sut­gifter på det. Dette ble avs­lut­tet omlag da jeg beg­y­nte i Edda så jeg har ikke his­torikken inne. Det var for øvrig utviklerne i Budstikka.no som bygde dette så @dagotter og @phaza kan nok hjelpe deg bedre med erfaringer. 

    Jeg tror prob­lemet for pub­likum var at dette ble for overord­net og man­glet tydelig sam­men­heng med hverda­gen deres. Jeg tror vi må bruke disse dataene som under­lag for sak­er der vi vin­kler tydeligere og kom­mer med klare his­to­riere folk kan iden­ti­fis­ere seg med. Så må gjerne disse his­to­riene fortelles inter­ak­tivt med rigg a la Buskerud­benken, men det må være tydeligere hvor­dan dette angår folk.

  4. Grundig omtale av Stortingets nye tjen­este! Jeg har lest den godt og vil gi noen tilbakemeldinger på noe av det som står.

    Men først til en av kom­mentarene. Data fra Stortinget er gratis og det har det alltid vært. Betalin­gen for Buskerud­benken er sannsyn­ligvis for utvikling av app­likasjo­nen, grens­es­nit­tet eller lignende.

    Alle doku­menter fra Stortinget finnes i både html og pdf, det samme gjelder de aller fleste fra reg­jerin­gen. Stat­srek­neskapen: her er sak­si­den på stortinget.no med lenke til meldin­gen, innstill­in­gen og refer­atet i html og pdf. http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=49333

    Der er rik­tig som du beskriv­er at det er data tilbake til 1945 om rep­re­sen­tan­tene, 1986 om sak­er, spørsmål og møter, og 2011 for voteringer. Stortingets data­base innehold­er ikke data lenger tilbake enn det. Tema er ikke reg­istr­ert på skriftlige spørsmål, så det finnes dessverre ikke. Vi har ikke kap­a­sitet til å gjøre arbei­det med å legge til his­toriske data. Det er imi­dler­tid på gang et pros­jekt med å dig­i­talis­ere stort­ings­forhan­dlin­gene med reg­istre fra 1814 og frem til i dag. Det vil gi mange nye muligheter. Målset­tin­gen er å ha det fer­dig til jubileumsåret.

    Skriftlige spørsmål i sesjo­nen 2005–2007 fun­ger­er nå.

    Vi tar gjerne en ny titt på beskriv­elsene for å se om det kan gjøres enda tydeligere. Spørsmålet om ved­tak­snum­mer kan jeg avk­lare her og nå, det er et løpenum­mer for hver sesjon. Num­meret + sesjon er alt­så unikt for hvert ved­tak. Alle ved­tak har ett num­mer, det kan være veldig mange ved­tak knyt­tet til en sak. 

    Vi men­er at koblin­gen mel­lom pre­sen­tasjon, data­byg­ger og åpne data har et stort poten­siale. Vi ser allerede mange flere muligheter og er defin­i­tivt ikke fer­di­ge med dette enda!

  5. De involverte bør få stor hon­nør for arbei­det med å gjøre doku­men­tasjon fra Stortinget mer tilgjengelig.

    Rett nok er det og slik vil det sannsyn­ligvis alltid være, at denne type “tørr” doku­men­tasjon har en begrenset direk­te leserkrets, men dette betyr ikke at infor­masjon­stil­gan­gen er unød­vendig eller uinteressant.

    For det første kan det være slik (og sannsyn­ligvis er det slik) at dem som anven­der seg av direk­te datatil­gang kun utgjør en brøkdel av dem som på en eller annen indi­rek­te måte får til­gang til data gjen­nom sam­taler med de direk­te brukere på arbei­d­splass­er og i sosiale miljøer, blog­ger, face­book, avis­er m.v.

    Dessuten kan kunnskapen om at man er under­lagt offent­lighet også virke inn på insti­tusjonene selv og på aktørenes handlinger.

    I sin tid var presse­fri­heten ikke vik­tig for­di hver enkelt borg­er rent fak­tisk startet sin egen avis, men for­di hver enkelt borg­er i prin­sip­pet kunne starte sin egen avis. Offent­lighet er ikke vik­tig for­di hver enkelt borg­er vil søke innsyn i alle forhold, men for­di man kan søke innsyn der­som man skulle ønske det og for­di man kan søke innsyn i forhold der man av en eller annen grunn har en spe­siell interesse.

    M.h.t. stat­sreg­n­skapet.
    Stat­sreg­n­skapet (dette på samme måte som infor­masjo­nen som er tilgjen­gelig fra Stortinget gjelder forsåvidt også tilsvarende for kom­muner og fylkeskom­muner) burde etter min mening være tilgjen­gelig online og kon­tin­uerlig opp­datert på transak­sjon­snivå. Det burde være mulig til enhver tid for borg­erne å få til­gang til infor­masjon om hvilke midler som er utbe­talt til hvem. Dette vil blant annet kunne bidra til mer likhet mel­lom organ­isas­jon­er i de reelle mulighetene for å søke om offentlig støtte (ved at man direk­te vil kunne sjekke om andre tilsvarende organ­isas­jon­er har fått støtte) jfr. den aktuelle debatt, men også mer rel­e­vant og sak­lig debatt knyt­tet til penge­bruken i stat og kom­mune. Hva ble egentlig sluttsum­men på den nye veien, idrettshallen, o.s.v.?

  6. God post og flere inter­es­sante kom­mentar­er her. Job­ber i Kom­mu­nal Rap­port, og jeg ser ikke minst stort behov for å utvikle gode jour­nal­is­tiske verk­tøy for å bruke infor­masjo­nen som blir tilgjen­gelig, enten det er stem­me­givn­ing eller reg­n­skapsover­sikt — selvsagt burde det være mulig for en innbyg­ger å gjøre uttrekk fra regnskapet. 

    Vi skal ikke glemme at vårt sam­funnsop­p­drag ikke alltid er sam­men­fal­l­ende med hva som gir mest klikk (i dag er det vel Fredriksstad Blad som gener­er flest lesere på én sak, og den er ikke særlig vik­tig — men du ver­den hvor mor­som). Dessuten; hvis vi bruk­er dataene til å lage god, lev­ende jour­nal­is­tikk, vil leserne sette pris på oss.

  7. @Ole Pet­ter — sam­funnsop­p­draget er grun­npilaren, men det hjelper lite om en tjen­este opp­fyller sam­funnsop­p­draget i åttende potens der­som ingen bruk­er den. Der­for tror jeg den raskeste måten å utnytte disse dataene er å lage gode verk­tøy for reporterne som de kan bruke når de skal lage his­to­ri­er. Så håper jeg HolderOrd og andre lager fine tjen­ester som i seg selv blir publikumsvinnere.

  8. @Ole Pet­ter — du “ser ikke minst stort behov for å utvikle gode jour­nal­is­tiske verk­tøy”. Bra. Tørr du ta en super-rask brain­storm­ing på det? Hva er vik­tigst? Hva hadde vært kulest? Hvor lig­ger det største poten­sialet? Hva vil skape flest his­to­ri­er basert på dette?

til toppen